I fall det er noen der ute som leser Den Tvilsomme, men ikke har for vane å stikke innom
Fri tanke jevnlig, vil jeg gjøre oppmerksom på Didrik Søderlind udmerkede
kommentar om antisemittisme i den muslimske verden. Den bør leses, og den kan gjerne diskuteres her.
30 kommentarer:
Det er mange i den muslimske verda som treng å ta innover seg at anti-semittisme er uforeinleg med Islamsk lære. Deriblant ein del religiøse leiarar.
Eg ser i Didrik sin artikkel heldigvis ein kime til håp. Det er nok av muslimar som innser dette. Og klarar å skille eventuell motstand mot den Israelske stat frå meiningar om det jødiske folk (ein heller ubestemmeleg kategori).
Ja, det var jo denne kimen til håp som var motivasjonen bak artikkelen. Islam får mye kritikk i dag, og mye av kritikken er berettiget. Men jeg savner fokuset på de prisverdige ting muslimer gjør - og i denne saken ser jeg islam på sitt beste.
Kan godt være at du ser en kime av håp her Didrik. Bare så synd at du ikke ser lyset, men et sveiseblink i form av Tariq Ramadam. Alle som har lest litt av mannen bør vite at det mannen sier som oftest er det diametralt motsatte av hva han faktisk mener. Ramadam er en islamist som sier det den naive mulitkultrialismen helst vil høre.
Sjekk ut Bermans utmerkede essay om fyren, noe du antageligvis allerede har gjort, og intet lært?
Hei, hr./fru/frk. Anonym!
Jeg har selvfølgelig lest Bermans essay (det begynner å bli en stund siden) og lest en del annet av og om Ramadan. Det er velkjent at han er en omstridt mann. At det Ramadan sier "oftest er det diametralt motsatte av hva han faktisk mener", slik du skriver, er det likevel første gang jeg ser noen hevde. Berman påstår (så vidt jeg husker) ikke dette, men peker på at Ramadan er en motsetningsfylt mann, med ambivalente holdninger til visse sider ved islam, og med en tendens til taktiske disposisjoner basert på vindretningen.
Omtrent som mange europeiske politiske skikkelser, med andre ord, så hvis man vil være litt flåsete kan man ta Ramadans glatthet som bevis på at han er godt integrert i europeisk kultur. Jeg kjenner også igjen meg selv i Ramadan her, livet er en læringsprosess og standpunkter bør forkastes når man kommer til å vite bedre.
Min holdning til mennesker som Ramadan er at de skal kritiseres når de sier eller gjør noe dumt og roses når de sier eller gjør noe bra. Det er slik Human-Etisk Forbund også arbeider, ved å på den ene siden drive religionskritikk og den andre siden være aktive i (ja, faktisk lede) Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).
Hva mener du vi skal gjøre? Med din forståelsesmodell må vi jo nærmest lese Ramadans oppgjør med antisemittismen som en oppfordring til pogromer. Hva skal vi gjøre da?
Mener du også at Malcolm X og Islamsk Råd Norge, som var to andre eksempler på muslimske antirasister nevnt i teksten, egentlig mente/mener det stikk motsatte av det de sa/sier offentlig?
Mvh
Didrik Søderlind
Jeg operer ikke med et prinsipp som tilsier at envher polemiker skal ha ros når han sier noe prisverdig. Da er man ute på den samme holka som Dahl i sin tid når han priset David Irving for godt kildearbid. Jeg synes heller ikke Sjølie skal ha ros, om han skulle finne på å si noe prisverdig (tvilsomt).
Forøvrig gjengir du Bermans essay veldig mildt. Berman mer enn antyder at Ramadan har en instrumentellt og farlg omgang med sannhet og språk. Mye farligere enn det du antyder som en universell, for ikke å si vestlig, lemfeldighet rundt egennytte og sannhet.
