Islamister på norgestur

Walid Al-Kubaisi debuterer som kommentator på Fri tankes nettsider, og han gjør det med en kommentar om den heller pinlige saken at holocaustbenektende islamister nylig besøkte Universitetet i Oslo - med støtte fra UD.

Han trekker den opplagte parallellen til Litteraturfestivalens famøse invitasjon av David Irving:

Det at David Irving ble invitert til Lillehammerfestivalen, fikk offentligheten til å protestere. Mannen er betegnet som holocaustfornekter både av de som inviterte ham og de som protesterte mot invitasjonen. Islamistene som nylig besøkte Oslo er også holocaustfornektere, og i tillegg har de et prosjekt om den endelige løsningen, Irans atombombe i ryggen, og en verdensomspennende organisasjon som forkynner dette budskapet.

Det virker for meg som om det ikke er lov for en europeer å fornekte Holocaust. En islamist derimot, kan gjøre det uten at det får konsekvenser, og enda mer, kan beholde sin hensikt om å utrydde jødene.

Og jeg er redd Kubaisi har oppsummert problemet ganske godt. (Og problemet er ikke at Irving møter motstand.)

Antisemittisme på arabisk

Og når vi først er inne på Zions vises protokoller, kan man jo ta turen over til Counterknowledge og ta deres lille test på hvilke tegninger som er hentet fra Der Stürmer og hvilke som er moderne arabiske illustrasjoner av ... jødeproblemet er det vel det heter.

Det ONDE brorskap og TV2

Så er vi i gang igjen, da dere. Modige pressemenn - og enda modigere avhoppere - avdekker i Ørnulf Myklestads ånd sannheten om de barnespisene, kryptofascistiske konspiratørene i den uhyggelige, skremmende og gruforferdelige sammensvergelsen.

Frimurerne altså.

Denne gang er det de modige forkjemperne for sannheten i TV2 som setter liv og helse på spill for å bringe oss sannheten om de barnespisene, kryptofascistiske osv. Når jeg er ferdig med å gjespe skal jeg vurdere å sende en blomst.

Det er bare en liten ting jeg lurer på. TV2 har, i den stolte tradisjonen for kritsk pressevirksomhet (og helt sikkert med livet på spill) lagt ut frimurernes medlemslister på nett. (Her hvis du virkelig ikke har noe bedre å gjøre.) Kilden for dette er «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008».

Det slår ikke de modige osv. at det er litt corny at en slik uhygglig sammensvergelse av barnespisende og alt det der har offentlige medlemslister?

Ikke det? Det var det jeg trodde.

Og så er det bare å vente på at noen der borte i Bergen skal oppdge Zions vises protokoller.

Post-blogging

Jeg liker patosfylte begreper som høres mye finere ut enn innholdet i dem forsvarer. Så jeg lanserer med dette begrepet post-blogger. Førs kom bloggene. Så kom post-bloggene. De er med andre ord post bloggene. Derfor post-blogger.

Forvirret? Fint, det var meningen. Alt dette som introduksjon til følgende betraktning:

Det virker på meg som om norsk blogosfære er i ferd med å ta skrittet over i en ny fase, der stadig flere finner sammen og lager fellesblogger, hvor flere personer som deler et ståsted kan skrive sammen.

De siste dagene har vi fått Tro og fornuft, hvor en rekke av Norges fremste kristne bloggere har funnet sammen. Og forrige uke lanserte en liten gruppe av oss Knokkelklang, hvor vi bruker blogverktøy for å lage noe så gammeldags som et tidsskrift, i dette tilfellet "viet det marginale, det kuriøse, det skrekkelige og det fantastiske".

Jeg mistenker at dette er en type prosjekter vi vil få se fler av.

Og når vi først er inne på blogosfæriske betraktninger, tenker Hjorthen rundt bloggingens styrker på en måte som viser hvorfor han er i en divisjon for seg selv blant norske bloggere. Dessuten videoblogger han om pressens vesen. Det er litt ... annerledes.

Tilfeldig? Ha!

Jeg skal foredra om konspirasjonsteorier på fredag og tenkte å lese om igjen Richard Hofstadters klassiske essay "The Paranoid Style in American Politics" fra 1964. Og jeg finner selvsagt ikke igjen boken i mine, eh, velordnede bokhyller. (Tilfeldig? Ha!)

Men hva gjør vel det, for sannelig om ikke en vennlig sjel har sørget for å poste det ut i kyberrommet. 85 % av alt dere egentlig trenger å lese om konspirasjonsteorier er bare et tasteklikk unna. Dette, for å være presis.

Sionistlakeien Gule

Iffit Z. Qureshi har lenge fremstått som en av de mest ødeleggende debattantene i integreringsdebatten - helt siden hun i en kronikk i Aftenposten i mai 2006 satte en foreløbig bunnrekord ved å karakterisere Shakil Rehman som "kokosnøtt," altså en representant for:

"... etniske minoriteter som har internalisert storsamfunnets rasistiske holdninger og nedvurderende syn. Og på grunn av manglende innsikt og negative erfaring med for eksempel foreldrenes oppvekstmetoder eller med medienes overdrevent negative dekning, har de utviklet etnisk selvhat og søker tilhørighet og aksept hos majoritetssamfunnet," for å sitere Qureshi selv.

Hennes angrep i Dagbladet på min venn og tidligere sjef Lars Gule, under overskriften "Orientalistiske fantasier", er en hederlig søknad om å bli antirasistenes svar på Fjordman. Og å beskylde Lars, av alle mennesker, for å løpe sionistene ærend, er så dumt at det faktisk er morsomt.

Lars svarer henne i dag og det er frisk lesning. Han tar definitivt silkehanskene av. Han begynner slik:

Iffit Z. Qureshi besitter frekkhetens nådegave. Hun opererer med en «debatt»-teknikk og retorikk som ikke ville kommet på trykk om hun ikke hadde innvandrerbakgrunn. Usakligheter, uetterretteligheter og egne fordommer velter fram, stort sett uten forsøk på argumentasjon.

Og han avslutter slik:

Qureshi bør definitivt lære seg at innvandrerbakgrunn og muslimsk navn ikke gir noe carte blanche til å skrive tull om (enkelte) nordmenns og andres holdninger til innvandrere og islam - og å tro at det skal bli tatt på alvor. Det er også nødvendig å gjøre hjemmelekser. Qureshis fordomsfulle kunnskapsløshet demonstrerer at hun ikke har gjort det.

