– Jeg synes argumentasjonen hennes er flott, og jeg mener hun har gjort seg fortjent til en Fritt Ord-pris fordi hun tar konsekvente standpunkt selv om de er politisk ukorrekte.Selv om de andre Vårt Land har snakker med er mer moderate i sin støtte til Monsen, illustrerer Tullan noe som har forundret meg helt siden prisen ble annonsert:
Jeg kan forstå at motstandere av den nye ekteskapsloven gleder seg over at en av deres meningsfeller får Fritt ords pris. Det jeg ikke forstår er de mange uforbeholdne hyllestene til Monsen. Ser ikke motstanderne av loven at Monsen er deres verste fiende? Hun bekrefter alle fordommer om kristenfolket som homohatende, svartsynte, seksualbesatte og innfule.
Folkens, en velment strategisk råd: Hvis dere har noe som helst ønske om å bli tatt på alvor i debatten, hvis dere vil gjøre dere en bitteliten flik av et håp om å få loven endret, er det første dere må gjøre å bryte med rollen dere er tillagt i pressens narrative drama. Der er homsene tapre frihetskjempere, dere er de onde undertrykkerne. Og så lenge den oppfatningen består, er dere garantert ikke å komme noe som helst vei.
Dere må gjerne feire med Monsen, men det er å skyte seg selv behørig i føttene - med kanon.
_____
24 kommentarer:
Interessante betraktninger fra Unge Høyres nye leder:
http://henrik.ungehoyre.no/?p=21
Har tatt meg tid til å sette meg inn i hva Monsen faktisk sier og mener ved bl.a. å lese hennes tilsvar til Anne Holt (http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3059558.ece), samt å ta en titt på FNs barnekonvensjon (http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=21088).
Fra barnekonvensjonen art. 7 og 8:
Art 7.
1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt det er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.
2. Partene skal sikre gjennomføringen av disse rettighetene i samsvar med sin nasjonale lovgivning og sine forpliktelser i henhold til relevante internasjonale instrumenter på dette området, særlig når barnet ellers ville blitt statsløs.
Art 8.
1. Partene forplikter seg til å respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av loven, uten ulovlig innblanding.
2. Dersom et barn ulovlig blir fratatt sin identitet helt eller delvis, skal partene yte egnet bistand og beskyttelse med henblikk på hurtig gjenoppretting av hans eller hennes identitet.
Ut fra dette kan det absolutt se ut som regjeringen har "ofret" barnas rettigheter i forhold til FNs barnekonvensjon til fordel for homofiles rettigheter til å få barn.
Jeg merker at jo mer jeg setter meg inn i saken (og ikke alle personkarakteristikker som flyr rundt), jo mer forståelse og sympati får jeg for Monsens meninger.
Jand
Anonym: Min innsigelse mot Monsen er da heller ikke hennes meninger. Jeg er ikke så begeistret for den nye ekteskapsloven selv, eller i det minste ikke for måten den ble vedtatt å. Min innsigelse er mot måten hun argumenterer på. Jfr. forrige post.
Selv er jeg svak for dette skråblikket fra min venn Stian:
www.verdidebatt.no/kildeaarebrot
(Profetisk uro: Homofili og øyebjelker)
Krenkelsesnivået når nye høyder.
http://www.dagbladet.no/2009/05/05/kultur/fritt_ord/nina_karin_monsen/6059709/
Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte? Mest kvalm.....
Uavhengig av Monsens metode (Pettersen argumenterer godt forholdsvis for sine meninger selv om jeg faller ned på "fordel Monsen") så syns jeg det politisk korrekte hylekoret (Dagbladet og Simonsen) og selvpålagte homsehysterikere (Holt og Friele) tar kaka hva gjelder intoleranse og agresjon.
Her skal all motstand knuses med emosjonell patentering og eksistensiell indignasjon.
