Humanistisk ungdom har fått masse oppmerksomhet for sin aksjon med å dele ut øreplugger (om enn ikke så søte som på bildet) til skoleungdom som ikke vil høre skolegudstjenestene.De har fått brukbart med pepper også, som ventelig var. Debatten til Aftenpostens sak av i dag inneholder nok av illustrasjoner på det.
Dette kan stå som et godt eksempel:
"Er selv ateist men betydelig mer tolerant enn disse. Vi må tåle at folk tenker annerledes og har religiøse behov. Tør de si det samme om islam og forkynning i en moskè mon tro eller frykter de gateopptøyer og demonstrasjoner foran Humatetisk Samfunn? Tipper de feiger ut."
Det kan også stå som et godt eksempel på hvordan noen ikke klarer å diskutere noe uten å trekke inn islam. Ville vedkommende selv synes det var helt greit med skoleavslutning under fredagsbønnen? Muligens ikke. Men i den grad det har noe med saken å gjøre, tillater jeg meg å sitere ungdommens egne sider:
"La oss snu på flisa og tenke oss at kristne foreldre måtte sende barna sine i en moské eller synagoge i skoletiden en gang i halvåret... Det er jo ikke skadelig...? Vi tror mange av dem som forsvarer skolegudstjenesten ville være blant dem som protesterer høyest på at deres barn måtte delta i andres religiøse seremonier."
Jepp.
Selv synes jeg aksjonen er riktig søt. Og den er sånn akkurat passe rampete. Mange har hengt seg opp i at skolegudstjenester er frivillige og at aksjonen derfor er intolerant. Dagrun Eriksen gnurer for eksempel på det i denne debatten med HUs leder Lars-Petter Helgestad. (De kommer på etter åtte og et halvt minutt.)
Til det er det bare å si: Vær takknemlige for at dere bor i deler av landet der du ikke behøver å bekymre deg for hva som skjer med karakterene dine hvis du uteblir. Eller for at du forlengst er ferdig på skolen og ikke behøver å bekymre deg for denslags.
Og så har ekspertene uttalt seg. Aftenposten har snakket med kommunikasjonsrådgiver Elizabeth Hartmann i Siste Skrik, som "... mener øreproppene ikke nødvendigvis hjelper ungdommen med å fremme debatt om ordningen" og at "Humanistisk Ungdom ville fått mer igjen for kampanjen om de kom opp med en alternativ avslutningsseremoni som ikke inneholdt de religiøse aspektene".
Jeg skjønner at man som kommunikasjonsrådgiver ikke føler at man trenger å sette seg inn i sakene man uttaler seg om (det er bare så gårsdagens skrik, liksom), men hun hadde rukket å google litt mens hun lirte av seg floskler. Hun kunne for eksempel funnet denne listen over alternative forslag, publisert for godt og vel to uker siden.
Alt i alt: Gratulerer, unger. Utmerket innsats. Man kan ikke kjøpe side 2 i Aftenposten ...
Det er i grunnen bare én ting jeg er litt skeptisk til: Har dere tenkt over det strategiske ved dette? Jeg er neppe alene om å ha endt opp i Human-Etisk Forbund etter å ha hørt en skolegudstjenestepreken for mye. Det kan bli dyrt for oss, det her.
20 kommentarer:
Det har blitt dyrt. De har gått tom for ørepropper. Jeg forsøkte å bestille på lørdag og da var det for seint.
Så Herr Pettersen syns at aksjonen er SØT? Hvorfor må du benytte deg av et så arrogant adjektiv? Ørepluggene ligner mer på slikt som Hedningesamfunnet fant på i sin tid. Dumt og fornærmende, arrogant og hyklersk.
