Permisjon

Det er meget jeg burde blogget om. SV har hatt landsmøte og jeg er veldig fristet til å si min mening om noen av vedtakene. Og her og der går det en og annen liten religionsdebatt det kunne vært fristende å blande seg inn i. Litt islam og hijab og sniking og Martin Kolbøtte og sånn.

Men det får være. For for snart tyve timer siden, klokken 05.04 natt til søndag, meldte verdens søteste lille nurk sin ankomst. Hun heter Hanna, veier tre og et halvt kilo og er like søt som storebrødrene hennes var da de stort sett bestod av rynker.

Hvilket innebærer at jeg har to ukers pappaperm. Og jeg har lovet meg selv å styre unna det meste som har med jobb å gjøre i de to ukene. Og så er det påske.

Så denne bloggen har permisjon til tredje påskedag. Vi sees når påskegodtet er fortært.
_____

Evolusjonær vittighet

Inspirert av denne fisken hos min gode venn dodofuglen, følte jeg for en liten vittighet i anledning Darwin-året. Er den ikke morsom?
_____

Baggini om nyateismen

Siste nummer av Fri tanke er på vei til en postkasse nær deg. Der finner du blant annet en lengre kommentar om nyateisme av Julian Baggini, forfatter av den strålende lille boken Ateisme. En kort introduksjon. Kommentaren er skrevet for Fri tanke og oversatt for papirutgaven, mens de har lagt originalen ut på nett.

Baggini er ikke spesielt begeistret for Dawkins & co. Vi er i det hele tatt påfallende enige. Mitt favorittsitat:

For me, atheism’s roots are in a sober and modest assessment of where reason and evidence lead us. That means the real enemy is not religion as such, but any kind of system of belief that does not respect these limits on our thinking. For that reason, I want to engage with thoughtful, intelligent believers, and isolate extremists. But if we demonise all religion, such coalitions of the reasonable are not possible. Instead, we are likely to see moderate religious believers join ranks with fundamentalists, the enemies of their enemy, to resist what they see as an attempt to wipe out all forms of religious belief.

(Illustrasjonen er av Sissel M. Bergh og laget til saken.)
_____

Ferieanbefalinger

Ingen planer for 3. og 4. juli? Tør jeg anbefale:

Ancient of Days
2009 Roswell UFO Conference
Christian Symposium on Aliens

_____
En stor takk til den altovernettværende Bibliotekmann, som hjalp meg med ferieplanene.

HEF og hijab, nå igjen

Saken om hva HEF mener om hijab i politiet har fått nok et kapittel. Fri tanke har snakket med styrelder og resten av styret. Resultatet er interessant:

Flertallet i Human-Etisk Forbunds hovedstyre sier nei til å tillate hijab til politiuniformen. Blant disse finner vi styreleder Åse Kleveland. De andre fire som sier nei er Mari-Marthe Apenæs, Randi Hermanrud, Olav Sindre Monsson og Svein Roald Kristiansen. [...]

– Jeg har som de fleste fundert en del på dette. Det er et spørsmål med mange dimensjoner. Men det jeg stadig kommer tilbake til som et naturlig grunnsyn, er at Norge bør være en sekulær stat, og at de som er satt til å håndheve norsk lov ikke kan ha på seg noe som kan bidra til å signalisere et spesielt personlig livssyn, sier styreleder Åse Kleveland til Fritanke.no.

Hvilket jeg må tilstå å sette pris på, siden det tyder på at styreleder og jeg har godt den samme veien til samme konklusjon. Det innebærer sannsynligvis at HEF vil endre standpunkt i saken. Kleveland sier i det minste at "... jeg mener at den situasjonen vi har i forbundet nå, gjør det naturlig å drøfte saken på neste styremøte."

Situasjonen er interessant, men for all del til å leve med.

Det som derimot virkelig forbløffer meg er nestleder Leonid Rødstens utsagn:

Nestleder Leonid Rødsten er den eneste i hovedstyret som ikke ønsker å ta stilling til saken. Han mener den er irrelevant fordi det uansett aldri kan bli snakk om at muslimske kvinner får jobbe i politiet.

– Ut i fra min begrensede kunnskap om islam, sier religionen at kvinner aldri kan legge hånd på en mann. Da kan de jo uansett ikke gjøre en jobb i politiet, og da er det ikke noe poeng i å diskutere om det bør være tillatt med hijab heller, sier han.

Utsagnet er oppsiktsvekkende. Det strider med det opplagte faktum at vi i Norge i dag har en rekke muslimske kvinner i politiet, slik det er i mange land.

Mener Rødsten at disse ikke er muslimer? Eventuelt at de ikke er gode muslimer? Det er i så fall å akseptere ekstremistenes retorikk. Og det er både uklokt og en hån mot de muslimske politikvinnene som allerede gjør en god og viktig jobb.

Den tvilsomme anbefaler en rask mortifikasjon. Helt utvilsomt.
_____

Ida snakker med Jesus

Mens vi venter på at Ida "Virrvarr" Jacson skal finne tilbake til roteloftet, kan vi glede oss over en ny kommentar fra hennes tastatur i Fri tanke: En prat med Jesus. Den viser hvorfor norsk blogosfære ikke er helt den samme uten Ida.
_____

Den meget viktige kulturavisen Dagbladet

En god ting med å være tilbake på land etter en bladinnspurt, er at jeg på ny får tid til å lese aviser. Og jeg er så glad for at Dagbladet holder meg oppdatert på samlivsproblemene til Sarah Palins datter. Hvordan har jeg klart å overleve i ukesvis uten å ha fått med meg siste nytt på den fronten?

Og i mens lurer dagblad-ledelsen på hvorfor ingen tar avisen på alvor lenger ...
_____

Humanistisk salong 30. mars

Humanist 1/09 gikk til trykk på fredag og jeg begynner langsomt å nærme meg overflaten. I mellomtiden kan jeg gjøre kollega Didrik glad, ved å informere om dette evenementet, som jeg visstnok har noe med å gjøre:

Humanistisk salong 30. mars: Forgifter religionen alt – hvor rett har nyateismen?

Humanistisk salong lar seg ikke stoppe av at vårt forrige lokale brant, og er nå tilbake. På noenlunde jevnlig basis skal vi ha kvelder der vi tar for oss de virkelig store spørsmålene: Det gode, det sanne, det skjønne – og det stygge.

