Hvem benekter Holocaust?

Og mens jeg gjør noe annet, kan dere for eksempel gakke hen til Fri tanke og lese kollega Didrik Søderlinds udmerkede artikkel Hvem benekter Holocaust og hvorfor?, som opprinnelig stod på trykk i antologien Åpent sinn eller høl hue (redigert av Didrik, Asbjørn Dyrendal og meg), som kom ut i 2005.

Det er selvsagt helt tilfeldig at den legges ut nå.
_____

Friskt Ord nominerer TV2

Den Tvilsomme er en dag unna å levere Humanist til trykk og ikke helt i bloggemodus. Men jeg gjentar min gode venn Dodofuglens anmodning om å komme med fortjente nominasjoner til Friskt Ords pris for mai. Sekretariatet har nominert TV2, "... for å omtale det å slippe en høyreestrem propagandist til i beste sendetid som et “scoop”". Jeg finner det å være en prisverdig nominasjon.
_____

Satirisk om TV2

Den seriøse nyhetskanalen 5080 setter skapet på plass i saken Irving & TV2 vs. Anstendighet & Fornuft:

TV2 har måttet tåle mye kritikk etter at de valgte å ha den omstridte personen David Irving som gjest i debattprogrammet Tabloid. Nå svarer Trude Teige på kritikken:

- David Irving er faktisk en veldig hyggelig og dannet engelskmann, ikke bare en kontroversiell person som skaper masse seertall for TV2, sier Teige.

Teige forteller at ledelsen i Tabloid lenge var i tvil om de skulle invitere Irving, men etter at de pratet med ham på telefon ble de overbevist.

- Irving konverserer akkurat som Mr. Darcy. Da blir det helt feil å ikke invitere en sånn gentleman bare fordi han har fullstendig uinteressante synspunkt på det verste folkemordet i vår historie, sier Teige.

_____

Galtung vrøvler om Irving

NTB refererer fra Litteraturfestivalen på Lillehammer (via Lofotposten):

Professor og forsker Johan Galtung holdt åpningstalen. Mange trodde David Irvings navn skulle forbigås i stillhet. Galtung unngikk imidlertid ikke temaet, men nøyde seg med å si:

– Jeg skal ikke forsvare David Irving. Men hans rett til å snakke, forsvarer jeg. Og jeg tror ikke det var rett å ta fra ham den retten.

Den Tvilsomme er bare en vanlig mann, og som sådan neppe kvalifisert til å kritisere Den O Så Store Tenker, Selveste Galtung, men dette er da vitterlig vrøvl. Ingen har fratatt Irving retten til å snakke. Så vidt jeg hørte bablet han i vei på Tabloid senest i går. På TV2s regning.

At Litteraturfestivalen tar til det lille vettet de har, og trekker en invitasjon til en høyreekstrem Holocaust-benekter og historieforfalsker, er noe ganske annet enn å nekte nevnte fysak å snakke. Det gjør Irving ved hver anledning han får. Det er ingen grunn til å gi ham flere.

(Takk til Viggo for tips.)
_____

Uforfalsket idioti

Av og til blir selv Den Tvilsomme ... nesten ... målløs. Nyheten om at TV2 har betalt for David Irvings flyreise til Norge er så hinsides absurd at det er vanskelig å finne noe sarkastisk å si. Annet enn at alle kandidater til prisen for Årets Kjøtthue rolig kan gi opp.

Vinneren er alt kåret. Parodier er umulig. Satire også. Bunnen er nådd. Og da kommer man som kjent ikke lenger ned. Selv Stig Sæterbakken ville ikke klart det.
_____

Arne Tumyr kommer ut av skapet

Arne Tumyr klarte i sin tid å få HEFs tidligere styreleder dømt for å ha kalt ham rasist. Og siden har han gjort sitt beste for å demonstrere hvorfor det var en tåpelig dom.

Nåtildags leder Tumyr SIAN – Stopp Islamiseringen Av Norge. Og fredag hadde de kunngjort at de skulle ha en motdemonstrasjon mot demonstrasjonen mot muslimhets. Selv moret jeg meg med å konstatere hvem Tumyrs nye venner er.

Tilstede på SIANs markering var Øyvind Heian, lederen for det bittelitt ytterliggående partiet Norgespatriotene. Heian hadde på forhånd kunngjort at han skulle delta og oppfordret sine støttespillere til å gjøre det samme.

