tirsdag 14. april 2009

Ledende tilbakekomst

Der var påsken over, egget er tomt, alle morderne er tatt (med tilhørende, behørig irritasjon over kreativ omgang med St. Christies manuskripter) og pappapermen er avsluttet for denne gang. Så da er tiden kommet for å blogge igjen. Jeg begynner tungt (innholdsmessig) og lett (arbeidsmessig) på en gang. Her er lederen fra siste Humanist. Kjør debatt:

Og slik går dagene i demokratiet (forhåpentligvis)

Livssynshumanister har visse grunnleggende standpunkter felles. I Norsk Humanistmanifest 2006 er det formulert slik:

”Humanister anser demokratiet og individets rettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi tar avstand fra totalitære religiøse og politiske ideologier og tenkemåter.”

Utover det er humanister en broket forsamling. Human-Etisk Forbund har medlemmer fra Rødt til Fremskrittspartiet (men, får vi anta, liten overlapping med Kristelig Folkepartis medlemsmasse). Det er derfor umulig å utrope en bestemt form for politisk tenkning som ”den humanistiske”.

Det humanister derimot bør kunne samles om, er en felles holdning til hvordan man skal komme frem til sine politiske standpunkter.

Humanismen er rasjonalistisk, og dette innebærer noe mer enn at humanister er opptatt av ”vitenskap og sånn”. Det er en innstilling som har konsekvenser nettopp for politiske spørsmål.

En rasjonalistisk tilnærming til politikk innebærer at man ikke gjør seg opp en mening før man grundig har vurdert alle argumenter for og mot. Det innebærer at man aktivt skal problematisere sitt eget ståsted. Man skal ha respekt for sine meningsmotstandere og være åpen for at deres argumenter faktisk kan være bedre enn ens egne.

Ja, mer enn som så, selv i fravær av meningsmotstandere forplikter en rasjonalistisk tilnærming til politikken oss til å selv problematisere våre standpunkter. Vi skal aktivt søke motargumenter, for slik å teste om våre meninger faktisk er de beste.

En rasjonell tilnærming til egne standpunkter er en etisk forpliktelse for en humanist. Den forener de tre pilarene man gjerne deler humanismen inn i:

Virkelighetsforståelsen, som er rasjonalistisk, menneskesynet, som innebærer at mennesker er i stand til å ta rasjonelle valg, og etikken, som tilsier at vi bør gjøre nettopp det. Det er et av humanismens fundamenter, samtidig er det på ingen måte forbeholdt selverklærte livssynshumanister.

En slik tilnærming til politiske spørsmål innebærer at man hele tiden er åpen for at man kan ta feil. Men det betyr ikke at man skal sitte helt stille, i frykt for at man tar feil. Når man først er nådd frem til en overbevisning skal og bør man argumentere for den. For slik kan andre møte motargumenter mot sine standpunkter, slik at også de får en mulighet til å vurdere om deres meninger er de rette.

Og slik går dagene i demokratiet. Eller i det minste bør de det.
_____

31 kommentarer:

ViggoStrømme sa...

Velkommen tilbake fra ammetåka!

Hvem er egentlig adressaten i denne lederen? Har det noe med hijab og sånn og slikt å gjøre kanskje? Er det et lite forsøk på et kammeroppør?

svein sa...

Hadde jeg ikke vært så høflig, og regnet meg som en rasjonell kristen, hadde jeg sagt som min datters Furbie:
BORING!
Da er jeg mer interessert i om Viggos lille etterkommer nå har kommet trygt ut, og befinner seg vel?
Og litt gjenbruk: hijaber kan vel brukes som bleie i stedet for å brennes opp?

ViggoStrømme sa...

Jo, takk Svein. Ute i det fri, velskapt og fullstendig oppslukt av min kones bryster. Men vi kjøper vanlige bleier altså.

svein sa...

Gratulerer, Viggo m/frue!

Arnfinn Pettersen sa...

