Min første reaksjon på pressens brede omtale av Kaja Bordevich Ballos selvmord, var at koblingen til scientologene virket urimelig. Hvis noen tar livet av seg etter å ha fått negative utslag i en personlighetstest, er det garantert en forhistorie der som er 99 % av forklaringen på det som skjer.
Når saken i tillegg er koblet opp mot en religiøs retning som pressen ikke nettopp kan sies å være vennlig innstilt til, virket det som om de hadde hoppet raskt og villig til en tabloidvennlig konklusjon: Scientologene drepte Ballo.
Ved nærmere ettertanke, lurer jeg på om ikke medienes instinkter her er bedre enn mine: Hvis noen står ytterst på kanten av stupet og faller utenfor fordi noen gir vedkommende et lett dytt, er det selvsagt en lang forhistorie om hvordan vedkommende endte helt der ute på kanten. Men den som dytter har uansett et ansvar.
Analogien bryter sammen fordi den som dytter ser at den som står ytterst på kanten står nettopp der. For alt jeg vet smilte Ballo som en sol da hun besøkte scientologene i Nice.
Allikevel: Scientologene er predatorer på menneskers svakhet. De utnytter nettopp følelsen av utilstrekkelighet og manglende evne til å oppnå noe som Ballo begrunnet sitt selvmord med. Scientologene drepte ikke Ballo, men de la muligens en sten til en tung byrde som gjorde den for tung til å bære.
En grunn til min opprinnelige reaksjon, er muligens at instinktene mine her er en smule farget av et par års studier av religionshistorie. Religionsvitere påpeker gjerne likhetstrekkene mellom scientologi (eller scientology, som de av en eller annen grunn insisterer på å omtale det som) og andre nyreligiøse fenomener.
Resultatet blir at scientologi fremstår som mindre særegent enn mange ser det som, fordi de deler fellestrekk med en rekke andre religiøse grupper. De er ikke de eneste som er preget hverken av selvutviklingstenkning eller markedsorientering og selv om den religiøse overbygningen, med alle sine hilariøse science fiction-elementer, fremstår som heller sprø, er de knapt de eneste som har kuriøse religiøse forestillinger.
I det hele tatt er det lite som fremstår som unikt med scientologene når de har vært gjennom den religionsvitenskapelige kverna, selv om de fleste er villig til å innrømme at noen av metodene deres er heller ufyselige.
Akademikeren i meg er for så vidt ikke uenig i noe av dette. Men jeg har et problem med denne tilnærmingen. En komparativ tilnærming er selvsagt viktig når man skal studere religion som samfunnsfenomen, men man kan lett se seg blind på likhetene. Forskjeller er ikke nødvendigvis en forskjell i art, de kan også (for å gjenta et poeng fra forrige post) være forskjeller i grad. Scientologene er ikke nødvendigvis ille fordi de er så unike. De er ikke den eneste ufyselige gruppen på den religiøse arenaen, men de er unikt ufyselige blant grupper av en viss størrelse.
For øvrig skjønner jeg ikke helt relevansen for denne saken av at det finnes andre grupper som gjør lignende ting som scientologene, være seg blant kuriøse nyreligiøse grupper eller etablerte religioner. Scientologenes fremferd er like fordømt kritikkverdig uansett.
Og kanskje kan en forskjell i grad være så stor at den blir en forskjell i art. Selvutviklingsaspektet, inklusive tillitten til for lengst utdaterte tester, er svært sentralt i scientologien. Så sentralt at kombinert med scientologiens historie – dianetikken begynte som en psykiatrisk behandlingsform – anser jeg det som rimeligere å vurdere den som en form for alternativ psykiatri med en religiøs overbygning.
I det perspektivet fremstår scientologien tydelig som kvakksalveri av verste merke. At de dekker seg bak en dårlig science fiction-religion er ingen unnskyldning.
