Professor og forsker Johan Galtung holdt åpningstalen. Mange trodde David Irvings navn skulle forbigås i stillhet. Galtung unngikk imidlertid ikke temaet, men nøyde seg med å si:Den Tvilsomme er bare en vanlig mann, og som sådan neppe kvalifisert til å kritisere Den O Så Store Tenker, Selveste Galtung, men dette er da vitterlig vrøvl. Ingen har fratatt Irving retten til å snakke. Så vidt jeg hørte bablet han i vei på Tabloid senest i går. På TV2s regning.
– Jeg skal ikke forsvare David Irving. Men hans rett til å snakke, forsvarer jeg. Og jeg tror ikke det var rett å ta fra ham den retten.
At Litteraturfestivalen tar til det lille vettet de har, og trekker en invitasjon til en høyreekstrem Holocaust-benekter og historieforfalsker, er noe ganske annet enn å nekte nevnte fysak å snakke. Det gjør Irving ved hver anledning han får. Det er ingen grunn til å gi ham flere.
(Takk til Viggo for tips.)
_____
11 kommentarer:
Tja, vi kan jo sikkert dømme Galtung nedenom og heim fordi han misforstår protestane mot Irving, sjølv om ein nok kan tolke det i den retning at folk ville nekte han retten til å snakke dersom ein tar til etteretning måten demonstrantar o.l. uttalar seg.
Det er ikkje alle som er like klåre på dette punktet. Og det er nok av dei som vil nekte Irving retten til å snakke.
Det hører med til historien at Galtung gikk ut i en tidlig fase og forsvarte Sæterbakkens invitasjon av Irving. Altså lenge før demonstrasjonene.
Galtung har heller aldri vært noen Sokrates som snakker varmt om å la de "vantroende" komme til orde. Ellers er han en varm tilhenger av venstreaktivisme som ikke akkurat kjennetegnes av aksjonsformer som slipper til annerledes tenkende.
I denne forbindelsen kan vi altså regne med at Galtung oppfatter Irvings meninger som mindre avskyelige enn det en NATO- tilhenger eller Israel-venn måtte mene.
Sånn sett stemmer det vel rimelig bra med Galtungs årelange kamp mot USA og det liberale demokratiet.
IMKs Store Vise Far, professor Helge Rønning har for meg oppsummert hele debatten: Ja, Irving har rett til ytringsfrihet. Det betyr ikke at man har plikt til å gi ham en talerstol.
Mulle: Galtung sier "– Jeg skal ikke forsvare David Irving. Men hans rett til å snakke, forsvarer jeg. Og jeg tror ikke det var rett å ta fra ham den retten."
Altså er retten tatt fra ham allerede. Hvilket er noe annet enn at totalitære demonstranter vil ta den fra ham.
Da blir spørsmålet på hvilken måte Galtung mener retten er tatt fra Irving.
Jeg mener det KAN være mulig at Galtung er tatt ut av sammenhengen her, eller uttrykker seg uklart. Det går for eksempel an, selv om jeg er uenig, å argumentere for at det var en tabbe å invitere Irving, men at det når skaden først var gjort var også var en tabbe å trekke invitasjonen.
Når det er sagt så mistenker jeg til tider at Galtung, selv om han har sagt og gjort mye fornuftig, til tider glemmer å ta medisinen sin.
Eg meiner at Irving sin rett til å tale er tatt frå han, dersom det er pga totalitære krefter på venstresida at han vart tatt av plakaten. Noko eg meiner ikkje er tilfelle, men som det er mogleg å tolke situasjonen som.
Eg trur som sagt at han har misforstått det som har skjedd. Det er jo lov? Det einaste som gjer det til vrøvl er jo at du ikkje likar Galtung ;-)
Mulle: Jeg skjønner opprikig ikke hvordan du kan tolke ut av saken at Galtung har misforstått på det grunnlaget.
Snirkel: Alt litteraturfestivalen har gjort i forhold til Irving er en gedigen tabbe. Men å bli nektet å tale på en festival er ikke å bli fratatt ytringsfriheten.
Nei, men då lar vi det liggje. Det er strangt ikkje viktig. Eg ser jo strengt tatt ikkje kvifor dette er vrøvl heller, så mykje som dårleg formulert frå hans si side som ein gjerne vil kaste seg over om ein ikkje likar mannens politikk.
La det ligge? Hva er det for slags tendenser? Ta på deg de virtuelle slåsshanskene og slåss som en mann.
Det er selvsagt mulig at Galtung uttaler seg på sviktende grunnlag - jeg er vidåpen for den muligheten - men formuleringen slik den står er uansett vrøvl.
Det påstås at Irving er blitt fratatt retten til å ytre seg (hviket er noe annet enn en mulighet til å ytre seg) og det er og forblir sludder og pølsevev.
Hvor tar du det forøvrig fra at jeg ikke liker Galtung? Hæ? Hæ?
Det er ikkje sludder og vrøvl, det er upresist og dårleg formulert. Og så lenge ein henter ting frå norsk presse, så kan det til og med vere i feil.
Eg hopper difor ikkje i stolen.
Og noko seier meg at Galtung ikkje er ditt favorittmenneske. Han er kanskje berre pittelitt meir populær enn ein viss kommunist på litteraturhuset?
Og næh... ingen boksehandsker i dag. Travle dagar på jobb.
Jeg klarer ikke å ta Galtung så veldig alvorlig. Jeg må innrømme at jeg opplever ham som pompøs og selvopptatt, med dialogløsninger som hadde ført til fred på jorden hvis alle bare hadde hørt på ham.
Legg inn en kommentar