Ramadan er islamist, tilhenger av sharia (light...) og dødsstraff mot frafalne. Jeg er heller ikke et øyeblikk i tvil om at mannen er antisemitt. Forøvrig er han nært i slekt med grunnleggeren av Det Muslimske Brorskap, og er stolt av det. Du kjenner sikkert historien om den gruppeingen, stormuftien av Jeruslam og planene om dødsleire i Palestina.
Mamcolm X var så vidt jeg vet ravende antisemitt.
Islamsk Råd kan man vel anta har sin skjerv av antisemitter, som et speilbilde av den muslimske verden generellt, uten at det er rådets offisielle og uttalte politikk.
Hei, Anonym!
Jeg er enig i at ”enhver polemiker” ikke skal ha ros i ny og ne. Men samme hva man synes om Ramadan, er han ikke ”enhver polemiker”. Han er en av det europeiske islams viktigste stemmer, og således en man må forholde seg til hvis man skal forholde seg til europeisk islam.
Dahls ros av Irving var objektivt feil, fordi Irving ikke hadde gjort godt kildearbeid. Irving var, slik Deborah Lipstadt har vist hinsides enhver tvil, en systematisk forvrenger av kildemateriale.
Dersom Terje Sjølie hadde tatt et oppgjør med antisemittismen, ville jeg ha rost ham for det, ettersom det ville betydd at han hadde sluttet å være nazist. Selv om jeg selvfølgelig ikke er ukjent med at antisemitter kan skjule hva de egentlig mener om jøder. Problemet for dagens jødehatere er at ettersom antisemittismen i dag er så stigmatisert (noe som er helt OK), er det ytterst få antisemitter som vil vedkjenne seg at de er det. Jeg har hatt surreelle mailutvekslinger med brunskimlede folk som ved ordmagi har forsøkt å argumentere for at det er jødene som er de egentlige antisemittene, etc.
Derfor er jeg ganske vant til å lese mellom linjene i slike tekster.
Men om Ramadan er antisemitt, så er artikkelen hans i Minaret det beste forsøket på å skjule antisemittisme jeg har sett. Ikke minst fordi han smeller igjen antisemittismens viktigste dør inn i offentligheten, nemlig å maskere jødehatet som Israelkritikk (dessverre nødvendig parentes; Israelkritikk er ikke det samme som antisemittisme, men kortene blandes dessverre for ofte).
Dersom Ramadan skriver dette for å skjule at han egentlig er antisemitt, blir det omtrent som å bli homoaktivist og inngå partnerskap for å skjule at man egentlig er homohater. Og det er mistenksomhet på et så høyt nivå at jeg faller av. Personlig mistenker jeg at det nå begynner å gå opp for muslimer som Ramadan hvor ille antisemittismen begynner å bli, og at noe må gjøres.
Hva Ramadan måtte mene om andre ting svekker ikke verdien av hans oppgjør med antisemittismen.
Jeg vet ikke så veldig mye om Malcolm X, men at han var antisemitt da han var med i Nation of Islam går jeg ut fra, ettersom antisemittismen gjennomsyrer organisasjonen. Men jeg velger å ta hans oppgjør med rasismen da han konverterte til sunni-retningen på alvor.
Jo da, jeg kjenner godt til Muslimbrødrene og planene om dødsleire. Artikkelen jeg skrev for forskning.no (lenket til i Fri Tanke-saken) går da også i dybden på muslimsk antisemittisme, men har ikke med dødsleierene. Et sted måtte grensen settes.
Mvh
Didrik Søderlind
Så er vi enig om det meste, bortsett fra mine komparative eksesser, bortsett fra en ting: Jeg tror det er godt mulig at Ramadans utspill faktisk ER den best skjulte antisemttismen du/vi har sett. Skulle Iran bombe Tel Aviv med atomvåpen tror jeg ormene ville krype ut av treskeverket - også hos Ramadan. Jeg er som du kanskje forstår svært misstroisk ovenfor mannen, og tror han er en blanding av en klassisk europeisk fascist og orientalsk islamist, altså et utrykk for den uheldige hybrid som nettopp har vært Bermans hovedpoeng. At Ramadan gjør seg lekker for den europeiske middelklasseinteligensiaen ved å fremstille seg som en liberal sekulær jødevenn er bare et bevis på hvor dyktige islamistene er på å utnytte naivitet.
