Jeg har vært litt i villrede om hvorvidt jeg skal kommentere Geert Wilders "film" Fitna. Men når 25 000 mennesker føler seg kallet til å demonstrere mot filmen i gatene i Karachi, er vel tiden inne.Det er to ting å si om filmen. Det er en riktig elendig film. Og den er riktig ubrukelig propaganda. De to tingene henger sammen, men la meg ta det første først. (Og jeg skal gjøre mitt ytterste for ikke å kommentere frisyren hans.)
Wilders har lært av Al Gore. Det skal ikke så mye til å kalle noe en film nåtildags. Vittigheten om Gore var at han fikk Nobelprisen for en Power Point-presentasjon. Wilders har laget nettopp en Power Point. Og satt musikk av Grieg til. Og det er stort sett det. Det er en kort film, men den føles fryktelig lang ...
Det andre er altså at filmen er ubrukelig som propaganda. God propaganda spiller på massenes frykt. Og der svikter Wilders totalt. Han spiller på frykt, ingen tvil om det, men på frykten til en forholdsvis liten majoritet selv blant uttalte islamskeptikere. Wilders preker til menigheten.
Han omvender neppe mange med sin film, selv om han kanskje kan få en viss sympati for reaksjonene han møter. Skjønt, i motsetning til de danske karikaturtegnerne, visste Wilders akkurat hva han gjorde. Han har laget en provokasjon. Da bør man ikke bli betuttet hvis noen blir provosert.
God propaganda er dessuten sofistikert og subtil. Ikke nødvendigvis i sitt budskap, men i form og metode. Og der svikter Wilders totalt. Han står på en såpekasse og roper ut sitt budskap. Jeg er neppe alene om å få følelsen av at han spytter mens han gjør det.
Wilders vil ganske sikkert innvende at han ikke lager propaganda, men ganske enkelt formidler et viktig budskap. Så akkurat dette poenget er mer til de som har sammenlignet ham med Goebbels og nazistenes antisemittisme. Som propagandist når ikke Wilders Goebbels til halvveis opp på klumpfoten.
Hva er det så han har å si? Wilders opererer med tre uimotsigelige fakta: Det finnes ekstreme muslimer, også i Europa. Det er nok av tekster i Koranen man kan bruke til å legitimere vold. Og det er blitt langt flere muslimer i Europa de siste tiårene.
Han overlater til oss andre å trekke konklusjonen: At Europa flommes over av halvgale terrorister med mye skjeggvekst og tildekkede koner. Selvsagt hevder han ikke at alle muslimer i Europa er terrorister. Det er altfor enkelt å tilbakevise. Men han spiller definitivt på denne frykten når han kobler direkte mellom islamsk terrorisme og demografisk utvikling. (OK, her prøver han å være subtil, han får det bare ikke til.)
Det er utvilsomt på sin plass å diskutere hvilke utfordringer Europa står overfor i møtet med store innvandringsgrupper som enten ikke forstår Vestens verdier eller som slett ikke liker dem.
Det er definitivt på sin plass å forsvare individets rettigheter og demokrati og ytringsfrihet. Og retten til å henge opp bilder av søte, små griser
Det er udiskutabelt at det er en utfordring for ethvert politisk system når det kommer store grupper som ikke kjenner kulturen der de flytter til.
Og det bør ikke være noen tvil om at mange oppvoksende muslimer trenger vår hjelp til å løsrive seg fra skikker og tradisjoner som ikke har noen plass i et moderne, liberalt Europa.
Men kan vi ikke gjøre det da, heller enn å stå på såpekasser og skrike halvsammenhengende?
Og kan vi være så snill å slutte å fremstille oss selv som ofre hele tiden. Det eneste genuint lattervekkende i Wilders film er at den er laget sammen med "Scarlet Pimpernell".
Og hvis Wilders vil lage flere filmer: Finn for guds skyld noe litt mindre schmaltzy musikk ...
12 kommentarer:
Hah. Fitna er verken ”elendig” eller ”ubrukelig”.
Fitna er et mesterverk!
Dersom den er ment som en parodi på islamkritikk, i hvert fall. For det er den vel? Det ble i hvert fall jeg fullt og fast overbevist om da jeg så den. Og jeg vil ha meg frabedt at denne overbevisningen var utslag av et forsøk på å bevare forstanden mens jeg så filmen.
Wilders er et geni! Det er i alle fall det stemmene i hodet forteller meg.
Nå skal jeg være slem, slem, slem - og det meste har lite med Pettersen å gjøre:
Rein formalisme altså? Det er rart med islamkritikk. Veldig mange er forsåvidt enige i kritikkens kjerne, men mye mer opptatt av å kritisere formatet kritikken fremmes i. Det er en måte å holde ryggen fri på, og litt feigt syns nå jeg.
