Den skammelige sannheten om Georg Müllers avgang

I dag kom avsløringen om at den tidligere katolske biskopen i Trondheim, Georg Müller, som gikk av i fjor, måtte gå på grunn av beskyldninger om seksuelt misbruk av en altergutt – beskyldninger som Müller innrømmet var sanne.

Nyheten kommer som lyn fra klar himmel. Og allikevel er den på sett og vis ikke overraskende. Ikke fordi jeg hadde noen spesiell grunn til å tro at Müller hadde gjort noe slik – jeg antok, som de fleste andre, at de relativt velkjente samarbeidsproblemene som ble gitt som grunn til hans avgang, virkelig var grunnen. Men fordi avsløringer av slike overgrep – om enn ofte overgrep som ligger langt tilbake i tid – er blitt dagligdags kost i vestlig presse.

Det er vanskelig å tenke seg en mer klønete håndtering av saken enn den Vatikanets egen predikant, Fader Raniero Cantalamessa, stod for da han sammenlignet pressens behandling av avsløringene med jødeutryddelsene. Det var dumt, smakløst, tåpelig og ufattelig uklokt. Men når det er sagt, hadde Cantalamessa et poeng inne i alt tøvet: Den katolske kirke gjøres til gjenstand for en form for kollektiv skyld som ikke rammer andre grupper.

For å ta et eksempel: Langt flere lærere enn katolske prester i USA (hvorfra vi har de beste tallene) er blitt dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige. Allikevel skjønner alle at det er meningsløst å gjøre skolevesenet som sådan ansvarlige for dette eller spekulere i om det er noe med læreryrket som gjør lærere særlig tilbøyelig til å begå slike overgrep. Hver og en av dem behandles som det de er: Mennesker som har begått ufyselige forbrytelser og som fortjener sin straff for det.

Eller for å ta et annet eksempel: Langt flere protestantiske prester enn katolske er dømt for slike overgrep i USA. Mange av dem igjen gifte menn. Allikevel er det ingen som spekulerer i om det å være protestantisk prest (for ikke å si gift prest) gjør en særlig tilbøyelig til å være pedofil.

Når kritikken rettes mot Den katolske kirke, er det blant annet fordi vi har en tendens til å oppfatte den som mer enhetlig og gjennomskuelig enn den egentlig er. Men det er også en hang av gamle stereotypier om det lumre indre liv i kirken som kommer til overflaten: ”Hva er det nå egentlig de driver med i disse klosterne sine?” ”Hvorfor har de nå egentlig dette sølibatspåbudet sitt?”

Det er en rik tradisjon for litterære ”avsløringer” av dette indre liv, avsløringer som i all sin pornografiske rikdom sier mer om kritikernes sadistiske fantasier enn de gjør om Den katolske kirke.

Ikke desto mindre gjenstår det faktum at avsløringene av helt reell sadisme i katolske rekker begynner å bli mange – og at kirkens håndtering av avsløringene ofte har vært langt fra forbilledlig, for å si det meget høflig.

Allikevel er det faktisk god grunn til å anta at kirken har tatt seg kraftig sammen. I tilfellet Müller har Den katolske kirke etter alle solemerker handlet forbilledlig: De har igangsatt en granskning, fått kortene på bordet og, til tross for at det er lenge siden overgrepet og saken strafferettslig er foreldet, fjernet overgriperen fra hans stilling. De har også respektert offerets ønske om anonymitet og i tråd med dette.

Jeg ser ingen grunn til å gjøre noe annet enn å tro biskop Bernt Eidsvig på hans ord, når han skriver:

Den katolske kirke i Norge er rystet i sine grunnvoller etter at Troskongregasjonen den 6. april bekjentgjorde at tidligere biskop Müller av Trondheim har sagt seg skyldig i seksuelt misbruk av en mindreårig og at dette er foranledningen til hans avgang i pinsen i fjor.

Personlig har jeg i dag vanskelig for å finne ord. Først og aller fremst ønsker jeg imidlertid å betone min medfølelse med offeret i denne sak, og jeg håper og ber om at vedkommendes ønske om anonymitet blir respektert. Den utsattes byrde er tung nok fra før. Saken er behandlet i henhold til Kirkens retningslinjer, og offerets behov og ønsker er blitt møtt og respektert etter beste evne.

_____

Relevante lenker: Eidsvigs pressemelding og pressemeldingen om saken fra Trondheim Stift. Jeg vil også anbefale den konservative katolikken og religionsviteren Massimo Introvignes artikkel om pedofiliskandalene som moralsk panikk, som Oddvar Moi gjorde meg oppmerksom på.
_____

Oppdatering: VG melder at trondheimspolitiet gransker en anklage mot Müller om overgrep mot en gutt på under ti år. Det er derimot uklart om det dreier seg om den samme saken eller ikke. Mens biskop Eidsvig sier han kjenner til tre andre tilfeller av seksuelle overgrep mot mindreårige begått av katolske prester i Norge. De er alle gamle saker, to av dem fra 50-tallet.

Oppdatering 2: Vatikanets pressekontor bekrefter årsaken til Müllers avgang.
_____