Uff, rettelse:
Så er vi enig om det meste, bortsett fra mine komparative eksesser, samt en vesentlig forskjell:
Ikkje at eg trur det er sannsynleg at det skjer (vanskeleg å bombe nokon utan ei bombe), men er det å atombombe Tel Aviv eit uttrykk for anti-semittisme eller fiendtlighet overfor Israel?
Eg berre kom til å lure på det, sidan det vert dratt fram som eit poeng at om det skjer så vil alle dei skjulte anti-semittane juble.
Personleg jublar eg ikkje når sivile mål bombast, uansett om det er i Israel eller andre stader, men eg likar no å tru at eit åtak på ein stat er noko anna enn rasisme.
Vel, vi er nok enige om en del ting.
For eksempel har du helt rett i at den europeiske middelklasseintelligensiaen kan være blinde når det kommer til problemer med islam; de er så redde for å kritisere mennesker med mørk hud (også kjent som ”rasisme”) at de verste ting unnskyldes dersom det kan knyttes til islam.
For eksempel har vi klart sett hva norske myndigheter har tenkt å gjøre med kjønnslemlestelse, nemlig ingenting. Hadde det vært kristne nordmenn med lys hud som hadde drevet med dette, hadde praksisen vært stoppet for lenge siden – og overgriperne satt i fengsel. I stedet lar vi overgrepene foregå, og snakker om opplysningsarbeid.
Hva for et svik dette er mot barna, klarer jeg ikke å finne ord for. Men det er også et svik mot våre muslimske medborgere, ettersom vi lar det vokse fram en holdning der vi ikke anser dem som voksne mennesker.
Men jeg klarer fremdeles ikke å se Ramadans utspill som kamuflasje for antisemittisme. Ganske enkelt fordi jeg har sett så mye forsøk på å skjule antisemittisme at jeg etter hvert har blitt ganske god på det. Og fordi om Ramadans utspill er antisemittisme, så mistenker jeg at Antirasistisk Senter er en front for Ku Klux Klan.
Dog er koblingen mellom islamisme og vestlig totalitarisme farlig, jeg har skrevet en bokanmeldelse i det nummeret av Humanist som er i kioskene der det delvis er tema.
Mvh
Didrik
Vi får håpe du har rett!
Den anonyme, men ikke mer anonym enn at vi kjenner hverandre....
Jo, Mad Mullah, du har et meget godt poeng der. Men selv om koblingen mellom Israel og antisemttisme ikke bør skje, så er det ikke dermed sagt at alle følger denne normen.
Jostein Gaarder gjør det ikke.
Og jeg tror med hånda på hjertet at det gjør heller ikke den overveldende majoriteten av muslimer rundt i verden. Ta en titt på Hamas hjemmesider. Det er jødene som er fienden, ikke bare staten Israel. Men jødisk makt og nærvær i Islams hus er det som provoserer mest. Derfor er utslettelsen av Isarel envher antisemitts våte drøm.
Eller i alle fall enhver arabisk antisemitts våte drøm, for å være mer presis.
Nå blir jeg veldig nysgjerrig. Anonym, hvem er du?
Heldigvis er ikkje Hamas representativ verken for muslimar, arabarar eller Palestinarar. Det er ein organisasjon som har fått oppslutting på heilt anna basis enn deira heller smaklause anti-semittisme.
At utslettinga av Israel er den våte draumen for anti-semittar (enten dei er arabarar eller ikkje) er vel ingen bombe? Det er ein jødisk stat. Hatar du jødar, ønskjer du dei i beste fall ein ghetto, ikkje ein stat.