På det første arrangementet denne vinteren er temaet den såkalte nyateismen.

Nyateistene, med navn som Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Sam Harris og Michel Onfray i spissen, har satt i gang en offensiv mot religionen. Bøker som ”Gud – en vrangforestilling” og ”God is not great: How religion posions everything” har blitt internasjonale bestselgere, og nyateistene har klippekort i media.

Nyateistenes argumentasjon er preget av spissformuleringer. De mener gjerne at det er uvitenskapelig å tro på Gud, og at religion og vitenskap kan ikke forenes. Tvert om, påstår de, undergraver religiøsitet vitenskapens stilling.

Andre argumenter er at gudstro i seg selv er farlig, fordi selv den hyggeligste søndagskristne er med på å legitimere religiøs ekstremisme. Og at all religiøs oppdragelse innebærer at man indoktrinerer barn, og er derfor i strid med deres trosfrihet.

Men hvor godt treffer nyateistenes argumenter? Er religion bare elendigheten? Kan religiøse mennesker lære noe av nyateistene, eller bør ateister heller lære av de religiøse?

For å belyse disse spørsmålene har vi satt sammen et lite panel som alle har sterke meninger om nyateismen.

Bjørn Are Davidsen er forfatter, blant annet av boken ”Da Vinci dekodet”. I sin seneste bok, ”Svar skyldig? Om nye ateister og new age” (Lunde forlag), kritiserer han nyateismen fra sitt kristne standpunkt.

Even Gran er journalist i Human-Etisk Forbunds medlemsblad Fri Tanke (fritanke.no). Han forsvarer nyateismen, og mener den er et positivt bidrag til humanistbevegelsen.

Arnfinn Pettersen er redaktør for Human-Etisk Forbunds tidsskrift Humanist. Han er selv ateist, men skeptisk både til nyateismens argumentasjon og tone, som han mener verken er korrekt eller konstruktiv.

Dessuten vet vi at vi tiltrekker oss et engasjert publikum, og vil gjerne invitere disse inn i diskusjonen. Eneste premiss er at vi ikke ønsker en debatt der deltagerne slår hverandre i hodet med argumenter, men en saklig diskusjon der vi alle forhåpentligvis kan lære noe nytt.

Arrangementet holdes i annen etasje på Dattera til Hagen i Grønland 10 (mer informasjon finner du på dattera.no), mandag 30. mars kl. 18.

Salongen er åpen for alle, uansett alder (det er fri aldersgrense) og livssyn. Og det er aldeles gratis å komme inn.

I anledning dagen

Apropos forrige post, signer dette oppropet fra Amnesty:

I believe the Internet should be a force for political freedom, not repression. People have the right to seek and receive information and to express their peaceful beliefs online without fear or interference.

I call on governments to stop the unwarranted restriction of freedom of expression on the Internet – and on companies to stop helping them do it.

_____

Ytringsfrihet på nett og sånn

12. mars er den internasjonale aksjonsdagen for ytringsfrihet på nett, og Amnesty vil at jeg skal bidra til deres aksjon for saken. Men jeg skal ha Humanist til trykk i morgen og har ikke tid til å tenke. Derfor disse tanketomme tanker:

Amnesty har tolv forslag til hvordan du kan markere dagen. Sjekk dem ut. Og hvis du ikke har gjort det, signer oppropet i høyremargen min. Og så signerer du de andre oppropene hos Amnesty.

Og så synes jeg alle bør følge oppfordringen fra min venn Dodofuglen (hvor du kan høre låta) om å stemme i med Georgias sensurerte eurovisjonsbidrag:

“We don’t wanna put in. The negative move is killing the groove.”
_____

SV på vei mot ekstremismen?

Kollega Even Gran er medlem av SV (ham om det), men gir i en udmerket kommentar hos Fri tanke uttrykk for liten sympati for partiets autoritære rasling overfor trossamfunnene, formulert slik av programkomiteen, under under overskriften ”Lesbisk og homofil frigjøring”:

"SV vil bekjempe all diskriminering, vold og trakassering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsuttrykk. Alle unntaksbestemmelser i lovverket må fjernes, som reservasjonsretten for assistert befruktning av lesbiske, reservasjonsretten for religiøse ansettelser og begrensninger i muligheten for kirkelig vigsel."

Jeg kommenterte dette for et par poster siden, men når jeg leser forslaget på nytt, er det faktisk enda mer ekstremt enn jeg først oppfattet det som. Skulle forslaget gå gjennom, vil det i praksis innebære et organisasjonsforbud for en svært stor del av Norges troende befolkning. Og det ville innebære en opphevelse av religionsfriheten. Det er faktisk ganske ekstremt. Det er ikke bare autoritært. Det er, som Even ganske riktig påpeker, totalitært.

Hvis forslaget blir stående, har SV definert seg ut av det siviliserte selskap og over i ekstremistenes rekker.
_____

Alternativ encyklopedi

Bernt Rognlien og Stig Bruset skriver artikler om alternativ medisin for Store norske leksikon, påpeker Fri tanke. Hjælp ...
_____

Liberalisten Lysbakken

Denne uken står i Humanists tegn, ettersom nr 1 skal (må) til trykk på fredag. Så det blir sannsynligvis heller sporadisk blogging.

Men av og til er min hoderysten over aktuelle saker så sterk at jeg må få den bort så jeg kan konsentrere meg om viktigere ting. Denne saken fra Vårt Land har avfødt en sådan. Den aktualiserer en av de evige debattene i norsk livssynssammenheng:

SV kan komme til å vedta pengekutt til trossamfunn dersom de driver diskriminering. Og kirken må vie homofile.

Det går frem av utkastet til nytt arbeidsprogram, som behandles av SVs landsmøte i slutten av neste uke.

[...] – Forslaget fortsetter en kurs SV har stått for i regjering. Det handler om å endre de religiøse føringene som lå hos staten og dra samfunnet i en mer liberal retning, sier nestleder Audun Lysbakken, som også leder arbeidet med nytt SV-program.

