Jeg liker patosfylte begreper som høres mye finere ut enn innholdet i dem forsvarer. Så jeg lanserer med dette begrepet post-blogger. Førs kom bloggene. Så kom post-bloggene. De er med andre ord post bloggene. Derfor post-blogger.
Forvirret? Fint, det var meningen. Alt dette som introduksjon til følgende betraktning:
Det virker på meg som om norsk blogosfære er i ferd med å ta skrittet over i en ny fase, der stadig flere finner sammen og lager fellesblogger, hvor flere personer som deler et ståsted kan skrive sammen.
De siste dagene har vi fått Tro og fornuft, hvor en rekke av Norges fremste kristne bloggere har funnet sammen. Og forrige uke lanserte en liten gruppe av oss Knokkelklang, hvor vi bruker blogverktøy for å lage noe så gammeldags som et tidsskrift, i dette tilfellet "viet det marginale, det kuriøse, det skrekkelige og det fantastiske".
Jeg mistenker at dette er en type prosjekter vi vil få se fler av.
Og når vi først er inne på blogosfæriske betraktninger, tenker Hjorthen rundt bloggingens styrker på en måte som viser hvorfor han er i en divisjon for seg selv blant norske bloggere. Dessuten videoblogger han om pressens vesen. Det er litt ... annerledes.
3 kommentarer:
Post-blogger er et fryktelig ord. Hva med .. nyblogger!
Jeg er også litt for å bare avskaffe hele ordet. Ikke bytte det ut, bare fjerne det fra ordboken.
Divisjon for meg selv ja, ikke ulikt Tufte. Eller FK Zebra som de vel heter nå om dagen.
Men morsomt at videobloggingen slår an da, det hadde jeg aldri trodd.
Bjørn: Ja, er det ikke fryktelig? Det klinger dårlig og er hemningsløst pretensiøst. Jeg er redd det er et ord etter min smak ...
Er det "blogger" du ønsker å fjerne fra ordboken?
Hjorthen: Beskjedenheten kler deg, men Tufte-parallellen står helt og holdent for din regning.
Og vi tar gjerne mer videoblogging.
Legg inn en kommentar