Øyvind Heian har en fortid i Vigrid. Og Norgespatriotenes nettside (nei, jeg lenker ikke) viser med all tydelighet at dette er en ideologisk verden Heian fortsatt finner seg vel til rette i.

Bare undertittelen på siden, ”Identitær samling”, viser at Heian følger med i tidens ideologiske utvikling i nazimiljøet - og forsøkene på å rehabilitere ideene ved å kalle dem noe annet.

SIAN hadde god tid på forhånd til å fortelle Heian at han og det brune slagget hans ikke var velkommen på deres markering. De har hatt en rekke muligheter og rikelig med tid til å distansere seg fra Heian og Norgespatriotenes standpunkter i ettertid.

Så hva synes SIAN og Tumyr om at en ytterliggående høyreekstremist som Heian deltar på et av deres arrangementer? Det synes de er finfint.

På SIANs nettsider (og nei, jeg lenker fortsatt ikke) heter det følgende: ”Tilstede på SIANs markering var også partiformann i Norgespatriotene Øyvind Heian, som på modig vis forsvarte ytringsfriheten og SIANs parole.”

Heian er altså ikke bare velkommen på et SIAN-arrangement, han er en modig fyr, mener Tumyr.

Mer trenger man egentlig ikke å vite. Hverken om Heian, SIAN eller Tumyr.
_____

Hodeløst tilbud om hodeplagg

OK, mye rart kan skje på SFO. Ikke alle tenker like klart og alt sånn. Så jeg skjønner på en måte hvordan man kan gjøre noe så tåpelig som å sende brev til foreldrene til to etnisk norske jenter og tilby dem hijab, fordi de "... hadde lyst til å pynte seg med flotte, fargerike og glitrende hijaber". Det er innmari teit, men ikke grunn god nok til å gå i konspirasjonsmodus.

Jeg skjønner ikke, og da mener jeg ikke i det hele tatt, hvordan skolen i ettertid klarer å levere et så slapt forsvar som "Dette var bare en liten gest fra SFO". Hvor vanskelig kan det være å si "ops, dette var en kjempetabbe og det skal aldri gjenta seg"?

Kom igjen nå, rektor Grete Wahlmann, gjør et forsøk. Det er ikke så vanskelig. Det er ikke en gang nødvendig å tenke først.

(Saken omtales av både VG og Dagbladet. Men det er samme NTB-melding, så det er ingen grunn til å lese begge. Interessant nok er det Adresseavisa - langt fra Vahl skole - som har den opprinnelige saken. Og apropos Dagbladets sak: Kan Scanpix pleeeeeeeeease få seg noen nye hijab-illustrasjoner snart?)
_____

Verdidebatt.no/mote

Den Tvilsomme er i tungt lagebladmodus. Han hører på Saxon og leter etter bilder for å illustrere parapsykologiens historie. Tilstanden er med andre ord alvorlig.

Men han klarer ikke, apropos foregående poster, å la være å viderebringe følgende hysterisk morsomme Twitter-kommentar fra kvitreren @EnnairamLamp:

Dersom @verdidebatt er en bloggplattform, kan jeg lage moteblogg der! hurra!

Den oppsummerer i grunnen mye av min kritikk av Verdidebatt.no. Hm, kanskje jeg skulle prøve?
_____

Hvorfor jeg fortsatt ikke liker Verdidebatt.no

Mine små, hastig skrevne spark til Verdidebatt.no, har skapt frisk diskusjon, her, på Twitter og hos Verdidebatt selv. Det er fint. Det later til at de vil ta innover seg noe av kritikken mot retningslinjene sine. Det er også fint.

Men når sant skal sies var aldri retningslinjene mitt hovedanliggende. (Selv om de har noe med saken å gjøre.) Mitt hovedanliggende er at Avishuset Vårt Land, gjennom Verdidebatt.no, blander sammen to fundamentalt forskjellige publiseringsformer og at de gjør det på en måte som er kritikkverdig.

Følgende kommentar fra Erling Rimehaug, til en post der Ida Jackson truer med å trekke seg fra forumet, demonstrerer at det er noe grunnleggende de ikke forstår:

[...] Vi forholder oss altså til det velprøvde juridiske systemet som vi alltid har forholdt oss til som redaksjon, enten det er på nett eller på papir. Og det mener vi er det som sikrer også skribentene på den beste måten.

