onsdag 3. desember 2008

Et SKREMMENDE sensurspøkelse (!!!)

Det går et spøkelse gjennom landet. Et uhyggelig spøkelse. Et skremmende spøkelse. Et (*UHU!*) SENSURSPØKELSE.

Det slår ned på alt som er modig og viktig. Det tvinger oss alle inn i den sosialdemokratiske trivelighetens form. Gjør oss alle til slaver for en kvelende hygge. Det er fryktelig, er det. *UHUUUUU!!!*

Både Dagbladet og VG forteller i dag (med litt hjelp av NTB) den SKREMMENDE HISTORIEN om hvordan reaksjonære krefter i NRK gikk DEN TOTALITÆRE TERRORSTATENS ærend. Historien er som følger:

I 1948 ba Barnetime- og senere Barne-TV-onkel Lauritz Johnson Prøysen om å lage en ny julesang for barn. I Prøysens originale versjon av «Musevisa» blir musene spist opp av en katt i siste vers.

Da forfatteren presenterte utkastet sitt, protesterte onkel Lauritz. Han syntes det var for ille å ta livet av musene i en barnesang.

Fryktelig! Uhyggelig! Skremmende! En TV-kanal bestiller en barnesang og så vil de ha INNFLYTELSE PÅ INNHOLDET!!! Jeg har ikke ord. Jeg er sjokkert. Men det blir - OM MULIG - enda verre (!!!):

Prøysen adlød, gjorde om det sterke verset og kastet papiroriginalen i søppelkurven. Tilfeldighetene ville ha det til at den alternative slutten likevel har kommet for en dag. Prøysens vaskehjelp plukket papirarket opp, og 50 år senere bestemte hun seg for å sende det gulnede arket med Prøysens håndskrift til NRK.

Av ukjente grunner fikk offentligheten ennå ikke høre sannheten om «Musevisa». Originalverset ble nemlig oppbevart i ti år i en skuff hos Tove Lønn-Arnesen.


Hvordan kunne hun? Visste hun ikke at vår kultur, vår nasjonale ære, ja, HELE VÅR VESTLIGE SIVILISASJON er avhengig av at vi alle modig står opp for retten til å ta livet av mus i siste vers? Visste hun ikke at hun med dette gikk den sosialdemokratiske hyggeterrorstatens ærend? Det er ikke bare skremmende, det er UHYGGELIG!!!

Måtte alle involverte i denne SKREMMENDE SKANDALEN bli spist av en stooor katt!!!!!

17 kommentarer:

Baard Thalberg sa...

Mesteparten av Musevisa slapp jo tross alt igjennom på første forsøket. Andre har ikke hatt like mye flaks. Beraneks "Dra te hælvete" er vel fortsatt forbudt. Zappa's "Bobby brown" derimot skjønte de ikke teksten på så den er med, enda.

Bjørn Are sa...

Og du verden som disse sensurerte og undertrykte stakkarene har lidd for dette.

Listen er ellers langt lenger:

Jahn Teigen og Popul Vuh ble sensurert av BBC i 1973 for "Queen of all Queens", fordi sangen koblet dronning med ufine ord.

Samme år som de sensurerte Emerson, Lake & Palmer for "Jerusalem", fordi den jo måtte være uærbødig ment.

Og vi er ennå ikke kommet til God Save the Queen.

Og nå topper det seg altså med Prøysen. Er det rart alle disse artistene ble dundrende fiaskoer.

ViggoStrømme sa...

HAr du spist sopp, Arnfinn?

Anonym sa...

På lista til Bjørn Are burde vi jo ta med "Fru Johnsen" (Harper Valley P.T.A).

Jeg fikk nylig tak i filmen sangen kommer fra. Langt fra noen stor film, men såpass mye humor at det er helt utrolig å tenke på at NRK kunne være så gravalvorlige at forbød tittelmelodien (som ganske godt gjenspeiler innholdet i filmen).

Arnfinn Pettersen sa...

Anonym: Hva kan man si? Annet enn:

"Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til / fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til?"

Hans-Christian Holm sa...

Er dette ment som mediekritikk, eller noe sånt? Den noe satiriske formen kan tyde på det, men det er litt vanskelig å se hva som kritiseres, og det er litt vanskelig å se hvordan artiklene i Dagbladet og VG eventuelt burde vært formulert for å unngå kritikken. Eller så er dette en form for metahumor som jeg ikke helt oppfatter.

Jeg reagerte ellers mest på den siterte sangteksten, for jeg får ikke den til å passe med melodien:

De feiret julekvelden til det ble langt på natt, /men så ble alle spist av en sulten gammel katt./ Men ikke bli nå lei deg for alle disse små,/ de svevde opp til himlen med englevinger på.

Når julekvelden feires til neste år en gang,/ da synger alle sammen en himmelsk julesang.

