De hyggelige menneskene i Fri tanke har lagt ut en kommentar av en viss Arnfinn Pettersen om hun derre Nina Karin Monsen og den derre prisen som dere muligens har fått med dere at hun har fått. Den (kommentaren altså, men gjerne prisutdelingen også) må gjerne diskuteres her.
_____
16 kommentarer:
Takk Arnfinn, for at du sa det eg har prøvd å få folk til å skjønne (eg skjønner jo at humor ikkje er den beste måten å fortelje slikt på, men det er det eg gjer best ;-P).
Personleg var eg òg i mot ekteskapslova, men å lese Monsen får det til å vri seg inni meg. Eg trur kanskje at dei som forsvarar henne burde prøve å lese gjennom hennar mange kronikkar i Bergens Tidende, og så kome attende og fortelje oss at ho bidrar til debatten.
Personleg ba eg BT vurdere om dei kunne beskytte henne mot seg sjølv, men dei gav aldri noko svar på det.
På den andre sida, så virker motstanden mot prisutdelinga kuppa av dei same homoaktivistane som føler seg truffen av meiningane hennar. Og det hindrar debatten i å ta den formen den burde få.
Mulle: Å måtte diskutere med Friele er helt klart en hard straff. De to fortjener hverandre. Men hva galt har vi andre gjort?
Ta innover deg eit syndig krek, og at Gud vil straffe deg ved eit kvart høve, Arnfinn.
Slik er det berre ;-P
Det er snart på tide at vi her til lands anerkjenner hitling som det det faktisk er blitt: En av våre nasjonalsporter. Når blir det NM? Vi kan arrangere det sammen med NM i islamofobi, som jeg også brenner varmt for å arrangere.
Glitrende godt innlegg, Arnfinn! :-)
Nå som også Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har bestemt seg for å dele ut skattepenger til organisasjoner som diskriminerer på bakgrunn av legning så er vi på god vei til å bli et finfint samfunn. Snart får vel også Vigrid statsstøtte.
Staaaaaakkars store sterke karer som sitt store ego forsvarer...
Kjære Pettersen! For første gang i Den Tvilsommes historie er Viggo grunnleggende uenig med dine meninger. Grunnleggende!
Dagbaldet er sjeldent en god kilde til utvidet kunnskap, men dagens kronikk av den ellers litt merkverdige antroposof Kaj Skagen er vel verdt å lese:
http://www.dagbladet.no/kultur/2009/04/30/573359.html
Som konservativ mener jeg at det er et grunnleggende verdivalg å velge side i denne saken: For Monsen mot den smått totalitære venstreradikale konsensus.
Men bevares Pettersen. Vi har vært i krig før og du har valgt ditt standpunkt som jeg selvsagt respekterer. Det aner meg også at du ikke kommer til å justere dine synspunkter i denne saken.
Ikke jeg heller.
Stahet er en dyd!
Kaj Skagens kronikk er obligatorisk lesning!
Det later til at man er så opprørt av noen av Monsens mest provoserende utspill, og dermed ikke tar inn over seg at Monsen får prisen for sin 40-årige innsats mot 68-kulturen.
Men altså, Skagens velger å ta Monsens resonnement å alvor, heller enn å lese damen som djevelen leser bibelen (og, jada, Monsen, kunne tjent på å veie sine ord litt mer før hun slipper dem ut - men poengene står, til tross for tidvis provoserende polemikk).
Arnfinn klarer i denne kommentaren noe som er sjelden kost i dagens debattklima: Å se at mennesker hvis meninger han verdsetter, likevel driver urent trav.
For meg er det dette som kjennetegner den virkelige fritenkeren; en som ikke føler at han må holde rekkene sluttet, og frontene klare, men er opptatt av hva som virkelig er sant og godt.
Hva angår Monsen, så var jeg i utgangspunktet glad for at vi har slike som henne. Men nå har jeg kommet til at et menneske som på ramme alvor klarer å sause sæddonasjon sammen med krigsvoldtekter, neppe har noe å lære meg om moral og verdier.