Jeg syns ikke eksempelet med islam er overflødig. Å sjikanere den norske kirke er akk så enkelt og alle metoder er lov. Dørene er vidåpne. Tilsvarende metoder ville selvsagt aldri blit benyttet mot andre trossamfunn, og særlig ikke islam. Det vet Mr. Pettersen. Det vet HEF. Å avfeie det som uinteressant er...vel....ute av takt med den største utfordringen Europa står ovenfor når det gjelder tro, rettigheter, demokrati og det offentlige rom. Jøss..istedet går jo HEF i bresjen for å innføre en islamistisk politistyrke i Norge. Hvorfor ikke dele ut gratis teleslynger til moskeene - og øreplugger til kirka? Hadde det vært noe?
Litt tullete alt dette. Sånn er livet.
For femten år siden hadde jeg også tenkt på aksjonen som småartig. Men jeg ville ikke brukt utrykket søt. Det er utrykk som er ment å fornærme.
Baard: Ha, jeg har fått!
Viggo: Ja, jeg vet at tilsvarende aksjoner ikke blir brukt mot andre trossamfunn, men det er fordi (og jeg går over til STORE bokstaver, siden dette tydeligvis er så vanskelig:
DET ER DEN NORSKE KIRKE SOM ER STATSKIRKE I DETTE LANDET OG DET ER INGEN SOM ARRANGERER SKOLEAVSLUTNINGSFREDAGSBØNNER.
Hadde det vært det, ville jeg (vi) vært mot. Fastisk.
Og forøvrig: Det er Humanistisk Ungdoms aksjon, det ække HEF som står for den.
Og hva søt ungdom angår: Jammen de er jo så søøøøøøøte. Også så fryktelig unge. Fastisk.
Det er jo umulig å få til en krangel med deg! Tullebukk!
Enig med Arnfinn når det settes spørsmålstegn ved det strategiske. Jeg tror det er ytterst få barn og ungdommer som har sett lyset og blitt frelst under en skoleavsluttningsgudstjeneste(puh...langt ord). Desto fler får nok bare bekreftet sin tvil angående kristendommen og relgion generellt.
Selv led jeg meg gjennom alle disse arrangementene i min skoletid og ble en sterkere skeptiker av det.
Min første nekt var å velge å ikke delta i julegudstjeneste i militæret.Da fikk jeg lov til å måke snø i to timer i stedet :)
Jeg er helt enig i at det er mer enn trasig dersom skolegudstjenesten fungerer som det aller siste samlingspunktet for alle elevene før jul eller dersom for eksempel utdeling av karakterer knyttes til oppmøte i kirka. Da er det i praksis ikke mulig å legge til rette for et annet (sekulært/nøytralt/profant - pick your favorite) opplegg ved siden av det kirkelige. Slik skal det ikke være.
Men hva med alle oss som faktisk har tatt tak i dette, da? Alle vi som har tatt dialogen med skolene på alvor, vi som har satt som presmiss for gjennomføring av kirkelige førjulsopplegg for skilene at det blir lagt til rette for skikkelige, verdige, alternative opplegg?
HU's aksjon skjærer absolutt alle over en og samme kam. Jeg kan leve med det, men jeg synes det er teit gjort. Jeg synes også slagordet deres ("Don't preach in my school and I won't think in your church") er direkte fordummende. For det første arrangeres gudstjenester i kirka, ikke på skolen; hos oss er vi helt tydelige på at dette er og blir et opplegg hvor kirka har siste ord på regien, ergo må det nødvendigvis være fullt fritak for alle som ønsker det. For det andre synes jeg den implisitte påstanden om at tro og tanke ikke kan gå i takt er og blir tankeløs.
Jeg er med andre ord ikke særlig imponert. Selv om jeg må innrømme at jeg også trekker bittelittegranne på smilebåndet.
Flott at du knabber bilder fra anon, men ta da med underteksten som er:
"AOK, I iz tuchin his far ier. Bassetons head iz emptyd now 4 sur. Engaydge casteration."
Fred ut.
Til Harald Hauge:
Vi tar gjerne imot forslag til en aksjon som du mener ikke skjærer alle over en kam.