Det er selvsagt en del mer praktiske forskjeller som dukker opp når publiseringen er elektronisk, og jeg ser at det dermed reises noen nye problemstillinger. Det kan nok kreve mer gjennomtenkning. Men jeg kan ikke se at det er etablert noe nytt og alternativt regelverk for noe som kalles bloggsystemer. Det er fortsatt snakk om noen som driver et system for publisering, og som har ansvar for det innen de grensene lovgivningen om opphavsrett setter.

Nei, det er ikke "... etablert noe nytt og alternativt regelverk for noe som kalles bloggsystemer". Det er det som er kjernen i min kritikk.

Verdidebatt.no er ganske enkelt en forlenget arm av avisen Vårt Land. Intet mer. Men den er forkledd som en blogplatform og innleggene, som strengt tatt ikke er annet enn gode, gammeldagse kommentarer, fremstilles som bloginnlegg. Og på den måten bygger Vårt Land en publiseringskanal i all hovedsak ved at folk skriver gratis for dem.

Det gjør bloggere flest (den tvilsomme er et unntak fra den regelen) selvsagt på bloggene sine også. Men der har de redaktøransvaret for det som skrives. De har full kontroll med sine egne tekster, kan definere sin egen kommentarpolicy og gjøre med tekstene sine som de vil.

Alt dette må man gi fra seg for å "blogge" på Verdidebatt.no. Og det er ingen vei utenom, fordi det ER Vårt Land som har redaktøransvaret på sidene. Det kan de ikke si fra seg.

I bunn og grunn er det redaktøransvar dette handler om. Bloggere er sine egne redaktører. Innmari dårlig betalte redaktører, riktignok, men de har redaktørens frihet. Og redaktørens ansvar.

Gir de fra seg denne friheten, er de strengt talt ikke lenger bloggere. Anders Giæver skriver udmerket på Amerikanske tilstander, men alle vet at han ikke egentlig er blogger, han er VGs mann i New York. Han er en ansatt journalist med fast lønn, som leker seg bloggens frie form.

På samme måte er "bloggerne" på Verdidebatt.no egentlig ikke bloggere, men kommentarskribenter på luselønn - eller ingen lønn i det hele tatt. (Alternativt skriver de debattinnlegg.)

Det følgende er i mine øyne en grei inndeling: På den ene siden har vi bloggerne, på den andre siden har vi journalistene og kommentarskribentene. Bloggerne har sjelden betalt for det de holder på med, men de har redaktøranvsvar. Journalistene har betalt for det de holder på med, men de har, med unntak av redaktørene blant dem, ikke redaktørnansvar. Heller ikke hvis de formidler seg gjennom blogger tilknyttet avisen de jobber for.

Med Verdidebatt.no forsøker Avishuset Vårt Land bevisst å viske ut denne grensen. (De er ikke alene om å drive den slags visking, men de står like fullt ansvarlig for sitt prosjekt.) Det de ønsker seg er skribenter som er villige til å skrive gratis, men samtidig uten å ha redaktørens ansvar og frihet for sitt stoff. Fint (og billig) for dem, en dårlig deal for skribentene.

Mitt standpunkt er dette: Hvis en kommersiell aktør som Avishuset Vårt Land vil ha folk til å skrive for seg - og da snakker jeg om redaksjonelt stoff, som kommentarer, ikke om rene debattinnlegg fra for eksempel politikere - da bør de også betale anstendig for det.

I den grad de gjør det til noen av sine faste skribenter, er det udmerket. I den grad de knytter til seg skribenter som leverer redaksjonelt stoff uten å få betalt for det, er det kritikkverdig.

Skribentens stilling er ekstremt presset i dagens Norge (noe Eirik Newth skriver udmerket om her), ingen er tjent med at kommersielle aktører undergraver den ytterligere.

På sikt ikke en gang avisene selv, har jeg en mistanke om.
_____

Ikke akkurat "missing"

Det later til at alle norske aviser må dumme seg ut og insistere på at Ida er en "missing link". Definisjonen av en missing link er at den er "missing". Lille Ida er som kjent funnet, og derfor ikke lenger "missing". Det gjenstår at hun er en "link".