Alt i alt en grei kommentar. Jeg har en innvending: Jeg synes den godeste Pettersen overdriver skillet mellom de to ulike begrunnelsene for kritikk av tildelingen. Mitt inntrykk er nemlig at den første formen ikke egentlig eksisterer. Det varierer riktignok hvor eksplisitt det sies, men såvidt jeg har fått med meg har alle som har utdypet sin kritikk fokusert på Monsens argumentasjonsnivå og ikke hennes meninger som sådann. Jeg har i hvert fall ikke lagt merke til noen kritikere som jeg har tolket til at enhver motstander av ekteskapsloven anses som uverdig prisen.
Hva angår Skagen overser han dette poenget i kritikken mot Monsen: Skagen forsøker å forsvare Monsens meninger, men problemet er ikke hva hun mener, men det skuffende lave nivået på argumentasjonen hennes.
Forøvrig mener jeg generelt at Monsens forsvarere overdriver det politisk ukorrekte i hennes syn. Ja, majoriteten er uenig med henne, men hun har en forholdsvis stor og slagferdig minoritet på sin side. Ekteskapsloven må vel sies å ha vært en av de mest omstridte lovendringene de siste par tiårene. Såvidt jeg forstår sammenfaller Monsens syn både på bioteknologiloven og ekteskapsloven grovt sett med KrFs syn - KrFs landsmøte har endog nettopp vedtatt at omkamp om ekteskapsloven skal være en hovedsak for partiet til høstens stortingsvalg. Og det er fra et parti som har hatt statsministerposten i 7 av de siste 12 årene.
(Og forøvrig foreslår jeg en viss lærer på Moltumyr Skole som kandidat dersom Fritt Ord skulle ønske å premiere mest mulig upopulære meninger. Eventuelt som retorisk eksempel for dem som måtte synes det ligner for mye på hitling å nevne Tore Tvedt som alternativ.)
Som konservativ er jeg enig med Nina Karin Monsen i mye, og har heller ikke noe imot at hun tar i og tidvis skriver provoserende. Det er kanskje nødvendig for å bli hørt, hva vet jeg, men mediene med sin slagside vil naturligvis utnytte det til sin fordel. Overskriften "– Lesbiske får handikappede barn" som flere aviser har brukt, demonstrerer dette tydelig, og Monsen vil trolig få sympati blant dem som oppdager det.
Imidlertid har også jeg lite sans for hitlingen - det er vulgært og det er kjedelig, og bør overlates til slaskene. Monsen er kanskje kontroversiell og marginalisert i et rødt og avkristnet Norge, men på et område er hun sosialdemokrat, hun også - altså på den måten at hun stadig prøver å gjøre meningsmotstanderen til nazist, og tegne seg selv som den egentlig snille og gode.
Jeg er enig. Det tar seg ikke bra ut.
"Hva angår Monsen, så var jeg i utgangspunktet glad for at vi har slike som henne. Men nå har jeg kommet til at ... [hun] neppe har noe å lære meg om moral og verdier."
Det var da nesten et kristelig krav Søderlind fremssetter mot Monsen...lære en om moral og verdier?
Det er ikke derfor man får Fritt Ord, da. Eller?
Forøvrig er jeg enig i at hitling er en uting.
La meg gjenta, Monsen fikk prisen for sin 40-årige innsats. Og hun har etter det jeg vet holdt en akseptabel debatt-standard i det meste av denne tiden.
“Det var da nesten et kristelig krav Søderlind fremssetter mot Monsen...lære en om moral og verdier? Det er ikke derfor man får Fritt Ord, da. Eller?”
Øh, vel. Sakset fra fritt-ord.no: ”Diskusjonen av moralfilosofiske emner er sentral i Nina Karin Monsens forfatterskap. Både i hennes skjønn- og faglitterære bokutgivelser og utallige artikler berører hun spørsmål av moralsk karakter.” Jeg ble derfor forledet til å tro Nina Karin Monsen var en aktør i norsk moral- og verdidebatt, og at det var derfor hun fikk denne prisen. Problemet mitt er at jeg synes debatteknikkene hennes tyder på sterkt sviktende moralsk omdømme.