Når det gjelder slagordet har du en annen tolkning enn meg. For det første arrangeres det noen steder gudstjeneste/bønn på skolen, med prest. For det andre er det uansett i skoletiden. For det tredje, handler det om at jeg ("I") ikke skal ta med meg fritenkeriet mitt og være med på bønn og salmesang i kirken. Slagordet er selvsagt satt på spissen, og for meg er ikke religion rasjonelt eller logisk.
Andre kan selvsagt forstå både slagordet og religion annerledes.
Til Lars-Petter: Jeg ser ikke helt behovet for noen aksjon rundt dette, rett og slett. Der har du mitt forslag.
Et tilleggsforslag er at vi som utgjør kirke- og skolemiljøer rundt omkring kan bli enda flinkere til å snakke sammen på en høvisk og respektfull måte, slik at kirka kan bli enda tydeligere i sin respekt for skolens egenart og vice versa. (Gudstjeneste/bønn på skolen i skoletida ville jeg for øvrig ikke gått med på. Det er riktig handling i feil rom.) Jeg synes nok ikke at denne aksjonen bidrar til et bedret samtaleklima. Men, men, hver sin lyst. Det hender forresten at jeg ønsker meg noen ørepropper, jeg også, når jeg sitter i kirka.
Mitt mer generelle syn på dette med skole og kirke og sånn har jeg ellers gjort rede for her.
Sånn. Nå må jeg stikke. Jeg skal delta på skole/kirke-førjulssamarbeid i Røros kapell.
Jeg på min side synes "Don't preach in my school and I won't think in your church" er genialt ;)
Skrev forresten noen ord om juleavslutningsgudstjenester for noen uker siden på http://folk.ntnu.no/atlefren/post/2008/11/ingen-tar-skade-av-et-gudsord/ og fikk igang med en KRFu'er. Det ble en langt mer spennende diskusjon enn jeg hadde trodd.
Angående slagordet: Man kan selvsagt mene at religion og ufornuft er synonymer, men jeg synes nok likevel det finnes mer fornuftige(!) former for religionskritikk. I og med at "preach" og "think" stilles opp som parallellismer er det vanskelig å oppfatte slagordet som noe annet enn en direkte fornærmelse. Relativt poetisk og rytmisk, joda, men en fornærmelse like fullt.
Hvem som helst er selvsagt velkommen til å komme og tenke så det knaker i alle landets kirker når som helst. Bevares! Kan hende bør vi koke i hop noen fengende slagord fra kirkelig hold også, noe á la: "Get serious. Do some thinking in church. Some serouos thinking." Eller noe sånt no'.
Jeg er litt usikker på hvem som er adressaten for øreproppkampanjen. Er det skolen, eller er det kirka? Flere av uttalelsene rundt kampanjen synes å være rettet mot samrøre fra skolenes side, men både ørepropp-effekten og ikke minst slagordet rammer først og fremst kirka.
Nuvel. Nok surmuling.
Så er det tid for å komme med en innrømmelse: Jeg synes dette med skolegudstjenester er et kjempevrient felt. Det er rystende å lese og høre om erfaringer folk har hatt på dette området, om både sosial og faglig stigmatisering i tillegg til opplevelsen av å måtte delta på noe man føler ubehag ved har vært nevnt. Jeg ønsker ikke å være med på å skape den slags erfaringer. Jeg ville funnet det ytterst ubehagelig å blitt tvunget med som deltaker på en id-fredagsbønn i en moské som en obligatorisk del av min skolegang, så jeg tror jeg er i stand til å forstå ubehaget noen føler rundt dette.