Heisann og hoppsann og fallerallera,/ om julekvelden da skal alle sammen være glad./ Heisann og hoppsann og fallerallera,/ da skal alle sammen bare være være glad.


Det verset er da altfor langt? Om det er snakk om to vers pluss refreng, blir det andre verset for kort. Eller er det lagt inn et stikk med en hittil ukjent melodi mellom vers og refreng?

Og så er det artig at teksten mer eller mindre bevisst problematiserer inntakskriteriene til Himmelen. Kommer mus og alt annet organisk til Himmelen, eller er Himmelen forbeholdt homo sapiens fra et gitt tidspunkt i utviklinga? (Jeg mener å ha konfrontert Bjørn Are med dette spørsmålet et par ganger, naturligvis uten å få svar.)

Hans-Christian Holm sa...

Vidar Lønn tolker det som et og et halvt vers: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6333849

Halter litt, syns jeg. Tipper dette ikke var ment som sluttprodukt.

Bjørn Are sa...

HC:

Du får naturligvis stort sett svar når jeg oppfatter spørsmålet (og har tid til å svare), det har jeg ikke gjort i denne forbindelse.

Jeg finner det uansett fascinerende at du får inn teologiske temaer i de fleste sammenhenger - her går du Chesterton en høy gang.

Kort sagt, jeg er rimelig agnostisk her, ikke minst siden vi snakker om folkelige forstillinger, "komme til himmelen" og mange da ser på "himmelen" omtrent som en litt kjedelig forlengelse av jordelivet.

I teologisk sammenheng snakker man i stedet normelt om den nyskapte jord og at "himmelen" kommer til oss.

Dermed, ja takk begge deler, både dyr og mennesker og alt annet godt og kunstnerisk, musikk og arkitektur - hvis jeg skulle få bestemme.

Hvis det gir en mening med den nyskapte jord og lammet som skal ligge ned med løven, er det vel godt mulig at både lam og løver finnes (og, ja, jeg skjønner at dette dels er metaforer).

For ikke å si katt og mus.

Hans-Christian Holm sa...

Takker for et slags svar, men det er jo ikke til å komme bort fra at det førte med seg enda flere spørsmål. Og så var det vel ikke særlig mye svar på spørsmålet om inntakskriteriene til Himmelen i et evolusjonsbiologisk perspektiv, så jeg regner det fortsatt som ubesvart.

Dermed, ja takk begge deler, både dyr og mennesker og alt annet godt og kunstnerisk, musikk og arkitektur - hvis jeg skulle få bestemme.

... bortsett fra sånne som meg, da, som få en helt egen Endlösung, iflg. de aller fleste teologiske variantene jeg har vært borti. Men om det blir tensing-gospel og progrock i Himmelen, er vel det kanskje like greit.

Jeg trodde lenge at kristen eskatologi stort sett var gått bort fra konkrete forestillinger som innebærer at «legemets oppstandelse» faktisk betyr «legemets oppstandelse», og over til mer abstrakte, nærmest metaforiske forestillinger om det hinsidige. Men så har jeg etterhvert sett at det er overraskende mange – også mennesker som straks burde se de fysiske og logiske selvmotsigelsene som umiddelbart melder seg – som feier naturvitenskap og logikk til side og helt ukritisk forestiller seg menneskelegemer, dyr, planter, naturlover, og hele den jordiske pakka, minus «synd». Eventuelt med noen ekstra unntak. Blir det normale biologiske prosesser som stoffskifte, reproduksjon, aldring og annet som hører legemet til om du skulle få bestemme? Økosystemer og mat, sex og evolusjon? Fri vilje?

Bjørn Are sa...

HC:

Beklager, men her tror jeg det står så mye mellom linjene dine at du bør skrive en bok;-)

"Inntakskriteriene til Himmelen i et evolusjonsbiologisk perspektiv" er muligens av interesse for deg, men jeg tviler på at spesielt mange andre oppfatter dette som en meningsfull debatt.

Heller ikke i et kommentarfelt om musevisa og "sensur".

Hvor du skulle ha hatt det fra at "kristen eskatologi stort sett var gått bort fra konkrete forestillinger som innebærer at «legemets oppstandelse» faktisk betyr «legemets oppstandelse», og over til mer abstrakte, nærmest metaforiske forestillinger om det hinsidige" er meg en gåte, men tyder ikke på at du fulgte særlig med den gang du trodde dette var tilfelle. Det er ganske lenge siden liberal eksistensialistisk teologi av type Bultmann og resten av feltet var særlig i vinden.

I den seneste tiden har det til og med vært lagt mye vekt innen religionshistorie på hvor viktig kristen oppstandelsestro har vært for å kontre det negative synet på kroppen i mye gresk og annen filosofi/religion (som i perioder dessverre også preget kristen teologi).

