Kall meg ... tvilsom

Jeg skal tilbringe eftermiddagen i et møte i gruppen som skal vurdere hvorvidt Human-Etisk Forbund muligens, eller muligens ikke, på en eller annen måte, kanskje bør skifte navn. Av en eller annen grunn føltes denne vitsetegningen merkelig relevant ...

Skrekkelig søvn

Gunnar Tjomlid har en interessant sak om søvnparalyse, bygget på egne erfaringer:

Det er nesten helt mørkt i rommet. Jeg ligger i sengen, dyna halvveis over meg. Føttene mine iser. [...] Jeg er våken, livredd, og vet at vi er tre personer i rommet.

Hårene på armene mine stritter. Det sitrer i huden. Så hører jeg det igjen, barnelatteren som vekket meg fra den tunge søvnen. En liten fremmed jente står ved siden av sengen min og ler. [...] Latteren hennes får isfjell til å rase ned langs ryggraden min. Jeg blir grepet av panikk og prøver å rope på Eirin for å vekke henne, men jeg får ikke ut en lyd.

En plass til Knut?

Apropos norske forfattere som finner naziargumentasjon "interessant":

Aftenposten kverner nok en gang på debatten om ikke dakar Hamsun bør få sin egen plass i Oslo. For han skrev jo så fine bøker. (Hvilket han for all del gjorde.)

Jeg vil gjerne få sitere meg selv, med det jeg den dag i dag mener er den nest beste løsningen på denne debatten:

Spørsmålet er [...] hvordan man skal kunne hedre forfatteren Hamsun, uten at man glemmer at mannen hadde et litt, eh, nært forhold til okkupasjonsmakten sist gang Norge var invadert. Den uheldige episoden med nekrologen og sånn ... (Hamsuns litteratur, som blod og jord-eposet Markens grøde, har selvsagt ingenting med hans små politiske feiltrinn å gjøre ...)

Vi tror vi fant løsningen et stykke nede i tredje akevitt: Man tar Oslos kjipeste plass, Arne Garborgs Plass, beliggende delvis nede under bakken foran Deichmanske biliotek. Man gir Garborg en anstendig plass et annet sted i byen.

Og så døper man den Landssviker Hamsuns plass.

Den originale posten er så langt jeg husker den eneste hvor jeg er blitt anklaget for landssvik på kommentarplass. Hvilket var forfriskende. Og den beste løsningen er selvsagt å glemme tøvet én gang for alle. Man kaller ikke opp gater og plasser etter profilerte nazister.

Idiotisk invitasjon 2

Irving-skandalen er mer skandaløs enn jeg først trodde. Kollega Didrik gjorde meg oppmerksom på følgende sitat fra NRK Hedmark og Opplands dekning av saken:

Temaet for neste års Litteraturfestival er "sannhet", og det er grunnen til at Irving er invitert, seier kunstnerisk leiar Stig Sæterbakken.

- Det var uunngåeleg å ikkje tenkje på David Irving i forhold til dette temaet. Han er jo ein svært omstridd historikar og forfattar, seier han.

Sæterbakken seier det er viktig å høyre på hans versjon av krigshistoria, og ikkje minst grunngjevinga for denne.

Det var umulig å ikke tenke på Irving i forbindelse med temaet "sannhet"? Det er viktig å høre på Irvings versjon av krigshistorien?

Hvilken del av den da? Den med at maksimalt 2,4 millioner jøder ble drept i Holocaust? Hvilket er hans minst ekstreme uttalelse i den sammenheng ... Eller hans kontinuerlige frikjennelse av Hitler for ansvar for Holocaust? Eller uttalelsene som gjorde at en britisk dommer fant det dokumentert at det er legitimt å kalle ham Holocaust-benekter? Eller alle de festlige filmklippene hvor Irving for skjult kamera vitser om jødeutryddelsene i selskap med nynazister?

Det er mulig Sæterbakken anser det som interessant å slippe Irving til, men viktig?

Det beste som kan sies om det er at det er sludder og pølsevev. Det verste egner seg ikke på trykk. Men kanskje Sæterbakken skulle vurdere å få justert det moralske kompasset sitt en smule ...

(Forøvrig tror jeg det er en negasjon for mye i formuleringen "Det var uunngåeleg å ikkje tenkje på David Irving" i forbindelse med temaet sannhet. Sånn det står er jeg nemlig enig med Sæterbakken og akkurat det har jeg vanskelig for å tro ...)

Idiotisk invitasjon

Litteraturfestivalen på Lillehammer har invitert David Irving til neste års festival. "Leder for festivalen, Randi Skeie sier til Dagsavisen at de har invitert Irving for å utfordre begrepet sannhet," ifølge Vårt Land.

Det er i beste fall et resultat av ren idioti. Men når sant skal jeg sies tror jeg det er verre enn som så. Jeg tror det er et utslag av dyp kynisme, et vulgært og markskrikersk forsøk på å få oppmerksomhet.

Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at Stig Sæterbakken, som later til å ha gjort det til en slags livsoppgave å dyrke den billige provokasjonen som metode, er "Kunstnerisk leder" for festivalen.

Dummeste utsagn kommer dog fra festivalsjef Skeie:

- Jeg er en sterk tilhenger av ytringsfrihet og da mener jeg også en mann som Irving må få lov til å si hva han mener.

Det mener jeg også. Jeg synes Irving bør få si det han mener. Jeg var kritisk til den østerriske fengslingen av Irving. (Selv om det er innmari teit å reise til et land der man har en tiltale for et blatant brudd på landets lov hengende over hodet). Jeg synes Holocaust-benektere bør få lov til å fremme sitt forskrudde budskap.

Men jeg har da for pokker ikke tenkt å invitere dem hjem til meg for å gjøre det!

Skeies utsagn bekrefter min påstand om at hun enten er dum eller kynisk. Eller begge deler.

En kommentator på Document.no skriver: "Å invitere Irving til å snakke om sanning, er vel som å invitere Bill Clinton til å snakke om lojalitet i ekteskapet."

Eller som å invitere Pat Robertson for å snakke om amerikansk sekularisme. Eller som å invitere Fidel Castro for å snakke om demokrati. Eller som å invitere en profilert og uttalt leninist til å lede litteraturhuset i Oslo. Eller som å invitere Silvio Berlusconi for å snakke om mangfold i media. Eller som å invitere Thabo Mbeki for å snakke om aids-forebygging.

Flere forslag mottas med takk.

Karismatisk moro

Det er tidlig mandag morgen. Jeg har ikke drukket nok kaffe ennå. Det er derfor meget mulig jeg vil finne denne posten litt ... pinlig utpå dagen. Ah, nevermind.

Fri tanke omtaler en finsk fritenkergruppe som har fått over hundre tusen finner til å melde seg ut av den finske (protestantiske, de har to) statskirken. Med andre ord noe som vitner om en gjennomtenkt, slagkraftig og ikke minst spektakulær aksjon.

Og da klarer jeg ikke å slutte å humre over at talsmannen deres heter Petri Karisma ...

Som sagt, jeg må ha kaffe.

Denne ungdommen

Snirkelsnorkel har vikariert som religionslærer i videregående skole og sukker oppgitt over tilstanden:

... det var...vel, interessant å møte en generasjon hvis hovedkilde til kristendommen i praksis har vært Dan Brown og som oppfatter tusenårige katolske konspirasjoner og snille, feministiske gnostikere som ble utryddet med vold som en etablert, objektiv sannhet.

Og dermed hadde jeg en unnskyldning for å publisere tegningen over. Nå skal det spises kake. Og så er det helg.

Forbløffende

Noen nyheter er mer forbløffende enn andre. Som at Mediehuset Vårt Land kjøper Dagsavisen. Nå eier de både Ny Tid og Dagsavisen, er Klassekampen neste?

Forresten er det navneskifte på gang:

Generalforsamlingen i Mediehuset Vårt Land vedtok tidligere i år at konsernets navn kan endres til Mediehuset.

– Det er unaturlig at konsernet har et navn så sterkt knyttet opp til én av avisene, sier adm. direktør Helge Simonnes til Vårt Land.

Mediehuset? Noen dårligere? Kanskje de kan få noen tips av Posten om logoer?

Misantropi og massakre

I anledning at finske skolemassakre begynner å bli en vane, har Fri tanke lagt ut kollega Didrik Søderlinds artikkel Overmenneskene fra gutterommet, som opprinnelig ble publisert i papirutgaven i anledning den første finske skolemassakren.

Det er en interssant analyse av den popkulturelle gutteromsmisantropien og en fascinerende innføring i hvordan det kan gå når kvisete unge menn som som lever av hamburgere og pizza, leser Nietzsche og får det for seg at de er særlig prektige eksemplarer av menneskearten.

Som medforfatter av selve Boken om Black Metal og en mann med mer enn normalt aparte musikksmak, har Didrik truffet en del av disse overmenneskene. Jeg er særlig svak for denne lakoniske oppsummeringen av hans erfaringer:

Med tid og stunder la jeg merke til at dersom mennesker kom med en typisk pop-misantropisk uttalelse – av typen ”de fleste folk er idioter” – tok det sjelden lang tid før de kom med en uttalelse så dum at folk flest ville visst bedre.

[...] Gjennom årenes løp har jeg vært borti folk som høylytt har utbasunert sin forakt for vanlige menneskers intellektuelle evner, men som selv har trodd på de mest dustete teoriene om Atlantis, at de er Jesu etterkommer eller at de gamle egypterne hersket over hele verden. For bare å nevne noen eksempler.

Det er mulig vi alle trenger å føle oss bedre enn noen andre, men det er tydeligvis et litt spesielt kaliber på dem som trenger å føle seg bedre enn så godt som alle andre.