Monsen har faktisk en del tankevekkende poeng, men de er fremsatt på en så plump og utrivelig måte at det nærmest er pinefullt å være vitne til. Når poengene er gode burde det være mulig å argumentere bittelitt bedre, Monsen oppnår bare å støtte bort folk som kunne ha lyttet til henne. Som Arnfinn P påpeker: Hva skal man med fiender når man har venner som Monsen?
Arnfinn, jeg tror ikke Monsens heiagjeng forsøker å vinne gehør hos opponionen, men hos sine egne. Da blir helte - skurkebildet omvendt for dem. Det er akkurat som hos oss humanister når vi argumenterer mot f.eks ID, vi regner jo ikke med at kreasjonistene vil la seg overbevise.
Du kan nok ha rett i at både Monsen og Aftenposten-journalist Åmås samt en rekke andre, inkludert undertegnede, har en litt naiv og tillitsfull holdning til at våre meningsmotstandere og Dagbladet skal føre debatten på et saklig nivå.
Men du er kanskje enda mer naiv, når du tror at de som er uenige med det politiske korrekte establishment vil slippe til i fx (det ifølge seg selv toneangivende) Dagbladet og attpå bli vinklet på en måte som bare homoaktivistene blir: saklig, objektivt med en dæsj ikke veldig kamuflert sympati. Dagbladet er, som HEF, programforpliktet til å hamre løs på kirken, kristne og alle og enhver som ikke passer inn i good guys-båsene deres. Husker da de drev på med hetskampanjen mot Dagfinn Høybråten og hvor suspekt det var at han hadde et alter hjemme hos seg selv. At Tina Turner har et buddhistisk alter er seff bare dødskult...antakelig. Og sånn holder man på. Ikke rart det går ad undas med hele blekka (skal danse på dens grav i gang i fremtiden).
For det første ville ikke Monsen slippe til i deler av "pressen" dersom hun uttaler seg forsiktig og spedt. For det andre ryddes det bare plass i deler av den 4. statsmakts organer (se over) dersom desken kan få vridd uttalelsene til å fremstå alldeles ko-ko. Det legges ned mye arbeid i å fordreie det meste - målet helliger som kjent midlene. Og med jubelkoret som du er del av, er jo den kritiske sansen for den objektive fremstiling så alldeles fraværende.
Det har med andre ord ikke den ringeste betydning *hvordan* Anne Holts, LLHs og Dagbladets meningsmotstandere fremmer sitt syn. De er felt og dømt på forhånd - og ikke bare det; all diskusjon som tuftes på andre premisser enn HEFs, er reine skrullete hjernegifta. At det skulle finnes noe vettugt i gamle skrifter, er per definisjon åndssvakt. Det sistesidekronikør Simonsen har tenkt ut helt av seg selv anno 2009 er derimot skinnende visdomsord som skal stå til evig tid.
Det er umulig å vinne frem med så mye som et snev av aksept, for ikke å si forståelse for det motsatte syn. Jeg har en iboende respekt for at de som mener noe annet enn jeg, OGSÅ har fundert sine meninger på et sammenhengende logisk resonnement. Den erkjennelsen går dessverre ikke den andre veien. At man mener et barn har rett til sin far, som den andre halvdelen av dets grunnfjell, er for meg intuitivt sant og rett. Og derfor komplett frustrerende å oppleve at dette ikke engang regnes for en saklig innvending enn si argument.
Det er faktisk ikke slik at alle syn i denne saken får komme til orde, iallfall ikke uten å bli høylydt sjikanert. Noe vi nok vil få demonstrert i ettermiddag. Men som styret i Ordet Fritt har forstått og mange andre også, så er det på høy tid at man blir seg bevisst hvor langt den faktiske kneblingen er kommet. At Monsen er en kanon (gjerne løs en på dekk) er i grunnen mye bedre en den fordekte men ikke desto mindre nifse øvelsen som motsida bedriver; å sage over den demokratiske greina de selv sitter litt vel komfortabelt på.
