Leder på forskudd

Høstens første Humanist burde være i abonnentenes postkasser om en ukes tid. Siden jeg nok en gang har skrevet en leder som henviser til aktuelle saker, drister jeg meg dog til å publisere den her allerede nå, mens det fortsatt er en sjanse for at noen husker saken den henviser til.

(Hvis du jevnlig leser bloggen til Eirik Newth, eller hvis du er Eirik Newth, er det ikke helt utenkelig at du vil kjenne igjen noen poenger som jeg har, eh, lånt ...)

Sensasjon: Verden gikk ikke under!!!

I det dette skrives, har Large Hadron Collider (LHC) ved CERN vært slått på et par dager. Og det later til at verden ikke går under denne gang heller.

LHC bidrar til å løfte forskningsmiljøet innen fysikk i Europa. Mer enn noen annen forskningsgren, er det fysikken som har gitt oss de teknologiske gjennombruddene vi har sett de siste par århundrene. Med LHC tar Europa et langt skritt i retning av å overta dominansen USA har hatt innen fagfeltet de siste tiårene.

Man skulle tro dette var en nyhet i seg selv – kombinert med de ting prosjektet potensielt kan komme til å lære oss, er det intet mindre enn sensasjonelt. Men ikke for norsk tabloidpresse, selvsagt.

Det tohodede trollet VGDagbladet valgte å fokusere på løse, ubegrunnede dommedagsspekulasjoner. Det som burde vært en stor nyhet, ble i stedet til et absurd sirkus, hvor påstander om verdens mulige undergang overskygget all informasjon om selve prosjektet.

De færreste av oss har de vitenskapelige forutsetningene for å forstå fullt ut hva som foregår ved CERN. Men selv uten den fulle forståelse, lot nok få voksne seg skremme av tabloidenes spekulasjoner. Vi har erfaring nok med den tabloidenes sensasjonsjag til å gjenkjenne det for hva det er.

Barn og unge mangler denne erfaringen. Flere har da også meldt om skremte skolebarn, som har tatt det for gitt at det må være noe i spekulasjonene når landets største aviser omtaler dem – til og med på forsiden.

Samme hvor kynisk man blir av å utsettes for tabloidpressens sensasjonsjag år etter år, kan man like fullt bli skuffet over nivået. Samtidig er det et symptom på et samfunn der vitenskap tydeligvis ikke er særlig interessant. Selv de mest sensasjonelle vitenskapsnyheter, blir tydeligvis bare funnet verdig omtale i form av skremselspropaganda.

Dette burde være et tankekors for de blant våre myndigheter som har ansvaret for undervisning og forskning. Problemet er bare at de ikke virker særlig interessert i vitenskap og forskning selv. Det beste som kan sies om dem i denne sammenheng, er at de i det minste ikke kastet seg på tabloidenes sensasjonsjag.

Et jag som ble særlig absurd når det viste seg at de kulørte selv ikke et øyeblikk trodde på sine egne spekulasjoner. For på selve dagen måtte dommedagsvarslene vike plassen for viktigere temaer – Mia Gundersens sex-liv.