Viggo: Nei, det er et forsøk på å si det opplagte. For av og til må det sies.

Svein: Jo'a, det ække så spennende, men alternativet er en smule bekymringsverdig.

Anonym sa...

Det jeg blir sittende her og lure på er hvorfor rasjonalistisk - i stedet for naturalistisk?

(Ikke i litterær forstand, men som det forstås av Brights-bevegelsen?)

http://www.the-brights.net/

Eller er det ikke noen forskjell?

(Vi må forresten protestere mot ordrebekreftelsen: Vi driver _ikke_ med noe slags pot-yl(s)!)

ViggoStrømme sa...

Et tips til Arnfinn om et saftig tema for Den Tvilsomme:

http://hijab-brigaden.net/2009/04/10/fellestrekk-mellom-antisemitisme-og-islamofobi/

Det er kommentarfeløtene som er verdt å legge merke til.


Her blamerer Iffit Qureshi seg totalt bort i natta, noe som slett ikke er overraskende. Dama er en politisk fanatiker og bergtatt av konspirasjonsteorier av verste merke.

Det er ganske ufyselig. LEgg også merke til det internasjonale selskapet som kryper frem fra treverket.

ViggoStrømme sa...

"Feløtene" er det samme som "feltene", nærmest et synonym.

ViggoStrømme sa...

Arnfinn skrev: "Nei, det er et forsøk på å si det opplagte. For av og til må det sies."

Du skulle vært politiker du....

Even Gran sa...

Men kan egentlig humanismen kombineres med en ukritisk holdning til kapitalismen og markedsliberalisme?

Dette er jo en potensiell bombe i bevegelsen, og nå har det kommet en bok om det. Har ikke lest den ennå, altså. Bare skrevet om...

http://www.fritanke.no/NYHETER/2009/Humanistisk_kapitalismekritikk_-_er_det_lov/

ViggoStrømme sa...

Even: Kunne du ikke heller forsøke deg på følgende påstand: Kan egentlig humanismen kombineres med en UKRITISK holdning til noe som helst?

Forøvrig skulle det ikke forundre meg om noen forsøker seg på den gamle gode venstreradikale herksetekinkken i norsk organisasjonsliv: Ut med de vantro, gjør HEF til en raddissekt og la den forsvinne ut i forglemmelsen.

Jeg for min del ville nå snu om på hele greia: Er det mulig å være humanetiker og tilhenger av en strengt kollektivistisk ideologi?

Heldigvis er jeg ikke humanetiker.

Harr harr!

Even Gran sa...

Du har selvsagt et poeng. Man må være kritisk til alt, også kapitalismen. Det er opplagt, og noe de fleste humanister vil være enig i uavhengig av politisk farge.

Sprengstoffet i denne boka er vel egentlig ikke dette, men heller grunntanken til forfatterne om at kapitalismen i dag er grunnleggende anti-humanistisk fordi mennesket gjøres til et middel i kampen for det som er det egentlige kapitalistiske målet, nemlig overskudd til eiere. Mao: Mennesket settes ikke i sentrum.

Jeg synes dette er en debatt vi bør ta i forbundet. Jeg synes den er interessant. Og jeg tror ikke den vil ende med at HEF blir en "raddis-sekt". :-) Humanister på høyresida klarer utmerket godt å svare på disse tingene.

IvarE sa...

Velkommen tilbake!

For øvrig må jeg jo slutte meg til Viggo og omskrivne Even en smule:

"Men kan egentlig humanismen kombineres med en ukritisk holdning til en strengt kollektivistisk ideologi?"

Og svaret er: Nei, definitivt ikke, men mange på venstresiden har bare ikke skjønt det ennå! Som vanlig, kan man jo tillegge.

ViggoStrømme sa...

Even skrev: "grunntanken til forfatterne om at kapitalismen i dag er grunnleggende anti-humanistisk fordi mennesket gjøres til et middel i kampen for det som er det egentlige kapitalistiske målet, nemlig overskudd til eiere. Mao: Mennesket settes ikke i sentrum."