Men jeg er veldig svak for dagens google-header for det.
_____

Hvorfor jeg ikke liker Verdidebatt.no i dag heller

Undre skriver i en kommentar til min forrige post, men henvisning til Verdidebatt.nos retningslinjer:

"8. Vårt Land har rett til å gjengi og redigere tekstbidrag i dette forumet, i et hvilket som helst medium Vårt Land velger å publisere det i. Det betyr at dine innlegg for eksempel kan dukke opp i papiravisen. Du har ikke krav på økonomisk godtgjørelse for dette."

Jeg vet ikke om en eneste annen bloggtilbyder som krever ubegrenset adgang og rett til å redigere og publisere bloggklienters tekster og som nekter opphavsmann noe som helst innsyn eller medbestemmelsesrett over eget materiale.

Så enig, så enig. Undres påpekning berører kjernen i min kritikk av Verdidebatt.no: De utgir seg for å være en sosial mediearena. Målet er, som Verdidebatts Ingrid Erøy Fagervik påpeker i en kommentar: "... at bloggene skal fungere enda bedre som selvstendige blogger."

Verdidebatt tar med andre ord mål av seg til å bli en platform der selvstendige bloggere kan blogge. Men for å gjøre det må de gi fra seg all kontroll over egne tekster til Verdidebatt. Ikke bare kan de trykke bloggerenes bidrag i avisen hvis de ønsker det. De tiltar seg til og med retten til å redigere dine tekster som det passer dem.

Dette hadde vært helt greit hvis det dreide seg om en avis som betalte for innlegg. Det hadde også vært greit hvis det dreide seg om en ren debattside, der alle bidragsyterne var kun i kraft av å være debattanter.

Det er IKKE greit for en blogplatform. Ideen med bloggen er nettopp at du selv har kontroll med dine egne tekster. Du kan redigere dem som det passer deg, fjerne dem hvis du vil (selv om det ikke betyr at de forsvinner fra alle kroker av nettet) og du har - selvfølgelig - den hele og fulle copyright til teksten.

Til daglig er jeg redaktør. Og jeg redigerer for all del tekster hele tiden. (Det er det jeg burde gjøre akkurat nå, med en deadline som kommer mot meg i tunnelen). Men jeg betaler da vitterlig også for disse tekstene. Verdidebatts rett til å redige som de vil, er i praksis å gi fra seg en viktig dele av din copyright: Retten til selv å avgjøre om din tekst skal kunne bearbeides eller ikke. Og retten til å bestemme hvem som kan publisere den hvor.

Å viske ut grensene mellom kommersielle aktører - som aviser - og sosiale medier, slik Verdidebatt.no prøver på, er å frata bloggerene deres frihet. Som i de fleste tilfeller er alt de som skribenter har. Og det er å frata dem denne friheten uten noen form for kompensasjon.

Verdidebatt vil ha det beste av to verdener - sett fra sitt ståsted: Gratis tekster de kan gjøre hva de vil med. Hvis du vurderer å skrive for dem, og ikke har en annen interessa av å gjøre det, som å fremme en politisk agenda, tillater jeg meg å påpeke at det ikke akkurat er det beste for deg.
_____

Hvorfor jeg ikke liker Verdidebatt.no

Etter at jeg hang på en hale i forrige post om at jeg er stadig mer skeptisk til Verdidebatt.no, har Verdidebatt skrevet en kommentar til meg. Den skriver (og jeg beklager sarkasmen, men om noen burde Verdidebatt skjønne poenget med å kommentere under et sånn derre navn):

"Hvorfor mer og mer skeptisk? Foreslår at du tester ut siden ved å poste noen innlegg selv. Vi nærmer oss 500 registrerte bloggere, og siden fungerer som et nettverk for disse. Vi har har brukt tid og ressurser på å bygge en god teknisk plattform. På verdidebatt.no er det folk med forskjellig bakgrunn og oppfatninger. Vi har som ubeskjedent mål å bli Norges viktigste nettsted for verdifull debatt. For å prate sammen har vel en egenverdi? Gjennom dialogen kan vi belyse ulike oppfatninger og verdisyn. En debattside der alle løper i flokk, blir mindre konstruktiv. Kom gjerne med forslag til hvordan siden kan forbedres. Vi lover å ta tilbakemeldingene seriøst."