Åse skriver:
“Jeg har en iboende respekt for at de som mener noe annet enn jeg, OGSÅ har fundert sine meninger på et sammenhengende logisk resonnement.”
Og slik fremstiller hun folk som mener noe annet enn henne (som meg):
“all diskusjon som tuftes på andre premisser enn HEFs, er reine skrullete hjernegifta. At det skulle finnes noe vettugt i gamle skrifter, er per definisjon åndssvakt. Det sistesidekronikør Simonsen har tenkt ut helt av seg selv anno 2009 er derimot skinnende visdomsord som skal stå til evig tid.”
Jeg regner med at når Verdensmesterskapet i Stråmann går av stabelen, er Åse kaptein på det norske laget. Dette er virkelig en sterk prestasjon! Klarer du å slenge på noe om Hitler også, er du helt i boks og kan til og med vippe Monsen ned av tronen.
Tja..
Monsens metode har skapt debatt om saken hun brenner for, det kan vel ingen benekte. Og iflg. Hilde Sandvik (debattredaktør i BT) er det nettopp Monsens metode som skal til, hvis man vil nå frem i den offetlige debatt og få oppmerksomhet :
"Utan spark mot mageregionen er det tilsynelatande vanskeleg å få respons, og tilløp til vesentlege debattar fislar ut. Det er derimot dei harde - og tabloide - oppsparka som oftast gir grobotn for dei mest interessante samtalane på sikt."
http://www.bt.no/meninger/kommentar/article840962.ece
De som mener Monsen ikke burde blitt tildelt Fritt Ords pris fordi hennes debattform ikke holder mål, har i alle fall satt standarden for sine egne skriverier. Vi får følge med..
Det er ikke urimelig at det gis flere vekttall til de senere debattene Monsen har vært engasjert i enn de eldre. Ingen kan heller forlange at noen skal sette seg inn i Monsens 40-årige debatthistorie; men hvis man ikke kjenner den, kan man heller ikke veie dem mot hverandre.
En titt på Nina Karin Monsens hjemmeside bør kunne gjøre de fleste aktuelle debattanter noe mer ydmyk i sin kritikk av pristildelingen.
http://www.ninakarinmonsen.no/debatt.html
I dag får Monsen utdelt prisen for å ha brukt det frie ord som sitt sverd.
I gatene fekter hennes motstandere med armene.
Om art. 7.1
Se på konteksten. Dette gjelder retten til statsborgerskap som den man er, også i forhold til foreldrene.
Hva dette vil si finner vi blant annet i 7.2
...gjennomføringen av disse rettighetene i samsvar med sin nasjonale lovgivning ... særlig når barnet ellers ville blitt statsløs."
Altså - når norsk lovgivning definerer foreldre som to av samme kjønn i visse tilfeller, så er det barnet rettigheter i henhold til dette som gjelder.
Det samme i 8.1
"... statsborgerskap, navn og familieforhold som anerkjent av lovenPå godt norsk - barnekonvensjonen gir barn i homofile ekteskap samme rettigheter som barn i andre ekteskap.
Sprudlum skriver: "De som mener Monsen ikke burde blitt tildelt Fritt Ords pris fordi hennes debattform ikke holder mål, har i alle fall satt standarden for sine egne skriverier. Vi får følge med.."
Hvis det er meg du har i tankene, vil jeg få understreke at jeg ikke har noen ambisjoner om å få Fritt ords pris.
Jeg har ikke på noe tidspunkt tatt til orde for å nekte Monsen å uttale seg eller å nekte henne spalteplass. Jeg har skrevet at jeg mener hun ikke har gjort seg fortjent til Fritt ords pris.
Det har for ordens skyld ikke jeg heller.
Relativt sjelden jeg sier meg enig med raagraaum, men akkurat her gjorde jeg samme refleksjon. Og konsekvensen er at Monsen ikke har noen sak å føre. Eventuelt at hun argumenterer mot sin egen argumentasjon for øvrig.