Særlig der livssynssamfunn kolliderer med SVs anti-diskrimineringslinje, er det tydelig hvem som må bøye av:

I regjering gikk SV med på at Den norske kirke og andre trossamfunn selv skulle få avgjøre om de ville utforme liturgi og dermed kunne vie lesbiske og homofile. I SVs programutkast strammer partiet skruen: «Alle unntaksbestemmelser må fjernes (...) herunder reservasjonsretten for religiøse ansettelser og begrensninger i muligheten for kirkelig vigsel»

SV er i sin fulle rett til å kreve at vi alle skal marsjere i deres takt, men det tipper langt over grensen for det absurde når Lysbakken omtaler dette som å "... dra samfunnet i en mer liberal retning".

Saken illustrerer det mye omtalte "liberales dilemma": Lysbakken tar til orde for å innskrenke menneskers frihet til å leve slik de ønsker, utfra et ønske om at de (og ikke minst deres barn, antar jeg han vil hevde) skal leve i henhold til hans heller enn egne idealer.

Man kan kalle dette mye. Man kan til og med mene at det er en god ting. Men særlig liberalt er det ikke.

Lysbakken vil antagelig hevde at dette kun handler om statsstøtte og at det må være Statens rett å bestemme hvem de anser som egnet til støtte og ikke. Her er det en ideologisk avgrunn mellom Lysbakken og meg. Pengene Staten fordeler gjennom statsstøtte er våre penger, skattepenger og inntekter fellesskapet har fra næringsvirksomhet.

Staten forvalter pengene på våre vegne, men det er ikke Statens penger, slik Lysbakken synes å tro. Det er våre penger og hvis Staten ønsker å forskjellsbehandle enkelte grupper ut fra rene verdiargumenter, skal den ha forbannet gode grunner til det.

Lysbakken må gjerne mene at hans grunner er tilstrekkelig gode, det er det opp til oss å avgjøre ved valg, men han er ikke fri til å gjøre hva han vil med språket. Autoritære grep blir ikke liberale bare fordi Lysbakken anser dem som gode.

Det finnes et godt ord for å beskrive denslags språklige fiksfakserier, det kalles nytale. Og der står Lysbakken i en svært lite stolt tradisjon.
_____

Hva skal vi velge?

Fredagen forsvant i ... ordentlig arbeid. Ingen blogging å snakke om, med andre ord. Men jeg lo svært godt av denne vittigheten borte hos min gode venn dodofuglen.
_____

Hvis det ikke var en gud

Hva ville skjedd hvis gud ikke fantes? Hvilke kald og uhyggelig verden ville vi ikke leve i. Den fremstående teologen Edward Current undersøker i denne videoen spørsmålet og kommer frem til at det vil være en verden som minner en hel del om ... denne.

Takk til Knut, som viste meg veien til Currents visdom.
_____

Giske tåkelegger

Trond Giske har tydeligvis fulgt min oppfordring fra forrige post og funnet frem ordboken. Ting kan tyde på at han slo 0pp på "forvirring" og "tåkelegging". Hans tilsynelatende forsøk på å rydde opp i hijab-saken peker den retning. Den tvilsomme siterer fra VG (Dagbladet har også saken):

- Var det noen tvil om at regjeringen gikk inn for å endre uniformsreglementet på denne regjeringskonferansen?

- Nei, det var ikke noen tvil om at regjeringen var positiv til å endre uniformsreglementet for å ta religiøse hensyn hvis det kunne gjøres på en akseptabel måte. Men det ble ikke vedtatt noe ja til hijab.

- Hvordan er det mulig å endre uniformsreglementet for å ta «religiøse hensyn» uten å tillate hijab?

- Det er det man ikke helt visste, hvilke religiøse hensyn man trengte å ivareta, og hvordan endringene skulle kunne gjøres for å ivareta dem. Derfor åpnet man for å gå flere runder på det. Men regjeringen var definitivt ikke klare for å si ja til hijab. Motstanden var godt representert i regjeringskollegiet. Jeg har ikke lyst til å si hva jeg sa, sier Giske.

Det er selvsagt mulig at dette ikke er tåkelegging og at regjeringen ønsket å endre uniformsreglementet, "for å ta religiøse hensyn", uten å ville tillate hijab. Men spørsmålet som da melder seg forblir ubesvart: Hva i alle dager var det i så fall de ønsket å tillate?

Det er uansett selvsagt mulig, men jeg tviler sterkt på at det er noen (utenfor de trofaste kadernes rekker) som faktisk tror på det.

Trond, du ... vel, du lyver ikke, men du er ikke bittelitt kreativ i din omgang med sannheten?
_____

Hijab og menn uten ryggrad

Skal vi se om jeg forstår dette rett (basert på skriverier i VG og Dagbladet):

Regjeringen har ikke på noe tidspunkt bestemt seg for å si ja til hijab i politiet, den har bare "... åpnet for å endre uniformsreglementet for å ta religiøse hensyn". Hvilket bestod i at Storberget var for, Stoltenberg var for og de besluttet å be Politidirektoratet om å endre politiets uniformsreglement.

Det er mulig jeg er litt enkel i hodet, men kan noen forklare meg forskjellen på dette og å beslutte å tillate hijab i politiet er? At det gjenstod å strø sand på Politidirektoratets forslag til endring?

Kanskje noen skulle slå opp "sannhet" og "integritet" i nærmeste ordbok?
_____

HEF og hijab 2

Hijab i politiet-debatten later ikke til å gå sin vei, til tross for at det for lengst er klart at det ikke blir noe av. Det er i stedet blitt en debatt om metode, saksbehandling og fremgangsmåte. Også i HEF fortsetter debatten.

I en tidligere post fremstilte jeg saken som om HEF ikke har tatt stilling, til tross for generalsekretærens tidlige og klare uttalelse i saken. Kristin Mile klargjør hvor spørsmålet står i et intervju med Fri tanke:

Mile bekrefter at når en generalsekretær toner flagg i en sak, er dette å oppfatte som "organisasjonens mening".

– Jeg er ingen privatperson i denne saken. Når jeg som generalsekretær mener ting offentlig, er det å oppfatte som "forbundets mening". Men jeg vil presisere at saken ikke er styrebehandlet, og at et styrevedtak i saken selvsagt vil veie tyngre som "forbundets mening" enn meningsytringer fra min side.