-Altså humanetikk gjennom den klassiske marxistiske prismen. Dette er jo gammelt som svartedauden, ortodoks marxistisk samfunnsanalyse fra søttitallet.
Åssen kan du påstå at dette representerer en nødvendig debatt?

Hva er det med dere på venstresiden egentlig? Klarer dere ikke å akspetere uenighet om viktige temaer? Skal godheten kanoniseres i forbundet til en slags variant av Sartres feilslutning om at "sosialisme er humanisme" (via eksistensialisme javel, men husk at han endte opp som en forsteinet maoist)?

Forøvrig vil jeg påpeke at det ikke nøvednigvis er slik at temaer du finner interessante utifra din spesifike småbissarre politiske legning, er debatter forbundet bør ta. Vi lever i et demokrati serru. Og du bør vel ha tiltro nok til din overbevisning uten å måtte kuppet forbundet til å male paroler til første mai feiringen?

Liv-Marit sa...

Velkommen tilbake!

Nå mener vel jeg at alle mennesker, også kristne, bør teste sine meninger og være åpne for at man kan ta feil og justere sine oppfatninger.

Even Gran sa...

Jeg tror du overdriver min makt hvis du tror jeg er i stand å "kuppe HEF". Men takk for tilliten. :-)

Hvis det bare er jeg som synes dette er en spennende debatt, så blir det selvsagt ikke noen debatt. Slik er demokratiet. Men jeg må vel også ha lov til å ha min mening om det? I demokratiets navn?

Ellers skal det lite til for å bli plassert i bås med Mao, Stalin og Pol Pot, legger jeg merke til.

Jeg gleder meg til å lese boka, jeg. Og jeg skal komme tilbake med en fyldig anmeldelse/kuppforsøk.

even :-)

ViggoStrømme sa...

Ingen har satt deg i bås med Pol Pot eller Mao, Even.
Jeg forsøkte bare å gi deg et skrekkens eksempel på hva som kan skje når humanistbegrepet politiseres og legges beslag på av folk med en tvilsom ideologisk agenda.

Jeg forstår ikke hvor du vil med dette i det hele tatt, Vil du at HEF skal programfeste at de er en antikapitalistisk bevegelse som er mot det frie markedet, og det sågar med en klassisk marxistisk analytisk begrunnelse? Hvis ikke det er sekterisme så vet ikke jeg.

Det kan virke som om du har et stemoderlig, for ikke å si paternalistisk syn på demokratiet. Du er så overbevist om venstresidens moralske overlegenhet og obejektivisme at du rett og slett annser høyresiden for å være illegitim. Du aksepterer ikke, dypest sett, at det finnes forskjellig poltitiske livsanskuleser, at verden ikke kan bygges på en historisk fasit. Men det rimer jo med den historiske materalismen som du sikkert sverger til.
Når du er så overbevist om at du har rett så vil du altså poltiisere og ideologisere HEF til å bli en avgrenset organisasjon som velger side i det politiske landskapet. Det finnes ikke en klassisk konservativ humanisme altså.

Til opplysning kan jeg nevne at du tar grundig feil og at venstresiden historisk sett har avvist humanismen. Demokratiet likeså.

ViggoStrømme sa...

Dette ble litt for enøyd: Toneangivende deler av venstresiden har historisk sett avvist humanismen. Særlig under Stalintiden og den maoistiske innflytelsen, men også på den tradisjonelle materalistiske venstresiden.
Åpenbart har den demokratiske venstresiden vært humanister i høy grad.

Even Gran sa...

Jeg synes nok du legger litt mye i dette, Viggo.

Poenget mitt er at jeg synes det er litt underlig hvis økonomiske strukturer ikke skal kunne diskuteres med utgangspunkt i et humanistisk livssyn.

Her kommer det en bok som tar opp dette, og da blir jeg interessert. Enkelt og greit.