Islamistene må jo være såre fornøyde, når de ser at liberale humanister er mer opptatt av å diskutere formens uhyggelige farer enn innholdets reele problemstillinger.
Eksempel: Selvfølgelig er vi skremt av islamistisk terror, men det vi er EGENTLIG opptatt av er språklige vendinger og at overvåkingspolitiet er mye farligere enn terror. Samme tankegang fantes under den kalde krigen da mange mente at antikommunsimen var mye farligee enn kommunismen. Denne kritikken gjelder ikke Hr. Pettersen.
Mange av oss gnir oss inn i den selvpiskende arven etter Said og Foucault. Vi er lamslått av diskursanalyse, og det ser ikke bra ut for framtida! Når selvmordsbomberne virkelig setter igang storstilt rekrutering i Oslo, og det er bare et tidsspørsmål, vil dere se at man ikke ustraffet dresserer hele generasjoner til selvpisking.
Jeg kan ikke se at Wilders står på noen såpekasse og skriker i denne filmen, derimot ser jeg ganske mange islamister som gjør det. Filmen består overveiende av videosnutter der vi enten ser islamistisk propaganda, resultater av islamistiske terroraksjoner eller koransitater, men likevel hopper nesten alle «liberale» kommentatorer på Wilders og kritiserer form og person. Jeg syns formen er vel enkel og personen lite sympatisk, men det bør da være mulig å beholde gangsynet for det? Hvorfor så redd for å kritisere islam? Om en islamist truer med å drepe vantro og innføre islam som verdensreligion, er det liksom mer passende å kritisere de som kritiserer islamisten enn å kritisere islamisten sjøl? Dette sjøldestruktive paradokset slutter ikke å forundre meg.
Den største ideologiske faren i vår del av verden ikke er islamofobi, men islamkritikkfobi. For de som blir leie av klam sjølpisking og ullen relativisme, kan jeg anbefale den alltid skarpe og forfriskende Pat Condell
Viggo: Jeg synes ikke du er så slem jeg (og slett ikke ganger tre). Det er helt klart et problem at altfor mange frykter å ta en viktig debatt. Hylekoret om islamofobi som nærmest uvegerlig stiger opp fra Dagbladet og tilliggende herligheter, har dessverre den effekt at mange som har noe fornuftig å si holder kjeft.
Wilders derimot, har ikke noe fornuftig å si. Han har knapt noe å si i det hele tatt. I stedet presenterer han en dubiøs kobling mellom islamsk ekstremisme og veksten i antall muslimer i Europa, som impliserer at de hylende og skrikende muslimene er representative for muslimer flest. Det er definitivt ikke et standpunkt alle deler, så et minimum burde være at Wilders argumenterte for standpunktet sitt. Det gjør han ikke.
Og så det er sagt, anser jeg ikke norsk overvåkingspoliti som særlig farlig i det hele tatt. Jeg er mer bekymret for at de ikke har ressurser til å gjøre jobben sin.
Hans-Christian: Det med skriking og såpekasser var ment en smule billedlig. Og bildene var ganske riktig hentet fra filmene han viser.
Jeg makter ikke å lese hans bruk av demografi som noe annet enn en anklage mot muslimer flest, noe han altså kun impliserer og overhodet ikke argumenterer for. Og da anser jeg det som helt legitimt å hoppe på Wilders. (Hvis man hadde kommet frem for alle livvaktene).
Jeg har ikke den fjerneste anelse om hva som er den største ideologiske faren i vår tid, men jeg er enig i at islamkritikkfobi er et problem. Jeg er aldeles for islamkritikk, men den bør, som all religionskritikk, være kunnskapsbasert og velfundert. Wilders kritikk er ingen av delene. Når den i tillegg er en usedvanlig elendig film, anser jeg det som berettiget å påpeke at dette ikke er den islamkritikken vi trenger.
Det er klart negative trekk ved islam og muslimsk kultur skal kritiseres skarpt. Det er klart islam som religion også skal kritiseres (selv om jeg personlig ikke er særlig interessert i slik prinsipiell religionskritikk).
Men det er lurt å ha mer enn en tanke i hodet samtidig.
Europeisk historie har vist oss hvor ille det kan gå hvis man skaper et klima der religiøse minoriteter ekskluderes og demoniseres. Jeg tilhører dem som mener at islamkritikk ikke er den nye antisemittismen (det er antisemittismen som er den nye antisemittismen), likevel må vi anstrenge oss for å være saklige. Filmer som Fitna kan få forferdelige konsekvenser.
Alle Wilders poenger kan gjøres av fornuftige mennesker også, og blir det.