Som sagt, frisk lesning. Les det i midten også ...

Anbefalt lesning

Hjorthen har, på Amerikas vegne, skrevet et svar på Hallgrim Bergs amerikabrev. Det tar blant annet for seg Hallgrims bekymring over mørkudede menn med penger og "sværande godt humør":

Vi har arkivert amerikabrevet ditt, og vil kanskje komme nærmere tilbake til dine synspunkter og forslag, så fort vi har fått en ny president på plass. Svaret vil nok avhenge mye av hvem som blir valgt. Blir det mannen som representerer Republikanerene, der 36 av 2380 delegater ved årets landsmøte var fargede, John McCain. Eller blir det han negeren som bruker penger i en størrelsesorden ingen kandidat før ham har vært i nærheten av?

Og min gode venn den gale mullaen har lagt ut tredje del i Soga om Enjoydiary, fortellingen om hvordan han ble lempet ut av nettsamfunnet, de stadig mer bisarre forklaringene på hvorfor og påfølgende eksessene. Det er så absurd og så hysterisk at det nesten er vanskelig å tro. Sett fra deg kaffekoppen før lesning.

Modig mann? Kjedelig mann ...

Kunstneren Kjetil Finne holder utstilling på Sølvberget i Stavanger. Temaet er Israels okkupasjon av palestinsk land. Og fordi Finne er en original og modig kunstner, som våger der andre tier, flommer utstillingen over av allusjoner til Holocaust. For som kjent er det jødene som er de egentlige nazistene og alt det der.

Og jeg klarer ikke å bestemme meg for hva som er verst. At det er usympatisk. Eller at det er kjedelig.

(Takk til Didrik for tipset.)

Det klinger i knokler

Mine damer og herrer: Fanfare! Trommer! Hør, hør!!! (Syk eller ikke, dato og tidspunkt for dette er satt):

Klokken 12 i dag, den 22. oktober, lanseres tidsskriftet Knokkelklang.

Knokkelklang karakteriserer seg selv som "et blogtidsskrift viet det marginale, det kuriøse, det skrekkelige og det fantastiske". Det er nært assosiert med Oslos Kjettersk kjeller og Bergens Absalong.

Redaktør er en viss ... meg, og de øvrige redaksjonsmedlemmene er:

Bjørn-Are Davidsen, Dekodet-blogger og profilert kristen kulturskribent,

Kristian A. Bjørkelo, som noen av dere muligens kjenner bedre under sitt alter ego Mad Mullah Hastur, og

Didrik Søderlind, kollega, kjellerens overdikador og mangeårig "blad- og internettsmører, med kultur, religion og vitenskap som spesialfelter," for å sitere hans selvpresentasjon.

Og innholdet? For å sitere oss selv:

Hva innholdet angår, vil det på en eller annen måte falle inn under rammene av ”det marginale, det kuriøse, det skrekkelige og det fantastiske”. Forvent viktoriansk kunst, bisarr politikk, kuriøs litteratur, skildringer av skrekk og skrekkelige skildringer.

Og en hel del annet, fra apokalyptisk religion til tips for den dannede herres garderobe og antrekk. Det er ikke helt utenkelig at vår kuriøse musikksmak vil kaste skygger over disse spalter.

Vi ser heller ikke bort fra at det kan dukke opp skjønnlitterære bidrag, enten i form av originalskrevet materiale eller oversettelser.

Knokkelklang er et nett-tidsskrift og basert helt og holdent på blogverktøy. For å si det enkelt: Ved å lage to blogger, kan én brukes til å legge ut selve artiklene, mens én brukes til å presentere de enkelte numrene og annet av overordnet betydning. Dermed får man en forside som i stor grad minner om en vanlig nettforside og en artikkelbase man kan lenke til.

Vi gjør ikke krav på å ha funnet på noe aldeles nytt, men vi har ikke sett noen andre gjøre noe lignende.

Resultatet er noe verden ganske enkelt skriker etter: Enda et tidsskrift ...

Eh, OK, ikke akkurat skriker, da kanskje, men det er en mulighet for oss til å presentere en type stoff som ikke har plass noe annet sted i norsk tidsskriftverden. Og blogplatformen gjør at vi kan gjøre det aldeles uten kostnader. Billig for oss, billig for deg.

Første nummer inneholder seks artikler, blant annet om tradisjonens vampyrer, om nazispoitationfilm og om diktet som gav opphav til Alices hjelpeløse resitasjon "You are old, Father William" ...

Ja, også en artikkel som avdekker sannheten om hva som skjedde med Beatles. Det er en uhyggelig og skremmende innføring i hemmeligheter så forferdelige at ... så ufattelige at ...

La oss bare si at det ikke er tilfeldig at ABBA oppstår omtrent akkurat da Beatles går i oppløsning ...

(Og til alle dere hyggelige, sjarmerende, fagre og aldeles vidunderlige medbloggere der ute: Vi blir veldig, veldig, veldig takknemlige for alle som vil drive litt reklame for oss ...)

(Og for ordens skyld: Dette har ingenting med våre respektive jobber å gjøre. Det er et rent hobbyprosjekt.)

Dommedag på kjellereren

Den Tvilsomme er tilbake fra Bristol, men plukket et eller annet sted på hjemveien med seg noe tvilsomt og er ved redusert helse.

Den har å bedre seg til i morgen aften, for da er det nok en gang Kjettersk kjeller. Grunnet nevnte helse, stjeler jeg som en ravn fra kjellerens presseskriv:

De som har vært innom Internett i det siste kan knapt ha unngått å få med seg datoen 21. desember 2012. Det er nemlig da, i følge et bredt spekter av moderne profeter, dommedag skal inntreffe. Dette kan vi vite fordi de gamle mayaenes kalender slutter i 2012, noe som jo bare kan bety at verden slutter med den.

Vi Kjellermennesker tror selvfølgelig på det som står på Internett, så spørsmålet er altså er ikke når Apokalypsen kommer, men hva som kommer til å skje. Smeller en komet inn i jorda? Tar Illuminati endelig over? Kommer Antikrist? Eller skjer det nifseste av alt, nemlig at vi alle blir innmari positive, kler oss i batikk og gumler helsekost?

Det er med andre ord dommedag som er tema og utgangspunktet er en viss dommedagsantologi som jeg muligens har hatt en finger eller tre borti ...