Som prest prøver jeg derfor så godt jeg kan å sikre at skolene legger godt til rette for fritak både for tilhørere og eventuelle elevinnslag-deltakere, og jeg ser også helst at skile/kirke-lige arrangementer á la gudstjenester for skolene legges til tidspunkt utenom skoletida. Der dette ikke er praktisk gjennomførbart oppmuntrer jeg skolene i arbeidet med å lage gode opplegg for dem som ikke ønsker å delta på arrangementet i kirka. Hvordan skolene løser dette er selvsagt opp til dem, men her hos pss prøver vi i kirka i hvert fall å være en tydelig medspiller. Men dette er og blir komplisert, og såpass ulike faktorer som lokale tradisjoner og personlig kjemi spiller inn på hvilke løsninger man ender opp med.
Nå arrangeres det en hel røys med gudstjenester rundt omkring i forbindelse med jul (og forsåvidt ellers også), gudstjenester hvor hvem som helst kan møte opp helt frivillig. Noen ganger tenker jeg at det hadde vært utrolig deilig å kutte ut skolegudstjenestene og slippe all støyen og spetakkelet (dette er relativt tappende, faktisk) og heller bruke kreftene på å lage enda bedre "vanlige" gudstjenester som ingen trengte å beklage seg over i det hele tatt. Vi fortsetter å invitere skolene og lage gode opplegg for flertallet enn så lenge, i håp om at mindtetallet blir godt tatt vare på, de også. Men jeg vet sannelig ikke om denne tradisjonen har framtida foran seg. Den står uansett ikke særlig høyt oppe på min kampsak-liste.
Harald: Jeg tror definitivt det er skolens samrøre som er hovedpoenget her. HU har samlet en rekke eksempler på relativt ufyselig opptreden fra ulike skoler på sin nettside, og det er tidvis ganske rystende lesning.
Derfor er jeg enig med deg i at slagordet ikke er helt heldig. Det skaper uklarhet om hvem som er målet. Men ærlig talt er jeg ganske overrasket over hvor hårsåre man fra kirkelig hold er i forhold til et tross alt ganske uskyldig slagord. Blir du virkelig fornærmet? I så fall har HUs vel tre hundre medlemmer en imponerende injurierende kraft.
Aksjonen maler muligens med en smule bred pensel, men den har samtidig lyktes med å få et tema på dagsordenen som HEF har forsøkt å få debatt rundt i årevis. Og hvis HU er en smule ufine i sine formuleringer, oppveies det til de grader av den hovne og arrogante holdning man i årevis er blitt møtt med fra politikere, skole og prester av mindre hel støpning enn deg. Noe av det er faktisk riktig opprørende i sin selvgode, selvtilfredse stupiditet.
Vi har et uendelig ganger blitt fortalt at ingen tar skade av en gudstjeneste eller to. Og det gjør de for all del ikke. Men ingen tar heller skade av å behandle ikkestatskirkemedlemmer og deres barn med en smule respekt. Det er uverdig at foreldre gang på gang skal havne i det dillemma at de ved å følge sin egen livssynsoverbevisning, samtidig bidrar til å ekskludere sine egne barn fra skolens fellesskap. Det er bare deprimerende når unger må stå på gangen fordi skolen ikke gidder å ta seg bryet med et skikkelig alternativ.
Jeg synes når sant skal sies at din formulering "Hvordan skolene løser dette er selvsagt opp til dem" vitner om en kirkelig holdning som ganske enkelt ikke er god nok. Vi har i årevis dokumentert at svært mange skoler gir blaffen. Vi vet at det svært mange steder er slik at skolen bruker gudstjenesten som avslutning og at undommer (og barns foreldre) må velge mellom å være del av fellesskapet eller stå på utsiden. (Hvis du faktisk vet at situasjonen er en annen på Røros er det en annen sak.)
Når dette omtales som "frivillig" er det en latterliggjøring av frivillighetsbegrepet. Det beste man kan si er at det ikke er obligatorisk. For svært mange opplever at deres vilje bøyes langt i en bestemt retning.
Hvis jeg hadde vært DnK, ville jeg sagt at det er nok nå. Hvis folk vil gå til gudstjeneste så kan de gjøre det. Vil de ta med ungene sine, kan de gjøre det. Og så kan skolene slutte å skape ekskluderene arrangementer ment kun for flertallet.
