Irving-skandalen er mer skandaløs enn jeg først trodde. Kollega Didrik gjorde meg oppmerksom på følgende sitat fra NRK Hedmark og Opplands dekning av saken:Temaet for neste års Litteraturfestival er "sannhet", og det er grunnen til at Irving er invitert, seier kunstnerisk leiar Stig Sæterbakken.
- Det var uunngåeleg å ikkje tenkje på David Irving i forhold til dette temaet. Han er jo ein svært omstridd historikar og forfattar, seier han.
Sæterbakken seier det er viktig å høyre på hans versjon av krigshistoria, og ikkje minst grunngjevinga for denne.
Det var umulig å ikke tenke på Irving i forbindelse med temaet "sannhet"? Det er viktig å høre på Irvings versjon av krigshistorien?
Hvilken del av den da? Den med at maksimalt 2,4 millioner jøder ble drept i Holocaust? Hvilket er hans minst ekstreme uttalelse i den sammenheng ... Eller hans kontinuerlige frikjennelse av Hitler for ansvar for Holocaust? Eller uttalelsene som gjorde at en britisk dommer fant det dokumentert at det er legitimt å kalle ham Holocaust-benekter? Eller alle de festlige filmklippene hvor Irving for skjult kamera vitser om jødeutryddelsene i selskap med nynazister?
Det er mulig Sæterbakken anser det som interessant å slippe Irving til, men viktig?
Det beste som kan sies om det er at det er sludder og pølsevev. Det verste egner seg ikke på trykk. Men kanskje Sæterbakken skulle vurdere å få justert det moralske kompasset sitt en smule ...
(Forøvrig tror jeg det er en negasjon for mye i formuleringen "Det var uunngåeleg å ikkje tenkje på David Irving" i forbindelse med temaet sannhet. Sånn det står er jeg nemlig enig med Sæterbakken og akkurat det har jeg vanskelig for å tro ...)
8 kommentarer:
En liten saksopplysning: Akkurat når det gjelder Hitlers ansvar for jødeutryddelsene så er dette faktisk et vanskelig tema. Det finnes såvidt vi vet ingen dokumentert ordre enn si hentydning fra Hitlers side utover noen generelle utsagn som med en del velvilje KAN tolkes som vage oppfordringer. At mannen selv døde før han lot seg forhøre om dette temaet gjør det enda vanskeligere.
Man har ganske riktig ikke noe dokumnent som med Hitlers signatur som beordrer Holocaust. Men slik er det med mange ting i Det tredje rike. Da må man vurdere saken ut fra hva man ellers vet om Nazi-Tyskland spesielt og totalitære regimer generelt.
Irving på sin side, bruker fraværet av et slik dokument som bevis for at Hitler ikke visste. Det er i beste fall en tvilsom historisk tolkning.
Problemet er her det samme som med Irving ellers. For det meste (men ikke alltid) er han ikke direkte uhederlig i sin omgang med kildene. Det er på tolkningsnivået det går helt, helt galt.
Noe av det virkelig fascinerende med Nazi-Tyskland er hvor høy prioritet jødeutryddelsene hadde, og hvor mye ressurser som ble brukt på dem. For eksempel ble sårt tiltrengt togmateriell brukt for å frakte jøder.
Tanken på at noe slikt kan ha foregått uten at Det Tredje Rikets Nummer Én visste om det, forekommer meg lett absurd. Dessuten mener jeg å huske at han i sin kioskvelter, Mein Kampf, gjør det tydelig at han ikke akkurat har tenkt å være trivelig mot jødene, og at passuser derfra lett kan brukes for å legitimere masseutryddelser.
Det er mer enn en drøy påstand å hvis noen hevder at Hitler ikke var ansvarlig for jødeutryddelsene, selv om man muligens ikke strengt tatt kan bevise at han "visste" om dem. Naziregimet handlet stort sett ikke om annet enn å spyttslikke på måter som gjorde Forføreren fornøyd, for ikke å si å ta enda hardere i enn konkurrenten for å innynde seg hos artig-Adolf. Dess større ting dess mer.
En sak er at Hitler muligens ikke visste om Himmlers okkulte seanser (eller brydde seg om dem), en helt annen sak er en systematisk gjennomføring av det program han mer enn hintet om i MK.
Uansett er det en absurd tanke at noen skal ha prøvd å skjule dette for Hitlers blikk, i et rike der alle som ønsket å hevde seg tystet med glede og glitter til Sjæfen (så lenge de ikke var direkte motstandsmenn).
Ja,
det der er ein heller urovekkjande og bisarr kommentar om den er gjengjeven rett. Det er... ganske uforståeleg at eit vaksent menneske kan få seg sjølv til å seie noko slik. Sæterbakken bør kanskje først gå i terapi, før han prøver å handtere vanskelege spørsmål som ytringsfridomen og historisk sanning.
Inntil jeg har registrert en protest fra Sæterbakken, tillater jeg meg å anta at han er sitert rett.
Det gjer eg òg, Arnfinn. Og eg finn det særs urovekkjande. Det må bli oppvask etter noko slikt.
Den godeste SS er forøvrig også av de jeg kommenterte med atskillig hevede øyenbryn i en viss bok i 1998. Han synes ikke å ha forbedret seg spesielt mye.
Vi får i det hele tatt håpe han ikke løfter noen revolver i en folkemengde.
Legg inn en kommentar