Egil Asprem kommer fra Amsterdam, der han til daglig er stipendiat, for fortelle oss hvordan verden skal gå under. Muligens. Eller som det står i presseskrivet:

Med Asprem blir det duket for psykedeliske eventyr i Amazonas, profeter som prøver å få Vatikanet frelst på New Age, og selvfølgelig David Ickes romkrokodiller.

Selvfølgelig.

At verden snart går under er det med andre ord ikke tvil om, men fortsatt gjenstår spørsmålet om hvordan:

Og det er her, kjære Kjeller-publikummer, at DU kommer inn. Etter foredraget sparker vi derfor i gang et Norgesmesterskap i dommedag, der vårt publikum får muligheten til å levere sine forklaringer på hva som skjer i år 2012, mens vårt kyndige domme(r)dagspanel kårer den beste (les: morsomste). Dommerpanelet blir ledet av ingen ringere enn forfatteren Torgrim Eggen.

Og premiene er selvsagt dommedagsbok. Dessuten blir det konsert. Kim Sølve, fra bandet Swarms, kommer:

Swarms skaper dark ambient, en form for mørk stemningsmusikk som vi gjerne sniker inn i spillelistene til Kjettersk Kjeller, av en kvalitet vi ikke har hørt i Norge før. Så siden Swarms nettopp har sluppet sin første plate, The Silver Hour (Vendlus records), så vi vårt snitt til å invitere Kim Sølve til Kjeller'n.

Planen er å la ham og Anders B. fra industribandet med det trivelige navnet Babyflesh sette oss i riktig stemning med en minikonsert (20-25 minutter) før vi begynner å telle ned til år 2012. Det loves truende dommedagsrumling, spesialkomponert for anledningen, akkompagnert av passende film.

Det er med andre ord tenkelig at det blir en dyster aften på kjelleren i morgen. Da gjenstår det bare å jage Pesta på dør ...

(Og jeg er på det rene med at illustrasjonen er vulgær, barnslig og teologisk på viddene. Men den er fryktelig morsom. Eller muligens er det bare helsa som tærer på humoren.)

Utvilsomt vekk

Den Tvilsomme svipper en tur til Bristol. Og ser ikke helt bort fra at det kan bli en tur innom kåken på bildet.

Jeg melder meg til tjeneste igjen på tirsdag. Inntil da er siste ord dette.

Church Militant

Hvis dere noen gang har lurt på hvordan Human-Etisk Forbund ser på kirken ...

(Via Mulier Fortis.)

Rasisme?

Espen Utaker har en udmerket kommentar hos Vårt Land, der han tar opp rasismedebatten rundt begivenhetene i Sofienbergparken og Ali Farahs famøse kronikk. Han er klar i sin kritikk av Farah (og hvem det nå ellers er som har skrevet kronikken):

Da jeg gjorde mitt hovedfagsarbeid om rastafarerne på Jamaica, fikk jeg innsikt i en religion som bygger sitt livssyn på en omvendt rasisme hvor de hvite koloniherrer som fremdeles herjer, blir tillagt all skyld for rastaenes begredelige situasjon. Deres tanker om undertrykte afrikanere er blitt god eksportvare også i afrikanske miljøer i Europa.

Ved å legge all skyld på kolonitid og slavehandel blir en et stakkarsliggjort offer som slipper å ta ansvar for å ha falt utenfor samfunnet. Alt er de hvite makthavernes skyld. Farah bruker rastafarisjargongen når han legger skylden på det norske «White trash democracy», det hvite søppeldemokratiet, i sitt leserinnlegg.

Konklusjonen hans er klar:

Sikkert er det at begrepet rasisme utvides og utvannes. Rasismebegrepet blir misbrukt som hersketeknikk og stopper enhver videre fruktbar diskusjon, slik Farahs innlegg gjør. [...] Rasismebegrepet stanger mot veggen. For å komme videre trenger vi en konstruktiv og åpen debatt om hva som er språklige og kulturelle misforståelser, hva som er fordommer og hva som er grumsete rasisme og brune holdninger som vi ikke ønsker i vårt samfunn.

Enig.

Et eksempel på overdreven bruk av rasismebegrepet nåtildags, er de mange artiklene som hevder at Barack Obama ville hatt langt flere stemmer hvis han hadde vært hvit. Jan Arild Snoen har en udmerket kommentar om problemkomplekset hos Dagbladet. Han stiller blant annet spørsmål ved noen av eksemplene på påstått rasisme:

Dersom en republikaner kaller Obama med hans fulle navn, og altså tar med mellomnavnet «Hussein», utlegges det som rasistisk. Det stemmer at McCain er så redd for en slik beskyldning at han har forbudt sine folk å gjøre det. Det er derfor fullt mulig å mene at det ligger undertoner her, men er dette det styggeste kritikerne kan finne?

Å påstå at Obama er kamerat med den gamle Weather Underground-terroristen Bill Ayers, slik Sarah Palin har gjort, er visstnok også rasistisk. Greit nok at «kamerat» er en for sterk betegnelse. «Bekjent» virker mer dekkende, siden Obamas egen beskrivelse - «en fyr som bor i nabolaget mitt» - tilslører omfanget av forbindelsene. Men rasistisk?

Og han minner om at diskusjonen ikke alltid er like renhårig på den andre siden av gjerdet, noe Hablog har noen gode eksempler på.

Irvings ytringsfrihet

Andreas Wiese kommenterer David Irvings varslede reise til Lillehammer:

Men som man reder, så ligger man. Ønsker David Irving å komme til Lillehammer, har han full rett til det. Ønsker han selv å arrangere et foredrag, er det like selvsagt i hans fulle rett. Og dersom det PR-stuntet skulle få mer oppmerksomhet enn festivalprogrammet den dagen, vil det neppe forundre noen, særlig hvis også en busslast svenske nynazister bestemmer seg for å komme for å hylle sin mann. Festivalen som regnet med å få oppmerksomhet ved å invitere Irving, har endt opp med å gi oppmerksomhet til Irving i stedet.

Enig. Ytringsfrihetsdebatten er et feilspor her, et feilspor litt for mange av kommentarene (men ikke Wiese) tar. Det har ikke vært en diskusjon om Irvings ytringsfrihet. Den er jeg for min del soleklar tilhenger av. Han må gjerne skrive. Han må gjerne holde foredrag. Han må gjerne gjøre det på Lillehammer

Men ingen er forpliktet til å trykke det han skriver. Og ingen er forpliktet til å gi ham en talestol. Heller ikke Stig Sæterbakken.