Og da er det relevant at en ung kvinne med store psykiske problemer fant en totalt uforsvarlig personlighetstest på nettet, et sted hvor den opplagt ikke burde ligge, og på bakgrunn av den fikk en totalt uforsvarlig personlighetsvurdering av mennesker uten skikkelige kvalifikasjoner for å komme med den slags.
På-kanten-av-klippen-analogien har som nevnt sine svakheter, men tatt i betraktning hendelsesforløpet og det at hennes egne venner hevder hun ville vært i live hadde det ikke vært for testen, virker det ikke som en urimelig konklusjon at scientologene, om enn uforvarende, her ga en person ytterst på stupet det nødvendige dyttet utenfor kanten.
At det skjedde uforvarende er selvsagt formildende, og det stemmer sikkert at dette er det første selvmordet man kjenner til i en slik situasjon, men når man agerer så uforsvarlig som scientologene gjør i sin omgang med personlighetstester, var det kun et tidsspørsmål før noe slikt ville skje. Det er muligens ikke uforsettlig drap, men du verden som det ligner.
14 kommentarer:
Det som slo meg da jeg leste om denne saken, var det spesifikke resultatet av personlighetstesten. Ifølge mediene hadde hun fått beskjed om at hun var ustabil. Noe sier meg at scientologene kanskje hadde rett i akkurat dette... selv om jeg på ingen måte ser på scientologpersonlighetstesting som noen spesielt treffsikker metode rent generelt.
Jeg vil nå mene at ethvert menneske som tar en personlighetstest hos scientologene og faktisk tar (det alltid negative...) svaret innover seg er ustabile.Det jo slik de opererer.Utnytter ustabile mennesker som leter etter svar.
Flott innlegg, Arnfinn!
Selv tok jeg scientologes test da jeg var sint ung mann - muligens den tiden jeg var sintest, yngst og mannest - og lo av hva de lot som om de fant ut om meg.
Det har i ettertid slått meg at dersom jeg hadde tatt den da jeg var mer sårbar, og ikke hadde visst hva bevegelsen deres går ut på, kunne jeg tatt resultatet ille opp.
Jeg tok også Scientologi-testen da jeg var på Oslo-besøk som 19-åring. Sammen med ei venninne ble jeg invitert inn til Scientologene den gang på Karl Johan (?).
Vi fylte ut hver vår test, og deretter ble resultatet satt opp i et slags grafsystem og vi fikk hver vår analyse. Venninna mi ble analysert av en sleip selgertype, mens jeg fikk min analyse av en stillferdig jente fra bygde-Norge.
Mens tilbakemeldingen til meg var at jeg var ganske balansert, men ville ha god utbytte av Scientologenes kurs, fikk venninna mi en knusende tilbakemelding. Bare Scientologien kunne redde henne.
Venninna mi var ei ytterst intelligent og dyktig jente, men jeg vet hun slet litt med selvfølelsen på den tida, og det virker som Scientologi-selgeren ferska det. Jeg tror ikke egentlig vi fikk så forskjellig resultat på testen, men jeg tror vi ble utsatt for to svært forskjellige personers formidling av budkapet.
Hva med Universitet i Oslo? Hver gang de stryker noen til eksamen risikerer de jo å dytte noen over kanten...
Jeg synes du drar den litt for langt Mr. Pettersen. Jeg forstår forsåvidt argumentasjonen din, og jeg er enig langt på vei i at scientologenes metoder har en slags årsaksvirkning her. Men jeg synes den sammenhengen er så perifer at det nesten blir til en abstraksjon.
Jeg vet lite om personlighetstester og hvordan de kan påvirke ustabile folk til å tippe over. Men det er i alle fall lite som tyder på at merkbart mange har lagt på røret etter disse testene. Hadde det vært tilfelle ville kanskje testen i seg selv vært skadelig på en eller annen måte. Slikt er sikkert mulig.
Scientologene er selvsagt uspiselige og alt det der, og jeg hadde nesten likt at de ble tatt på noe slikt som Ballo-tragedien.
Men slikt bør være fair, og det er det ikke i dette tilfellet.