Det er fryktelig hyggelig av Verdidebatt å tilby meg å få legge inn innlegg hos dem. Det er også fryktelig hyggelig av den å love å ta meg seriøst. Jeg tror jeg kan love at det første ikke vil skje. Det andre tar jeg ikke så tungt på den ene veien eller den andre.

Men for å svare: Grunnen til at jeg er skeptisk er at jeg sterkt misliker Verdidebatt.nos sammenblanding av avis og sosiale medier. Avishuset Vårt Land er en stor og tung kommersiell aktør i norsk presse. Med Verdidebatt prøver de å skape "Norges viktigste nettsted for verdifull debatt", hvilket om ikke annet er svulstig.

Måten de vil skape dette på, er ved å utnytte skrivetrangen til Norges bloggere og kommentarfeltskribenter. Med andre ord ønsker en kommersiell aktør å skape en arena som skal reflektere godt tilbake på seg selv, ved å (og jeg prøver å ikke heve stemmen her) utnytte sosiale skribenters skrivetrang til å FÅ DEM TIL Å SKRIVE GRATIS FOR SEG. (Sorry, jeg klarte ikke å la være.)

Det synes jeg i utgangspunktet er uspiselig. Ekstra ille blir det når de aktivt henvender seg til unge bloggere, uten fast inntekt, for å få dem til å jobbe gratis for seg.

Det er i dag nærmest umulig å leve av å skrive i Norge. Det er når sant skal sies til og med nesten umulig å oppnå en brukbar biinntekt. Og det blir bare vanskeligere. I en slik situasjon forsøker Avishuset Vårt Land ytterligere å undergrave skribenters stilling ved å skape landets "viktigste nettsted for verdifull debatt", innenfor kommersielle rammer, basert på gratisinnsats.

Det er forsåvidt greit nok for meg. Jeg har betalt for å skrive for sånne som Verdidebatt. Det er ikke greit å behandle unge skribenter på denne måten. Vårt Land liker muligens å tenke på seg selv som noe annet og bedre enn pressens mer tabloide aktører, det forhindrer ikke at de er å forblir en kommesiell aktør. Ulver i fåreklær er fortsatt ulver.

Var det noe mer da? Ja, det var sant, kjære Verdidebatt: Dere har noen innmari kjipe retningslinjer for publisering av stoff (som så vidt jeg kan se ikke kan lenkes til på nett, derfor bryter jeg blatant med reglenes punkt 6):

Jeg lover på tro og ære at jeg ikke vil skrive et ord hos dere før punkt 3 er strøket. Jeg gir ikke bort min kontroll med egne tekster til en kommersiell aktør. Samme hvor mye dere later som dere er en snill, verdiorienter, sosial aktør.

Vil dere ha verdidebatt? Fint, diskuter "grådighet", "utnyttelse" og "kommersielle aktører som snylter på folks meddelelsesbehov".

(Og for ordens skyld: Dette har ingenting med livssyn å gjøre. Jeg hadde mislikt dette akkurat like mye om det dreide seg om en rent sekulær medieaktør.)
_____

Rop fra lagebladtåka

Den Tvilsomme er i lage-Humanist-modus og har hodet sitt langt inne i de logistiske kjedelighetene det medfører. Og der blir det mer eller mindre ut neste uke. Jeg kan med andre ord ikke love de dypsindigste betraktningene på disse sider med det første.

I mellomtiden kan dere gjøre dummere ting enn å lese denne kommentaren til Einar Øveregnets eugeniske pretensjoner hos Bjørn Are, nominere kandidater til Friskt ords pris for mai 09 eller fortsette å diskutere HEFs natur og vesen. Gjerne med utganspunkt i denne debatten hos Fri tanke.

Og forøvrig blir jeg stadig mer skeptisk til Verdidebatt.no. (Men Ida gir dem absolutt som fortjent.)
_____

Knakende Kjekke Karer

Den tvilsomme sliter med å finne bilder til å illustrere temaet toleranse i neste nummer av Humanist. Underveis kom han over disse kjekke karene:

_____

Begrunnede avskjeder

Kollega Even Gran har gått gjennom begrunnede utmeldinger fra HEF. Og har gjort interessante oppdagelser.
_____

Truet med selvmord. Muligens

– Homofile aktivister truet politikere med selvmord, melder Vårt Land. Det siteres:

Debatt om ekteskapsloven ble hindret av selvmordstrusler, mener tidligere statssekretær.