Utviklet innvikling

Ytring om ytringsfrihet

Fri tanke har nettopp publisert en glitrende kommentar av ... nei, vent litt, den var visst av meg ...

Vel, det er mulig den er leselig for det. Den handler om ytringsfrihet og sånn. Mer spesifikt den holdningen til ytringsfrihet som kan oppsummeres slik:

”Ytringsfrihet? Ja, det er vi selvsagt for. Men man må ikke misbruke ytringsfriheten. Man må ikke bruke den til å ytre negative holdninger. Da kan man bidra til å spre hat og forakt. Det er klart vi er for ytringsfrihet, men man må bruke den på en konstruktiv måte, til å skape et bedre samfunn.”

Og hvis en viss mann i Bristol mener å kjenne igjen noen formuleringer, kan jeg ha lånt dem av ham, ja. Han skal få dem igjen nyvasket og pent brettet.

Too Much ... Thinking?

Den er fryktelig fjollete, men jeg er veldig svak for denne ...

Med slike venner ...

Noen av dere har kanskje fått med dere at jeg ikke er verdens største fan av de såkalte nyateistene. Noen er dog verre enn andre. Dawkins, Onfray og Hitchens blekner sammelignet med Geoff J. Henley og Bill Maher.

Henley har fått behørig omtale hos New Humanist for sin bok Beyond Reasonable Doubt: A Lawyer's Case for Disbelief in God. Eller mer presist for reklamen for den.

Jeg falt særlig for reklamefilmen Bikini Girls Catfight About Athesim, men XXX Porn, the Bible and a Hot Angry Woman er ikke av veien den heller ...

Maher er verre. Henley er skyldig i dårlig smak og pubertal humor, Maher i svært dårlig tenkning.

Mahers film Religulous har premiere 3. oktober. Og den later til å være så religionskritisk som man har lært seg å vente fra Maher, i henhold til Wall Street Journal: He talks to Hasidic scholars, Jews for Jesus, Muslims, polygamists, Satanists, creationists, and even Rael -- prophet of the Raelians -- before telling viewers: "The plain fact is religion must die for man to live."

Alt er greit så langt. Problemet er at overlevelse kan bli en smule vanskeligere hvis Maher får gjennomslag for en del andre av sine synspunkter. Han var nylig gjest hos David Letterman:

Mr. Maher told David Letterman -- quintuple bypass survivor -- to stop taking the pills that his doctor had prescribed for him. He proudly stated that he didn't accept Western medicine. On his HBO show in 2005, Mr. Maher said: "I don't believe in vaccination. . . . Another theory that I think is flawed, that we go by the Louis Pasteur [germ] theory." He has told CNN's Larry King that he won't take aspirin because he believes it is lethal and that he doesn't even believe the Salk vaccine eradicated polio.

Med slike venner, kunne jeg oppriktig talt tenke meg noen nye fiender ...

Sic!

Jeg er antagelig den siste som burde gjøre narr av bloggere for deres rettskriving, men noen feil er morsommere enn andre og denne er hysterisk:

De moderate, velargumenterende og alltid like rasjonelle islamskeptikerne på AntiJihad Norge feirer 325-årsdagen for befrielsen av det beleirede Wien. De skriver:

Slagets utfall burde vel være kjent for de fleste. Den 12 september 1683 led muslimene antakelig det mest knusende nederlag i hele islams historie foran Wiens poter.

Mjauuuuuuuuuuu ...

Leder på forskudd

Høstens første Humanist burde være i abonnentenes postkasser om en ukes tid. Siden jeg nok en gang har skrevet en leder som henviser til aktuelle saker, drister jeg meg dog til å publisere den her allerede nå, mens det fortsatt er en sjanse for at noen husker saken den henviser til.

(Hvis du jevnlig leser bloggen til Eirik Newth, eller hvis du er Eirik Newth, er det ikke helt utenkelig at du vil kjenne igjen noen poenger som jeg har, eh, lånt ...)

Sensasjon: Verden gikk ikke under!!!

I det dette skrives, har Large Hadron Collider (LHC) ved CERN vært slått på et par dager. Og det later til at verden ikke går under denne gang heller.

LHC bidrar til å løfte forskningsmiljøet innen fysikk i Europa. Mer enn noen annen forskningsgren, er det fysikken som har gitt oss de teknologiske gjennombruddene vi har sett de siste par århundrene. Med LHC tar Europa et langt skritt i retning av å overta dominansen USA har hatt innen fagfeltet de siste tiårene.

Man skulle tro dette var en nyhet i seg selv – kombinert med de ting prosjektet potensielt kan komme til å lære oss, er det intet mindre enn sensasjonelt. Men ikke for norsk tabloidpresse, selvsagt.