Hvilket var greit å få avklart, ettersom det tydeligvis var flere enn meg som var usikre.

I samme sak bringer Fri tanke sine funn etter å ha intervjuet samtlige fylkesledere. De er gjennomgående ikke enige med generalsekretæren. Femten fylkesledere er mot å tillate hijab i politiet, én har ikke gjort seg opp en mening og to er for (Sør-Trøndelag har for tiden ikke et fungerende styre).

Hvilket hadde vært interessant, hadde det ikke vært for at det ikke spiller noen rolle hva HEF mener. Saken er allerede lagt stein død, ikke minst takket være regjeringens ikke nettopp kloke håndtering av debatten. Akkurat den diskusjonen kommer til å holde på en stund til.
_____

I rasjonalitetens tjeneste

Jeg følger oppfordringen fra min gode venn Asbjørn Dyrendal, som skriver:

Som noen muligens har fått med seg, har undertegnede vært alt annet enn imponert over informasjonsvirksomheten ved NIFAB, Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling. (For dem som ikke har, og som har lyst til å få det med seg, kan de se blant annet her, her, og her.)

Jeg var derfor ikke vanskelig å be da det ble tatt initiativ til et bekymringsbrev fra ulike (primært medisinsk) forskningshold om hvordan NIFAB forvalter sitt pund. Brevet er stilet til Helsedepartementet.

Og under følger brevet i sin helhet, warts and all. Så har dere noe å lese mens jeg lager blad. (Og jeg støtter Asbjørns oppfordring om at flest mulig bør bidra til å gjøre brevet kjent.)

Helse og omsorgsdepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo

Virksomheten ved Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling

Vi vil med dette uttrykke bekymring for den informasjon som drives fra Nasjonalt Informasjonssenter For Alternativ Behandling (NIFAB), som er finansiert av Departementet.

Vi baserer vår bekymring hovedsakelig på lesning av NIFABs nettsider i februar 2009:

Vi mener NIFAB i stor utstrekning unnlater å bringe inn vitenskapelige studier i sin informasjon. Der vitenskapelig materiale er tatt med, er det i hovedsak selekterte, positive enkeltrapporter. Studier med negativ konklusjon synes ignorert. Hovedmengden av stoffet synes bibrakt av behandlernes egne interesseorganisasjoner, og dette gir et ensidig bilde av de forhåpninger pasientene kan ha ved slik behandling. Informasjonen styrker ikke befolkningens evne til å vurdere virkningen av alternativ behandling. Vi tror dette er uheldig på bakgrunn av de store kommersielle interesser som er involvert. Ubalansen er også uheldig med tanke på at senteret vil tjene som informasjonskilde for skoleelever, journalister og helsepersonell osv.

Dersom NIFAB hadde vært en kommersiell aktør, ville deler av NIFABs informasjon trolig vært i strid med de begrensninger for markedsføring som er gitt for helsepersonell § 13: “Markedsføring av helsetjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig.” eller behandlere etter Alternativloven: §8 “Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring kun gi en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art.”.

Den ensidige informasjonen som presenteres står i kontrast til NIFABs egen beskrivelse av sin rolle:

“Vi i NIFAB er her for å hjelpe deg å skaffe kunnskap slik at du kan ta overveide valg i forhold til egen helse. Dette gjør vi ved å gi deg kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling.”

“Vår jobb er å gi deg nøytral informasjon om alternativ behandling. Med det mener vi informasjon som ikke er styrt av spesielle forklaringsmodeller.”

“For å sikre at vi presenterer pålitelig og relevant informasjon er det nedsatt et “fagnettverk”. Organisasjonene og personene i fagnettverket er valgt ut av NIFAB på grunn av deres fagkunnskaper. Fagnettverket skal vurdere informasjonen som vi presenterer i forhold til om den er:

* Faglig korrekt

* Beskrivende

* Utfyllende

* Nøytral

* Relevant

* Brukervennlig”

(Her og i sitater nedenfor er uthevningene våre)

For den enkelte behandlingsform sies det også “Beskrivelsen om [behandlingsformen] er kvalitetssikret av fagorganisasjoner for [behandlingsformen] og av lege med kunnskap om og/eller erfaring med behandlingsformen.”

Etter vår mening er NIFABs informasjon verken faglig korrekt, utfyllende, eller nøytral. Den synes også helt preget at de teoretiske forklaringsmodeller som de ulike behandlingsretninger selv gir, uten at det samtidig bringes vitenskapelige forklaringsmodeller. Man skulle anta et en lege er forpliktet til å forholde seg til vitenskapelig kunnskap, men dette synes ikke å være tilfellet her.

Dersom Departementet mener NIFAB skal gi balansert informasjon til befolkningen, og ikke tjene som en ensidig informasjonskanal, må informasjonen som er gitt fra behandlernes egne fagorganisasjoner kvalitetssikres og suppleres av personer med innsikt i den omfattende vitenskapelige litteraturen som finnes, og som evner å syntetisere denne slik det gjøres i annen statlige helseinformasjon.

Det fører for langt her å kommentere all informasjonen som NIFAB kommer med, men vi vil gi noen eksempler.

På NIFABs healing-sider gis det en beskrivelse av det som kalles det “Filosofisk og teoretisk grunnlaget” for behandlingen. Om Auraen heter det bl.a.:

“Auraen er et energifelt som ligger innenfor, rundt og utenfor kroppen. I en rekke alternative miljøer, inkludert healing, tar man utgangspunkt i at det rundt mennesker, dyr, planter, steder og ting, finnes en utstråling av energi. Med andre ord, vi snakker ofte om at mennesket har “utstråling”. Denne utstrålingen kan vi enten bli tiltrukket eller frastøtt av. Dette er den umiddelbare sansingen av auraen som skjer mer eller mindre ubevisst. Auraen beskrives også som den “følelsesmessige fargen” som oppstår i møtet mellom to mennesker. Hos mennesker vi kjenner godt kan vi lett registrere forandringer og intuitivt merke hvis noe for eksempel blir holdt skjult for oss. Hvor godt dette stemmer, avhenger av hvor oppmerksomme vi er og vår intuisjon.

