"All our social policies are based on the fact that their intelligence is the same as ours - whereas all the testing says not really.""They" i denne sammenheng er afrikanere og ordene tilhører James Watson, som sammen med Francis Crick i 1962 fikk Nobelprisen for å ha avdekket hvordan DNA er skrudd sammen.
Det vil si, Watson hevder at han ikke har sagt dette, mens The Sunday Times sier de har det på tape. “I cannot understand how I could have said what I am quoted as having said," uttaler Watson om uttalelsen og legger til: "I can certainly understand why people reading those words have reacted in the ways they have.” Han kan med andre ord kunsten å legge seg flat.
Watson har tidligere hevdet ting som at en kvinne bør ha rett til å abortere et foster hvis tester viser at det vil bli homoseksuelt, så det er for så vidt ingen grunn til å tvile på at han har vært løsmunnet. På den annen side er han en eldre mann, så det er mulig man skal la tvilen komme ham til gode.
Han har uansett fått grundig gjennomgå for sine ord. Artiklene er mange og fordømmelsene soleklare. Han ble nektet å holde et foredrag han skulle holdt ved Londons Science Museum, for å promotere sin nye bok, som festlig nok heter Avoid Boring People: Lessons from a Life in Science.
En av de bedre kommentarene er av Johnjoe McFadden i The Guardian. McFadden setter Watsons uttalelse inn i en bredere sammenheng, med klare og harde spark til noen av mellomkrigstidens mest kjente røster, som H.G. Wells, George Bernard Shaw og Marie Stopes, som alle var varme tilhengere av eugenikken - ønsket om å drive oppdrett av menneskearten gjennom å hindre "de laverestående" blant oss i å formere seg.
McFadden siterer Virgina Woolf, som i 1915 skrev følgende i sin dagbok: "On the towpath we met and had to pass a long line of imbeciles. It was perfectly horrible. They should certainly be killed."
I motsetning til Watsons rasistiske utfall, var dette primært en tenkning som var rettet mot "våre" antatt laverestående. Resultatet var en politikk som for eksempel norske tatere fikk unngjelde for i betydelig grad.
Denne uhyggelige delen av vår nære historie er særlig verdt å merke seg for humanister, for dette er en av de mest skremmende sider ved humanismens historie. Det var våre likesinnede som på 20- og 30-tallet var talsmenn for disse uhyrlighetene, mens både den katolske og en rekke protestantiske kirker stod hardt på den enkeltes menneskeverd, uavhengig av intelligens, fysisk mobilitet eller sosial bakgrunn.
(Blant annet via Bede's Journal. Og mens jeg satt og skrev på denne saken, gjorde tydeligvis Bjørn Are Davidsen det samme for sin engelskspråklige blog, Badblog. Bjørn Are er ikke like fornøyd med McFadden som meg, ettersom han ikke trekker frem personer fra datiden som kjempet mot ufyselighetene, som vår felles helt G.K. Chesterton. Ellers må dette, i det minste hva de eugeniske røttene angår, være en mer tilfredsstillende sak å skrive om fra Bjørn Ares kristne ståsted. Sukk.)
4 kommentarer:
Det er skummelt å tenke på at så mange personer fra tidlig i forrige århundre og som man ellers regner seg nær, var for eugeniske tiltak. Det får meg til å lure på hva slags ideer fra vår tid som "alle opplyste mennesker er enige om", men som våre etterkommere vil forkaste som barbariske.
Det er jo også en liten pussighet at kun lille, underlige Samfundspartiet stemte imot steriliseringslovgivning i 1934.
En narkotikapolitikk som villig ofrer det gode på det bestes alter, er min kandidat.
Hva Samfundspartiet angår, er brochmannianer-bevegelsen et tema jeg gjerne skulle sett en grundig artikkel om, vel og merke skrevet at en ikke-brochmannianer.
I likhet med per cj var det ikke før etter tenårene at jeg oppdaget hva Wells og enkelte andre helter faktisk hadde sagt og ment. Godt glattet over i skolebøkene og det jeg hadde lest av litteraturhistorie.
Ellers prisverdig vinkling, Asbjørn. Det er ingen mangel på ymse man kan sukke over, uansett ståsted.
Og så var det dette med å skrive navn sent på kvelden.
Arnfinn, var det.
Sukk.
Legg inn en kommentar