onsdag 17. desember 2008

Når Arvid Bryne er den moderate

Mye kan sies om Erling Fossen og hans famøse kronikk. Og det meste later til å bli sagt. Jeg synes allikevel at det mest fascinerende er dette:

- Han har rett i en liten flik av det han skriver. Men det blir helt galt, slik han framstiller det.

Ikke så oppsiktsvekkende i seg selv. Men det er Arvid Bryne som sier det. Bryne hadde, etter å ha fremstilt frontkjemperen Bjørn Østring som en tapper krigshelt som bare slåss for det han trodde på, en klar ledelse i norgesmesterskapet i dårlig dømmekraft. Men det var før først Sæterbakken og så Fossen begynte kappestriden om tittelen.

Det er godt gjort å få Bryne til å fremstå som klok og moderat, men sannelig ser det ut til at Fossen klarer det også. Jeg er nesten imponert.

6 kommentarer:

arvid bryne sa...

Arvid Bryne har aldri skrevet noe eller på annen måte omtalt frontkjemperen Arne Borgir

Arnfinn Pettersen sa...

For all del Arvid (eller hvem du nå er), min feil, minnet sviktet meg. Bjørn Østring skulle det selvfølgelig være. Uten at det endrer noe.

Arnfinn Pettersen sa...

Og hvis noen blir forvirret av replikkvekslingen over, er årsaken til den at jeg først hevdet at Bryne skrev om frontkjemperen Arne Borgir. Det gjorde han selvsagt ikke. Han skrev, som det jeg nå har rettet det til, om frontkjemperen Bjørn Østring.

Uff, pinlige greier. Jeg er for gammel til at jeg burde stole på hukommelsen min.

gamle gauder sa...

Jeg er skeptisk til at en skeptiker (og folklorist!)som deg, er så til de grader lite skeptisk til mainstream politisk korrekthet mht frontkjemperes rett til å hevde sin politiske begrunnelse for å ha kjempet mot feil fiende.
Du vet, sikkert minst like godt som meg, at mange som kjempa på rett side til slutt - hadde en fortid som gjorde at det ville være like sannsynlig at de kunne (ha fortsatt å) kjempe under feil fane.

Jeg syns det er litt for lett (og ikke minst alt for lite skeptisk) å i ettertid dømme/rose de som tok et standpunkt - og tok konsekvensen av det.
De egentlige landsforederne var vel i stor grad Ola Hvermansen, som i stor grad vendte nisselua i den retningen de til enhver tid fant det mest komfortabelt.

Arnfinn Pettersen sa...

Gamle G: Jeg har ingenting mot at Bjørn Østring får fremme sin versjon av hvorfor han var nazist og frontkjemper. Jeg har derimot noe mot at Bryne knapt stiller ham et kritisk spørsmål og lar ham få fremføre sin versjon uimotsagt.

Det var mange grunner til at mennesker endte der de gjorde, men la meg minne om at frontkjemperne gikk i fiendens tjeneste (altså en fiende som hadde invadert Norge) og at denne fienden var det nazistiske Tyskland.

Mange av dem var for all del unge og naive. Men det er et argument som ikke gjelder Østring, som alt hadde en lang karriere i NS bak seg da han dro til Leningrad-fronten (som i stor grad bestod i å skyte på blink på russerne).

Østring var nazist, aktiv kolaboratør og sentral NS-mann. Da hjelper det ikke så mye at han var antikommunist.

Jeg er også antikommunist, jeg er ikke av den grunn nødt til å sympatisere men enhver tulling som kan si noe negativt om Stalin.

Argumentet ditt om at de som ikke tok stilling er verre enn de som valgte feil side, smaker av en sinnelagsetikk som jeg finner rent ut sagt tåpelig. Nei, det er ikke bedre å engasjere seg for det onde enn å la være å arbeide aktivt for det gode.

gamle gauder sa...

He he.

Kritiske spørsmål er vel akkurat ikke akkurat hovedingrediensen seierherrebiografier heller, eller?

Vi vet begge at det gjerne er flere oppfatninger av hvem som er fiende og hvem som var venn. Med et åpent sinn bør vi nok akseptere dette som grunnlag for å vurdere beveggrunner for å falle ned på et (også i ettertid mer eller mindre dokumentert feil) standpunkter.

Bjørn Østring var 23 i -40, en ung mann fortsatt, altså.

Å skyte blink på fienden er snarere en hovedingrediens enn en biting i konvensjonell krigføring, og gjelder i like stor grad for seierherrer som for tapere.

Vi kan gjerne være uenige mht å ta/ikke ta stilling. Personlig har jeg mer respekt for de som tør å ta et standpunkt (som i ettertid kan vise seg å være feil "det onde" som du i ettertidens klokskap så flott formulerer det"...), enn for de som kommer løpende for å delta i feiringa med vinnerne når kampen er over.

Dette er for meg mer en innfallsvinkel for å forsøke å forstå - enn et utslag av tåpelig sinnelagsetikk.
:)

Men nå er det PILS på radioen, - i dag handler hele programmet om the Kinks!