Auraen er i konstant forandring. Det hevdes at enkelte som er oppmerksomme kan registrere at auraen har både farge, duft og stemning. Det er flere måter å beskrive auraen på. For enkelhets skyld bruker vi bare en forklaring hentet fra Politikens bok om healing av Jørgensen og Ottesen.

Ifølge denne boken består auraen av fem lag: det fysiske (kroppen), det eteriske (livsenergien; livsprosesser, åndedrettet), det astrale (følelsene), det mentale (tankene og bevisstheten) og det spirituelle (det åndelige). De ulike lagene i auraen har en spesiell energi med en egen vibrasjonshastighet og funksjon. Vibrasjonshastigheten stiger for hvert lag. Figuren til venstre illustrerer de ulike lagene i auraen [utelatt]. Det hevdes at det eteriske laget av auraen kan fotograferes ved hjelp av en metode kalt Kirlian-fotografering.

De ulike lagene i auraen har spesielle egenskaper;

• Tidlige tegn på sykdom kan registreres som en ubalanse i auraen, knyttet til det eteriske laget. Denne ubalansen kan rettes opp og dermed unngå at fysisk sykdom/symptomer bryter ut.
• …“

Det ville sprenge rammene for dette brevet å gå inn på en empirisk eller naturvitenskapelig kritikk av teksten, men vi vil peke på at selv om man skulle akseptere Auraen som fenomen, gjøres det en svært uheldig sammenblanding av det metaforiske begrepet “utstråling” og aura. En slik forførerisk retorikk ville i en markedsføringssammenheng være sterkt villedende. En lignende sammenblanding er for eksempel kjent fra tannpastareklamer. Dessuten har for eksempel Kirlian fotografering vært gjenstand for en metastudie publisert i Complementary therapies in nursing & midwifery, hvor det konkluderes med at denne og andre relevante billeddannende teknikker “offer insufficient reliable research evidence concerning their use as diagnostic or imaging alternatives. Consequently their clinical use is debatable.” (Duerden, 2004). Vi finner ingen gjengivelse av dette funnet fra en av alternativ-medisinenes “egne” journaler, for ikke å snakke om hva høyvolts fotografering som Kirlian faktisk innebærer og ikke innebærer innenfor et naturvitenskapelig paradigme.

Under akupunktur gis kun den tradisjonelle kinesisiske forklaringsmodellen. Det nevnes ikke at den milde smertelindring som faktisk er dokumentert også er akseptert vitenskapelig, og at det finnes en omfattende litteratur med en anerkjent nevrobiologisk forklaringsmodell. Det nevnes heller ikke noe om de mange metastudier hvor akupunktur ikke synes å gi effekt på en rekke sykdomstilstander. Vi merker oss at man på forsiden referer en norsk studie med positive effekter på hetetokter. Dette er enda ikke publisert og kan derfor ikke vurderes av lesere, og vi synes derfor en slik tidlig offentliggjøring i seg selv er uheldig. Vi har på forespørsel fått tilsendt artikkelen i korrektur, og det kan reises en del innvendinger innefor den normale vitenskapelige diskurs. Vi synes derfor at NIFAB skulle være varsom med å publisere enkeltstudier. Mens NIFAB presenterer positive funn i en upublisert enkeltstudie utelater de for eksempel å slå opp en nylig publisert stor dansk studie som konkluderer med at: ” A small analgesic effect of acupuncture was found, which seems to lack clinical relevance and cannot be clearly distinguished from bias. Whether needling at acupuncture points, or at any site, reduces pain independently of the psychological impact of the treatment ritual is unclear. ” (Madsen et al., 2009). Dette er en viktig nyhet fordi man på vitenskapelig hold i en del år har anerkjent at akupunktur kan være klinisk nyttig, og studien kan tyde på at vi har vært for lite kritiske. Vårt poeng er ikke en diskusjon av denne studien, men at NIFAB kun synes å bruke vitenskapelig belegg som støtter bruken av den alternative behandlingsformen og underslår negativ evidens.

Et annet uheldig tilfelle er omtalen av naprapati hvor man referer en enkelt kontrollert svensk studie under overskriften “Gjennombrudd for naprapati?” Vi mener at helseråd til befolkningen normalt skal gis på et bredere grunnlag enn enkeltstudier. “Gjennombruddet” figurerer sammen med linker til Norges naprapatiforbund med få klikk til linken “Finn din naprapat”. Derfor vil vi i denne sammenhengen vise til forskriftene om markedsføring av alternativ medisin der det i merknadene heter:

“I markedsføringssammenheng vil det som hovedregel ikke være adgang til å innta eller gjengi uttalelser, anbefalinger eller konklusjoner fra fagtidsskrifter, forskningsinstitusjoner, forskningsprosjekter eller andre kilder som omhandler behandleren eller den enkelte behandlingsform. Bruk av slike kilder med et autoritativt preg vil av forbrukeren lett kunne oppfattes som påstander om effekt, og i så fall vil markedsføringen være i strid med forskriften. Som eksempel på slik markedsføring som lett vil være i strid med forskriften kan det vises til påstander av typen: « Forskningsstudie X indikerer at behandlingsform A er effektiv mot lidelse/sykdom… », « Et forskningsprosjekt ved universitet/høgskole Y har påvist merkbar bedring i pasientens plager ved bruk av behandlingsform B … », « En studie publisert i fagtidsskrift Z støtter tidligere antagelser om at behandlingsformen C vil medføre raskere behandling/tilheling av diagnose/sykdom … », « Langvarig bruk av behandlingsform D ved amerikanske sykehus indikerer/har vist at behandlingsformen er gunstig i forhold til diagnose/sykdom Æ. ».

Vi har også studert informasjonen om homøopati. Under “Virkninger/bivirkninger” heter det:

“Det er lite trolig at du får alvorlige bivirkninger av å ta homøopatisk medisin. Så vidt kjent påvirker den ikke legemidler. Uansett bør man ikke bruke homøopatisk medisin uten å diskutere dette med en fagperson (homøopat, lege eller andre fagpersoner).

Det kan oppstå en kortvarig mild forverring av symptomer inntil tilstanden snur og bedrer seg. Denne reaksjonen betraktes ikke som en bivirkning, men heller som et positivt signal fra kroppen om at motstandskraften stimuleres og at avfalls- og giftstoffer skilles ut. Med andre ord tas dette som et tegn på at behandlingen virker. Ifølge homøopatene skal pasientene følges nøye opp.