Det sier lederen i Trondheim Kristelig Folkeparti og tidligere statssekretær, Odd Anders With, til Vårt Land. Han har flere ganger forsøkt å få de to stortingsrepresentantene som mottok truslene til stå fram og fortelle hva som skjedde, men de nekter av hensyn til dem som fremsatte truslene.

[...] KrF-politikeren vet ikke hvilke konsekvenser truslene fikk, men tror representantene ble mer forsiktig med hvordan de kommenterte ekteskapsloven i mediene.

Grunnen til at han nå forteller om hva som skjedde, er fordi han mener slike trusler ødelegger og hindrer en fri offentlig debatt. With vil ikke oppgi hvilket parti de truede stortingsrepresentantene tilhører.

Så bortsett fra at vi ikke vet hvem som framsatte dem, hvem som mottok dem, hvordan de lød og hvordan de som mottok dem reagerte, får vi vite alt som er å vite. Og det som gjenstår er ... Withs heller udokumenterte analyse av mulige konsekvenser av noe vi ikke får vite hva er.

Er det bare jeg som synes utspillet er heller hensiktsløst uten noen form for kjøtt på beina?
_____

Nyheter på en ny måte

"TVNorge har i dag besluttet å legge ned sine nyhetssendinger Aktuelt, Sporten, Spotlight og Været," melder Dagbladet.

Trist for de som mister jobben, men jeg kunne ikke motstå følgende kommentar fra kommentarfeltet:

TVNorge kunne vel bare lansere "den 6. Nyhet" eller noe, med fokus på det som skjer i MORGEN, istedenfor bare det kjedelige som allerede har skjedd?

_____

Friskt ord

Mens jeg sitter her og nileser artikkelmanus til neste nummer av Humanist, er det noen som gjør nytte for seg:

Min gode venn Dodofuglen har nettopp lansert bloggen Friskt ord. Jeg tillater meg å sitere hele åpningsposten:

Vi har den ubetingede glede av å ønske velkommen til Friskt ords sider på det mye omtalte internettet.

Friskt ord er innstiftet for å fremme det friske ordskfte. Vårt fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere det høylytte, det usaklige, det fjollete, det absurde, det merkverdige, det markskrikerske og det knekkebrødsprø i det offentlige ordskiftet.

Friskt ord ønsker å verne om mangfoldet i norsk debatt. Vi vil gjøre det ved å fremheve særegne røster som beriker den offentlige samtalen på måter som stemmer overens med et eller flere av kriteriene beskrevet over.

Vi vil oppfylle dette formålet på to måter. Dels ved å videreformidle særlig friske bidrag til norsk debatt, dels gjennom utdelingen av FRISKT ORDS PRIS, som vil tildeles kandidater i våre øyne har levert særlig fortjenestefulle bidrag til forfriskningen av norsk debatt.

Det er ikke et kriterium for å få prisen at vi slutter oss til kandidatens meninger. Men det er heller ikke slik at prisen primært tildeles de som har levert de mest ufyselige utsagnene. Det er ikke en pris for politisk ukorrekthet. Man må først og fremst fremme sine meninger på en frisk måte, være seg om disse meningene er sympatiske eller stein hakke sprø.

For å holde temperaturen oppe, vil vi dele ut prisen månedlig. Vi oppfordrer våre lesere om å presentere forslag til kandidater. Ta del allerede nå og foreslå kandidater til Friskt ords pris for mai 09.

Gakk hen og nominer dine kandidater.

De vanskelige prosentene

Fra dagens analoge Aftenposten, hvor journalist Kaja Korsvold henvender seg til Harald Stanghelle, som kommenterer tall fra Frank Aarebrot:

- Meningsmåling [sic!] viser at av norske journalister stemmer hele 78 prosent Arbeiderpartiet. Mens blant journalistene som jobber på Stortinget, stemmer hele 48 prosent Høyre, 28 prosent Venstre og "bare" 45 prosent Arbeiderpartiet. Hva sier disse tallene deg?

At noen trenger et oppfriskningskurs i matematikk?
_____

Dagens aller tåpeligste

Fra Universitetsavisa i Trondheim:

Professor David Ray Griffin, medlem av ”Scholars for 9/11 Truth and Justice” er invitert til NTNU for å snakke om hva som egentlig skjedde da Twin Towers kollapset. Vitenskapsteoretisk forum står for arrangementet. – Pinlig, sier forumets leder.