Det tohodede trollet VGDagbladet valgte å fokusere på løse, ubegrunnede dommedagsspekulasjoner. Det som burde vært en stor nyhet, ble i stedet til et absurd sirkus, hvor påstander om verdens mulige undergang overskygget all informasjon om selve prosjektet.

De færreste av oss har de vitenskapelige forutsetningene for å forstå fullt ut hva som foregår ved CERN. Men selv uten den fulle forståelse, lot nok få voksne seg skremme av tabloidenes spekulasjoner. Vi har erfaring nok med den tabloidenes sensasjonsjag til å gjenkjenne det for hva det er.

Barn og unge mangler denne erfaringen. Flere har da også meldt om skremte skolebarn, som har tatt det for gitt at det må være noe i spekulasjonene når landets største aviser omtaler dem – til og med på forsiden.

Samme hvor kynisk man blir av å utsettes for tabloidpressens sensasjonsjag år etter år, kan man like fullt bli skuffet over nivået. Samtidig er det et symptom på et samfunn der vitenskap tydeligvis ikke er særlig interessant. Selv de mest sensasjonelle vitenskapsnyheter, blir tydeligvis bare funnet verdig omtale i form av skremselspropaganda.

Dette burde være et tankekors for de blant våre myndigheter som har ansvaret for undervisning og forskning. Problemet er bare at de ikke virker særlig interessert i vitenskap og forskning selv. Det beste som kan sies om dem i denne sammenheng, er at de i det minste ikke kastet seg på tabloidenes sensasjonsjag.

Et jag som ble særlig absurd når det viste seg at de kulørte selv ikke et øyeblikk trodde på sine egne spekulasjoner. For på selve dagen måtte dommedagsvarslene vike plassen for viktigere temaer – Mia Gundersens sex-liv.

Ida sparker hardt

Virrvarrs Revolusjonært roteloft har lenge vært en av mine norske favorittblogger. Derfor er det en stor glede å se Virrvarr selv, Ida Jackson, i rollen som fersk kommentator hos Fri tanke. Særlig når hun bruker anledningen til å svinebanke det ufyselige idiotiet The Secret.

Ida stikker kniven inn akkurat der det burde gjøre vondest. Og da mener jeg ikke detaljer som at tøvet ikke virker. Jeg mener den frastøtende oppfatningen The Secret deler med alle som gjør troen selv til troens kjerne - at den det ikke går så bra for, kun har seg selv å takke:

Hemmelighetens sørgelige natteside er at det er «victim blaming» satt i system. Alt er alltid offerets feil, enten du har vært utsatt for incest eller lever i et land uten mat og rent vann. I tillegg oppfordrer misjonærene for Loven om tiltrekning mennesker med alvorlige sykdommer å ikke oppsøke medisinsk behandling om det får dem til å fokusere på at de er syke. Tror du hardt nok vil du bli helbredet, uansett sykdom.

Og blir du ikke helberedet, vel da er det fordi du ikke tror nok ...

Rhonda Byrne og hemmelighetskremmerne hennes er på ingen måte de første som har fremmet disse tankene. Men du verden så motbydelig de klarer å fremme dem.

Strålende innsats, Ida. Velkommen til den fritenkerske kommentarfolden.

Humanistisk ungdom?

Folkets røst om Storberget

Vox Populi har en meget god sak om Knut Storbergets utfall mot Kvarme og bakgrunnen for det.

Kommentar overflødig

Aftenbladet får kjeft

Denne saken i Journalisten gledet mitt hjerte. Ikke bare fordi Stavanger Aftenblads journalist Kristin Aalen får pepper av kolleger for å ha kolportert noen av de mest tøvete påstandene om 9/11.

Heller ikke bare fordi den har noen hylende morsomme øyeblikk, som dette:

[Gro Holm, nyhetssjef i NRK] mente det var rimelig å omtale konspirasjonsteoriene, slik også NRK og flere medier har gjort, men at presentasjon av så ytterliggående teorier om sammensvergelser krever at redaksjonen selv tar stilling til primærkildene.

Aalen understreket på sin side at nettopp fordi hun kom fra en regionavis, hadde hun ikke ressurser til å gå etter primærkilder.

Hvilket var, eh, betryggende.

Det skyldes ikke en gang (selv om det er gledelig) at Aftenbladets nettredaktør Sven Egil Omdal får pepper for å ha latt Aalen utfolde seg i fri dressur på nettet, etter at avisens sjefredaktør, Tom Hetland, hadde nektet henne å leke i papiravisen. (Og jeg kan ikke si at jeg er så imponert over Hetland. Han er i siste instans ansvarlig for det som publiseres på nettet også.)

Saken gledet meg først og fremst fordi det i kommentarene lenkes til to kritiske artikler om 9/11-konspirasjoner. Én i Fri tanke og én hos Skepsis. To publiseringskanaler hvor jeg har bidratt til å utforme den redaksjonelle profilen og som har vært blant de som har markert seg klarest mot det konspirasjonsteoretiske vrøvlet.

