torsdag 9. oktober 2008

Exit Sæterbakken

"Ledelsen i Norsk Litteraturfestival har i dag meddelt David Irving at festivalen trekker invitasjonen til neste års festival.

Randi Skeie (festivalsjef), Jesper Holte (styreleder)"

Dette står å lese på Litteraturfestivalens nettsider. Og det er jo fint. Gudbrandsdølen Dagningen har mer:

Rett etter styreformann Jesper Holte kungjorde at Litteraturfestivalen trekker sin invitasjon til David Irving på en pressekonferanse klokken 12.30, ga han ordet til kunstnerisk leder Stig Sæterbakken.

Sæterbakken redegjorde for hvorfor Irving ble invitert og slo hardt tilbake mot kritikken som er kommet. Han sa at han nå trakk seg som kunstnerisk leder siden han ikke vil være med på å støtte et slikt vedtak om å trekke invitasjonen.

Randi Skeie beklager sterkt at Sæterbakken trekker seg. De har stått sammen om dette, men han valgte en annen avgjørelse. Hun går ikke av som leder for festivalen.

- En samlet festivalledelse står bak vedtaket om å trekke invitasjonen, sa Jesper Holte som er styreleder i Litteraturfestivalen.

Dette er samme Holte som for få dager siden uttalte at:

- Styre og festivalledelsen står sammen om dette fullt og helt. Vi har vært svært forundret over alle de misforståelser og reaksjoner som har kommet på denne invitasjonen. det forundrer oss, og på grunn av dette har vi måttet vurdere virkningene av disse problemene som nå kommer frem, hvordan klarer vi å unngå at dette skader festivalen, sier Holte.

Og enda morsommere:

- Vi har invitert Irving til Litteraturfestivalen på Lillehammer og den vil ikke bli trukket tilbake, sier styreleder for Litteraturfestivalen, Jesper Holte.

Sæterbakken har en lengre redegjørelse for invitasjonen og hvorfor han trekker seg på festivalens nettsider. (Muligens det samme som han sa på pressekonferansen, så noen den?) Her fastslår han at invitasjonen av Irving skjedde på hans initiativ og at det er uaktuelt for ham å bli i stillingen når invitasjonen nå trekkes.

Jeg har hele tiden vært kritisk til Sæterbakken, men han tar i det minste ansvar for sine blemmer. (Selv om det, uavhengig av hva Randi Skeie hevder, selvsagt ikke er utenkelig at han er blitt presset til å gå.) Sæterbakken har muligens ikke all verden til dømmekraft, men han har i det minste ryggrad.

Det er mer enn man kan si om Skeie og Holte. Som festivalens øverste ledelse er invitasjonen av Irving deres ansvar. Å skyve Sæterbakken foran seg og la ham ta støyten er ryggesløst og stakkarslig. Sæterbakken måtte gå, ingen tvil om det, men han burde ikke gått alene. Skeie og Holte bør trekke seg begge to.

Og gjør de det ikke nå, bør de i det minste være vekk så snart neste års festival er over.

15 kommentarer:

ViggoStrømme sa...

Arbeidsmarkedet for postmoderne litteraturvitere er jo ikke all verdens, Arnfinn! Vil du ta fra dem levebrødet?
Hvor skulle de gjøre av seg?

Arnfinn Pettersen sa...

Den eneste Jesper Holte på Lillehammer er advokat. Randi Skeie har en fortid som rektor ved Vidarheim barneskole i Øyer.

De burde klare å finne seg noe annet å gjøre.

Didrik sa...

Irving til Aftenposten om foredraget han allerede var i ferd med å lage:

"Jeg skulle snakke om den virkelige historien som skjedde i Norge under annen verdenskrig – ikke den som offisielle historikere skriver. Og det er en historie som ikke er så pretty."

Faen, nå er det nesten så jeg synes det er synd at han ikke kommer.

ViggoStrømme sa...

Åh, faen! Ja da burde de finne seg noe å gjøre.

Kanskje Didrik burde ta over stafettpinnen til Sæterbakken, da? Give it one more shot!?

Didrik sa...

Tja, som formodentlig den eneste i denne forsamlingen som faktisk har gitt taletid til en holocaustbenekter, har jeg jo en viss tradisjon for sånt.

Bjørn Are sa...

Etter en forsåvidt hyggelig minnestund etter en begravelse i familien i går (for en gammel onkel av meg), er det flott å se at det har foregått noen saksbegravelser som kan føre til hyggelige minnestunder.

Men ta gjerne pinnen, Didrik. Hva med å opprette en egen Inhumanistisk Salong eller Kjettersk Kjele, for ikke å nevne Postmoderne Pøl for dette?

Didrik sa...

Kondolerer, Bjørn Are.

Døyr fe; døyr frendar;
døyr sjølv det same.
Men ordet om deg
aldri døyr
vinn du eit gjetord gjævt.

Arrangere noe der utfordrende fritenkere som Irving slipper til, ja. Problemet mitt med å arrangere noe sånt koker stort sett til at jeg, nå som jeg begynner å nærme meg 40, er ute av trassalderen.

Dessuten føles sånt så passé. Dette var sånt som flinke folk som Adam Parfrey holdt på med på 80-tallet. Da var det subversivt og spennende. I dag er det bare teit og smakløst. Jeg vil bruke tiden min på ting jeg tror på og finner verdi i.

Bjørn Are sa...

Forbilledlig.

Mer Lovecraft, altså?