Forumets leder er professor Jonathan Knowles. Og han virker bare bittelitte sur på mannen som (selvfølgelig) er ansvarlig for fadesen: Den modige sannhetssøkeren Emil André Røyrvik. Mannen som spør der andre dilter etter saueflokken. Og som muligens ikke har fått bedret sin anseelse blant sine indoktrinerte og makttro kolleger:

Han [Knowles altså] laster Røyrvik for ikke å ha vært tydelig på hvem Griffin var da han kom med forslaget.
- Jeg ville satt pris på om han hadde lagt alle kortene på bordet.
- Ville du invitert Griffin om du visste hvem han var?
- Nei.

Nå er det selvsagt helt fremmed for meg å antyde at professorer skulle følge med i disse ... mediene og sånn. Ække tid til sånt i Elfenbenstårnet. Skjønner det. Langt ned trappene for å hente avisen og sånn.

Jeg våger meg dog frempå med et aldri så lite tips: Google.
_____

Dagens tåpeligste

“Just because you’re wearing high-heeled sexy shoes doesn’t mean you should have a baby.”

Sitatet er fra Neil Cole. Som, for å oppveie at han lager klær som mer kritisker røster mener er laget for tolvåringer som gjerne vil se ut som ... løse kvinner, driver Candie’s Foundation - som arbeider for å redusere antall tenåringsgraviditeter.

Nå har stiftelsen fått en ny "teen ambassador". Og den utvalgte er ... Bristol Palin!

Når jeg er ferdig med å fnise, skal jeg vurdere å legge ut en intelligent kommentar.

(Med takk til den altovernettværende Bibliotekmann.)
_____

Det klinger fagert i knokler

Mine damer og herrer! Høystærede lesere!:

Blås i horn! Rop det ut fra fjellet! Fortell det til tilfeldig forbipasserende på gaten!

Knokkelklang nr. 3 er lansert.

Denne gang bys det på kunstnerintervju med Rikke Lundgreen (inklusive bloddryppende film), artikkel om vibratorens fortid som medisinsk behandling av "hysteriske" kvinner, redaktørens konspirasjonsparanoia, nymotens åndelige trender, et portrett av selveste Smultbollen med mugg i ansiktet (aka Fassbinder) og så vel gjendiktet polsk lyrikk som dikt av den rett nok avdøde, men akk så oppegående Von Nebb.

Redaktør er også denne gang meg. Men det er et finfint nummer for det. Gakk hen og les.

Og vi er veldig, veldig, veldig takknemling overfor alle bloggere som sprer det glade budskap for oss! Vi lover gratis abonnement til hver og én av dere.
_____

Monsens heiagjeng

"Kristentopper hyller Fritt Ord-prisvinner", melder VG, med henvisning til Vårt land, som har samme overskrift. Skjønt den eneste som egentligkan sies å hylle Monsen i VGs og Vårt Lands saker er Generalsekretær Ola Tullan i Norsk Luthersk Misjonssamband:

– Jeg synes argumentasjonen hennes er flott, og jeg mener hun har gjort seg fortjent til en Fritt Ord-pris fordi hun tar konsekvente standpunkt selv om de er politisk ukorrekte.

Selv om de andre Vårt Land har snakker med er mer moderate i sin støtte til Monsen, illustrerer Tullan noe som har forundret meg helt siden prisen ble annonsert:

Jeg kan forstå at motstandere av den nye ekteskapsloven gleder seg over at en av deres meningsfeller får Fritt ords pris. Det jeg ikke forstår er de mange uforbeholdne hyllestene til Monsen. Ser ikke motstanderne av loven at Monsen er deres verste fiende? Hun bekrefter alle fordommer om kristenfolket som homohatende, svartsynte, seksualbesatte og innfule.

Folkens, en velment strategisk råd: Hvis dere har noe som helst ønske om å bli tatt på alvor i debatten, hvis dere vil gjøre dere en bitteliten flik av et håp om å få loven endret, er det første dere må gjøre å bryte med rollen dere er tillagt i pressens narrative drama. Der er homsene tapre frihetskjempere, dere er de onde undertrykkerne. Og så lenge den oppfatningen består, er dere garantert ikke å komme noe som helst vei.

Dere må gjerne feire med Monsen, men det er å skyte seg selv behørig i føttene - med kanon.
_____