Hm, drikke en kopp kaffe og bade i litt selvtilfredshet høres ut som en god plan ...

Uncle Charlie says ...

Jeg kom over denne mens jeg lette etter noe helt annet. Jeg antar at det er flere enn meg som vil sette pris på den. Gutta til Kurtz kan når de vil ...

Storbergets populisme

Apropos de to foregående postene, har Harald Hauge skrevet en svært god redegjørelse for hvorfor Knut Storbergets billige populisme ikke treffer fullt så godt som Storberget selv later til å tro.

Det er oppriktig talt ganske ubehagelig å se en justisminister, av alle menesker, æresskjelle en mann som forsøker å overholde sitt eget kirkesamfunns lover og regler ...

Vigselsrett & slett

Ettersom jeg har en mistanke om at noen av mine lesere på ideologisk grunnlag ikke leser presteblogger, viderebringer jeg denne gladmeldingen fra Røros-prest Harald Hauge:

"Dagbla’ kan i dag melde følgende i en faktaboks i tilknytning til denne saken:

Etter 1. januar 2009 opphører partnerskapsloven. Da skal ekteskap også gjelde for homofile, og homofile par får vigselrett i Den norske kirke.

Hvilket vel skulle tilsi at jeg får betraktelig mindre å gjøre fra og med nyttår."

Selv er jeg opprørt på de homofiles vegne. Her kan vi heterofile ligge på sofaen og dra oss i helgene, mens de homofile heretter må henge i Trollveggen og vie forelskede fjellklatrere. Hvorfor protesterer ikke LLH?

Storberget vs Kvarme

Sist jeg sjekket, var det fortsatt et kriminalitetsproblem her i landet. Hvilket vel justisministeren har det øverste ansvar for å gjøre noe med. Hvilket gjør det litt underlig at han heller bruker tiden sin på å kommentere interne forhold i norske trossamfunn.

Særlig når han ikke har noe vektigere å komme med.

Kampen mot mullaen

Høstens første Humanist er endelig hos trykkeriet, og jeg prøver å komme meg etter en, som alltid, frisk innspurt. Inntil jeg får summet meg og kommer på noe festlig å si, kan jeg by på en anbefaling sånn på en trøtt mandags morgen.

For et par uker siden forsvant plutselig min gode venn, den gale mullaen, fra sin vante plass på nettstedet Enjoy Diary. En rask e-post avdekket at det ikke var han som hadde gjort det slutt.

Det hele begynte med karen på bildet, den sjarmante Franz Ritter von Epp, som jo er et oppkomme av smil og glede. Det kulminerte med en vidunderlig absurd meningsutveksling om opphavsrett til bilder og tolkning av norsk copyrightlovgivning. Det er ingen overdrivelse å si at det er en batalje den gale kom ut som den moralske seierherre av.

Ikke at det hjalp, selvfølgelig. Ut me'n.

Nå har den gale postet hele meningsutvekslingen og det er hysterisk lesning sånn på morgenkvisten. Dere bør muligens vurdere ikke å drikke kaffe mens dere leser den.

For det er ikke så lett å ta knekken på den gale. Han har flyttet hit til oss på Blogspot. Til Google, den slemme storkapitalen. Det er til pass for ham, når han driver gjøn med selveste Franz Ritter von Epp.

(Og hvis du er i Bergen i aften, kan du se innom Absalong og hilse på den gale. Samt høre kollega Didrik Søderlind foredra om tentakler - og muligens litt om H.P. Lovecraft.)

I aften

Kjettersk kjeller. I kveld.

11/9 nå igjen

Det er 11. september igjen, dere, og Fri tanke markerer dagen med en udmerket kommentar av Øyvind Strømmen om 9/11-konspirasjoner. Og om hvilket selskap man risikerer å havne i hvis man slutter seg til de modige menneskene som avslører USAs grusomme løgner:

Pentagon ble angrepet for å skjule et spionasjenettverk bestående av flere sentrale personer i Bush-administrasjonen. Hvem spionerte de for? Israel, selvsagt. På serendipity.li kan vi også lese at Bush fikk instrukser om hvordan han skulle oppføre seg 11. september, at israelerne filmet dette møtet, og at de truer med å lekke filmen, dersom Bush ikke gir dem «alt han [Sharon] vil ha». Og for å toppe det hele serveres vi en lenkeliste*** som inkluderer artikler som «In Defense of Anti-Semitism», «The Diminishing Numbers of Alleged Dead in Auschwitz», «The Jewish War on Freedom of Speech», «The Holocaust: Let's hear both sides», «Why I am a Holocaust denier» osv.

Men, men, det er vel prisen man må betale for å være et "kritisk og spørrende menneske" ...