Økonomi og økonomiske strukturer legger åpenbart føringer for hvordan menneskelivet leves og kan leves, og bør følgelig være viktig å diskutere for humanister.

Det er mulig å argumentere godt for at markedsliberalisme og fri-flyt-økonomi er fullt ut forenelig med humanismen, men det er også mulig å være uenig, og argumentere godt for det.

Dette er en debatt jeg synes er spennende. Jeg føler jeg vet for lite om hvilke argumenter som finnes på de ulike sidene. Jeg vil bli opplyst og mer reflektert rundt dette. Det, og bare det, er mine motiver.

En god debatt forutsetter imidlertid at deltagerne er trygge på sine politiske standpunkter, og ikke kaster seg ned i skyttergrava slik jeg oppfatter at du gjør.

Hvis din reaksjon viser seg å bli representativ, synes jeg vi bør droppe saken. Jeg vil selvsagt ikke ha noen splittelse av forbundet.

ViggoStrømme sa...

Det er jo du som legger uforsonlige premisser til grunn her Even. Du omtaler en eventuell debatt som en bombe og spør om en ukritisk holdning til kapitalismen i det hele tatt kan kombineres med et humanistisk livssyn.
Det høres også ut som om du vil ha en organisasjonslinje som er eksplisitt kritisk til det rådende syn på økonomisk forvaltning, basert på en klassisk marxistisk analyse. Hvorfor svarer du ikke på dette?

At du vil ha en debatt på disse premissene, med en marxistisk verktøykasse og en sosialistisk grunnholdning, er bare taskenspilleri.

Vil du ha en organisasjon hvor bevegelsens konservative medlemmer skal burke tid og energi på å forsvare sine poltiske grunnholdninger? Vil det skape et godt samarbeidsklima? Neppe! Dette vil du sette igang for å score politiske gevinster.

Even Gran sa...

Du skriver:
Det høres også ut som om du vil ha en organisasjonslinje som er eksplisitt kritisk til det rådende syn på økonomisk forvaltning, basert på en klassisk marxistisk analyse. Hvorfor svarer du ikke på dette?Jeg mener det går klart fram av det jeg skriver at jeg SELVSAGT ikke vil det. Påstanden din er absurd!

Jeg vil ha en organisasjon som har et bevisst forhold til hvordan humanisme og kapitalisme kan gå i lag.

Det kan evt. være snakk om justeringer man kan gjøre innenfor den eksisterende markedsøkonomien slik at det bedre legges til rette for at mennesker skal kunne leve gode liv. Skal det ikke være lov til å diskutere dette?

Er det en LOV som sier at dagens økonomiske system er det beste som det er mulig å tenke seg, og at det er umulig å forbedre det? Det synes jeg er en ganske fatalistisk holdning.

Kapitalismekritikken du finner i denne boka er forøvrig ganske langt unna en "klassisk marxistisk analyse".

Og dessuten: Er det slik at en "klassisk marxistisk analyse" av kapitalismen ALLTID for deg er komplett idioti fordi det er "marxistisk" og "sosialismen er bevist feil" og slikt? Det synes jeg er et lite nyansert syn, for å si det forsiktig.

Du sa innledningsvis at humanismen ikke kan være ukritisk til noe som helst, heller ikke kapitalismen. Helt enig! Hvorfor er det da så provoserende at jeg antyder at humanister kanskje bør være nettopp det? Kritisk til kapitalismen altså?

Og for ordens skyld: En kritisk holdning til kapitalismen kan godt munne ut i et positivt syn på markedsliberalisme. Men ingen humanister bør konkludere med noe slikt uten å ha tenkt godt gjennom saken først. Kapitalismen er ikke gudegitt.

Hva som er så provoserende med dette, skjønner jeg ikke.

ViggoStrømme sa...

Det er ikke slik at debatten du ønsker ikke er spennende og legitim.
Men du vil ha en intern debatt om disse intrikate spørsmålene i HEF. Du vil at HEF skal avklare og ha et grunnsyn på politisk ideologi.
Det blir feil.