Arnfinn: Jeg er ikke spesielt fornærmet, sånn personlig. :-D HU ordlegger seg på en fornærmende måte, men det betyr ikke at det de sier og gjør nødvendigvis har en fornærmende effekt. Den offisielle kirkelige responsen har da stort sett også vært av typen skuldertrekking, jf. biskop Olavs "russehumor"-uttalelse.
Såpass må man selvsagt tåle når man representerer en tradisjonell maktbastion som det sta(t)skirken er. Det er jo også en relativt dagligdags foreteelse; sånne utsagn flyr jo veggimellom i den norske livssynssamtalen hele tida.
Det som likevel altså gjør meg en anelse oppgitt over slagordet (og som gjør at jeg gidder å omtale det her) er at det bidrar til et mer tøvete religions- og livssynsmessig samtaleklima hva ungdommer angår. Budskapet som nå spres over det ganske land er at "kirke og tenkning er som olje og vann". Den holdningen vil nok sitte igjen på helårsbasis, uavhengig av juleavslutninger. Men men, dersom HU ønsker å profilere seg som en organisasjon som sprer fordommer og slagord av Dawkins'sk støpning, så har det selvsagt all mulig rett til deg. Det betyr ikke at de vinner min respekt av det.
Så til skolegudstjenestene. Jeg har lest de "vitnesbyrdene" som ligger ute på HUs nettsider. Det er riktig trist lesning. Jeg vil ikke være med på å bidra til å legitimere at slikt skjer.
Jeg ser at den formuleringen du siterer kunne forstås som ansvarsfraskrivelse. La meg distansere meg fra det. Jeg ønsker virkelig ikke at vi som kirke skal fraskrive oss ansvar i en så touchy og viktig sak. Dersom vi oppfatter det slik at skolene lokalt ikke tar det ansvar de skulle ta hva gjelder fritak, da har vi som lokalkirke ansvar for å trekke invitasjonen til skolegudstjenesten. Rett og slett. Alt dette fordrer selvsagt gode og åpne og ryddige prosesser i forkant.
Spørmålet er, som du er inne på i ditt siste avsnitt, om det ikke er dette kirka burde gjøre, sånn generelt og nasjonalt og alt det der. Kanskje det. Jeg synes vi har en relativt ryddig og god dialog rundt dette her hos oss og har ingen sjelekvaler jeg ikke kan leve med. Men ting kan endre seg.
Harald: Jeg antok vel egentlig at du ikke var så veldig fornærmet. De mest fornærmede later til å være de som virkelig ønsker å være fornærmede, og dem er det jo en del av.
Til slagordet: Jeg er altså enig i at det ikke er det beste. Det er svært nærliggende å tolke det som at kristne ikke tenker. Hvilket de sånn generelt sett for all del gjør. Jeg er også uenig med Lars-Petter når han skriver at "for meg er ikke religion rasjonelt eller logisk."
For det første er det ikke opp til ham å avgjøre det, for det andre er det nok av eksempler på både logisk og rasjonell religion, i det minste langt på vei.
Samtidig tror jeg HU på at de ikke har ment slagordet på den måten. Det er en påminnelse om at man bør ta et skritt utenfor seg selv når man lager slagord og spørre seg hvordan andre vil lese dette. En grei lekse til neste gang, ikke minst fordi diskusjonen om slagordet bidrar til å forkludre debatten. Og det er øreproppene, ikke slagordet som har skapt oppmerksomheten.
Og da er vi ved kjernen: Påstanden fra mange hold (og som jeg lurer på hvordan du stiller deg til) om at øreproppene er respektløse fordi skolegudstjenester er frivillig. Jeg mener kjernen er dette misbruket av begrepet frivillighet.