Det er kanskje eit greit retorisk grep å anta at alle muslimar og arabarar er anti-semittar, men det funkar ikkje i praksis. All erfaring tyder på det motsatte. Skal ein bekjempe usunne idear bør ein bekjempe dei miljøa ein finn dei, ikkje ved å retorisk teppebombe heile folkeslag og religionar.
Kan være at det er en overdrivelse å tillegge for mange muslimer antisemittiske meninger, men hvordan i all verden kan du ha dekning for påstanden om at "All erfaring tyder på det motsatte."? Har du undersøkt dette? Hvor i så fall skulle det helt motsatte være tilfelle?
Tror du forøvrig Hamas er så fryktelig partikulære i arabisk/muslimsk sammenheng? Hvordan kan du påstå at Hamas ikke representative for palestinerne, all den tid de fikk flertall ved valg? Tror du ikke den antisemttiske propagandaen har hatt betydning? Da bør du ta en titt på Hamas barne-TV, hvor Mikke Mus oppfordrer alle barn til å drepe jødene (ikke israelerne).
Forøvrig er Zions Vise Protokoller og Mein Kampf het litteratur i land som Jordan, Syria, Egypt og til og med Tyrkia. Den sysriske utenriksminsteren skrev i sin tid bøker om jødisk blodsritualer og barnerov.
Lista er lang.
Det skal eg seie deg du, eg har tilbragt mange år av mitt liv omringa av muslimar frå heile verda. Deriblant Palestina. Og ja, dette har vore tatt opp til debatt. Og dei eg har truffe som har hatt denslags meiningar har vore i mindretal. Så det er "all erfaring". Iallefall mi erfaring. Det kan hende du har heilt andre muslimar og Palestinarar i din nære omgangskrets, men eg får ikkje inntrykk av at det er dei du vel å omgås ;-)
Og når det gjeld det Palestinske folks "støtte" til Hamas, så trur eg det er langt meir komplisert enn at dei stemte på anti-semittisme. Palestinarar flest kjenner dårleg til den biten, og eg trur eigentleg det bryr mange av dei midt bak i den situasjonen dei er i.
Og det er ikkje ann enn å beklage at Hamas får lov å drive på som dei gjer, og at denslags barne TV vert produsert. Eg trur vi alle hadde vore betre tent med ein moderat sekulær linje. Men den vart medvite sabotert av fleire partar i striden. PLO framstod som lamma i Palestinarane sine auge.
Når det gjeld protokollane, så har det vel aldri vore noko tvil om at anti-semittismen er ein vaksande kraft i midtausten. Men å gå derifrå til å hevde at alle muslimar er militante islamistar og jødehatarar er diverre skivebom og gjer ingenting for å dyrke fram moderate og fornuftige stemmer i det heile.
Fred må vere målet, ikkje å fyre opp under meir konflikt, tykkjer ikkje du?
At du bruker personlige erfaringer og bekjentskaper som data for påstanden om "all erfaring" står ikke til troende. Og hvem er det egentlig som påstår at "alle muslimar er militante islamistar og jødehatarar"? Hvis det er generaliseringer og polariseringer du ikke liker, så er vel heller ikke ditt bidrag positivt i så måte?
Ellers så forstår jeg at du ser behov for å nyansere, og jeg følger deg faktisk langt på vei. Men det bør heller ikke være slik at man tåkelegger et tema som kan virke ubehagelig.
Vel, der eg kjem ifrå så er det å foretrekke å ha personleg erfaring med dei menneska ein snakker om framfor å ekstrapolere og generalisere frå utvalte artiklar og fenomen.
Eg stiller meg særs kritisk til å la Hamas og andre ekstreme grupperinger stå representative for kva den jamne Palestinar og muslim meinar. For å ta Palestinarane som stemte på Hamas som døme, så trur eg ikkje dei brukte så mykje tid på å nilese partiets standpunkt når det gjaldt anti-semittisme. Eg trur det er ein luksus vi har som ikkje sitt i ein flyktningeleir eller dagleg vert hasselert med av Israelske soldatar.