Vi går videre

Så gikk da verden ikke under denne gang heller, til tross for komplett uansvarlige overskrifter i søppelpressen. Jeg siterer Eirik Newth:

Jeg har nettopp holdt en forelesning for mattelærere i Osloskolen, og nevnte oppslagene som et klassisk eksempel på hvor galt det kan gå når tall-analfabetisme kombineres med sensasjonsjag.

Etter forelesningen kom en av lærerne bort til meg og fortalte at hun har elever som har bedt om å få fri imorgen, fordi de vil være hjemme hvis verden går under. Som angjeldende mattelærer påpekte, er det ikke så lett å motsi et slikt ønske i klasserommet når landets største aviser kommer med påstandene.

Dagens gjettekonkurranse: Kommer trashredaktørene til å lære? Ne-ei. Det hadde vært så fint om de kunne holde seg til Mia Gundersens sex-liv i fremtiden.

Og ta det helt med ro, Dommedag kommer. Den gikk til trykk i går og slippes i midten av oktober.

En begredelig historie

Vårt land har i noen dager kjørt en sak om påstander om seksuelle overgrep fra en ansatt i Norsk Luthers Misjonssamband (NLM). Hovedfokuset har vært på at den ansatte ledelsen støttet kvinnen og først fikk støtte fra Hovedstyret, men at Hovedstyret nå har snudd og uttaler at:

"Hovedstyret er fortløpende blitt orientert og har også fått seg forelagt evalueringsgruppens konklusjoner. På bakgrunn av dette vil hovedstyret presisere at sakens karakter er av en slik art at det ikke er mulig å trekke en entydig konklusjon, men at ord står mot ord."

I dag har avisen en sak om det reelle innholdet i anklagene og bakgrunnen for at de fremkommer, under den urovekkende overskriften "– Kroppen hadde ikke glemt overgrepene". Det er begredelig lesning:

For drøye to år siden begynte Oustorp å huske noe hun med det samme nesten ikke klarte å tro kunne ha skjedd. Hun gikk til behandling hos en fysioterapeut som hadde tilleggsutdanning i rosenterapi. Gjennom massasje og berøring begynte hun å få vage, men svært ubehagelige minner. Hun våknet hver kveld av at det kom en mann inn på rommet hennes. I løpet av fem uker nærmest «fødte» hun minnene fram. Hun var fysisk syk, kvalm og skalv. Hun fortalte om de seksuelle overgrepene hun hadde gjenopplevd til foreldrene. Etterpå kom en fryktelig redsel.

– Nå kommer han til å drepe meg, for nå har jeg fortalt det, tenkte jeg.

Oustorp forklarer at mannen hadde truet med å drepe henne hvis hun fortalte det.

– Hvis jeg sa det til mamma og pappa, ville de ikke være glad i meg mer. Ikke engang Gud måtte få vite det.

Først husket hun ikke hvem mannen var, men så «slo det ned som en bombe inni meg». Mannen var ansatt i misjonen.

Dette er recovered memory-problematikk av verste skuff og aktualiserer hele den mangeårige debatten om falske minner. Vi vet en hel del om hvordan slike minner oppstår og om menneskene som driver dem frem. Rettsvesenet har heldigvis i all hovedsak tatt innover seg at man ikke kan dømme mennesker på et slikt grunnlag.

Det er trist at NLMs ansatte ledelse har gått ut til støtte for slike påstander, samme hvor menneskelig det er i møtet med et menneske som har fått det for seg at hun har lidd en slik skjebne. Problemet er at det nå er en annen skjebne her også, en mann som har fått ekstremt alvorlige anklager rettet mot seg, på et, for å si det forsiktig, mangelfullt grunnlag.

Muligens har ledelsen i NLM fryktet at de ved ikke å gi sin tilslutning til kvinnen, ville fått kritikk for å være nok en kristen gruppe som dekker over overgrep. Arrene etter Eva Lundgrens herjinger sitter naturlig nok dypt i i misjonsmiljøer. Men her står det om noe langt viktigere enn NLMs rykte: fundamental rettssikkerhet.

En annen sak hos Vårt land skildrer kvinnens reaksjoner. Og den anklagedes:

Oustorp har siden barneskolen hatt fysiske og psykiske problemer. Hun tror hovedstyret prøver å gjøre alle til lags, og at styret er redd for søksmål fra mannen som er anklaget.

– For meg er dette en enorm skuffelse. Det gjør at jeg føler meg krenket på nytt. Jeg skal komme videre med livet mitt uansett, men dette viser bare hvor svakt en stiller når en kommer med sin historie og i syvende instans så til de grader blir dolket i ryggen. Det oppmuntrer ikke flere til å komme til NLM og fortelle, slik de oppfordrer til, sier hun.

Mannen som er anklaget nekter for å ha begått overgrep.– Dette er noe jeg ikke har gjort, sier han til Vårt Land.

