Irving og Ig Nobel

Kollega Even gjorde meg oppmerksom på at Stig Sæterbakken og Odd-Bjørn Fure diskuterte invitasjonen av David Irving på gårsdagens Dagsnytt 18 (2/10, de kommer på rundt midten av programmet). Det er en ... merkelig opplevelse. Sæterbakken lever tydeligvis i en liten, lukket boble, og svever av sted på en sky av selvhøytidelig svada, uten å svare på en rekke av Hans-Wilhelm Steinfeldts spørsmål. Selve saken er opprørende, men dette er mest av alt bare rart. Og gruelig teit.

Og apropos rare ting og vitenskapens grenser, ble Ig Nobel-prisene delt ut i går. Listen over vinnere er riktig underholdende lesning og som alltid har de funnet frem til noen riktige perler.

På en fredagskveld er muligens ernæringsprisen særlig aktuell: Den gikk til "Massimiliano Zampini of the University of Trento, Italy and Charles Spence of Oxford University, UK, for electronically modifying the sound of a potato chip to make the person chewing the chip believe it to be crisper and fresher than it really is." Utgangspunktet er artikkelen "The Role of Auditory Cues in Modulating the Perceived Crispness and Staleness of Potato Chips".

Økonomiprisen er av det mer vovede slaget. Den ble tildelt "Geoffrey Miller, Joshua Tybur and Brent Jordan of the University of New Mexico, USA, for discovering that a professional lap dancer's ovulatory cycle affects her tip earnings." Det gjorde de i artikkelen "Ovulatory Cycle Effects on Tip Earnings by Lap Dancers: Economic Evidence for Human Estrus?"

Min favoritt blant årets friskuser er dog biologiprisen, som gikk til "Marie-Christine Cadiergues, Christel Joubert, and Michel Franc of Ecole Nationale Veterinaire de Toulouse, France for discovering that the fleas that live on a dog can jump higher than the fleas that live on a cat." Jeg bare må lese artikkelen "A Comparison of Jump Performances of the Dog Flea, Ctenocephalides canis (Curtis, 1826) and the Cat Flea, Ctenocephalides felis felis (Bouche, 1835)."

Eller kanskje ikke. Vel, heller det enn å høre på Sæterbakken en gang til.