Så igjen: betegnelsen "gjennomreflektert" var neppe særlig passende.
Raagraaum
Du argumenterer for at det uansett er 7.2 som gjelder, men ut fra konteksten ser det for meg ikke ut som om nasjonal lovgivning har rett til å oppheve 7.1. I sistnevnte har barnet rett til, så langt det er mulig, å kjenne sine foreldre og få omsorg for dem.
Den nye bioloven fjerner denne muligheten (til å kjenne sine biologiske foreldre). Ikke fordi det ikke lenger er mulig, men fordi man aktivt i sin lovgivning velger å fjerne denne muligheten. Dvs. barnas rettighet til å kjenne sine foreldre blir overprøvet. Dermed har den nye bioloven satt 7.1 ut av spill, og dermed bryter man FNs barnekonvensjon.
Jand
Raagraaum: Problemet er at fastsettelse av farskap, og nå også medmorskap er en suppe. Fordi hovedregelen er pater est, og ikke DNA. Med homofile inkludert i pater est frafaller også den sosiale kontroll - barn skapt gjennom utroskap "legitimeres" fordi partneren uansett er klar over at barnet ikke er hennes. Jeg ser argumentene for pater est - men da får man kjøre linja fullt ut. Det gjør man ikke.
Biologi kvalifiserer f.eks. for statsborgerskap. Og arverett. Det er også hovedsakelig biologi som gjør en ugift far bidragspliktig. Dog uten å gi den samme faren foreldrerett/ansvar. I dag har samboende fedre rett til å kreve farskap mot mors vilje. For å likestille heterofile fedre med lesbiske medmødre er denne regelen foreslått fjernet.
Og hva med de homofile menn? Jo, pater est fordrer en mor. Alt farskap går via henne. En surrogatmor kan derfor kun adoptere barnet til en mor. Det vil derfor alltid være en mor.
Det er på tide at vi får et lovverk der hovedregelen for farskap er DNA. Så får vi lage unntak utfra det.
Og oppi dette: Det er et paradoks at KrF og LLH per i dag er de sterkeste forkjemperne for ekteskapet. Ekteskapet opphøying ligger i pater est. Pater est er en forutsetning for at lesbiske (medmødrene) skal kunne likestilles med gifte fedre.
En av diverse anonyme (hvorfor greier der ikke om annet å kalle dere anonym6539682 eller noe sånt? Det blir bare surr ellers men altså - hvor i barnekonvensjonen snakkes det om dna-sikret far?
Det er et moderne påfunn, egentlig i strid med "naturen" (= hva vi finner i naturen): Såkalt monogame par blant dyr - hunnene er ikke så nøye på hvem som befrukter. Eller kanskje, de er mer nøye på det enn valg av livslang partner.
Dna-kontroll av farskap = den ultimate kontroll over kvinners seksualitet.
Barnets rettigheter er først og fremst å ha en familie, noen som bryr seg om dem, å få et statsborgerskap som anerkjennes over alt, uavhengig av dine (med meningsfellers) meninger om farskap.
La oss, som et eksempel, ta det tradisjonelle tibetanske systemet, der den eldste av brødre som deler ei kone anses som "pater est."
(Man kan forresten like gjerne se det slik at ei tibetansk dame har en hel brødreflokk til disposisjon som menn i en ekstrem natur.)
"Dna-kontroll av farskap = den ultimate kontroll over kvinners seksualitet."
Men det er helt greit at det brukes som grunnlag for å kreve bidrag fra far? Eller er du i mot bidragssystemet også?
kandahar: "Men det er helt greit at det brukes som grunnlag for å kreve bidrag fra far? Eller er du i mot bidragssystemet også?"
Det spørs hva du snakker om. Som en generell, obligatorisk kontroll er vi mot det. Blant annet fordi vi kjenner menn som har barn de etter all sannsynlighet ikke har levert sæd til, og er fornøyd med det.