Det er så vidt NIFAB kjenner til, ikke registrert noen alvorlige komplikasjoner ved bruk av homøopatisk medisin i Norge. I USA finnes det rapporter på sykdom som er knyttet til bruk av homøopatiske medisiner. Det amerikanske næringsmiddeltilsyn og legemiddelverk (The U.S. Food and Drug Administration, FDA) har konkludert med at det er lite sannsynlig at de homøopatiske medisinene kan være årsak til sykdom, pga. de høye fortynningene.

Bruk av alternativ behandling må ikke føre til at pasienten ikke får nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.”.

Beskrivelsen gir inntrykk av at den homøopatiske medisinen virker biologisk. Det er ikke med noen informasjon om at homøopati forutsetter en ny helt udokumentert molekylteori, og kanskje viktigere, om at metastudier i anerkjente tidsskrifter konkluderer med små eller ingen effekter. Vi siterer fra konklusjonen i en metastudie i Lancet fra 1997 der det heter: “The results of our meta-analysis are not compatible with the hypothesis that the clinical effects of homeopathy are completely due to placebo. However, we found insufficient evidence from these studies that homeopathy is clearly efficacious for any single clinical condition. Further research on homeopathy is warranted provided it is rigorous and systematic.” (Linde et al., 1997). Nyere studier og den diskusjonen som fulgte dette studiet tilsier sannsynligvis at den vitenskapelige konklusjon i dag må bli enda mer negativ, således konkluderer en Lancet metastudie fra 2005 med “Biases are present in placebo-controlled trials of both homoeopathy and conventional medicine. When account was taken for these biases in the analysis, there was weak evidence for a specific effect of homoeopathic remedies, but strong evidence for specific effects of conventional interventions. This finding is compatible with the notion that the clinical effects of homoeopathy are placebo effects.” (Shang et al., 2005). NIFAB synes ikke å følge med på denne vitenskapelige utviklingen.

Etter vår mening burde NIFAB ha medarbeidere med vitenskapelig kompetanse som følger og tar på alvor den forskning som stadig publiseres på området og nettopp tok stilling til om det er noen vitenskapelig evidens for behandlingsformen homøopati over hode. Vi har ikke funnet noen slik diskusjon på NIFABs sider.

Riktignok finnes en link med tittelen “forskning” der NIFAB skriver: “Det er gjort en del forskning på homøopati. Kvaliteten på den forskning som er gjort er variabel. Størrelsen på studiene og metodene som er brukt er svært varierende. Det er derfor svært vanskelig å trekke klare konklusjoner om effekt. I tillegg er forskningsresultatene ikke evaluert av noen uavhengig instans i Norge pr. i dag. Dette oppfatter vi som en misvisende representasjon av forskningresultatene.

Man kan klikke seg videre til det Danske Videns- og forskningssenter for alternativ behandling hvor man kan lete seg fram til en vurdering de har gjort: “Hovedkonklusionen for de fleste af Cochrane-oversigterne om akupunktur, akupressur, elektroakupunktur og moxibustion er, at der ikke findes en klar dokumentation for behandlingernes effekt.”. Denne konklusjonen synes mer i overenstemmelse med litteraturen. NIFABs linker for øvrig synes ellers å være ensidig valgt, men vi har ikke hatt kapasitet til å gå dypere inn i dette.

Om NIFAB leser vi under linken “forskning” til vår forbauselse: ” Vi har ikke anledning til å vurdere forskningsresultater som omhandler effekt av alternative behandlingsformer. Det ligger ikke i NIFABs mandat å evaluere forskning som er gjort.”. Dette har ikke forhindret at NIFAB gir de vurderingen som er gjengitt ovenfor, og at NIFAB har brakt redaksjonelt stoff om studier om akupunktur mot hetetokter og et mulig “gjennombrudd” for naprapatien. Det er uklart for oss hvordan NIFABs mandat tilsier at man kan rapportere positiv forskning, men ikke negativ. Det er også uklart for oss hvordan et manglende mandat til å vurdere forskning er forenlig med NIFABs egen rolleforståelse: “NIFAB er her for å hjelpe deg å skaffe kunnskap slik at du kan ta overveide valg i forhold til egen helse. Dette gjør vi ved å gi deg kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling.”

Endelig mener vi NIFAB gir et misvisende bilde av bruken av alternativ medisin i Norge. På nettstedets forside er det en tegning av en monotont stigende kurve, og ved klikking får man bl.a. vite under overskriften “Femdoblet bruken“: “Det er en femdobling siden 1997, viser en rapport fra NIFAB og NAFKAM. I 1997 viste Aarbakke-undersøkelsen at 11 % av den norske befolkning hadde benyttet alternativmedisinsk behandler siste året, mens tallet var nesten 50% i følge undersøkelsen fra 2007.”

Dette er misvisende, og etter vår oppfatning gir rapporten ingen holdbare holdepunkter for at bruken av alternativ medisin øker i Norge om man legger vanlige kriterier for epidemiologiske forskning til grunn. I 1997 var det 11 % som hadde brukt alternativ behandling siste 12 måneder, i 2005 var det 10 %. Undersøkelsen fra 2007 som plutselig viser mye høyere tall, er gjort på en annen måte og med andre inklusjonskriterier og kan ikke sammenlignes. Bl.a. er nå massasje tatt med, og dette er den desidert største “alternative” behandlingsformen. Det er også en meget stor gruppe uspesifisert alternativ behandling der behandlingsprosenten, i likhet med for massasje, synes like store innenfor helsevesenet som utenfor. Det er usannsynlig at man fra 2005 til 2007 skulle se en reell femdobling av bruken av alternativ medisin, og den store forskjellen mellom tallene for 2005 og 2007 tyder på at det er måleproblemer knyttet til å anslå bruken av alternativ behandling. Det er i denne sammenhengen uheldig at NIFAB ikke bringer inn andre undersøkelser enn sine egne, slik som for eksempel EUs Eurobarometer studier: http://ec.europa.eu/public_opinion/index_en.htm

Etter vår oppfatning er det også misvisende ikke å bringe tall for hvor vanlig alternativ behandling er om man ser bort fra massasje. Selv den største skeptiker vil trolig finne det behagelig å motta massasje uten at han regner seg som bruker av alternativ behandling. Det skal nevnes at man problematiserer tallene noe i selve rapporten og i et vanskelig tilgjengelig intervju med NIFABs direktør. Fordi man også der bagatelliserer problemene med tolkningen, mener vi likevel at NIFABs fremstilling er misvisende på vesentlige punkter både i innhold og form.