Jeg tror altfor mange, både i Kirken og skolen, altfor lenge har lent seg på ideen om at skolegudstjenester er frivillige og ikke tatt inn over seg forskjellen mellom "frivillig" og "ikke obligatorisk". Det er en potensielt meget stor meningsforskjell her, men den later til å bli behørig oversett. Og jeg tror det er fordi det er så behagelig å overse den.
Skal skolegudstjenester være frivillige, må minimum to kriterier være oppfylt: Det må eksistere reelle, gode alternativer som ikke fremstår som avstraffelse, og det må ikke resultere i at elever blir ekskludert fra skolens fellesskap, ved at de for eksempel blir satt utenfor avslutninger eller lignende.
Jeg skjønner på deg at du gjør en innsats for at begge deler skal være oppfylt, det er bra. Men så lenge det ikke er slik overalt, er jeg uenig med deg i at det ikke er behov for en slik aksjon. Behovet har vært der lenge, fordi vi gang etter gang har opplevd at motforestillinger som mine og dine er blitt avfeid som sutring og uberettiget klaging.
Og når HU, en organisasjon på knappe to år og med noen få hundre medlemmer, ved et enkelt grep makter å i gang en debatt HEF har strevd med å få til i årevis, synes jeg det er all mulig grunn til å gratulere dem.
Eventuell slinger i valsen synes jeg kan skrives på kontoen for ungdommelig overmot. De er jo så unge disse ungdommene ... (Også som de kler seg. Og den fæle musikken de hører på ...)
Arnfinn: Jeg forstår distinksjonen din mellom "frivillig" og "ikke obligatorisk". Det er og blir forskjell mellom noe man må melde seg på for å få være med og noe man må melde seg av for å slippe å måtte være med.
Skolene har derfor ansvar for å presentere to likestilte opplegg for elevene, ikke ett "normalt" opplegg og ett "alternativ for de vrange". Jeg tror dette gjøres skikkelig og ordentlig mange steder; jeg oppfatter at det er slik her på fjellet, i hvert fall.
Noen ganger får vi overlevert ting fra generasjonene før oss som er av en slik art at vi neppe ville kokt tingene i hop på samme måte selv. Statskirkeordningen er en slik ting, skolegudstjenestene en annen. Samtidig: Selv om vi neppe ville laget en slik kobling i dag, ut fra prinsipiell tenkning, så er det slett ikke bare-bare å sette en stor, tykk strek over alt som heter historie og tradisjon heller. Noen ganger synes jeg vi skal vurdere hvor hardt vi skal sette foten ned når vi tråkker til, og på hvor mange tær.
Med andre ord: Jeg tenker som så at vi kan videreføre den litt rare hybriden skolegudstjeneste, dersom det er ønske om det lokalt (og da tenker jeg på foreldregruppas ønsker). Men da er det noen kriterier som må oppfylles. Reell valgfrihet og god informasjon, blant annet. Så får hver og en ha ryggrad nok til å stå for sitt eget valg, kristen eller hedning eller hva en nå velger å være.
Jeg vil jo så gjerne tro det beste om forholdene i ulike lokalsamfunn landet rundt. Jeg har ikke så mange andre referanser enn stedet der jeg bor og arbeider nå (min oppvekst var som kjent i en helt annen del av verden, så jeg har ikke noe norsk hjemsted å relatere egne skole/kirke-erfaringer til). Det er godt mulig at jeg tar feil, og at religiøs diskriminering og trakassering av skolebarn et mye mer utbredt fenomen enn jeg har drømt om. Da er det selvsagt ikke "sutring og uberettiget klaging" å påpeke slike forhold.
HUs aksjon har fått oppmerksomhet, ja, og jeg er enig i at vi godt kan tåle at ungdomsorganisasjoner skramler og ramler litt mer enn moderorganisasjonene forventes å gjøre. Kanskje "søte" var rette ord tross alt. Det er i hvert fall relativt avvæpnende. ;-)
Nå synes nok jeg personlig at temaet "skolegudstjeneste" har fått relativt stor oppmerksomhet før også. Jeg har i hvert fall brukt en god porsjon krefter på det i mine fire år som prest.
Leserinnleggene om temaet er ellers et sikkert adventstegn. I går var det for øvrig et innlegg i Vårt Land om temaet, signert Lars-Petter Helgestad. Illustrasjonsfoto? Røros kirke...
Den reaksjonen vi nå ser overfor "øreplugg-stuntet" er nok et resultat av et ønske om å bevare skolegudstjenesten snarere enn reell indignasjon. Aksjonen bruker virkemidler langt innenfor det man kan akseptere for å sette fokus på en så viktig sak.
Så synes jeg det er helt greit for en humanistisk ungdomsorganisasjon å stille spørsmål ved rasjonaliteten i religionen. På tross av at Arnfinn har rett når han skriver at det finnes "nok av eksempler på både logisk og rasjonell religion, i det minste langt på vei."
Dette er helt greit. Men en veldig stor del av den religionen elevene møter rundt om i Norge er basert på svært mangelfull rasjonalitet. Når teologene i kommentarfeltet hos den tvilsomme humanist gjør sitt ytterste for å forene rasjonalitet og religion, er det en aktivitet de ikke deler med så mange rundt i Kristen-Norge. Snarere pleier argumentet der å være at religion er utenfor rasjonalitetens sfære. Spør nysgjerrige elever ved en hvilken som helst konfirmasjonsgruppe hvilket svar de ender opp med når de stiller vanskelige spørsmål. Jeg tror nok "det er et spørsmål om tro" får ganske høy score... Det skulle bare mangle at Humanistisk Ungdom gikk hardt ut mot den svært utbredte irrasjonaliteten i Kristen-Norge.
Fra Fritanke.no/debatt:
HEF-medlem Helene Lindqvist har skrevet leserinnlegg om saken.
Skolerådgiver i HEF, Hans Christian Nes, har svart
... og Helene Lindqvist har svart tilbake.
Windingstad:
Det skulle bare mangle at Humanistisk Ungdom gikk hardt ut mot den svært utbredte irrasjonaliteten i Kristen-Norge.
I den kampen har de såvisst min støtte. ;-)
Rettelse, ref første innlegg: Pluggene kom i posten i går. 1K takk til HU. Nå er jeg for gammel for skolegudstjenester, men de kan komme nyttig med i juleselskaper.
"Spør nysgjerrige elever ved en hvilken som helst konfirmasjonsgruppe hvilket svar de ender opp med når de stiller vanskelige spørsmål. Jeg tror nok "det er et spørsmål om tro" får ganske høy score... Det skulle bare mangle at Humanistisk Ungdom gikk hardt ut mot den svært utbredte irrasjonaliteten i Kristen-Norge."
Og siden humanismen er så steike rasjonell og vitenskaplig, vil jeg gjerne bli vist et saklig, rasjonelt og strengt vitenskaplig forsøk som klart viser at dødsstraff er uvitenskaplig.
Hvis man ikke kan føre strenge og etterprøvbare bevis for dette, vil jeg anse HEFs avstandstagen til dødsstraff for å være irrasjonelt føleri på nivå med opp til flere kristne dogmer.
"DET ER DEN NORSKE KIRKE SOM ER STATSKIRKE I DETTE LANDET OG DET ER INGEN SOM ARRANGERER SKOLEAVSLUTNINGSFREDAGSBØNNER.
Hadde det vært det, ville jeg (vi) vært mot. Fastisk."
Så vi kan tenke oss at hvis Pettersen og hans ateistiske kone og barn hadde bodd i et muslimsk land hvor alle elevene ble marsjert til moskeen under id-feiringen, så ville han utstyrt sine arvinger med ørepropper?
Av en eller annen grunn tror jeg ikke på Pettersen ett sekund. Det er bare preik!!
Legg inn en kommentar