Han er nå ansatt i NLM og har også tillitsverv høyt oppe i organisasjonen. NLM anbefalte at arbeidsgiver tok opp med ham hva som er tjenlig å gjøre på bakgrunn av NLMs konklusjon, fordi han daglig jobber med unge. Han fikk også et brev der han ble bedt om å trekke seg fra forkynneroppgaver og nye tillitsverv.

Tatt i betraktning anklagenes grunnlag, er problemet at NLM har overreagert, ikke at de har vært skeptisk til kvinnens historie. Den største feilen er ikke at styret nå hevder at det er "ord mot ord", feilen et at NLMs ansatte ledelse i det hele tatt har valgt å reagere på et så tynt grunnlag.

Og det dreier seg, hvis man skal tro Vårt lands redegjørelse for bakgrunnen, ikke om ord mot ord. Det dreier seg om meget problematiske anklager mot en manns fortvilede forsvar for sin egen uskyld. En uskyld det er umulig for ham å bevise. Som alltid må det være slik at det er den som anklager som har bevisbyrden. Når det da viser seg at anklagene er blitt til på en måte som gang på gang har avfødt falske minner, må påstandene være å anse som døde og maktesløse, i det minste inntil noen makter å komme opp med noe som ligner på juridisk sett holdbare beviser.

Saken er henlagt av politiet fordi den er foreldet. Men det er feil person som er anmeldt her. Skal noen anmeldes til politiet, burde det være terapeuten som på totalt ansvarsløst vis har drevet frem disse anklagene.

(Klikk her for en innføringsartikkel til temaet falske minner.)

Oppdatering: Denne saken har avfødt en god del debatt på Bjørn Are Davidsens blog Dekodet, hvor han i hovedsak uttrykker de samme meningene som meg. Debatten finner dere her.

Mot mørke tider

Da er det kun to dager igjen til neste Kjettersk kjeller, der Terje Emberland skal snakke om "Ragnarok: Nyhedensk nazisme i Norge 1933-45". Tidspunktet er torsdag 19.00, stedet er M3 i Maridalsveien 3. Alle er hjertlig velkomne, så lenge de ikke anser kveldens tema som et eksempel til etterfølgelse.

Det tikker også mot høstens første arrangement i kjellerens søsterklubb i Bergen. Absalong åpner dørene mandag 15. september. Da skal en viss Didrik Søderlind snakke om skrekkforfatteren, ateisten og menneskevennen H.P. Lovecraft.

Forvent tentakler, forvent mange tentakler ...

Eh ...

Siv Jensen har påkalt vrede med å uttale seg om endringene i norsk asylpolitikk:

Det var i et intervju sendt på TV 2 fredag kveld at Frp-formannen kom med uttalelser som sjokkerer sentrale norske politikere. Fra republikanernes landsmøte i USA, der Siv Jensen var gjest, karakteriserte hun Regjeringens innstramming i asylpolitikken for "visvas" og forlangte sterkere lut fordi folk flest i Norge ser at "barn blir slått" og at "barn blir omskåret".

Og det var jo muligens litt ... enkelt.

Kristin Halvorsen er bestyrtet. Hun vil ikke se seg slått av Siv i konkurransen om Ukens mest vulgære utsagn og flesker til:

- Tenk på hva den jødiske lobbyen i USA ville ha reagert med hvis den visste hvor foraktelig deres tradisjoner ble omtalt. Siv Jensen bør snarest sende en unnskyldning til Det Mosaiske Trossamfund og til Islamsk Råd for sin måte å omtale andre religioners tradisjoner på.

Ja, hva ville den jødiske lobbyen sagt?

Mannen på veggen

DAYTON, TN—A steady stream of devoted evolutionists continued to gather in this small Tennessee town today to witness what many believe is an image of Charles Darwin—author of The Origin Of Species and founder of the modern evolutionary movement—made manifest on a concrete wall in downtown Dayton.

"I brought my baby to touch the wall, so that the power of Darwin can purify her genetic makeup of undesirable inherited traits," said Darlene Freiberg, one among a growing crowd assembled here to see the mysterious stain, which appeared last Monday on one side of the Rhea County Courthouse. The building was also the location of the famed "Scopes Monkey Trial" and is widely considered one of Darwinism's holiest sites.

The Onion har mer om saken.

Storebror dreper!

Min gode venn Bård Larsen - som er en flittig bidragsyter til Humanists spalter og for tiden skriver bok om folkemordet på armenerne for Humanist forlag - har på oppdrag fra Civita skrevet en liten bok om totalitær politikk.

Boken er rettet mot dagens unge og tar for seg totalitære overgrep både på høyre- og venstresiden, men retter et særlig fokus på sistnevnte. For mens dagens unge vet en hel del om nazismens og fascismens uhyrligheter, later mange av dem å ha gått glipp av at kommunismens på mange måter like uhyrlige overgrep.