Jenta det gjelder var ganske sikkert veldig usikker og hadde en forhistorie. Det er mange som har det slik. Det er også mange som tar livet sitt. Og det er slett ikke uvanlig at suicidale personer tar det siste steget på en solskinnsdag.
Å diskutere årsakssammenhenger når hovedaktøren er depressiv, manisk eller suicidal byr på mange problemer. Da må man gå inn og se på generelle skadevirkninger av antatte årsaker før du kan trekke noen slutninger. Vi vet jo da at enkelte elever tar livet sitt når de ikke mestrer noe så prosaisk som en skoleeksamen. Men 99,99999% gjør det ikke. Selv om skoleeksamen kan føre til selvmord, er det vanskelig å forestille seg at det er skoleeksamenen i seg selv som driver folk til å ta livet sitt, selv om skoleeksamen er alt for vanskelig og sensor en drittsekk. Jeg ville tro at det ligger en form for traume, sykdom eller forstyrrelse av virkelighetsoppfattelsen bak selvmordet. (Men det kan jo ikke pressen alltid skrive om)
For å trekke slutningen at scientologitesten var den utløsende årsaken til Kajas selvmord må man også spørre seg selv hvorvidt scientologene kan klandres for det, eller bærer et spesielt ansvar. Jeg mener nei, fordi irrasjonelle begrunnelser/årsaker til handling er meningsløse størrelser. Jeg har like liten sans for å begrunne High School Shoot Outs med splatterfilm, Hitlers rasekrig med Versailles eller at voldtektsmenn begrunner sine handlinger med utfordrende klesstil. Du er jo selv inne på at komparative årsaksforklaringer bør være noenlunde proporsjonale for å være gyldig.
Å påvise en sammenheng mellom scientologitester og selvmord er i tillegg en posthum slutning. Det ville være en urimelig kobling a priori, men blir tilsynelatende åpenlys i etterkant.
Vi vet (og skal ikke vite) så mye om Kajas person. Men rent generelt vil jeg tro at ethvert stabilt menneske ikke vil ta vesentlig skade av å ta scientologitesten. Når det allikevel går galt blir det i beste fall en spekulasjon å gi testen skylda for noe annet enn å være på galt sted på galt tidspunkt.
Ellers syns jeg pressen driver et skittent spill i denne saken, som de alltid gjør. De norske pressen er full av horer. Her grafser de i en trist familietragedie og bretter den ut i hele det mediale konsensushelvetet: NRK, dagspressen og de sedvanlige bedritne kronikørene og lederne. Ballo-familien er fra seg av sorg og ser etter ytre årsaker som kan forklare det uforståelige. Scientologitesten blir til en sorgventil. Smerten og erkjennelsene, som helt sikkert stikker mye dypere, krever tid og sorgarbeide. Slikt har ikke pressen tid til. Her skal det veltes i møkk, og dessuten er jo pappa kjendis.
Håhåj! HEr merker jeg at jeg for en gangs skyld er litt enig med deg, Viggo!!: Det var skikkelig ekkelt å se din navnebror i NRK forleden, i sitt "forståelsesfulle" grafseintervju med onkel Ballo og medstudenten.
Det er vanskelig å si hvor ansvarlig scientologene er for selvmordet, men jeg er tilbøyelig til å være enig i Arnfinns refleksjoner om skyld. Fordi jeg tror scientologene nettopp går etter usikre mennesker som er misfornøyde med seg selv på ett eller annet plan.
Forøvrig har scientologene en skikkelig dårlig medieberedskap i slike tilfelle. Her går ei ung jente ut og tar selvmord etter å ha fått presentert en knusende personlighetstest. I stedet for å finne en elegant og empatisk måte å legge seg flate å¨uten å ta på seg skyld, framstår de som utrolig følelsesløse overfor og i aggressiv forsvarsposisjon. Åh, jeg håper de graver sin egen grav.
Det med kanten på stupet er det som er det vesentlige for meg.