Og det er ikkje å tåkeleggje noko som helst, spør du meg. Einsretta fokus på dei mest ekstreme grupperingane kjem ingen til gode. Det same gjeld einsretta fokusering på dei mest ekstreme sionistane og Israelarane, ein høyrer mykje motbydleg frå den kanten titt og ofte òg.
Har ikke satt meg så godt inn i Tariq Ramadan, men vet han har et frynsete rykte. Uansett, nå er det en ny bok ute, Brother Tariq: The Doublespeak of Tariq Ramadan, by Caroline Fourest;, og her er en omtale gjort av Ibn Warraq.
http://www.city-journal.org/2008/bc0229iw.html
Det kan jo godt være at Ramadan er oppriktig hva angår antisemittisme. Antisemittisme er uansett ikke noe sentralt teologisk dogme - tvert i mot - og for en fundamentalist er det derfor egentlig ikke noen tungtveiende grunner å prøve å ta vare på det.
Rent praktisk er det også bra at han sier det.
Spørsmålet er vel kanskje heller mest om dette er en måte å kjøpe seg mer kred i vesten på?
Det synes jeg ikke han bør få lov til, for han virker fortsatt ikke som en mann som er tilliten verdig.
Gudgbevaremeg Mad Mullah! Alt du sier er litt på tverke! Hvordan får du det til?
Jeg tar det punkt for punkt:
"Vel, der eg kjem ifrå så er det å foretrekke å ha personleg erfaring med dei menneska ein snakker om framfor å ekstrapolere og generalisere frå utvalte artiklar og fenomen."
-Detter er nesten ikke verdt å kommentere. Hørt om kritisk distanse noen gang? Personlige erfaringer er bare en av mange måter å betrakte verden på. Personlige erfaringer og samtaler er subjektive erfaringer. Mest av alt høres dette ut som om alle samfunnsvitenskaplige og historiske erfaringer er overflødige, fordi den ekte historien må erfares. Det er selvsagt bare litt rett. Erfaringen viser at minnekulturer svært ofte er selektive og snøblinde. For eksempel har jeg flere ganger møtt oppegående liberale humanister fra Serbia som benekter på et sterkeste at det foregikk et folkemord i Srbrenica.
"Eg stiller meg særs kritisk til å la Hamas og andre ekstreme grupperinger stå representative for kva den jamne Palestinar og muslim meinar. For å ta Palestinarane som stemte på Hamas som døme, så trur eg ikkje dei brukte så mykje tid på å nilese partiets standpunkt når det gjaldt anti-semittisme. Eg trur det er ein luksus vi har som ikkje sitt i ein flyktningeleir eller dagleg vert hasselert med av Israelske soldatar.!
-Er enig i at det var mange bevegrunner for de som stemte på Hamas, men at du må nilese programmet til Hamas for å spore antisemittisme er selvsagt sprøyt!
"Og det er ikkje å tåkeleggje noko som helst, spør du meg. Einsretta fokus på dei mest ekstreme grupperingane kjem ingen til gode. Det same gjeld einsretta fokusering på dei mest ekstreme sionistane og Israelarane, ein høyrer mykje motbydleg frå den kanten titt og ofte òg."
-Motbydelig fra begge kanter, ja så menn! Men hvordan kan du påstå at insretta fokus på dei mest ekstreme grupperingane ikke kommer noen til gode? Er dette en generell påstand du personlg har erfart. Er det en historisk kjennsgjerning? Kan du vise til noe som underbygger påstanden din?
Et empirisk faktum er at Hamas vant det palestinske valget, selv om Israels politikk kan sies å være velgernes motivekvivalent til nazistenes nytte av Vesailles? Med det i mente: Hvordan i alle dager kan du få det til at kritikk og fokus på Hamas er ensrettet fokus? Hvor skulle fokus vært? På Fatah? På vennene dine? På mindretallet som er utspilt av Hamas, Iran og Syria? Utgjør Fatah en trussel?
Du sa i en av postene dine at du ikke anser Iran for å være noen reel trussel, fordi de ikke har bomba ennå. Er det seriøst ment?
Hvorfor er det slik at det som blir annsett for å være underdogs på død og liv skal fratas enhver aktørrolle, autonomi eller kognitive evner? Det finnes et turykk for slikt. og det kalles postkolonialisme.
Burde det være en allmenn lov at det er negativt å sette et årvåkent blikk på fascisme. Hv
Kjære anonym: Har du tilfeldigvis vært i Thailand nylig?
Ikke umulig! Ikke umulig!
Hei og hå anonym;
* Kritisk distanse har eg meir enn nok av, og eg har god nok utdanning og erfaring med kulturvitskap til å ikkje trenge bevise det for deg. Det som er poenget her, er det som du gladleg overser, at du kan ikkje uttale deg om kva mennesker tenkjer og føler om ei sak før du har snakka med dei. Du kan ikkje seie noko om korleis dei er som menneske før du faktisk har blitt betre kjendt med dei. Dei er tross alt primærkjelda, er dei ikkje? Forsking trekk ikkje ting ut av ræva... vel... helst ikkje.
Ditt døme frå Serbia har absolutt ingen relevans i dette spørsmålet. Vi drøfter korvidt eit folk gjev uttrykk for eit hat mot eit anna folk. Ikkje korvidt dei benekter nyleg historikk. Det er forskjell på å spørre om nokon hugser noko, eller kva dei meiner om noko må vete.
Medmindre det er min hugs du stiller spørsmål ved... så skal eg innrømme at fryktar pre-senilitet nett som det er.
* Greit, å hevde at ein må nilese charteret til Hamas for å finne anti-semittismen er å overdrive. Poenget er framleis at det var heilt andre spørsmål som var viktige for Palestinarane. Mellom anna det faktum at Hamas har ein synleg og positiv tilstadevering i deira nærmiljø og har hatt det i mange år i form av skuler, sjukehus og andre ikkje-statlege tilbod.
* Og eg meiner faktisk at det ikkje førar til noko godt å stå og gaule om Hamas og klandre alle muslimar og Palestinarar for det dei står for. Vil du kritiser Hamas, så kritiser dei. Det er din fulle rett, og eg vil støtte deg. Problemet er når ein hevder at alle muslimar og Palestinarar støttar Hamas sin anti-semittiske filosofi. Det er då det går for langt, og fører ikkje til anna enn å marginalisere moderate krefter og skape unødvendig konflikt.
* Når det gjeld det eg sa om Iran, så sa eg at det ikkje var store faren for at dei kom til atombombe nokon når dei ikkje har atomvåpen. Men takk skal du ha for at du la ord i munnen på meg ;-)
Ja ja Mad Mullah. Din frykt for stigmatisering lager så mange tabuer og språklige utfrodringer at man like godt kan holde kjeft. Det er slik debattnivået har blitt i den postmoderne diskursen, i alle fall så lenge temaet er grupper som er påstått undertrykt i en eller annen form.
For mitt vedkommende klandrer jeg palestinerne for å ha valgt Hamas på sammen måte som jeg klandrer Østerikerne for Jørg Haider, og tyskerne for å ha applaudert Hitler frem mot Vernichtungskrieg.
At ikke alle palestinere kan klandres for Hamas goes without saying, (men de som har stemt på dem kan klandres, på samme måte som du sikkert klandrer folk som stemmer høyreradikalt) men du gjør det til et hovedpoeng,noe som har blitt den politiske korrekthetens effektive måte å kneble opposisjon på.
Jeg lurer egntlig på om palerstinerne setter pris på den ansvarsfraskrivelse du tillegger dem? Har virkelig ikke verden gått fremover siden opplysningsfilosofene umynidggjorde alle fremmede kulturer til "the noble savage"?
I rest my case.