I din tilnærming av problemstillingen ligger det også en politiserende mistenkliggjøring av en borgerlig konservativ humanisme som hører hjemme i bevegelsen og som ikke skal stå skolerett for dine helt subjektive vurderinger av humanismens grensedragninger.

Resultatet av en slik strid, som de aller fleste medlemmer helt sikker vil betakke seg for, er at du får en helt annen bevegelse enn dagens inkluderende og generøse humanisme.

Har du lest Nils Johan Ringdals bok om Den Norske Forfatterforeningen? Les om hvordan deler av venstresiden kapret foreninga og fikk frosset ut forfattere som var tilhengere av EF. De klarte å få programfestet at en god forfattergjerning var uløselig knyttet til "de rette standpunkt".

Even Gran sa...

Igjen: Hvis flertallet oppfatter mitt utspill på samme måte som deg, så gidder jeg selvsagt ikke. Jeg har ingen intensjoner i retning av det du antyder. Da får området heller forbli tabu.

Jeg synes altså IKKE at HEF bør ha et "avklart syn" på dette. Men jeg synes HEF bør bidra til at refleksjonsnivået rundt disse tingene øker. Så får du kalle det taskenspilleri så mye du vil...

Og jeg tror faktisk at de borgerlige konservative humanistene er i stand til å diskutere disse tingene på en mer nyanset måte enn du kanskje tror.

For det er vel ikke slik at konservatismen ukritisk hyller markedsliberalismen heller? Så jeg kan ikke skjønne hvor du får det fra at jeg mener de "bør stå skolerett"?

ViggoStrømme sa...

Tabu, Even? Er alternativet for at du ikke får gjennomslag for en ide at tingene henfaller til et tabu?

Nok en gang: Selvsagt er det god grunn til å være kritisk til markedsliberalisme og kapitalisme. Selv er jeg konservativ av den gamle skolen og har lite til overs for galloperende markedsliberalisme. But thats not the point.
En slik debatt du ønsker hører hjemme i politiske organisasjoner, i akademia og i mediene. Ikke i en bred humanistorganisasjon.

HEF er tjent med en vid og inkluderende definisjon av humanisme.
Og jeg tror at de aller fleste politiske grunnsyn har humanistiske trekk, hvor mennesker har handlingsrom og hvor kritisk fornuft er basale verdier.
Untatt er totalitære utopier og religiøs fundamentalisme.

Even Gran sa...

Og jeg mener det bør være mulig å diskutere disse tingene til tross for at HEF fortsatt skal være en bred livssynsorganisasjon med et bredt og inkluderende humanismebegrep.

Jeg trives dårlig med din tese om at visse områder, som for meg åpenbart er relevant å diskutere i lys av humanismen, "ikke hører hjemme" som diskusjonstema i organisasjonen.

Men for all del... kanskje du har rett. Men jeg er ikke villig til å konkludere med det i utgangspunktet. Det strider for min del mot det humanistiske prinsippet om at en opplyst samtale og debatt om alle tema er et gode i seg selv.

Jeg tror ikke vi kommer så mye lenger i denne omgangen, Viggo :-)

ViggoStrømme sa...

Du er en ulv i fåreklær, Even! Her fremstiller du deg elv som snill gutt med stor nysgjrrighet, den åpne samtalens protektor og den sanne humanist.

Hadde du foreslått en generell debatt i HEF om etikk og politikk, økonomi...you name it...så er slikt alltid spennende. En debatt om forbrukersamfunn og markedsliberalismen likeså. Humanister - Quo Vadis? Humanismens kår i en globalisert verden.

Men premissene du la var ikke slik.

Premissene var nemlig "kan egentlig humanismen kombineres med en ukritisk holdning til kapitalismen og markedsliberalisme?".