På sitt beste er religion en slags placebo, som kan gi folk et, rett nok, falskt håp men uansett en slags lykkefølelse. For mennesker som er deprimerte, eller som har psykiske problemer er det ikke vanskelig å skjønne at en slags innsprøyting av glad-tro kan gi dem et push i hverdagen.
Det som skjedde nå var at scientologien i stedet for å fore jenta med lykkefølelse sa at hun var ubrukelig. Jeg mener det går en parallell til svovelpredikanter. I stedet for å fokusere på det gode, skremte de folk. Hadde det ikke vært for at selvmord alltid har vært en stor synd kunne det fort ha blitt mange selvmord etter at svovelpredikantene hadde gjort jobben sin.
Men noe annet er at Scientologi er en kvasi-vitenskap. Hvilke kvalifikasjoner har de egentlig til å bedømme et menneskes psyke? Ingen. Det er kanskje ikke så viktig at alle som lager en test skal vite hva de holder på med, men når de går aktivt ut og pusher den på folk, så må de nesten ta konsekvensene når det går galt. De kan jo mene og skrive hva de vil, men å hente folk inn fra gata er ikke det samme som en test på nettet.
Hvis jeg skaffer meg et OK kontor, og setter et skilt på døren hvor det står at jeg er psykolog, så vil det - på tross av min inkompetanse - hvile et ansvar for de besøkendes psykiske velvære, spesielt når jeg vil tiltrekke meg mennesker som kanskje har ett og annet de sliter med.
Det falt ut noe i forrige innlegg: scientologene går nettopp etter folk som misfornøyde med seg selv på en eller annen måte, og det utnytter de totalt uten ansvarlighet og tanke for hva deres oppførsel kan medføre for de usikre sjelene (mange 100 millioner år gamle, var det så?) det gjelder.
Jeg synes mange kommentatorer, her og andre steder, blander sammen ulike forståelser av begrepet skyld her.
En ting er hvorvidt scientologene har et moralsk ansvar. Det synes jeg opplagt de har.
Å misbruke personlighetsteser slik de gjør, er litt som å holde seg for øynene og skyte med hagle ut av vinduet. Du sikter ikke på noen, men du kan ikke se bort fra at du allikevel treffer noen.
Scientologenes bruk av personlighetstester er uansvarlig fordi de slenger et verktøy som er ment å brukes i kontrollerte former ut på nettet og deretter foretar tolkninger som de ikke har kompetanse til å foreta overfor mennesker de ikke har kompetanse til å vurdere. (De er ikke alene om å misbruke personlighetstester, så det er sagt.)
Det betyr ikke at de er alene om ansvaret og i siste instans hviler det selvsagt på Ballo selv. Det var hun som valgte å ta sitt liv. Å gjøre henne til et hjelpeløst offer er å frata henne verdighet.
Mer interessant synes jeg allikevel det er om scientologene kan sies å ha skyld i selvmordet i juridisk forstand.
De har opplagt ikke drevet Ballo til selvmord med forsett, spørsmålet er om de har agert så ansvarsløst at de må kunne sies å uforsettelig ha bidratt til selvmordet. Her vil jeg tro det er et spørsmål om hvordan fransk lov på området ser ut.
I mine øyne er deres bruk av personlighetstester så uansvarlig at jeg ikke ville synes det var urimelig at de fikk på pukkelen i denne saken, men det er et spørsmål om hvordan hendelsesforløpet faktisk var. Og det er det en jobb for fransk politi å finne ut av.
Nå er det i Dagbladet i dag intervju med en tidligere politimann som fikk scientologene dømt tidligere for et selvmord, og de har en hittil ubrukt lov som heter "About Picard":
"a piece of French legislation, broadly speaking, makes it possible to act against organisations (legal entities) when such organisations have become involved in certain crimes. The law, in its own words, aimed at movements deemed cultic (mouvements sectaires) that "undermine human rights and fundamental freedoms"."
http://en.wikipedia.org/wiki/About-Picard_law
Så rent juridisk kan det faktisk ha noe for seg.