Det er blitt riktig hyggelig lesning - om et riktig uhyggelig tema. Jeg synes Civitas egen omtale er sånn akkurat passe blomstrende:

De verste forbrytelsene i menneskehetens historie ble begått i forrige århundre, av drømmere og idealister. Det er ikke nødvendigvis slik at alle idealer og drømmer er gode eller positive. Nazistene drømte om et storgermansk tusenårsrike og kommunistene ville skape et klasseløst samfunn uten religion og uten kapitalisme. Teoriene lot seg ikke gjennomføre i praksis fordi mennesker i forskjellige kulturer og nasjoner ikke ville finne seg i å leve i terror og slaveri, på veien mot det noen tenkere og diktatorer hadde sett for seg som himmelriket på jorden. I stedet ville de leve livene sine i frihet. Motstanden ble slått ned med brutal makt og kostet over hundre millioner menneskeliv. Dette er historien om disse forbrytelsene og om forbrytelsenes forbrytere.

Bernt Hagtvet har viet en hel Signert-spalte i Aftenposten til å reklamere for trykksaken. Den er kostelig lesning i seg selv, ikke minst for sine utfall mot Aslak Sira Myhre og Dag Solstad:

Aslak Sira Myhre [har] lagt mye arbeid i å fremholde de historiske forskjeller mellom Hitler og Stalin. En relativt enkel øvelse. Han kaller seg ennå kommunist, sier han, og får følge av vår fremste essayistiske rikspludrer, Dag Solstad. Den første bør slutte med å betrakte politikk som sen-pubertal utagering, den siste bør ha et mer ærbødig og presist forhold til politiske begreper. De er ikke hei og hå-ullballer du kaster ut som forundringspakker til beundrere i salen.

Hvis du ikke vil gi pengene dine til NHO-finansierte liberalister, kan du laste det hele ned - aldeles gratis.

Og omslaget er blitt en riktig lekkerbisken ...

Festlig? Festlig!

I et kommentarfelt et annet sted, ble det etterlyst vitser om humanister. Per CJ foreslår en unitarvits, som lar seg omskrive til noe som duger:

Du bør passe deg for å provosere humanister for mye, hvis ikke kommer de og setter et brennende spørsmålstegn i hagen din!

Nasojn & kulthur

Den kjekke ariske ungdommen på forumet nordisk.nu har oppdaget neste Kjettersk kjeller, som har sånne som dem for sånn ca 70 år siden som tema.

De er litt ... bestyrtet. Jeg lenker ikke til denslags, men noen sitater kan man jo stjele:

På meg virker det som om kjettersk kjeller forsøker å lokke til seg personer som egentlig hører til blant nasjonale, men så tar disse anale opp ting som vi egentlig burde ha, og dermed ødelegger de for oss.

Hyggelig at dere sier det. Vi gjør så godt vi kan.

Min favoritt er dog denne:

Ingen nasojnale burde støtte opp om den bermen.

Helt enig. Kan de nasojnale kan være så snil å krype tilbake under steinen sin?

Dans meg en A!

Virrvarr fortsetter sin udmerkede serie Skeptikerskolen. Denne gang med et tema med en ekstra personlig tvist for den tidligere steinerskoleeleven - helseeurytmi.

Helseerurytmien klarer på forunderlig vis å kombinere alle de mest fjollete sidene med antroposofien på en gang og Virrvarrs beskrivelse er på samme tid fryktelig morsom og ganske ubehagelig, tatt i betraktning at det er syke mennesker vi snakker om (og nå mener jeg ikke de som praktiserer behandlingsformen):

Jeg fikk et angstanfall senere på dagen, rett før jeg skulle inn til en eurytmitime. Hvorfor er ikke så godt å si. Mye av videregående bestod av å plutselig måtte gråte eller plutselig ikke få puste for min del. Jeg stod som fjetret utenfor klasserommet, hikstet og greide ikke gå inn. Jeg ble omringet av et par andre lærere som prøvde å få ut av meg hva det var, men jeg greide ikke formidle noe som helst.

Plutselig spurte en av dem: «Men har ikke du nettopp vært hos helseeurytmist, Ida?»

Jeg nikket. «Hvilke bokstaver gjorde dere?» spurte en nesten strengt. «Eh. T?» sa jeg. «Ååååh.» sukket lærerne megetsigende. «T er en rød bokstav. Den er meget sterk. Du er for sart for T. T ble nok for mye for deg!» De lovet meg å forklare helseeurytmisten at jeg måtte ha mindre kraftige bokstaver neste gang. Kanskje en U?

Virrvarrs erfaringer er fra Steinerskolen i Moss og den har jeg faktisk helserelaterte erfaringer med selv. Jeg ble en gang dratt med på julemesse der. Og Steinerskolen i Moss er en av disse ideologitunge variantene, med mye lilla og blottet for rette vinkler. Jeg strevet så hardt med å ikke begynne fnise at jeg hadde stiv nakke i en uke etterpå ...

Tro hvilken bokstav jeg burde danset for å gjøre noe med den?