Problemstillinger om biologiske prosesser på en nyskapt jord har muligens også mening for deg, men ikke for meg.

Enkelte ville til og med assosiert dette med å se negativt på ev. kroppslige funksjoner i en ny tilværelse, nettopp på linje med Celcus og andre kristenkritiske nyplatonikere som oppfattet kroppen som et fengsel man lengtet etter å bli kvitt og dermed harsellerte frisk med noe så dustede som kristen tro.

Selv oppfatter jeg trosbekjennelsens tale om legemets oppstandelse, som en bekreftelse på at livet på jorden er verdifullt og viktig, inkludert kroppen og naturen/biologien generelt.

Hvis du skulle se noen "vitenskapelige og logiske" problemer med en kroppslig oppstandelse (og plassering av eventuelle evolusjonshistoriske vesner på den nyskapte jord) - gitt premisset om en allmektig Gud - kan jeg fint leve med det.

Jeg er kort sagt mer nysgjerrig på hva som er den virkelige historien bak musevisa, enn hva som måtte ligge bak din uvilje mot en nyskapt biologi i en postevolusjonær tilstand.

Ragnar Mogård Bergem sa...

Hva?!?!

Jeg har tydeligvis ikke fulgt med i media i det siste. Sangen ble altså sensurert??!

Dette har definitivt noe å gjøre med 9/11, verdensorden og jøder å gjøre! For ikke å snakke om Bibelen og paver!

Forresten:

Jeg synes spørsmålet om
"Inntakskriteriene til Himmelen i et evolusjonsbiologisk perspektiv" er svært interessant, selv om de er svært så malplassert. (I et kommentarfelt om musevisa?)

Jeg synes spørsmålet er interessant, særlig hvis man gjør det om og begynner å snakke om menneskets sjel. Når begynte mennesket å ha en sjel? Var dette i samme øyeblikk som bevissthet, kan man skille disse, osv...


fallerallera.

MaritAa sa...

Jeg veit ikke om jeg forsto hva satrien egentlig gikk ut på, men jeg sitter nå her og ler - kanskje særlig av kommentarfeltet. Takk alle bidragsytere!

Key Dee sa...

Ifølge Røsbak, som vel har mer peiling på Prøysen enn de fleste, har det papirbøtteverset aldri vært noen del av den versjonen Prøysen bestemte seg for.

For øvrig forstår jeg ikke helt hva bloggeren prøver å si med innlegget sitt. Hva er det kritikkverdige? Hva er morsomt? Hva er ironisk? Hva er den tvilsomme meningen?


http://nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.6338955

Arnfinn Pettersen sa...

Inntil flere av mine kommentatorer har uttrykt undring over innholdet i denne posten. En har antydet at jeg har spist sopp.

Fordi han stiller de mest adekvate spørsmålene, forholder jeg meg her til kommentaren fra Kay Dee:

"For øvrig forstår jeg ikke helt hva bloggeren prøver å si med innlegget sitt. Hva er det kritikkverdige? Hva er morsomt? Hva er ironisk? Hva er den tvilsomme meningen?"

Hva skjedde med kunst for kunstens egen skyld, sier nå jeg. Hvem har sagt at jeg prøver å si noe? Men, men la meg forsøke:

Det kritikkverdige, forstått som det som utløste denne posten, var NTBs forsøk på å utlegge saken som om det var et spørsmål om sensur, heller enn gannske enkelt et ledd i en kreativ samarbeidsprosess. For meg så det nevnte "verset" mer ut som en spøk fra spøkefuglen Prøysens side, enn et modig kunstnerisk uttrykk som falt for sensuren.

Dagbladet gjorde NTBs tilnærming enda tydeligere med å påstå at Prøysen var utsatt for sensur i sin ingress.

Det var den utløsende faktor. Defra og ut slapp jeg meg bare en smule løs, inspirert av altfor mange års lesning av Document.nos og riksavisenes kommentarfelter. Jeg fikk meg dog ikke til å legge inn noen bevisste skrivefeil. Jeg er ikke helt på Astrid Melands nivå i vilter satire ennå.

Det håper jeg besvarer det meste. Kay Dee spør hva som er ironisk. Til det er svaret "egentlig ikke så mye". Jeg prøver ikke hardt nok å få det til å fremstå som jeg faktisk er sjokkert til at det kvalifiserer som ironi. Målet mitt var heller satire.

Han spør også hva som er morsomt. Jeg synes alt er fryktelig morsomt. Men jeg er muligens ikke aldeles uhildet.

Ragnar Mogård Bergem sa...

Som du selv også har sagt: Hvorfor må man mene noe om alt?

Per CJ sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Per CJ sa...

Dette er forresten siste nytt om verset.