Vi må konkludere med at NIFAB med et statlig kvalitetsstempel gir ensidig og misvisende informasjon om både bruken og virkningene av alternativ behandling. Et minstekrav må etter vår oppfatning være at NIFAB gir informasjon om det vitenskapelige bildet av behandlingen som et alternativ til behandlernes eget bilde. Vi kan ikke utelukke at NIFAB dypt nede i materien bringer mer av den informasjonen vi etterlyser, men det sentrale er hvordan informasjonen fremstår for befolkningen når man søker den hos NIFAB.

Etter vår oppfatning må Departementet gjennomgå NIFABs virksomhet med tanke på nøytralitet, kompetanse, mandat og arbeidsform. Det bør vurderes om NIFAB skal avikles eller omformes. Skal NIFAB fortsette bør det for eksempel vurderes om NIFAB burde ha et vitenskapelig råd med medlemmer som også er skeptiske til alternativ behandling, eller om informasjonen skal samordnes med statlig helseinformasjonsenheter som har vitenskapelig utredningskapasitet. Dersom det er ønskelig, bistår vi gjerne departementet med forslag til hvordan NIFAB kan endres.

Referanser:

Duerden T. (2004). An aura of confusion Part 2: the aided eye–”imaging the aura?”. Complement Ther Nurs Midwifery 10, 116-123.

Linde K, Clausius N, Ramirez G, Melchart D, Eitel F, Hedges LV & Jonas WB. (1997). Are the clinical effects of homeopathy placebo effects? A meta-analysis of placebo-controlled trials. Lancet 350, 834-843.

Madsen MV, Gotzsche PC & Hrobjartsson A. (2009). Acupuncture treatment for pain: systematic review of randomised clinical trials with acupuncture, placebo acupuncture, and no acupuncture groups. BMJ 338, a3115.

Shang A, Huwiler-Muntener K, Nartey L, Juni P, Dorig S, Sterne JA, Pewsner D & Egger M. (2005). Are the clinical effects of homoeopathy placebo effects? Comparative study of placebo-controlled trials of homoeopathy and allopathy. Lancet 366, 726-732.

Oslo/Trondheim, 25. Februar 2009

Følgende personer har per epost bekreftet at de undertegner dette brevet:

Prof. Per Brandtzæg, Patologiklinikken, Rikshospitalet

Førsteaman. dr. art. Asbjørn Dyrendal, Inst.for arkeologi og religionssvitenskap. NTNU

Prof., dr. med Sigbjørn Fossum, prodekanus for forskning, Det medisinske fakultet, UiO

Prof., dr. philos. Kristian Gundersen, Inst. for molekylær biovitenskap, UiO

Overlege, prof., dr. med. Thor Willy Ruud Hansen, Barneklinikken, Rikshospitalet & UiO

Overlege, prof. dr. med. Kristian Folkvord Hanssen Medisinsk klinikk, Aker universitetssykehus & UiO

Prof. dr. med Britt-Ingjerd Nesheim, prodekanus for undervisning, Det medisinske fakultet, UiO

Prof., fil. dr. Göran Nilsson, Inst. for molekylær biovitenskap, UiO

Prof., dr. philos. Olav Sand, Inst. for molekylær biovitenskap, UiO

Overlege, prof. Harald Schrader, MD, PhD. Avd. for nevrologi og klinisk nevrofysiologi, St. Olavs Hospital & NTNU

Prof. Svein Sjøberg, Inst. for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO

Prof. dr. med. Johan F. Storm, Avd. for fysiologi, UiO

Overlege, prof. dr. med. Lars Jacob Stovner, Nasjonalt kompetansesenter for hodepine, St. Olavs hospital & NTNU

Prof., dr. med Johanne Sundby, Seksjon for internasjonal helse, UiO

Prof. Helge L. Waldum, Inst. For kreftforskning og molekylærbiologi, NTNU

Prof. dr. med. Finn Georg B. Wisløff, dekanus, Det medisinske fakultet, UiO

Følgende personer står til rådighet som kontaktpersoner:

Prof. Kristian Gundersen
Institutt for molekylær biovitenskap, UiO
Postboks 1041, Blindern
0316 Oslo

Prof. Johanne Sundby
Seksjon for internasjonal helse, UiO
Postboks 1130 Blindern
0318 OSLO

Prof Johan F. Storm
Avd. for fysiologi, UiO
Postboks 1103 Blindern
0317 OSLO

Folkeakasjonen for ytringsfrihet på nett

Den Tvilsomme har tillatt seg å støtte Amnestys kampanje for Truong Quoc Huy og har plassert banneret for kampanjen i høyremargen. Folkeaksjonen for ytringsfrihet på nett er på plass i bloglisten.
_____

Snikete islamifisering & sånn

Shoaib Sultan kommenterer Siv Jensens utspill om denne snikislamiseringen. Ikke overraskende er han langtfra enig med Jensen. Og langtfra enig med meg, som altså har sagt at jeg er enig med henne et stykke på vei.

Jeg synes Shoaib har mange gode poenger, samtidig synes jeg han blander sammen legitim og illegitim kritikk for å kunne avfeie alt, også den legitime.

Jeg står på at det er betimelig å kritisere islamismen for totalitære trekk og synes som sådan det er meningsfullt å sammenligne den med andre totalitære ideologier, først og fremst fascisme og kommunisme. Shoaib etterlyser en definisjon av islamisme (og anklager Jensen med flere for å være bevisst vage, slik at de kan inkludere alle muslimer i definisjonen).

Så derfor, en definisjon. Eller rettere sagt to. Fra Wikipedia, som har en lang liste av definisjoner, hvorav disse to er de som definerer islamismen som ideologi:

“Islam as a modern ideology and a political program.”