Diskusjonens tema har ikke vært Irvings ytringsfrihet, men at Litteraturfestivalen nettopp ønsket å gi Irving en talestol. Til alt overmål finansiert med norske skattekroner og i Sigrid Undsets navn. Hvilket var en dårlig idé. Noe selv festivalens ledelse skjønte til slutt, men ikke før de, som Wiese påpeker, hadde gitt Irving oppmerksomhet han overhodet ikke fortjener.

Pastor Gran på TV

Kollega Even Gran er ikke like surmaget og negativ som meg, og sa ja til å stille i TV Norges ”Jakten på den 6. sans”, hvor de klarsynte skulle gjette livssyn på fem deltagere. Det gikk ikke så veldig bra - for de, eh, klarsynte. Even har skildret sine opplevelser hos Fri tanke:

Allerede hos første deltager fikk jeg problemer. Hun pekte nemlig på meg og sa: "Jeg er usikker på mange av de andre, men han der, han er helt sikkert kristen". Jeg tror jeg greide å kvele kniset som boblet opp uten at hun merket noe. Litt etterpå ombestemte hun seg og mente at jeg var buddhist fordi jeg hadde et ”ubesluttsomt håndtrykk".

Og om en annen deltager, som også plasserte Even som kristen:

"Han lurte meg med de snille øynene sine" sa totningen da det hele ble avslørt. Etterpå sa han at jeg "burde ha sett litt strengere og sintere ut". Da ville han ha skjønt at jeg var ateist.

Snill, mild og med slapt håndtrykk? Kanskje mer proteiner i kosten hadde vært på sin plass, Even ...

Om besværlige hinner

"Det er lett å være mot menns krav om at jenter skal være jomfruer på bryllupsnatten. Å være mot at jenter opererer inn ny jomfruhinne er også lett. Er alt lett da?"

Det er Henrik Lunde som spør. Og jeg synes svaret hans er interessant:

"Holdningsendringer må komme, og vi må alle gjøre vårt så disse jentenes døtre skal slippe dette problemet. Men inntil så er skjedd må det dessverre finnes løsninger for dem som er i en vanskelig situasjon og kanskje vi skulle snu og la alle sykehus utføre dette gratis?

Hvis alle vet at jenter kan få operert inn ny jomfruhinne, vil det være umulig å vite om en jente har vært seksuelt avholdende eller fått foretatt et inngrep. Det beste det offentlige kan gjøre er å gi alle rett til jomfruhinneoperasjon. Gjøre det viden kjent på mange språk at dette er en smal sak å få utført i Norge i dag. Da vil alle forstokka menn forstå at de aldri kan vite om sin kommende kones tidligere seksualliv, og det vil bli en effektiv pådriver til en høyst påkrevet holdningsendring."

Irving til Lillehammer

Akkurat når jeg trodde jeg var ferdig med David Irving ... varsler han at han har tenkt seg til Lillehammer åkke som, ifølge Gudbrandsdølen Dagningen:

Jeg gleder meg til å møte dere i mai, skriver David Irving i en e-post. [...] Han er derimot sparsommelig med detaljene rundt besøket.

- Jeg kommer. Men hold denne informasjonen under hatten. Jeg kommer tilbake med eksklusive detaljer senere, skriver Irving.

Han bekrefter videre at han har planer om å leie et lite hotellrom i Lillehammer og holde sin egen to timers tale der under Litteraturfestivalen.

- Dette må du derimot holde for deg selv, da dette vil føre til et massivt sikkerhetsproblem og kanskje trekke til seg feil tilhørere. Jeg liker ikke å bli stoppet av sneversynte mennesker, skriver Irving.

Så da får vi kanskje sjansen til å høre Irving fortelle hva som egentlig skjedde i Norge under Annen verdenskrig allikevel ... Akkurat det kunne vært ganske fascinerende.

Styreleder Jesper Holte vet ingenting (og det begynner vi jo å bli vant til):

Jesper Holte, styreleder i Litteraturfestivalen, er ikke kjent med at David Irving har bestemt seg for å komme likevel.

- Det overrasker meg. Da er vi i en underlig situasjon. Han er ikke invitert av oss. Den invitasjonen er trukket tilbake.

- Hva synes du om at han kommer likevel, Holte?

- Det har jeg ingen synspunkter på. Det er ikke i regi av Litteraturfestivalen, så det kan jeg ikke ha noen mening om.

Virkelig? Kan han ikke? Er det en eller annen fysiologisk greie med Holte som gjør ham ute av stand til å mene noe om noe som helst?

Hvor vanskelig kan det egentlig være å si "det synes jeg er en smule irriterende, nå når vi trodde vi hadde klart å feie vår egen udugelighet under teppet"?

Stig Sæterbakken vet ikke noe han heller. Og det kom ikke som noe sjokk.

Aftenposten dummer seg ut

Det brune slagget i Norgespatriotene anmelder Ali Farah og Ny Tid for rasisme. Hvilket knapt er noen overraskelse. De pleier å bruke enhver anledning til å dyrke sin egen forestilling om seg selv som ofre.

At Aftenposten velger å gi tøyset spalteplass er tåpelig. Anmeldelsen er en ren invitasjon til media om å danse. Det er overhodet ingen grunn til å takke ja.

For å sette det i relieff: De omtaler på nettsidene sine Joseph Moiba-saken på Oppdal under overskriften Sutrende neger fremstår som komplett idiot og Saera Khan-saken med tittelen Nok en rasefremmed politiker driter seg ut. (Og nei, jeg lenker ikke til denslags.)

Det er ingen grunn til å gi denne gjengen oppmerksomhet når de skriker opp om rasisme.

Dommesøndag

For de som måtte være interessert: Jeg skal på Søndagsavisa på P2 i morgen for å promotere dommedagsbok. Anslagsvis kvart over elleve sa damen.

Mer blod

Noen er kjappere enn andre. Dagbladets intervju med meg om vampyrer er allerede på plass.

Dyster fredag

Og når vi snakker om dystre ting: Fri tanke har lagt ut Didrik Søderlinds artikkel "Diabolos in Musica: Om sort metall og et heller dystert livssyn", fra siste nummer av Humanist. Trivelig lesning for en mørk aften.

Blodig fredag

Og på vei til Østlandssendingen ringte Dagbladet - for å snakke om vampyrer.

To ganger på en dag ... Og det er innpå et år siden sist. Jeg tar det som et hint om at vampyrer er i vinden. (Det er muligens svenskenes skyld.)

Det er uansett en anledning til å dele en riktig festlig vampyr-vittighet, hentet fra Megan Murphys samling av monster-moro. Klikk på bildet for en leselig versjon.

Tvilsomt i eteren

Hvis noen skulle være interessert (og er i de deler av landet), skal jeg innom Østlandssendingen og snakke om vampyrer på direkten sånn rundt kvart over tolv.

Og hvis noen journalister fortsatt lurer: Nei, jeg vil ikke, jeg vil absolutt ikke, i studio for å diskutere Saera Khan. Og slett ikke med en spåkone.

Farahs skivebom

Ny tid har sluppet til Ali Farah på kronikkplass, med et frontalangrep på Erik Schjenken, det norske folk og Vestens post-koloniale ondskap. Det er riktig deprimerende lesning.

Jeg har full forståelse for at Farah er forbannet på Schjenken og at han ikke har tatt A-magasinets totale frifinnelse av Schjenken lett, men Farahs kronikk virker mest av alt som et organsiert forsøk på å undergrave den sympati han har blant svært mange nordmenn.

Ja, Schjenken gjorde feil i Sofienbergparken, men å holde ham ansvarlig for Vestens koloniale synder og norsk byråkratis tungroddhet er en komplett skivebom. Og når man vil anklage et helt folk for rasisme, er det ikke så veldig lurt å ty til generaliseringer så generelle og grove at de fremstår som like rasistiske.

Samtidig må man passe seg for ikke å tolke den opprinnelige saken med denne kronikken (eller for den saks skyld A-magasinets sak) som prisme. Forsåvidt er kronikken irrelevant for vurderingen av hvem som gjorde feil i Sofienbergparken og hvorfor disse feilene ble begått. (Såfremt man ikke slutter seg til Farahs konspiratoriske verdensforståelse.)

Men Ali Farah har ikke nettopp levert noe forsvar for viktigheten av å se nyansene i saken ...

Exit Sæterbakken

"Ledelsen i Norsk Litteraturfestival har i dag meddelt David Irving at festivalen trekker invitasjonen til neste års festival.

Randi Skeie (festivalsjef), Jesper Holte (styreleder)"

Dette står å lese på Litteraturfestivalens nettsider. Og det er jo fint. Gudbrandsdølen Dagningen har mer:

Rett etter styreformann Jesper Holte kungjorde at Litteraturfestivalen trekker sin invitasjon til David Irving på en pressekonferanse klokken 12.30, ga han ordet til kunstnerisk leder Stig Sæterbakken.

Sæterbakken redegjorde for hvorfor Irving ble invitert og slo hardt tilbake mot kritikken som er kommet. Han sa at han nå trakk seg som kunstnerisk leder siden han ikke vil være med på å støtte et slikt vedtak om å trekke invitasjonen.

Randi Skeie beklager sterkt at Sæterbakken trekker seg. De har stått sammen om dette, men han valgte en annen avgjørelse. Hun går ikke av som leder for festivalen.

- En samlet festivalledelse står bak vedtaket om å trekke invitasjonen, sa Jesper Holte som er styreleder i Litteraturfestivalen.

Dette er samme Holte som for få dager siden uttalte at:

- Styre og festivalledelsen står sammen om dette fullt og helt. Vi har vært svært forundret over alle de misforståelser og reaksjoner som har kommet på denne invitasjonen. det forundrer oss, og på grunn av dette har vi måttet vurdere virkningene av disse problemene som nå kommer frem, hvordan klarer vi å unngå at dette skader festivalen, sier Holte.

Og enda morsommere:

- Vi har invitert Irving til Litteraturfestivalen på Lillehammer og den vil ikke bli trukket tilbake, sier styreleder for Litteraturfestivalen, Jesper Holte.

Sæterbakken har en lengre redegjørelse for invitasjonen og hvorfor han trekker seg på festivalens nettsider. (Muligens det samme som han sa på pressekonferansen, så noen den?) Her fastslår han at invitasjonen av Irving skjedde på hans initiativ og at det er uaktuelt for ham å bli i stillingen når invitasjonen nå trekkes.

Jeg har hele tiden vært kritisk til Sæterbakken, men han tar i det minste ansvar for sine blemmer. (Selv om det, uavhengig av hva Randi Skeie hevder, selvsagt ikke er utenkelig at han er blitt presset til å gå.) Sæterbakken har muligens ikke all verden til dømmekraft, men han har i det minste ryggrad.

Det er mer enn man kan si om Skeie og Holte. Som festivalens øverste ledelse er invitasjonen av Irving deres ansvar. Å skyve Sæterbakken foran seg og la ham ta støyten er ryggesløst og stakkarslig. Sæterbakken måtte gå, ingen tvil om det, men han burde ikke gått alene. Skeie og Holte bør trekke seg begge to.

Og gjør de det ikke nå, bør de i det minste være vekk så snart neste års festival er over.

Exit Irving!

Fra Aftenposten:

Styret og ledelsen i Norsk Litteraturfestival trekker invitasjonen til den kontroversielle britiske forfatteren David Irving. Det ble kunngjort under en pressekonferanse som Norsk Litterturfestival holder på Lillehammer i formiddag.

Stig Sæterbakken trekker seg som kunstnerisk leder for litteraturfestivalen med øyeblikkelig virkning. Det var Sæterbakken som hadde ideen til å invitere Irving. Han har stått på at Irving er et godt navn til festivalen.

Tatt i betraktning at jeg har spådd dette i noen dager, burde jeg satse på en karriere som klarsynt? Kunne de trenge en på Stortinget, tro?

Tvilsom spådom

Den Tvilsomme siterer fra Dagbladet:

I slutten av september sprakk saken om stortingsrepresentant Saera Khans (Ap) skyhøye telefonregninger på skattebetalernes regning.

Nå bekrefter hun at det er hyppig kontakt med spåkoner - ikke samtaler med en soldatkjæreste på spesialoppdrag i utlandet - som er årsaken til de skyhøye mobilutgiftene på skattebetalernes regning.

Den Tvilsomme går i klarsynt modus og spår at Saera Khans politiske karriere er kraftig på hell ...

Exit Irving?

Fra Litteraturfestivalens nettsider:

"Ledelsen i Norsk Litteraturfestival inviterer til pressekonferanse i anledning David Irving. Breiseth Hotell, Lillehammer, torsdag 9.oktober 2008 kl 12.30."

Hm, interessant ...

(Takk til Kirsti for tips.)

Imagine no Imagine

En gang, på en humanistkongress i Los Angeles, opplevde jeg det utrolige. Konferansen het "Imagine no religion" og som åpning spilte de sangen i originalversjon. Et par i førtiårene ser spørrende på hverandre, lener seg over mot meg og spør, på klingende midtvestensk, "Excuuuuse me. Do you know what song that iiiiis?"

Og bare for å ha sagt det: Jeg avskyr den ufyselige låta. Tenk ikke å kjenne den igjen ... Imagine ...

Irving-nytt

Endelig begynner det å bevege seg på Irving-fronten. Undset -biografen Sigrund Slapgard har en harmdirrende og ikke så lite syrlig kommentar i Aftenposten, der hun redegjør for hvorfor invitasjonen av Irving ikke nettopp er i Undsets ånd. Og legger til:

At Stig Sæterbakken og Randi Skeie kanskje ikkje syns dette verken er interessant eller viktig, får så vere. I det bakvendtlandet dei ser ut til å leve i, gir det kanskje ein ekstra dimensjon å plassere nettopp David Irving side om side med Sigrid Undsets profil. Er det ekstra stas å lokke med ein svindlar, ein som ikkje held mål som forfattar og heller ikkje er historikar slik han har hevda, til Sigrid Undset-dagane? Ekstra artig, kanskje - som ein Sæterbakken-rampestrek?

Andreas Wiese kommenterer invitasjonen i Dagbladet og skriver om Litteraturfestivalens styreleder Jesper Holte:

... han presterer å sammenligne Irving med bokhandleren fra Kabul: – Vi så jo hva som skjedde med bokhandleren fra Kabul når han kom med egen agenda til Litteraturfestivalen. Han falt for eget grep. Kanskje David Irving også gjør det, sier Holte.

Hva skal man si til slikt? Irving har for lengst falt for eget grep. Det er særdeles grundig dokumentert.

Fritt ord, som er en av festivalens sponsorer, ber om å få fjernet logoen sin fra festivalens hjemmesider. Men ifølge et av Fritt ords styremedlemmer, en viss Sigrund Slapgard, har ikke det noe med invitasjonen av Irving å gjøre:

Vi har ikke mottatt søknad om å støtte festivalen neste år, derfor kan vi ikke ha logoen deres på hjemmesiden deres. Vi ble gjort oppmerksom om at vi hadde logoen vår der da media ringte og lurte på om vi støttet Irving.

Det tror ikke Sæterbakken på. Han "... føler seg truet av Fritt Ord til å fjerne David Irving fra programmet til Litteraturfestivalen.

- Det kommer jeg ikke til å gjøre under noen omstendigheter," sier han til Gudbrandsdølen Dagningen.

Ekstra kjælkete kan det bli for festivalen at Sigrid Undsets arvinger er helt enig med Slapgard i at invitasjonen ikke er i hennes ånd og vil ha Undsets navn fjernet fra festivalens navn og logo. Hvilket ville være bittelitt pinlig for en litteraturfestival i Undsets hjemby.

Så de har klart å legge seg ut med en hovedsponsoer og later til å miste sin gallionsfigur. Noe sier meg at daglig leder Randi Skeie og kunstnerisk leder Stig Sæterbakken gjør lurt i å begynne å lese stillingsannonser. Det er sikkert bruk for en brav provokatør og en leder som ikke forstår hva ytringsfrihet er et sted der ute ...

Skurkene i Sofienbergparken

Det som etterhvert er blitt hetende Sofienbergparksaken tok en ny vending i helgen, da A-magasinet trykket en lang og tankevekkende artikkel om Erik Schjenken, en av de to ambulansesjåførene. Schjenken har tatt anklagene om rasisme tungt og bedyrer at han slett ikke er noen rasist. Det er ikke vanskelig å ha sympati med ham.

Men Schjenken er samtidig i ferd med å få martyrstatus blant dem som mener antirasismen har kommet ut av kontroll. Og når martyrer skal bygges opp, går det av og til galt. Sara Azmeh Rasmussen slutter seg til støtteerklæringene i Aftenposten i dag. Hun skriver blant annet:

Forklaringen er opplagt. Det at diskriminering, hatefulle ytringer og nedverdigende behandling er noe som bare rammer de mørkhudede, er blitt en etablert sannhet. En samlet offentlighet «innrømmet» den institusjonelle rasismen og den innebygde diskrimineringen i hele det norske systemet etter hendelsen i Sofienbergparken.

Kohinoor Nordberg og hylekoret kunne slik fortsette sin hetskampanje mot et menneske som plutselig sto naken foran mektige mørke krefter. Sammen med ham satt en hel nasjon på tiltalebenken.

Jeg har hele tiden ment at rasismekortet ble spilt altfor fort og altfor villig i denne saken. Jeg er enig i at en rekke politikere lot til å kaste seg på det de oppfattet som en enkel og entydig sak og gav blaffen i ambulansesjåførenes rettssikkerhet.

Men Azmeh Rasmussens beskyldninger mot Kohinoor Nordberg er skremmende lesning. Nordberg befant seg i en fortvilet og skremmende situasjon. Hennes familie var utsatt for en grov urett og hun opplevde at en av ens nærmeste svevde mellom liv og død.

At Azmeh Rasmussen er ute av stand til å se det og får seg til å beskylde henne for å ha drevet en hetskampanje, tyder på at hun har koblet ut evnen til empati. (Det er mulig hun burde tilbringe litt mindre tid på Document.no.)

At rasismekortet ble spilt for fort og for mye, gjorde det ikke irrelevant, ikke minst i lys av at den andre av sjåførene viste seg å ha en fortid i Boot Boys. Men jeg er villig til å tro Schjenken på at han og hans kollega ikke hadde rasistiske motiver for det han selv innrømmer var en grov feilvurdering.

Det gjenstår at de gjorde en grov feilvurdering. Og det må være berettiget å spørre hvorfor. Problemet med A-magasinets tilnærming er at den befinner seg i en svart-hvitt-verden, hvor det enten var slik at grunnen var rasisme, da er ambulansesjåførene onde, eller det var ikke rasisme, da er det mediene og politikerne som angrep dem som er onde.