DNA i farskapssaker - jo, hvis det foreligger "skjellig grunn til mistanke," kort og godt fordi det er sikreste vei til uomtvistelig resultat.
Men som en åpen, lett tilgjengelig ordning? Nei.
Så, fordi noen synes det er greit så er løsningen riktig?
Du sier det selv: Uomtvistelig. Hva er problemet med å ha en ordning som er uomtvistelig? Så kan man lage ordninger utfra den?
Det er kanskje greit for faren som ikke har levert sæd, men hva med den som har? Og ikke minst - hva med barnet?
Jeg er også med på at biologi alltid er best - men det er faktisk utgangspunktet. Og skal man lage unntaksregler er det greit å ha et et naturlig utgangspunkt, og ikke et konstruert utgangspunkt.
Du vil finne eksempler på det motsatte, men for de aller, aller fleste så er far ensbetydende med den personen som har levert sæd.
Usj, her er vi nødt til å ty til god gammeldags ko ... kon ... (skjelve, skjelve) konservatisme:
Utgangspunktet for pater est er ... at det har vært vår tradisjon i uminnelig tid. "Far" er et sosialt konstrukt med stor overlapping med biologi, for å si det sånn.
Så, før vi går på den der med at det blir mest ... tja, riktig? ... hvis alle DNA-testes for å påvise farskap, så må vi vite at vi begir oss ut på ukjent mark her.
Fra å være noe de fleste av oss bare stoler på, blir i et slikt system mistenkeligheten satt i system. For hvert enkelt barn som blir født vil det være en (eller flere) menn som stilles i en tvilende stilling overfor en kvinne de enten ønsker å leve livet med, eller kanskje slett ikke.
Det er ingen som tjener på dette, annet enn "gauken" - menn som legger sine "egg i andres reir."
Og egentlig mener jeg at det er menn som taper mest, og barn.
Sånn, nå kan vi gå tilbake til rabiat mode igjen.
I Monsen-saken mener jeg at flere debatter blandes sammen:
- Er hun en god debattant? Jeg mener nei, hun slår ting fast, ofte på en måte som kan virke sårende og krenkende. Det er sjelden et godt fundament for en god debatt.
- Skal hun få lov til å si det hun mener? Ja.
- Var det rett av Fritt Ord å gi henne prisen? Det har Fritt Ord helt fritt siste ord.
- Var det rett å protestere på prisen? Det får folk avgjøre selv, også her har vi ytringsfrihet. Men jeg mener det er betenkelig dersom man demonstrerer mot hennes rett til å ytre seg. Og det tror jeg faktisk noen gjorde i går.
Ellers: ser at denne bloggen mener Benestad kunne vært en bedre kandidat til prisen. Han deler endel av Monsens synspunkter, men målbærer dem på en mer skikkelig måte. Men Arnfinn: er du sikker på at ikke han også ville blitt møtt med demonstrasjoner i går?
Liv-Marit: Jeg er for all del enig i at en rekke debatter blandes sammen her, men det er heldigvis få som har tatt til orde for at man skal nekte damen å uttale seg. Hun har selvfølgelig ytringsfrihet. Og avisene er i sin fulle rett til å publisere det hun skriver. For meg er det avgjørende spørsmålet om det er en pris verdig.
Hva Benestad angår: En pris til ham ville ganske sikkert også avfødt protester (om enn ikke nødvendigvis demonstrasjoner). Men det ville vært langt vanskeligere for motsatnderne å få sympati for sin protest.
Etter å ha hørt en viss Friele fråde mot Benestad i Ukeslutt for noen år siden, character assasination and all that, har jeg sluttet å tro på julenissen. Eller feene nederst i hagen.
BAD: Friele fråder mot alle som er uenige med henne. Men Benestad er en vanskelig mann å vippe av pinnen. Og fryktelig mye vanskeligere å caste i rollen som ond demon. Problemet med Monsen er at hun gjør det så innmari lett for kritikerne sine.
Legg inn en kommentar