Andreas Wiese kommenterer David Irvings varslede reise til Lillehammer:Men som man reder, så ligger man. Ønsker David Irving å komme til Lillehammer, har han full rett til det. Ønsker han selv å arrangere et foredrag, er det like selvsagt i hans fulle rett. Og dersom det PR-stuntet skulle få mer oppmerksomhet enn festivalprogrammet den dagen, vil det neppe forundre noen, særlig hvis også en busslast svenske nynazister bestemmer seg for å komme for å hylle sin mann. Festivalen som regnet med å få oppmerksomhet ved å invitere Irving, har endt opp med å gi oppmerksomhet til Irving i stedet.
Enig. Ytringsfrihetsdebatten er et feilspor her, et feilspor litt for mange av kommentarene (men ikke Wiese) tar. Det har ikke vært en diskusjon om Irvings ytringsfrihet. Den er jeg for min del soleklar tilhenger av. Han må gjerne skrive. Han må gjerne holde foredrag. Han må gjerne gjøre det på Lillehammer
Men ingen er forpliktet til å trykke det han skriver. Og ingen er forpliktet til å gi ham en talestol. Heller ikke Stig Sæterbakken.
Diskusjonens tema har ikke vært Irvings ytringsfrihet, men at Litteraturfestivalen nettopp ønsket å gi Irving en talestol. Til alt overmål finansiert med norske skattekroner og i Sigrid Undsets navn. Hvilket var en dårlig idé. Noe selv festivalens ledelse skjønte til slutt, men ikke før de, som Wiese påpeker, hadde gitt Irving oppmerksomhet han overhodet ikke fortjener.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar