Tenk deg følgende situasjon: Du kommer hjem fra jobb og finner poden sittende i sofaen omgitt av kakesmuler. På kjøkkenbenken står det en tom kakeboks, og et spor av smuler markerer en sti mellom kjøkkenet og stua. Guttungen er smart nok til å erkjenne de faktiske forhold, men gjennom et halvkvalt rap lanserer han en hypotese om at romvesener fra Proxima Centauri avla huset en visitt, tømte kakeboksen og plantet det kompromitterende bevismaterialet før de stakk av. Med mindre du heter Gry Jannicke Jarlum tror du selvsagt ikke på et ord av dette, men hvorfor gjør du ikke det?
onsdag 15. april 2009
Elgarøy barberer
Øystein Elgarøy gjør på udmerket vis rede for Occhams barberblad og dens betydning for kritisk tenkning i en kommentar i Fri tanke. Les den. Anslaget er flott:
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
15 kommentarer:
Huff... kommentarfeltet mitt kommer nok til å bevise at jeg er totalt ukompetent på dette området, men jeg lar det stå til.
Enjoy!
Jeg liker ikke Elgarøys argumentasjon. Jeg synes han overdriver bruken av Ockhams barberkniv. For eksempel er vi her hjemme hos oss plaget av en såkalt yoghurtbjørn (forskning.no/artikler/2005/mars/1109766241.57). Rett som det er observerer jeg den nattestid mens den raner kjøleskapet for yoghurt, men min kone påstår at mitt prat om yoghurtranende bjørner er bortforklaringer og at det er JEG som spiser yoghurten. Skal hun nå få støtte i disse grunnløse og sjikanøse påstandene av fyr som attpåtil er professor?
Spiser hunder yoghurt da?
Her er et kjettersk(?) spørsmål:
Hva om dere HEF'ere overdriver betydningen av diverse filosofiske prinsipper? F.eks Occams razor og Poppers falsifisering?
At dere nærmest har et religiøst forhold til dem?
Kom borti den problemstillingen i en Guds-diskusjon med en venn. Der falsifisering kom inn som argument. Hadde egentlig ikke noen gode motargumenter, bortsett fra tanken om at han kanskje tok falsifisering noe langt.
At f.eks. falsifisering er et verktøy for å skille vitenskap fra ikke-vitenskap og ikke et universalverktøy for å skille sant fra usant i alle mulige sammenhenger.
Janei, ikke vet jeg. (Det er ikke ironi, jeg vet faktisk ikke) :-)
Viggo: Nei, i alle fall ikke i like store kvanta som disse yoghurtbjørnene. Likevel er det meg som får skylda. Makan.
Yoghurtbjørner hjemsøker mitt kjøleslap også. Og at de bare er ute etter blåbæryoghurt, som er min yndling, beviser vel ikke annet enn at de er typiske bjørner?
Siste bjørneangrep hos oss gikk også hardt utover blåbæryoghurten. Kanskje det var samme bjørn, til og med?
Skulle vi forsøke å finne ut hva vi skal gjøre med problemet?
Nå er ikke jeg veldig vitenskapelig av meg, og dermed svak på å sette opp kontrollerte og falsifierbare eksperimenter. Men vi kan jo begynne med tid og avstand: Jeg bor nokså midt mellom Oslo og Gardermoen, og hadde et yoghurtbjørnangrep natt til tirsdag. Tre blåbæryoghurter ble borte en gang mellom 23.30 og ca 6.40.
Tar vi utgangspunkt i at bjørner sikkert kan jogge, eller lunte?, 15-20 km/t noen timer, så må altså du bidra med når og hvor ditt nyeste angrep var.
Neste trinn kunne jo være kamera med selvutløser, foreslår fruen, men det synes jeg er å gå for fort fram. Vi må jo definere og kalibrere parameterne først, og eliminere eller i hvert fall minimere optimalt uønsket påvirkning utenfra.
Jeg klarer nok ikke å gå så nøye inn på tidspunkt og slikt, dessverre. Og selvutløser har jeg ikke på kameraet mitt.
Det som er mest smertelig er selvfølgelig at min kone ikke tror på mine forsikringer om bjørneproblemet. Og hun sier at hun liker din kone allerede. Aner jeg en sammensvergelse her, som får Zeitgeist til å virke som barne-TV?
Synd at vi trolig ikke får oppklart mysteriet.
Konenes Sammensvergelse må aldri undervurderes, og selv om barne-TV er såvidt jeg forstår blitt ganske tøffe greier, er det ingenting mot....
*(Kona kommer ned trappa, skriver mer sid..
Kanskje vi burde kontakte forskerne i forskning.no-artikkelen og få dem på vår side i denne saken?
Jeg tror meget bestemt at problemet med yoghurt-bjørnen(e) er et av de få, klare tilfellene der vi med letthet kan påvise at selve observasjonen vil påvirke det observerte.
Dersom man omskriver med to do, dvs omtaler problemet som wave-function collapse, kan man muligens forvirre observatøren tilstrekkelig til å komme unna med æren i behold. Kanskje.
Vi hadde selv et leit tilfelle av iskrembjørner i heimen, og observasjonen påvirket i dette tilfelle den observerte så sterkt at hun måtte legge seg tidlig uten internett.
Måtte bjørnen legge seg? I sitt lune hi, da, får man formode?
"However, it is not explained by this theory which things have sufficient consciousness to collapse the wave function
("Was the wave function waiting to jump for thousands of millions of years until a single-celled living creature appeared? Or did it have to wait a little longer for some highly qualified measurer - with a PhD?"
Den likte jeg godt, tror jeg. Verken jeg eller kona har mer enn gammeldags cand.mag. Så her er det masse muligheter for bortforklaringer.
Nå må jeg ut og kjøpe mer yoghurt.
P.S: Kommer på at vi hadde sjokade-bjørner i huset for 7-8 år siden.
Legg inn en kommentar