Først er man syk. Så må man jobbe som en hund fordi man har vært syk og det kun er to uker til Humanist skal til trykkeriet. Sukk. Dere gjør med andre ord klokt i ikke å forvente de helt store blogosfæriske krumspringene fra mitt tastatur med det aller første. Dobbeltsukk. Og jeg som så gjerne vil mene noe om moral.Anyway. Livet er kort. Man må velge sine kamper. Og man må unne seg sine gleder. Jeg har derfor tenkt å unne meg den glede å glede meg over at Fidel Castro går av som president. I hvert fall i et døgns tid.
Så kan jeg i morgen begynne å minne meg selv på at selv om det er hylende morsomt at han går av for å slippe til yngre krefter, nærmere bestemt lillebror på 76, så er det i grunnen ikke morsomt i det hele tatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar