Svarte velgere strømmet ut i hopetall for å stemme Obama til det hvite hus. Til den liberale offentlighetene store glede, den vestlige verden over. I California sørget de i samme slengen for flertall for forslaget om å forby ekteskap for homofile.
Hvordan staver man egentlig "ironisk"?
Damian Thompson kommenterer: In my experience, the phrase "black homophobia" is a quick way of killing conversation at an Islington dinner party. Liberals can't get their heads round the concept. As for anti-gay bigots, they're uncomfortable at finding themselves on the same side of an issue as blacks. I can think of one member of a Right-wing think tank - who has since had the nerve to condemn Islamic homophobia - who used to say the best thing about the black community was its firm stance on queers. What a funny old world we live in.
30 kommentarer:
Synd ikke homoliberaleren McCain ble valgt da, for da ville jo disse intolerante svartingene blitt satt skikkelig på plass... :-)
Ironien er at hvis svarte ikke hadde strømmet til valglokalet for å stemme Obama, er det slett ikke usannsynlig at lovforslaget ikke ville blitt vedtatt.
Eg istemmer Herr Thompsons kommentar.
Det er ein vidunderleg rar og søt verd vi lev i.
Men det er vel slikt som skjer når ein køyrer valkamp på person og ikkje sak og substans.
Ja, ikke sant. Det er forøvrig mulig at den ellers så konservative katolikken Thompson har litt ... konflikterende interesser i dette spørsmålet ...
Eg foretrekk strengt tatt hans indre konflikt framfor, framfor reaksjonære homofile i djup fornekting ;-)
Arnf: Det du sier stemmer bare hvis man forutsetter at gjennomsnittet av McCain-tilhengerne er mer homoliberale enn Obama-tilhengerne. Og det er synes jeg virker litt usannsynlig, de mørkhudede til tross...
Even: Det er liten tvil om at svarte amerikanere, og da særlig kirkegjengerne blant dem, i snitt er milevis mer homoskeptiske enn den gjennomsnittlige republikaner. Og du må huske på at det er California vi snakker om. Californiske republikanere er ikke helt som andre republikanere.
Det er ikke kun svarte kirkegjengere som er homokritisk. Dessuten, de er tross alt relativt moderate i sin kritikk sammenlignet med da ganstarapperz og den dødelige machoismen du finner blant menn i da getto.
Det har lenge undret meg at mens man (da liberalz) elsker å hundse de ulike kirkesamfunnenes homomotstand, så ignorerer de den KOLOSSALE innflytelsen som de sterkt homofobe rapperne utøver på formbar ungdom, også i Norge.
Jeg glemmer ikke den dagen for noen år siden da jeg leste Linn Ullmann i et langt innlegg i Morgenbladet forvare Eminems tydelige homofobi.
Det er så mye ironisk under solen.
Arnfinn: angående homofiendtlighet hos den gjennomsnittlige svarte amerikanere (kirkegjengere og ikke) vrs gjennomsnittelige republikanere - your sources are?
Eg for min del trudde Omar for lenge sidan hadde gitt svarte, homo-gangstere eit andlet og sørga for repect òg til Queer Side.
Vel vel, så kan ein ikkje sette all lit til the Wire...
Beklager at jeg sletter kommentarer her. Skriver litt for fort...
Anonym skrev: "Det er ikke kun svarte kirkegjengere som er homokritisk. Dessuten, de er tross alt relativt moderate i sin kritikk sammenlignet med da ganstarapperz og den dødelige machoismen du finner blant menn i da getto." -Nå er det vel ikke nødvendigvis noe skarpt skille mellom gettorappere og svarte kirkegjengere heller da? En viss interaksjon mellom disse to "gruppene" skulle vel ikke være vanskelig å påvise? Aksept av homofilt ekteskap sitter fremdeles langt inne i statene vil jeg tro. Det er vel bare et visst segment av det liberale amerika som er tilhenger av slikt. På den annen side så betyr ikke nødvendigvis det å være motstander av homoeksteskap at man er så forferdelig homofiendtlig heller. Dette er relativt nytt, og det har tatt tid før det kom på dagsorden her hjemme også. Det er faktisk også mulig å argumentere mot homoekteskap og samtidig være tilhenger av homseksuelles rettigheter på alle områder, så lenge homseksuelle kan inngå partnerskap og ha de samme juridiske rettigheter som ektepar.
For ordens skyld: Jeg er tilhenger av at homoseksuelle skal kunne vie seg borgerlig. Når det gjelder kirken er dette opp til kirken selv, mener jeg. Det er feil å tre homoekteskap nedover ørene på kirken. I så fall får vi pålegge samtlige moskeer og imamer å gjøre det samme, og da blir det stilt tror jeg. Det er ingen menneskerett å gifte seg i kirken.
Jøsses, når Viggo kjem med utsegn som eg er samd i... så veit eg det snart er helg.
Viggo, helt enig i nyanseringen din: alle som er mot ekteskaplige rettigheter til homser er ikke dermed homofobe.
Hva gjelder rappere vs kirkegjengere så er det åpenbart et en viss interaksjon er der.
Men mitt klare inntrykk er at det er en intens kritikk i mange svarte, kristne (konservative?)forsamlinger mot de svarte menn som er good-for-nothing, setter barn på hvemsomhelst og tilbringer halve livet i fengsel.
Mens det hvite USA er veldig forsiktig med å "ta" disse svarte mennene, får de svinkjeft fra sine egne.
Men så har du jo mer liberale (?) forsamlinger, som rev. Wright's, som foretrekker å legge skylden på de hvite for de svartes misere.
Anonym spør: "angående homofiendtlighet hos den gjennomsnittlige svarte amerikanere (kirkegjengere og ikke) vrs gjennomsnittelige republikanere - your sources are?"
Eh, fordommene mine?
Nei, ikke helt. Uttalelsen er litt for generell og jeg har forsåvidt ikke sett noe statistikk som foretar akkurat denne sammenligningen. Men det later til å være en utbredt oppfatning blant amerikanske kommentatorer at afroamerikanere er vesentlig mer skeptiske til homofile enn befolkningen generelt.
Og hvis man ser på holdninger til ekteskapsrett for homofile, og ikke til homofili som sådan, viser flere undersøkelser at afroamerikanere er langt mer skeptiske. Dallas Voice gjengir én her (http://www.dallasvoice.com/artman/publish/article_9008.php):
"African-Americans are more likely than whites — by a 65 percent-to-53 percent margin — to oppose marriage equality for gays and lesbians, according to a new report by the National Black Justice Coalition and Freedom to Marry.
The study showed that African-Americans are “virtually the only constituency in the country that has not become more supportive over the last dozen years, falling from a high of 65 percent support for gay rights in 1996 to only 40 percent in 2004.”"
Denne undersøkelsen (http://www.publicopinionpros.com/features/2005/feb/sherrill_egan.html) ser på holdninger til homofile som sådan. De finner det samme, at afroamerikanere faktisk er blitt mer skeptiske til homofile de siste årene:
"The "feeling thermometer," on which survey respondents are asked to locate their feelings toward a group of people on a scale ranging from zero for the coldest possible feelings to one hundred for the warmest, is a standard measure of affect. The National Election Studies, conducted by the Center for Political Studies at the University of Michigan, used the feeling thermometer on eight occasions between 1984 and 2002 to measure the distribution of Americans' feelings toward gay men and lesbians, among other groups.
[...] This measure gives us a better sense of the place of gay people with reference to other social groups, allowing us to determine the extent to which those who do not dislike lesbians and gay men still like gay people less than anyone else. In 1984, a majority of Americans—including a majority of virtually every demographic group—ranked gay men and lesbians last among groups included in the study. (This was no mean feat; on average, respondents rated twenty-three different groups on the feeling thermometer that year.) By 2002, in only one major demographic group—African Americans—did a majority rate gay people last on the feeling thermometer.
African Americans are distinctive as the only group to have shown no significant increase in warmth toward gays and lesbians during this time period. "Blacks' current attitudes" toward gays are all the more interesting because they represent a dramatic reversal of their pattern of increasing warmth toward gay people, beginning at 36 in 1984 (warmer feelings than those of all other groups with the exception of those with college degrees), reaching a peak in 1998 with a mean score of 50, and followed by mean scores of 42 in 2000 and 38 in 2002—lower than any other group in that year. We can only conjecture about this reversal, and leave the explanation for it to future research."
Denne artikkelen (http://www.nytimes.com/2006/01/21/national/21church.html?_r=2&oref=slogin&oref=slogin) fra New York Times, tar utgangspunkt i følgende utsagn:
"About 150 African-American ministers and gay activists from around the country gathered here Friday to begin a two-day conference to combat what they assert is widespread prejudice against gay men and lesbians within black churches.
Though most black Christians are liberal on pocketbook issues, they are social conservatives, speakers at the conference said."
Og det er denne kombinasjonen av holdninger som er interessant i denne sammenheng, nemlig at afroamerikanere oftere enn andre er økonomisk liberale (i amerikansk forstand) men sosialt konservative. Det er med bakgrunn i den antagelsen flere enn meg har trukket den konklusjon at høyere enn normal afromaerikansk valgdeltagelse kan ha vært en viktig årsak til at forbudet mot homofilt ekteskap ble vedtatt.
Høres ut som en riktig observasjon Arnfinn. Detter er vel like mye et spørsmål om sosiale klasser også, tror du ikke? Jeg har ikke noe statistikk å vise til her, men jeg ville gjette at en vesentlig andel svarte amerikanere hører til de lavere sosiale segmentene. Jeg ville også tippe at den hvite underklassen i USA er like sosialt konservativ og økonomisk liberal? Det samme gjelder vel også det norske FrPs velgergrunnlag? For ikke å snakke om Storbrittanias ekstreme sosiale lagdeling. Den britiske underklassen er ikke akkurat kjent for sin toleranse ovenfor homser, hippier og folk som leser bøker.
Toleranse og slikt er vel ofte den øvre middelkalssens varemerke?
Jeg tror du har rett i at svarte Obama-velgere kan ha vippet flertallet i retning av å forby homo-ekteskap. Men jeg tviler på om det er fordi republikanerne i California er så veldig liberale, som du skriver.
Normalt er jo California en demokratisk stat med et liberalt flertall. De ville normalt ha dannet flertall for å tillate homo-ekteskap. Men denne gangen fikk de ikke-liberale republikanerne (normalt i mindretall) følge av ikke-liberale svarte Obama-velgerne, og dermed ble homo-ekteskap forbudt.
Men dette kunne altså ikke ha skjedd uten at det store flertallet av McCain-velgere i California hadde stemt sammen med de svarte Obama-velgerne.
Det er et bra poeng at Obamas oppslutning førte til at homo-ekteskap ble forbudt. Og det er ganske "ironisk". Det har du helt rett i.
Men jeg tror altså ikke det har noe med "liberale republikanerne" å gjøre.
e :-)
PS, bare så det er klart:
Det jeg bestrider er at "de svarte Obama-velgerne overstyrte de liberale republikanerne og demokratene", som jeg oppfatter at du sier.
Jeg mener at de svarte Obama-velgerne kom tillegg til republikanerne. Hvis ikke ville det ikke ha blitt flertall.
e :-)
Even: Da har vi relativt sammenfallende analyser.
For sikkerhets skyld googlet jeg spørsmålet litt til og fant denne (http://www.californiaprogressreport.com/2007/03/california_fiel.html) undersøkelsen om californieres holdninger til homofile. Den viser at min antalgelse om at republikanere generelt er mer positive til ekteskapsrett for homofile enn afroamerikanere generelt er feil (i det minste for California i 2006):
"The Field poll questions have remained the same during the six surveys analyzed here. In 1985, only 30% of those polled supported same sex marriage. This increased to 38% in 1997, and the average for surveys in 2003-2006 showed support by 43%.
[...] The same trends are apparent over time in those who identify themselves as "liberals" (increasing from 43% to 76%, a gain of 33 points) and "moderates" (climbing from 31 to 44%, a gain of 15 points). However, amongst self-styled "conservatives" a reverse trend is seen and the numbers have dipped from 20% support to 15%. There is an astonishing 61% spread between liberals and conservatives on this issue.
The same general patterns hold for partisan identification, with Democrats supportive at a level of 59%, independents at 41%, and Republicans at 23%. There has been a marked shift in increased support over time amongst Democrats and independents, while Republicans are slightly less supportive by 3 points.
[...] Asians showed the highest support level based on race or ethnicity at 55%. White non-Hispanics at 46% followed this, then Latinos at 35% and Blacks (a small sample) at 23%. There were strong gains in each of these except for blacks, which were down by 1%, probably statistically insignificant, except in indicating no real change as opposed to other categories."
Republikanere og afroamerikanere står her altså likt, på 23 %. Jeg vil dog tillate meg å spekulere i at afroamerikanske kirkegjengere (som var de jeg opprinnelig sammenlignet med republikanere) er mer skeptiske til ekteskapsrett for homofile enn gjennomsnittet. I så fall holder min antagelse om at de er mer negative til homofile (eller i det minste ekteksapsrett) enn republikanere generelt. Men min påstand om at de er "milevis mer homoskeptiske" kan antagelig legges død.
Herr Thompson begynner etter hvert å ha en imponerende liste over ting som dreper stemningen i middagsselskaper. Jeg er glad jeg aldri har invitert ham i middagsselskap.
Hvis jeg skulle tippe, så vil jeg tro at skepsisen mot homser er større i den del av de svarte miljøene som normalt ikke deltar i valg i forhold til de som deltar til vanlig også.
Obama er ut til å ha klart å mobilisere massivt blandt black-necks, og en bieffekt er muligens at homolovgivningen blir reversert.
Personlig så elsker jeg slike hendelser - for de viser så ettertrykkelig at du kan som oftest ikke få i både pose og sekk.
Sådesså!
Et interessant tilleggspoeng: CNN melder (http://politicalticker.blogs.cnn.com/2008/11/06/report-08-turnout-same-or-only-slightly-higher-than-04/) at valgdeltagelsen neppe var mer enn én prosent høyere enn i 2004, til tross for Obamas vellykkede mobilisering. Grunnen er antagelig at (nå spekulerer jeg, men ikke helt ukvalifisert) mange på den kristne høyresiden satt hjemme.
Jeg har sett en del kommentatorer gjøre narr av norsk presse fordi de har meldt om høy valgdeltagelse. Og det er forsåvidt greit, men det er viktig å huske at Obama har drevet en svært aktiv mobilisering. Riktignok er det ikke mange flere som stemmer enn i 2004, men alt tyder på at det er mange nye. Og at de stemte demokratisk.
Konklusjonen må være at Palin ikke var et godt nok kort for McCain til at kristenhøyre ville stemme på en mann de var svært skeptisk til. Hvilket betyr at gamblingen på Palin var dobbelt mislykket. Ikke bare skremte hun bort moderate velgere, hun hadde heller ikke den effekten hun var ment å ha på høyresiden av partiet.
Du har selvsagt rett i at republikanerne skjøt seg selv i foten med Palin. De var lekk i begge ender. Obama mobilserte uten tvil mange hjemmesittere,
Det unnskylder allikevel ikke at norsk presse meldte om rekordhøy valgdeltagelse og at de ikke har gjort noe forsøk på å modifisere den påstanden i etterkant. Det er jo viktig informasjonsunnlatelse.
Genrellt har pressen vært altfor kampanjeorientert under den amerikanske valgkampen. Obama har blitt helgenforklart, og det skal man alltid være på vakt for.
Nå virker det som om Aftenposten allerede har fått kalde føtter gjennom Obamas utnevnelse av "israelvennen" Rahm Emanuel som stabssjef- en klassisk hauk i manges øyne.
Blir spennende å se hvordan Klassekampen, Sv og gjengen forholder seg til Obama etterhvert.
Å, de roper nok opp om svik og renkespill snart. I likhet med Ørnhøi oppdager de nok snart at Obama ikke er ... Moses? Dere sier ikke det ...
Men jeg synes oppriktig talt norsk presse må få et døgn på seg til å ta inn over seg valgdeltagelsen. Det er tross alt relativt nytt stoff.
Jøssda! Ingengrunn til å lage konspirasjoner ut av dette. Før i morgen....
For å stave ordet ironisk begynner man først med en i. Om det er begynnelsen på en setning skal det være en lang strek, like stor som L, og uten prikk over streken. Er det derimot midt inni en setning skal det være en prikk over bokstaven. I hvertfall om du vil imponere Even Gran. Etter i-en kommer det en r, så en o, så en n, og så en i til (tvillingen til førstefødte), så en s og til slutt en k.
Kilder: www.ordnett.no, www.ordbok.no, www.google.no, www.wikipedia.org
Vennlig hilsen bibliotekaren.
Bibliotekaren: Så du mener at det ikke skal være sånne gøye bindestreker mellom bokstavene?
Jeg har sjekket litt rundt med hensyn til valgdeltakelsen og svaret jeg fikk på utenriks i NTB var at tallene ikke er klare. Noe man selv kan bekrefte ved å google for eksempel "voter turnout presidential election 2008"
Legg inn en kommentar