Media har all mulig grunn til selvkritikk i denne saken, selv om jeg vil få minne om at omtalen av den i dens samtid var langt mer mangefasettert enn A-magasinet fremstiller det som. Samtidig var det fullt ut berettiget å rette et kritisk søkelys mot ambulansesjåførenes feilvurdering. Særlig i lys av disse kommentarene fra ambulansesjåførene til alarmsentralen umiddelbart etter at de hadde forlatt parken:

«Han har fått seg et slag over nesa og ligger nede og ynker seg og alt mulig sånn. Fullt av masse folk rundt - ikke sant - masse hippier og det ene med det andre…»

«Også bare reiser han seg opp når vi tar tak i og hjelper han i armene, og så bare plutselig drar’n fram snurrebassen og bare pisser over beina på meg, og bortover bilen våres».

«Han skal ikke vi ha i bilen. Når han miger meg på beina, der går grensa, uansett hvor hardt slag og tenna hans har gått».

«Men det er greit, han var kaldsvett og bleik, og om han har slått bakhue når han har gått i bakken, og han har hatt cerebralt… det, han kaldsvetta og lå der og ynka seg og alt mulig sånn, og plutselig reiste han seg opp og pissa på oss da, men politiet var også inneforstått med at det var et ordensproblem, at vi vil ikke ha han i bilen når han pisser på meg på gjørs».

Hjorthen har en strålende kommentar om saken, hvor han tar utgangspunkt i sine egne erfaringer. Han konkluderer:

Så la oss ikke miste fokus helt her da. At en feil ble gjort er udiskutabelt, og de som gjorde den har fått betale for det. Feilen skyldtes ikke rasisme, men det blir for enkelt å avfeie den som en ren medisinsk feilvurdering også. Mitt tips vil være at feiltolkningen av situasjonen der Farah urinerer på Schjenkens partner, og på ambulansen, er et utslag av at man har hatt for lite fokus på etisk standard, og på å motvirke dårlige holdninger og ukultur.

Enig. Fokuset bør bort fra Schjenken og hans partners feilvurdering. I etterkant av saken kom det frem nok av eksempler der kritthvite nordmenn hadde opplevd det samme som Ali Farah. Det er betimelig å spørre seg om ambulansesjåfører, og en rekke andre samfunnsinstanser, har problemer med holdningene sine til "hippier og det ene med det andre".

Sofienbergparksaken er et eksempel på at verden sjelden er så enkel som medier, aktivister eller politikere vil ha det til. Det er god grunn for mange til å gå i seg selv. Men man bør kunne konkludere med at Schjenken er blitt dårlig behandlet, uten a) å mene at han er plettfri eller b) konkludere med at det må være noen andre som er skurken.

Og å legge skylden på voldsofferet eller hans familie er direkte umoralsk. Og det er en dårlig idé hvis man ønsker å fremstå som moralsk refser.

Dommedag er her!

800 Skepsis-eksemplarer for å være presis. Og de ser riktig lekre ut alle sammen. De bør være hos de betalende skeptikerne blant dere om en ukes tid. Alle dere andre kan kjøpe den for kroner 248,-. Eller melde dere inn i Skepsis for kroner 160,- ...

Dogmatisk humor

Planen var å skynde meg å understreke at jeg er fullt på det rene med at denne er en smule ... smakløs, men så ble det en tanke feil det også ...

Men den er smakløs. Og fryktelig morsom.

Irving og Ig Nobel

Kollega Even gjorde meg oppmerksom på at Stig Sæterbakken og Odd-Bjørn Fure diskuterte invitasjonen av David Irving på gårsdagens Dagsnytt 18 (2/10, de kommer på rundt midten av programmet). Det er en ... merkelig opplevelse. Sæterbakken lever tydeligvis i en liten, lukket boble, og svever av sted på en sky av selvhøytidelig svada, uten å svare på en rekke av Hans-Wilhelm Steinfeldts spørsmål. Selve saken er opprørende, men dette er mest av alt bare rart. Og gruelig teit.

Og apropos rare ting og vitenskapens grenser, ble Ig Nobel-prisene delt ut i går. Listen over vinnere er riktig underholdende lesning og som alltid har de funnet frem til noen riktige perler.

På en fredagskveld er muligens ernæringsprisen særlig aktuell: Den gikk til "Massimiliano Zampini of the University of Trento, Italy and Charles Spence of Oxford University, UK, for electronically modifying the sound of a potato chip to make the person chewing the chip believe it to be crisper and fresher than it really is." Utgangspunktet er artikkelen "The Role of Auditory Cues in Modulating the Perceived Crispness and Staleness of Potato Chips".

Økonomiprisen er av det mer vovede slaget. Den ble tildelt "Geoffrey Miller, Joshua Tybur and Brent Jordan of the University of New Mexico, USA, for discovering that a professional lap dancer's ovulatory cycle affects her tip earnings." Det gjorde de i artikkelen "Ovulatory Cycle Effects on Tip Earnings by Lap Dancers: Economic Evidence for Human Estrus?"

Min favoritt blant årets friskuser er dog biologiprisen, som gikk til "Marie-Christine Cadiergues, Christel Joubert, and Michel Franc of Ecole Nationale Veterinaire de Toulouse, France for discovering that the fleas that live on a dog can jump higher than the fleas that live on a cat." Jeg bare må lese artikkelen "A Comparison of Jump Performances of the Dog Flea, Ctenocephalides canis (Curtis, 1826) and the Cat Flea, Ctenocephalides felis felis (Bouche, 1835)."

Eller kanskje ikke. Vel, heller det enn å høre på Sæterbakken en gang til.

"Nasjonal" hyllest til Irving

Stig Sæterbakken synes som nevnt at det er viktig å høre hva David Irving har å si: "Sæterbakken seier det er viktig å høyre på hans versjon av krigshistoria, og ikkje minst grunngjevinga for denne."

Han er ikke den eneste som finner Irvings betraktninger av interesse. De sjarmante eksistensene på Dittfolk.net ("Norges identitære infoportal") omtaler invitasjonen av Irving:

Den verdensberømte historiker og forfatter David Irving skal etter planen delta på litteraturfestivalen på Lillehammer i 2009.

David Irving blir av mange sett på som verdens ledende historiker innen temaet andre verdenskrig. Han er også kjent for å ha kommet fram til ulovlige konlusjoner om hva som foregikk under krigen. På grunn av dette ble han arrestert i Østerriket i 2005, og satt i fengsel som samvittighetsfange i 3 år.

Norske medier har nå begynt å spre løgner om Irving for å få ham vekk fra plakaten. Blant annet blir det hevdet at han har nektet for at det forgikk jødeutryddelser under krigen, og at han er en svindler.