Det er noe ganske annet. Du har ikke et øyeblikk forholdt deg til min kritikk av formuleringen eller forsøkt å justere den.

Selvsagt kan en ihuga markedsliberalist være humanist! Hvilken planet er du på. SV?


Så det så!

Even Gran sa...

Formuleringen du sikter til er et spisset spørsmål for å vekke oppmerksomhet. Et spørsmål, altså. Ikke en påstand.

Dessuten: Når jeg nå har klargjort hvordan jeg ser på dette på en mer nyansert måte, synes jeg det blir usaklig av deg komme trekkende med denne spissformuleringen og antyde at den på en eller annen måte annullerer det jeg har skrevet i etterkant.

Det er jo gjerne slik en god diskusjon går. Man starter med en spissformulering, så reflekterer man sammen og blir mer nyanserte, og så finner man kanskje sammen til noen felleserkjennelser til slutt.

Men et sentralt premiss for en slik samtale er tillit, og hovedproblemet her er at du ikke tror på meg.

Du dyrker en selvbekreftende konspirasjonsteori om hva som "egentlig" er mine intensjoner.

Ingenting av det jeg skriver kan innvirke på dette. Uansett hva jeg kommer med er det bare fakter og "taskenspilleri" for å lure deg, for egentlig er jeg "ond".

Du får bare fortsette å spinne, men jeg føler ikke at det angår meg i særlig grad. :-)

ViggoStrømme sa...

Jeg tror ikke et øyeblikk at du er ond, Even. Bevares.
Det jeg reagerer på er at du forsøker å patentere humanismebegrepet politisk. Det er nok heller du som befinner deg i et godt/ondt aksiom her. Jeg går ut ifra at du legger positive føringer i det å være humanetiker.
Samtidig vil du ha en intern debatt om hvorvidt kapitalisme og humanisme er kompatible størrelser
på det morals/etiske plan. Slik jeg leser det betyr det at en konservativ humanist som tror på det frie marked lever på nåde i din organisasjon.




Det er et ganske friskt fraspark å ville en slik debatt i forbundet. Du posisjonerer deg kraftig og bør tåle kritikk.

Men husk: Viggo er ikke medlem av HEF. Og etter dette er tanken på noe slikt mer fremmed enn noensinne. Man blir ikke medlem av en forening som ikke vil ha deg som medlem vettu.

Even Gran sa...

Jeg synes ikke konservative humanister bør "leve på nåde". Men de bør selvsagt begrunne sine standpunker og tåle kritikk, på samme måte som meg og alle andre.

Føler vel ellers at jeg har sagt mitt i denne omgangen :-)

ViggoStrømme sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
ViggoStrømme sa...

Så konservative bør begrunne sine standpunkter og tåle kritikk - innad i HEF? Hvorfor? Skal potensielle medlemmer forhøres før de er skikket til medlemsskap? Enkeltmedlemmer skal kunne avkreves å utlevere sin politiske tilhørighet for å godkjennes av den humanistiske inkvisisjonen?

Burde ikke politisk tilhørighet være en personsak, om man ønsker det? Vil du virkelig dette? At konservative, eller andre, må begrunne sine politiske standpunkter og tåle kritikk?

Jeg klarer ikke å la vær å nevne dette: Det ligner pittelittegrann på den kinesiske kulturrevolusjonen.

Jeg for min del oppfordrer HEF til å fortsette å være en bred organisasjon hvor alle er velkomne uavhengig av ideologisk eller partipolitisk tilhørighet. Ingen skal føle seg forpliktet til å måtte forsvare eller begrunne sine politiske standpunkter med mndre det har en klar relevans til organisasjonens politikk. Og den politikken bør være partipolitisk og politisk-ideologisk nøytral utover det åpenbare.
Ingen i HEFs ledelse bør bør legge føringer for et slikt klima.
HEF blir en merkelig organisasjon om det skulle stå i statuttene noe slik som at" HEF er en antikaptalistisk organisasjon som arbeider mot markedsliberalismen."