No var det strengt att ikkje eg som gjorde det til eit hovudpoeng at den "overveldende majoriteten av muslimer" hadde ein eller annan form for anti-semittiske meiningar. Som var det eg protesterte mot. Om du meiner denslags nyanseringar øydelegg ein diskusjon, så er det synd.
Resten av disse tingene du tillegg meg no til slutt gidd eg ikkje ein gong å ta opp, då denslags ikkje er ein debatt verdig.
Og med det tenkjer eg vi seier at hesten er død (fritt fram for folk å piske den om dei vil, eg skal støvsuge).
Nei, vi må for all del ikke bryte idyllens takt og tone rundt den snakkende klassens veldekkede bord! Vrinsk og amen!
Jeg synes spørsmålet om hvorvidt den jevne Hamas-velger bør holdes ansvarlig for Hamas' antisemittisme er interessant. B...eh, unnskyld: Anonym trekker en sammenligning til Østerrike som jeg synes er særlig opplysende.
Personlig anser jeg de som stemte på Haider & co som ansvarlige for at et høyreekstremt parti kom i posisjon. På samme måte er de som stemte på Hamas opplagt ansvarlige for at en antisemittisk organisasjon kom til makten.
Gale mullaen stiller spørsmålet om hvor godt Hamas' velgere kjenner partiets antisemittsime, og det synes jeg er en relevant innvending. Jeg leser i det minste sjelden programmet til partiene jeg stemmer på.
Det er også en relevant innvending at de kan ha stemt på partiet av helt andre grunner, som deres sosiale innsats.
På samme måte kan man spørre seg om det var helt andre grunner for at østerrikerne stemte på Haider. Og svaret på det er et relativt klart nei. Innvandringsmotstand var (og er) Haider og hans etterfølgeres klart viktigste sak. Og en sak de har fått mye oppmerksomhet for. I beste fall kan det tenkes at noen stemte på Haider på tross av den.
På samme måte er jeg åpen for at mange palestinere stemte på Hamas på tross av antisemittismen deres. Det er ikke nødvendigvis en formildende omstendighet. Noen vil antagelig anse den som skjerpende.
Uansett er Hamas utvilsomt en langt bredere bevegelse enn Haider og gjengen og muligheten er derfor langt større for at noen stemte på dem av helt andre grunner enn antisemittismen, enn den er for at noen stemte på Haider av andre grunner enn innvandringsmotstand (eller for å peke nese til de øvrige partiene).
Johoo! Herr Redaktøren ga meg i alle fall LITT rett! Det innkasseres som en uforbeholden seier av undertegnede. Fok prater så mye tull om dagen at 10 prosent våkenhet bør anses som substansielt.
Mvh
B..anonym
Det at islamske land driver med holocaust - benektelse er for meg helt uforståelig! Nazismen handler jo om troen på den ariske rases overlegenhet, og det er jo så ubegripelig at noen synes det er forsvarlig og benekte noe som vi ALLE må lære av. Tenker ikke disse muslimene som forsvarer dette over at små barn ble gasset i hjel på en så brutal måte, og hvor uskyldige disse menneskene var?! Eller hvor mange mennesker som ikke var jøder, men homofile, funskjonshemmede, sinnslidende, polakker eller sigøynere?! En annen ting islamske myndigheter "glemmer" er jo at arabere er selv semitter, derfor burde de faktisk ta avstand for deres egen del og.
En annen ting som slår meg er hvor mye makt Iran har. Disse myndighetene undertrykker jo mennesker, selv. Og når de snakker om hvordan israel er mot palestinerne(der ikke alle er arabere), og så er de egentlig ikke så mye mer snille mot araberne i deres eget hjemland. Og det at nazismens folkemord var så omfattende som det det var sier at folk MÅ bare ta avstand fra det. Det er farlig og det har ingenting med ytringsfrihet og gjøre. Og nettopp det har jo de eldre her i landet erfart.
Legg inn en kommentar