torsdag 14. februar 2008

Og der gikk hun

Og der gikk Manuela Rasmin-Osmundsen. Som jeg for to dager siden sa hun kom til å gjøre. Allerede da var det tydelig at hun gikk fra skanse til skanse og at hennes forhold til sannheten var hva hun til enhver tid trodde hun kunne slippe unna med. At hun i tillegg hadde tirret på seg VG med sin arroganse og mangel på respekt for pressen, gjorde det klart at det kun var et tidsspørsmål før hun forsvant.

Hun hadde forsåvidt ikke gjort noe veldig alvorlig, det er til og med godt mulig hun ansatte den beste kandidaten (det får vi aldri vite). Men det er tydelig at hun har et svært avslappet forhold til sin egen rolle og til ansvaret som følger med den. Slik også UDI-saken viste. Jeg var neppe den eneste som satt og ventet på at hun skulle rote det til for seg.

Stoltenberg burde aldri gitt henne den posisjonen han gjorde. Ikke fordi hun er innvandrer, ikke fordi hun er farvet, ikke fordi hun er kvinne og ikke fordi hun er ung. Men fordi hun har denne sjeldne evnen til å forandre et problem til en katastrofe uten en gang å prøve på det.

7 kommentarer:

Strappado sa...

Det kan vel knapt sies å være noen seier for kvotering heller. Stoltenberg foretok jo noen grep for å få henne inn, med en klar kvoteringstanke bak, og det gjør han neppe flere ganger.

Arnfinn Pettersen sa...

Jeg vet for lite om prosessen i forkant til å uttale meg om hvorvidt Ramin-Osmundsen ble kvotert inn eller ikke. Men ble hun det, var det unektelig litt underholdende at det var kvoteringstalskvinnen fremfor noen som ble presset ut for å gjøre plass for henne.

Det sier også en hel del om statsministerens dømmekraft. Hun har tross alt også tidligere vist at hun har et litt, eh, avslappet forhold til lov og rett.

Når det er sagt, synes jeg det er deprimerende å se hvor mange som prøver å gjøre det som er skjedd til et spørsmål om hudfarve. Ramin-Osmundsen turnerte hele saken med ansettelse av barneomud på en usedvanlig klønete måte. Og hun behandlet pressen og offentligheten arrogant og nedlatende.

Og ingen statsråd kan bli sittende etter å ha ført sin egen statsminister bak lyset på en direktesendt pressekonferanse.

Bjørn Are sa...

Saken er i det hele tatt ganske grell, selv om man ikke ser kun svart-hvitt på den.

Det viser vel om ikke annet hva som kan skje i hodet på enkelte som vet at de er flinkere enn folk flest. Og opplever man seg som del av en elite har man ikke alltid så mye følelse for mundane ting som regler og retningslinjer.

Eller ærlighet.

Strappado sa...

Jeg husker det var snakk om at Stoltenberg ville ha litt mangfold da Ramin-Osmundsen ble ansatt, så selv om en statsråd-utnevnelse neppe er reelt kvotert var det hennes etniske bakgrunn som ble trukket frem, og det på en måte slik at man forstod at hun ikke var den beste kandidaten.

Og det var nok derfor han faktisk fikk Karita Bekkemellem til å gå uten å lage bråk.

Anonym sa...

Æsj, det er kvalmt å lese kommentarene deres.

Arnfinn Pettersen sa...

Fordi?

armagnac sa...

Noen burde ha minnet Ramin-Osmundsen om Pinocchios nese.