Fremtidens røst

Det hender jeg henfaller til å tenke positive tanker om omverdenen. Da hjelper det alltid å slå på televisjonsapparatet. I fravær av et slikt her på kontoret, er min udmerkede kollega Knut A. Bergs presseklipp alltid en sikker kilde til virkelighetsjustering.

Denne er fra gårsdagens analoge utgave av Eidsvoll Ullensaker Blad, som har intervjuet en ung, lokal prominense, tyve år gamle Tonje Brenna fra Jessheim. Brenna sitter i Akershus' fylkesting og Ullensakers kommunestyre, i tillegg til å jobbe som politisk rådgiver i AUF her i hovedstaden.

Hun er med andre ord en fremtidens røst i norsk politikk. Og slike gjør man lurt å lytte til, så man vet hva man har i vente.

Brenna er opprørt over det meste, men hun er aller, aller, aller, aller, aller mest opprørt over Statskirkens behandling av homofile.

"Jeg blir så forbanna på at noen personer med en bok i hånd får seg til å diskriminere så mye," tordner hun (for å bruke journalistens ord). Hun har klart for seg hva som er målet: "[V]i er ikke kommet i mål før homser blir viet i kirkene av lesbiske prester, uten å være medlem av statskirken."

Jeg er ganske sikker på at Brenna selv vil insistere på at hun er helt og fullt for slike ting som religionsfrihet og organisasjonsfrihet. Og det er i grunnen det som skremmer meg aller mest. At arbeiderpartipolitikere har totalitære tendenser sjokkerer liksom ikke lenger ...