For øvrig skjønner jeg ikke hva som er særlig ”kristelig” med å forvente at en som deltar i moraldebatter har noe å lære andre om moral; humanisten Paul Kurtz er jo kjent for å påpeke at humanister og religiøse gjerne finner sammen i det at begge parter mener at moral må tas på alvor. Jeg regner med at formuleringen er et forsøk fra Ask Burle på å få meg til å føle meg ubekvem ved å sammenligne meg med bedehusfolket. Noe som nok ikke biter på en som ser så mye sympatisk med både bedehusene og folkene i dem som jeg gjør.
”La meg gjenta, Monsen fikk prisen for sin 40-årige innsats. Og hun har etter det jeg vet holdt en akseptabel debatt-standard i det meste av denne tiden.”
Muligens, mitt livsløp er en bit kortere enn disse 40 årene og jeg orker ikke å lese meg gjennom alt hun har skrevet og hvert eneste intervju med henne. Men det begynner nå å bli så mange hårreisende utspill fra henne at disse, som muligens utgjør unntakene, nå for lengst har overskygget det hun eventuelt har å komme med.
"Diskusjonen av moralfilosofiske emner er sentral i Nina Karin Monsens forfatterskap. Både i hennes skjønn- og faglitterære bokutgivelser og utallige artikler berører hun spørsmål av moralsk karakter.”
Ja, sånn går det når man ikke har gjort hjemmelekse, da får man svingdøren i blodnesen...
Jeg lot meg nok forlede av mine fordommer om HEFere.
Nei, ikke bedehusene, men kristendommen generelt. Jeg mener at den liberale humanismen er et uektefødt barn av kristendommen. Ideen er ikke min, men John Greys(anbefaler på det sterkeste "Straw Dogs" og "Black Mass").
Dere trenger ikke være redd får å innrømme farskapet deres. Jeg er sikker på at også kristendommen er stor nok til å vedtstå seg det.
Jeg har en teori: hvis man liker Monsens kritikk, så tilgir man lettere sleivsparkene. Og visa versa.
Jeg liker hennes kritikk av velferdsstaten, feminisme og homseekteskap, og se, da tar jeg ikke sånn på vei over utskjeielsene.
En parallell, i dag hyller feministene en nylig avdødd amerikansk feminist. Hun uttalte på et tidspunkt at "Alle menn er voldtektsforbrytere".
En mild stigmatisering, kan man si. Men se, feministene kan forstå utsagnet: "hun var så sint", forstår de.
Hvis du derimot har lyst til å bekjempe dine fordommer heller enn å handle i forlengelsen av dem, kan jeg dessuten anbefale Monsens "Velferd uten ansikt". Relativt interessant.
At humanismen har en gjeld til kristendommen er da omtrent like overraskende som at kristendommen står i gjeld til jødedommen. Dette synes jeg er ganske koselig, faktisk. Den kristne delen av kulturarven vår tilhører også oss som ikke stiller opp på den kristne tro. Bibelen er også min bok. Akkurat som Koranen og Vedaene.
Jeg har lest Grays ”Black Mass”, jeg likte den ganske godt.
Jo da, det er klart at dem som er enige med Monsen har lettere å tilgi hennes rabiate og forferdelige utspill. Men jeg er av den oppfatning at man nettopp skal ha et blikk for svakheter hos dem man er enige med i sak. Jeg ville faktisk være mer opprørt over Monsens voldtektsanalogi dersom jeg delte hennes moralske prinsipper, tror jeg. Akkurat som jeg gjerne irriterer meg mer når humanister sier noe dumt enn når kristne eller muslimer gjør det. Jeg har kristne venner som fungerer på samme måte.
Jeg vet praktisk talt ingen ting om Nina Karin Monsen, så jeg skjønner ikke hvor eventuelle fordommer skulle ha kommet fra. Min kunnskap om henne stammer fra det jeg har lest av artikler og kronikker fra hennes hånd. Og de har gjort meg fælen. Særlig de med krigsvoldtektene. Jeg luftet analogien hennes for en venn av meg som er FN-veteran fra Bosnia. Han syntes også at dette var litt – eh – usmakelig.
Monsen klarer det altfor mange kristne klarer: Å få det jeg tror er en omsorg for menneskets velferd (ja, jeg har en tendens til å tro det beste om folk, mistankens hermeneutikk orker jeg ikke) til å virke som dyp menneskeforakt.
Legg inn en kommentar