Som mange andre har jeg brukt spalteplass på Arvid Brynes kuriøse forsøk på å overbevise oss om at nazisten Bjørn Østring er en norsk krigshelt. I dag forsvarer Bryne seg i et innlegg i Dagbladet, et innlegg som gir inntrykk av at det ikke er bare de eldre herrene han intervjuer i sin bok som muligens rører.
Bryne skriver: "Jeg bedrev utenrikspolitikk i en stor del av mine år i Dagbladet. Derfor vet jeg at det minste pip om palestinere resulterer i verbal kanonade fra Israel og deres støttespillere her i landet.
I boka dreier det seg ikke om Israel, men om en leilighet på Majorstua i Oslo. Der flyttet Østring inn i januar 1943. Den jødiske ektemannen i den unge familien som eide leiligheten og bodde der, ble arrestert og seinere drept i Auschwitz."
Det er bortenfor min fatteevne å se hva de to tingene har med hverandre å gjøre eller å forstå hva det første avsnittet har med debatten å gjøre. Den har overhodet ikke handlet om palestinere, det har ikke så langt jeg har sett kommet "det minste pip om palestinere", skjønt noen har raslet med antisemittismestempelet overfor Bryne.
Jeg har så langt ikke trodd det var noe i det, men denne typen irrasjonelle sammenblandinger gjør meg når sant skal sies litt betenkt.
Det har skjedd før at personer har gått fra dyp sympati med palestinerne til irrasjonell frykt og forakt for jødene. Selv hadde jeg for et års tid siden den manglende glede av å møte en av dem. Jeg holdt er foredrag om skeptikerbevegelsens gjøren og laden i Humanismens hus, deriblant kritiske betraktninger om konspirasjonstenkning, og trakk frem Holocaust-benektelse som eksempel på en moderne konspirasjonsteori som ikke er morsom i det hele tatt.
I pausen kom en velkledd dame i femtiårene bort til meg og lurte på om "vi ikke hadde sett litt på det motsatte, nemlig påstandene om at seks millioner jøder skulle ha blitt drept av nazistene. For det er jo en helt latterlig tanke at de skulle ha klart å brenne så mange i krematoriene sine ..." (A: Seks millioner ble ikke brent. Mange ble for eksempel skutt på østfronten. Mange havnet i massegraver. B: I Rwanda tok man livet av 800 000 på tolv uker, i hovedsak med macheter. Da burde ikke seks millioner på tre år med et industrielt apparat i ryggen være så vanskelig å tro på.)
Nærmere undersøkelser blant tilstedeværende viste at hun har vandret nettopp veien fra Palestina-venn til renheklet antisemitt. Og retorikken tydet på at hun hadde dratt disse poengene mange ganger i selskapslivet uten å møte motstand. Jeg er redd det er noen som henne der ute.
Ikke at jeg tror Bryne er som henne, men hva har palestinerne med Østring å gjøre?
(Via Hablog.)
4 kommentarer:
Uff, det var ille. Den boka skal jeg ihvertfall ikke lese - selv om jeg ellers er interessert i annen verdenskrigshistorie - på noen måte som legger igjen penger hos forfatter eller forlag.
En forklaring er at det er en ren (ev. skitten) skrivefeil - skulle ha stått "minste pip om jøder"?
Ingen god forklaring, men i det minste et snev av logikk.
Som jeg har sagt andre steder på disse sider: Jeg stjeler ikke bøker, så jeg får neppe anledning til å lese den. Jeg forholder meg ikke til boken, kun til hva som sies offentlig av de sentrale aktørene.
Bjørn Ares forslag til korrektur gir et snev av mening, men inntil videre får vi anta at Bryne mener det han har skrevet. (Hva nå enn det betyr.)
Per CJ: Hva med en tur på biblioteket?
Legg inn en kommentar