De har også en søt sak om hvordan "UD og Aftenposten trakasserer tysk klesmerke" og en sak om en modig ung man som har vært i Auschwitz og fortsatt er modig nok til å mene at leiren aldri ble brukt til jødeutryddelser. En fin gjeng, med andre ord. De gjør seg utvilsomt godt i brunt.

Vil du lese flere identitære betraktninger, får du finne veien selv. Jeg lenker ikke til denslags.

Og forøvrig er det Albert Speer til venstre på bildet.

Revolusjonerende regning

Det er ikke så ofte jeg leser Klassekampen. Det følger av jobben min at hvis jeg først skal lese en sektavis, velger jeg gjerne DagenMagazinet. Den er i det minste ... morsom.

Men da jeg nettopp skulle innta et lite måltid, lå nå dagens kamp alene og forlatt på spiserommet. Så jeg leste den. Og lo.

Jeg har lenge hatt en mistanke om at ytre venstre har tatt skade av postmodernismens omgang med begreper som sannhet og fakta. Men jeg visste ikke at de hadde latt det gå utover matematikken også.

Under den oppsiktsvekkende overskriften
Vil redusere utslipp med 180 %
kommer følgende ingress:

TØFFE KRAV: Stortingets klimaforlik legger opp til at Norge skal redusere utslippene med 100 prosent innen 2030. Tom Athanasiou mener vi må redusere dem med 180 prosent innen 2050.

Eh, ja, nettopp ...

(Selve teksten gjorde ikke overskrift og ingress mer meningsfulle, men nederst i en faktaboks står en forklaring som muligens gir mening: "Ifølge GDR må Norge finansiere kutt tilsvarende 180 prosent av våre egne utslipp". Nettopp. Men det er liksom noe litt annet.)

Pinlig taust om Irving

Det begynner å bli noen dager siden nyheten ble sluppet om at Litteraturfestivalen på Lillehammer har invitert David Irving til å snakke om, av alle ting, sannhet.

De første dagene var jeg overbevist om at det hele kokte ned til en pubertal provokasjon fra festivalens side, primært fra dens "kunstneriske leder" Stig Sæterbakken. Spekulasjonene fra en av mine kommentatorer om dette som utslag av venstresidens knefall for islamismen (og dermed for antisemittismen), anså jeg som en smule overdrevne.

Det gjør jeg fortsatt. Men nå begynner det å bli veldig påtagelig hvor taust det er om saken. Et søk på Google på "david irving lillehammer" avdekker noen ganske få avissaker, primært i form av videreformidling av NTBs melding, som igjen var basert på Litteraturfestivalens skandaløse pressemelding. (Som for eksempel ikke innholdt et ord om at en britisk rett i 2000 fant det dokumentert at det er berettiget å karakterisere Irving som Holocaust-benekter.)

Noen i hovedstadspressen har rett nok formidlet pressemeldingen, men ellers er det kun Dagsavisen og Vårt Land som har gitt saken en nogen lunde anstendig dekning.

I tillegg har noen av de mer rabiate antirasistene plukket opp saken, det er en del referanser til lokalpressens dekning, gjerne i form av autogenererte nyhetsspalter på diverse nettsteder fra området, og det er noen blogkommentarer. Hvorav de fleste fra denne bloggen eller blogger jeg lenker til.

Og det er faktisk alt.

Hva er det egentlig som skjer? Irving har i flere tiår vært nynazistene fremste intellektuelle alibi. Han har i årevis omgåttes folk som er så langt ute til høyre at George W. Bush fremstår som en SVer. Han er en profilert Holocaust-benekter. Han er en varm talsmann for det absurde synspunktet at Hitler ikke kjente til de jødeutryddelsene som må ha vært. (Han er nå, på sine milde, eldre dager, villig til å strekke seg til 2,4 millioner drepte.)

Vi snakker ikke om en litt rar, alternativ historiker her. Vi snakker om en mann som har vært en av viktigste drivkreftene for moderne nazisme og antisemittisme.

Hvis dette ikke går inn: Klikk her for å se det klassiske klippet hvor Irving vitser om mobile gasskamre for en forsamling ny- og gammelnazister. Du må vente ca femti sekunder på Irvings opptreden. I mellomtiden kan du hygge deg med Ernst Zündel, en av de sprøeste nøttene innen benekterbevegelsen og moderne nazisme. Det er denslags folk som har finansiert Irvings virksomhet de siste par tiårene. Nå skal han i stedet få betalt med norske skattepenger.

"Sprer jødehat med norske skattepenger." Kunne Fremskrittspartiet tenke seg å være interessert i den vinklingen? For det later ikke til at noen andre er særlig opprørt over galskapen ...

Deprimerende humor

Jeg har ikke kommentert saken med sogneprest Joseph Moiba, opprinnelig fra Sierra Leone, som blant annet er blitt nektet å forrette en rekke begravelser. Muligens på grunn av sin hudfarve. Og det skal jeg fortsatt ikke. (Harald Hauge, som er prest i samme prosti som Moiba, har skrevet en interessant betraktning rundt saken.)

Derimot er jeg opptatt av språk. Og i flere dager nå har Vårt Land hatt en lenke til sin egen debattside om saken liggende på forsiden - under overskriften "Nektet å forrette". Og der står det faktisk nøyaktig det motsatte av det som så langt fremstår som fakta. Den klart mest nærliggende lesningen av overskriften, er at det var Moiba som nektet å forrette begravelsene. Det mangler tre bokstaver: B, l og e.

Jeg synes det er litt morsomt. På en deprimerende måte.

Felles grunn

Tekannianismen har de siste årene i stadig større grad måttet vike for troen på det flyvende spaghettimonsteret. Det var bare et tidsspørsmål før to trosretninger basert på ting som forutsetter kokende vann skulle finne sammen. En seier for økumenikken!

Skjønt, koker man tevannet i ti minutter, får man totalt udrikkelig te. Jeg aner sporene til et skisma ...

Idiotiske fremtidsplaner?

I fjor stilte Norman Finkelstein på Litteraturfestivalen på Lillehammer. Til 2009 har de invitert David Irving.

Og hvis de fortsetter å skru skruen rundt på denne spiralen:

2011: David Duke foredrar om den sionistiske verdenskonspirasjonen.

2013: Ernst Zündel om UFOenes rolle i jødenes onde sammensvergelse.

2015: Tore Tvedt redegjør for Odin som den sanne vei til arisk frigjøring.

Etter det er jeg en smule tom for forslag. Men da er tiden antagelig inne for mer praktiske råd: "Bygg ditt eget gasskammer i fire enkle trinn," eller noe i den stilen.