Viggo Strømme: Helt enig i at selvpisking er noe tull. Pascal Bruckners nye bok er glimrende her. Dog er den ikke bedre enn det beste jeg har lest om dette problemet, skrevet på begynnelsen av åttitallet av Ian MacKaye, en fyr som får Michael Stipe til å virke som Jean Marie Le Pen.
http://www.lyricsdomain.com/13/minor_threat/guilty_of_being_white.html
Skjedde noe rart med URL'en, så jeg publiserer like godt hele teksten her.
Minor Threat: Guilty Of Being White
I'm sorry
For something I didn't do
Lynched somebody
But I don't know who
You blame me for slavery
A hundred years before I was born
Guilty of being white
I'm a convict
Of a racist crime
I've only served
19 years of my time
Guilty of being white
Forresten, ettersom Arnfinn etterlyser "mindre schmaltzy musikk", kanskje Wilders skulle tilkalt sin nesten-navnebror, filmkomponisten?
http://www.moviegrooves.com/
shop/schulmadchen.htm
Ikkje så overraskande så får dårlege filmar, dårlege reaksjonar.
No har indonesiske myndigheitar stengt landet for tilgang til myspace, youtube og ein del andre filmar til filmen er fjerna frå verdsveven.
Via Wired.
Eg vert alltid like forundra over korleis ymse statar ikkje meistrar ein elementær forståing av verdsveven og ytringar der.
På den andre sida, så funka det for Thailand. Youtube har gjort det forbudt å kritisere kongefamilien i videoer der.
Filmen er dårlig, javel, men hvorfor henge seg opp i det? Wilders har laget en dårlig film, men den skaper altså voldsomt med oppstandelse og opphisselse i den muslimske (og vestlig-liberale) verden. Kommentatorer som den ellers så forbilledlige Arnfinn Pettersen føler et sterkt behov for å presisere hvor dårlig denne nederlandske filmen er.
Men det er altså ikke dens dårlighet som er interessant. Overhodet ikke.
Hvorfor henge seg opp i at filmen er dårlig? Fordi politisk propaganda interesserer meg, både teknisk og ideologisk. Og Wilders har laget et skikkelig dårlig stykke av arten.
Ikke minst synes jeg det er interessant å se hvilket budskap han har og hvordan han formidler det. Og budskapet er altså i enhver forstand primitivt. Formidlingen er det samme.
Så jeg er redd jeg er uenig med anonym, jeg synes dens dårlighet er interessant. Det er et spørsmål om ens interesser.
Det neste spørsmålet angår dens resepsjon. Denne er preget av svært stor grad av forutsigbarhet. Wilders film skiller seg fra Van Goghs og de danske karikaturene, i at den er laget med et sett kjente reaksjoner som bakteppe. Wilders ønsker å provosere og han vet hva som provoserer. Da er det ingen grunn til å bli overrasket over at mange blir provosert.
Det er dog selvsagt mulig at jeg har misforstått det hele. Jeg har gått ut fra at Wilders ønsker å formidle et innhold og utfra det vurdert filmen som marginal og lite vellykket. Men det er selvsagt mulig at han bare ønsker å provosere. Da er den forsåvidt svært vellykket.
Så er nok anonym og jeg enige om at det er begredelig at det er slik at "den muslimske gaten" går av skaftet når slike provokasjoner kommer og at venstresiden ikke synes særlig opptatt av ytringsfrihet. Men også den reaksjonen begynner å bli forutsigbar. Og jeg er ikke så fascinert av denne dødsdansen mellom islamskeptikere og ekstreme muslimer.
Bare for å presisere det: Jeg synes Wilders har laget en dårlig film, men jeg har på ingen måte noe ønske om å forby dårlige filmer, heller ikke i propagandaøymed.
Geert Wilder ligner på en litt middelmådig amerikansk tv-predikant, en av de som prøver å dra alle pengene ut av sine tilhørere uten helt å klare det.
De flinke TV-predikantene har dyrere dress og hvitere tenner.
Ok. Takk for svar.
Jeg mener likevel det er et tankekors at nesten alle vestlige og liberale kommentatorer bruker masse plass paa aa skrive hvor daarlig filmen er, för de slenger paa en kort kommentar at det selvsagt "er synd at muslimene hisser seg saa veldig opp".
Naar det gjelder budskapet i filmen, saa blir de prediksjonene som gjöres bare tull og töys. Men selve sammenhengen som paapekes mellom koranvers og terrorhandlinger er vitterlig aktuell nok.
Men en annen ting: Naar muslimer reagerer paa en generaliserende paastand om at de er voldelige med aa fremme voldstrusler....
Skal man le eller graate?
Legg inn en kommentar