Didrik sa...

Tja, Lovecraftkvoten på Kjeller'n er vel full for en stund framover. Men jeg fortsetter mine cthulhoide studier, og er alltids tilgjengelig for å snakke om bestefar Theobald i andre sammenhenger.

Dessuten kommer det stadig mer lovecrafiansk film, så en filmkveld er vel en mulighet.

Bjørn Are sa...

Noen spesielle filmer du har i kikkerten?

Didrik sa...

Ikke på stående tentakkel, nei. Men det er en del som er under ferdigstillelse og som ser interessante ut. Jeg har i noe fall planer om å unngå "Cthhulhu - The movie" med Tori Spelling (selv om hun muligens ville egnet seg i tittelrollen).

Men det er jo ikke bare meg som bestemmer hva KK skal gjøre, så vi får se hva resten av gjengen synes.

Didrik sa...

Forresten er det vel snart på tide å invitere en viss Davidsen til å rocke mic'en på Kjeller'n igjen?

Bjørn Are sa...

Kanhende det.

Kjetil Korslund sa...

Til Didrik. Selvfølgelig ville det ha vært spennende å høre Irvings innlegg på Lillehammer. Men den muligheten har nå den kompakte moralske majoritet fratatt oss. Argumentasjonan har gått på at Irving er farlig fordi man ved å gi ham en talerstol legitimerer uønskede holdninger. Argumentasjonen har også (delvis samtidig) gått på at Irving er ufarlig og uinteressant fordi han er blitt avslørt som er sjarlatan.
Vel: Jeg tror ganske få moderne historikere ville ha kommet plettfrie gjennom det syrebadet Irvings produksjon ble utsatt for under Lippmann-saken. Når det er sagt er det klart at Irving har påstått mye rart og direkte feil gjennom årene. Men ingen skal få meg til å tro at ikke de fleste historikere som arbeider med 2WW leser ham med stor interesse. Har har et helt annerledes perspektiv og helt andre interesser enn andre historikere, og har kommet opp med interessant materiale og opplysninger (som før var ukjent).
Hans nazi-sympatier er ingen festlig affære, men at de gjør ham uinteressant som historiker er jo bare tull. Forøvrig: De fleste av bøkene til Irving er skrevet før han fremstod "holocaust-benekter" (litt uklart hva som ligger i dette) og før han hadde veivet med sine nazi-sympatier. Uansett hvor ubehagelig Irving er, og hvor mange feil man kan finne i hans store produksjon, er det ingen tvil om at Irving har vært en svært produktiv "djevelens advokat" i forskningen rundt 2. verdenskrig. Så da er vi enige Didrik (en stund siden sist): Det ville ha vært interessant å hære Irvings versjon av hva som "egentlig" skjedde i Norge under krigen.

Didrik Søderlind sa...

Til Kjetil:

Ettersom du misforstår meg, bør jeg kanskje utdype hva jeg mener.

Jeg håpet at ironien ville skinne gjennom i mine kommentarer om at det nesten var synd at Irving ikke kom. Hvis dette ikke var opplagt, beklager jeg dette.

Kommentarene var motivert av at det unektelig ville være tragikomisk å høre Irving snakke om hva som egentlig skjedde i Norge under krigen, som ”offisielle” historikere ikke vil snakke om. Kanskje ville han benektet at Norge var okkupert av Tyskland, eller noe tilsvarende spenstig?

Vi er nok ikke enige i dette spørsmålet i det hele tatt. Jeg syntes invitasjonen av Irving var svært kritikkverdig, og at Sæterbakkens argumentasjon var veldig dårlig. Jeg måtte nærmest klype meg selv da jeg hørte ham på Dagsnytt 18.

Jeg har selv tatt til orde for at holocaustbenektere skal ha ytringsfrihet, og levd som jeg har lært,
(http://www.forskning.no/artikler/2005/april/1113475517.69), men jeg ser ingen problemer med å forene mitt forsvar for Irvings ytringsfrihet med min kritikk av folk som måtte gi Irving en talerstol.

Angående Irvings løpebane: Jeg mistenkte også en stund at Irving, tross sine sympatier, kunne ha interessante innsikter å komme med. Det finnes historikere med like idiotiske politiske standpunkter som Irving på venstrefløyen som folk likevel ser verdi i. Men rettssaken mot ham viser med all tydelighet at Irvings produksjon er så politisert og upålitelig at han er verdiløs som historiker. Jeg mener at Hans Fredrik Dahl har vesentlig større peiling på historie enn meg, og stiller meg bak hans ”jeg tok feil”-kommentar i Dagbladet.

Slik jeg ser det, er det Irving driver med ikke først og fremst forskning eller historieskrivning. I stedet er det en del av et politisk prosjekt, nemlig renvaskingen, rehabiliteringen – og relanseringen – av den ideologien som en gang ikke bare kastet Europa ut i en katastrofe og kostet utallige menneskeliv, men som førte til at unge tyskere i dag knapt kan føle stolthet over sitt land og sin kultur uten å bli satt i skammekroken.

At Sæterbakken og festivalen hans ville gi Irving penger og en talerstol, ville være en hjelp til Irvings politiske prosjekt, samme hvordan man snur og vender på det. For marginale skikkelser som Irving betyr det veldig mye å bli invitert inn i varmen. Og når man kan briske seg med at man blir invitert på en slik festival, blir premissene man blir invitert under uvesentlige.

Håper dette oppklarer hvor jeg står i saken.