“... the ideology that guides society as a whole and that law must be in conformity with the Islamic sharia.”

Det er særlig den siste som er relevant, ettersom den første er vel generell. Og det er altså tilhengere av en slik forståelse av islam jeg anser det som meningsfullt å omtale som islamister.

Nå er det et stort tolkningsrom innenfor denne definisjonen, det er fullt mulig å være islamist uten å være totalitær, gitt at man har en liberal og lite gjennomgripende tolkning av sharia. (Men selv da vil man, ut fra vestlig, liberal tradisjon, være relativt autoritær.) De mest radikale og omseggripende tolkningene av en islamistisk ideologi har helt klart totalitære tendenser, fordi den innebærer en politisering av hele samfunnet og menneskelivet og fordi den innebærer et statsform som er totalitær i sitt vesen.

Og dette mener jeg altså at det er rimelig å kalle en utfordring og noe man klart bør kjempe mot.

Men jeg skrev også: Så langt er jeg enig med Jensen. Men så gjenstår spørsmålet om hva det betyr. Hva er problematisk og ikke? Hva er farlig og ikke? Hvilke virkemidler kan og bør man ty til for å bekjempe islamismen? I disse spørsmålene synes jeg Jensen virker påtagelig lite reflektert. Og det har vi ikke råd til å være, for det er viktige spørsmål som står på spill, i siste instans intet mindre enn vår kulturs grunnleggende verdier.

Og det står jeg på.

Virkelig morsomt blir det dog når Shoaib gjennomgår Frps liste over symptomer på snikislamisering. Morsomst er kommentaren om banker. På Frps liste kan man lese:

Ifølge islamsk tro er det forbudt å ta økonomisk risiko og det er heller ikke tillatt å kreve rente på lån. Derfor krever stadig flere muslimer at Norge får egne banker for muslimer der det ikke tas renter på lånte penger.

Shoiabs kommentar er kostelig:

Jeg lurer på om den stakkaren som har skrevet dette har lest artikkelen det lenkes til. Det er ikke akkurat noe krav formulert der. Dette føles litt tragisk å forklare for et parti som kaller seg liberalistisk, men dette dreier seg om to spesielle begreper som jeg vet er litt vanskelige, men heng på.

Disse heter tilbud og etterspørsel

Disse opererer innefor et rom vi kan kalle et marked.

Det morsomme med tilbud og etterspørsel er at de opererer i relasjon til hverandre i markedet. Det vil si at når nok folk etterspør et produkt, ja så skapes det ofte et tilbud. Markedets veier er sannelig mystiske.

Jeg vil anbefale at man leser litt av en fyr som het Adam Smith for å forstå mer om dette. Jeg kan love at det er interessante ting man lærer.

Så dette kravet er ikke formulert av noen muslimer, men av markedet. Når det er sagt, er sikkert markedet også snikislamisert. Gleder meg til Frp finner ut av det og sier NEI til markedet!

Som sagt, litt refleksjon er en god ting. En hel del refleksjon er langt bedre. Og der sliter fortstatt Siv & co. Det er rimelig og betimelig å påpeke. Så hvorfor gjør ikke partiets motstandere det, heller enn å henge seg opp i det som faktisk er riktig i Jensens tale? For islamismen er et reelt problem og den må møtes med klar tale og gode argumenter.

Foss & Laes utfall mot Jensen er ikke det, det er i stedet den samme typen brunskvetting som de (til dels med rette) beskylder Frp for.
_____

Siv Jensen opplyst

Opplysningskontoret sparker hardt til Siv Jensen:

- Det holder ikke for innvandrere å jobbe hardt og oppføre seg lovlydig, de må også vise forståelse for at de fordommene vi rasister har, understreker Frp-leder Siv Jensen i et nytt ikke-valgkamprelatert utspill.

- Selv om muslimske innvandrere blir behandlet som annenrangs borgere, trenger de jo ikke å oppføre seg som annenrangs borgere, påpeker Jensen og letter endelig på sløret når det gjelder partiets langsiktige strategi.

- Kampen mot islam er viktig. Men kampen for å unngå å komme i regjering er gjerne enda viktigere.
_____

Children of the Evolution? Jo'a, men dog

Tyske fritenkere vil gjerne erstatte Kristi Himmelfartsdag med en evolusjonsdag. I utgangspunktet en høyverdig sak. Men jeg er litt ... usikker på om de styrker sin sak med videoen over. (For ikke å snakke om sangen.) Den viser sider ved Darwin vi ikke kjente fra før. Det er litt ... annereledes.

Og jeg er ganske sikker på at Marc Bolan roterer i sin grav.

Takk til kollega Knut som gjorde meg oppmerksom på kampanjen. Pharyngula skriver også om saken.
_____

Og forøvrig bør du følge min venn den gale mullaens råd og gakke hit for å sjekke om du har en tilstrekkelig gammeltestamentlig moral. Jeg oppnådde bare 77 % er jeg redd. Til tross for at jeg stort sett gikk inn for å kappe av noe eller avlive.
_____

Den Tvilsomme enig med Siv Jensen (i hvert fall litt)

Siv Jensen mener kampen mot radikalt islam er vår tids viktigste og sammenligner islamismen med nazisme og kommunisme, melder VG og Dagbladet.

Og så langt er vi i hovedsak enig. Det gir helt klart mening å sammenligne islamismen med både kommunisme og fascisme. Islamismen er totalitær og absolutistisk og den innebærer en grad av politisering av religionen som gjør det mest meningsfullt å vurdere den som en politisk ideologi, en ufyselig sådan.

Hvorvidt kampen mot den er vår tids viktigste kan vi alltids diskutere, men at den er viktig er det ingen tvil om.

Så langt er jeg enig med Jensen. Men så gjenstår spørsmålet om hva det betyr. Hva er problematisk og ikke? Hva er farlig og ikke? Hvilke virkemidler kan og bør man ty til for å bekjempe islamismen? I disse spørsmålene synes jeg Jensen virker påtagelig lite reflektert. Og det har vi ikke råd til å være, for det er viktige spørsmål som står på spill, i siste instans intet mindre enn vår kulturs grunnleggende verdier.

Men diskusjonen er viktig. Og kampen er viktig. Og det er ikke feigt av Siv Jensen å påpeke det.
_____