Uansett, det er like viktig med en real heksejakt (når vi vet at de uansett står opp til halsen i grums) for å utdanne befolkningen og gjøre det uattraktivt å drive business.
Arnfinn skrev: "Mer interessant synes jeg allikevel det er om scientologene kan sies å ha skyld i selvmordet i juridisk forstand...spørsmålet er om de har agert så ansvarsløst at de må kunne sies å uforsettelig ha bidratt til selvmordet. Her vil jeg tro det er et spørsmål om hvordan fransk lov på området ser ut."
Dette høres farlig ut, og med et stort totalitært potensiale. Det er mange som kan dømmes ut fra en slik fortolkning. Problemet er at rettsprinsipper bygget på tolkning av årsakssammenhenger og indirekte ansvar på metaplanet er en slippery slope.
Mange, for ikke å si, alle, trossamfunn vil kunne dømmes nord og ned på slike kriterier. Den kristne heleveteslære, buddhismens "hungry ghost", muslimenes renhetslære osv. Hvor mange som har tatt livet sitt av frykt og frustrasjon i kjølvannet av religiøst tull og tøys er bare å spekulere i. Jeg er ganske sikker på at scientologene kommer langt ned på lista.
Jeg vil i alle fall ikke leve i en rettstat som dømmer folk til fengsel på grunnlag av rene spekulasjoner.
Det finnes sorg og selvmord blant oss hele tiden. Hva som er høna og egget når det gjelder beslutningen om å ta sitt eget liv er en sak for psykiatrien.
Skal vi ta knekken på rottene i scientoligkirken så hvorfor ikke ta dem på svindel? Det burde være enkelt å påvise rent juridisk.
"Skal vi ta knekken på rottene i scientoligkirken så hvorfor ikke ta dem på svindel? Det burde være enkelt å påvise rent juridisk."
Hvis så var, så burde Scientologene vært en saga blott for 20 år siden. De har gjort rettssalene til sin kamparena, så svindel-anklager tviler jeg på at man kommer noen vei med.
Jeg tror egentlig bare det er folkelig opposisjon som funker. Det er ikke advokatmat.
Viggo skriver:"... rettsprinsipper bygget på tolkning av årsakssammenhenger og indirekte ansvar på metaplanet er en slippery slope."
Hvis, og jeg gjentar, hvis fransk politi skulle finne at scientologene har et juridisk ansvar i denne saken, vil det (nå spekulerer jeg for ordens skyld i vilden sky), vil jeg tro, være ut fra en vurdering av at måten de opererer med personlighetstester på er uansvarlig.
Dette ville neppe være nok til å få dem dømt for uforsettelig drap i en norsk rettsal og jeg tviler på om det vil være det i en fransk. Men jeg mener deres bruk av personlighetstester er grunnleggende uansvarlig og jeg mener de opplagt har et moralsk ansvar i denne saken. (Gitt at hendelsesforløpet er som det er blitt beskrevet.)
Ikke fordi de burde skjønt at Ballo var ustabil, men fordi de burde skjønne at måten de bruker disse testene på kan få fatale konsekvenser. Jeg synes ikke dette ansvaret befinner seg på metaplanet.
Hva å dømme dem for svindel angår, er jeg redd Strappado har rett.
Jeg er selvsagt enig i at scientologene har et moralsk ansvar gjennom testbruken. Forsåvidt interessant i seg selv: Kan noen som ikke HAR moral være umoralsk....? (?).....
Hovedpoenget mitt er at folk må få lov til å hoppe i fallskjerm hvis de har lyst til det.De må også gjerne røyke eller drekke seg ihjæl. Eller la seg personlighetsteste av religiøse gærninger. Verden er kynisk og blir ikke så forbanna mye bede av å detaljkontrolleres.
Ellers er jeg forsåvidt også enig med Strappado om svindel og sånn. De har jo råd til gode advokater...
Legg inn en kommentar