- Var det noen tvil om at regjeringen gikk inn for å endre uniformsreglementet på denne regjeringskonferansen?Det er selvsagt mulig at dette ikke er tåkelegging og at regjeringen ønsket å endre uniformsreglementet, "for å ta religiøse hensyn", uten å ville tillate hijab. Men spørsmålet som da melder seg forblir ubesvart: Hva i alle dager var det i så fall de ønsket å tillate?
- Nei, det var ikke noen tvil om at regjeringen var positiv til å endre uniformsreglementet for å ta religiøse hensyn hvis det kunne gjøres på en akseptabel måte. Men det ble ikke vedtatt noe ja til hijab.
- Hvordan er det mulig å endre uniformsreglementet for å ta «religiøse hensyn» uten å tillate hijab?
- Det er det man ikke helt visste, hvilke religiøse hensyn man trengte å ivareta, og hvordan endringene skulle kunne gjøres for å ivareta dem. Derfor åpnet man for å gå flere runder på det. Men regjeringen var definitivt ikke klare for å si ja til hijab. Motstanden var godt representert i regjeringskollegiet. Jeg har ikke lyst til å si hva jeg sa, sier Giske.
Det er uansett selvsagt mulig, men jeg tviler sterkt på at det er noen (utenfor de trofaste kadernes rekker) som faktisk tror på det.
Trond, du ... vel, du lyver ikke, men du er ikke bittelitt kreativ i din omgang med sannheten?
_____
9 kommentarer:
Politikere skal vel være litt kreativ i ordbruken for å kunne regnes som dyktige i ettertid. Det er stor forskjell på det og løgn. Jeg liker verken vedtaket eller behandllinga, men så lenge vi ikke en gang veit hva bl.a. Giske sa på denne regjeringskonferansen, så må vi la tvilen komme ham til gode. Han antyder jo at han protesterte, men for å ikke skape splittelse i Regjeringa, kan han ikke gå ut med dette offentlig.
Dette er ikkje så vanskeleg Arnfinn, regjeringa var ikkje så opptatt av hijab, som at eg skulle få bli politimester ikledd selskapskjole og eit pent lite perlekjede.
Men det vil jo ikkje vere populært å gå ut offentleg med det, tross alt.
Om det ikkje var for at vi lever i verdas mest antisemittiske land, som attpåtil driv med snikislamisering, kunne ein jo kanskje trudd at var den jødiske kalotten dei ville opne opp for.
Den kan jo skjulast under uniformslua og slik enkelt innførast utan rabalder.
Hva de tenkte på? Kanskje hårnett?
Ja, det var mye bedre før i tida, i gamle dager. Da la man ikke to fingre immellom. Kofliktene var knallharde, men ærlige.
Som i notevekslingen fra 1680 mellom den tyrkiske Sultanen og kosakkene i Saposje (som ikke ville la seg underkaste islam og osmansk styresett):
Sultanens note:
Jeg sultanen, Mohammeds sønn, solens og månens bror, Allahs bror og stedfortreder, hersker over alle riker: det makedonske, aleksandrinske og jerusalemske, og store og lille Egyptens konge. Herre over alle levende. Uovervinnelig som kriger og den hellige gravs ubetvingelige hersker. Guds egen formynder og alle kristnes skrekk og redsel, men alle muselmenns håp og fortrøstning, jeg befaler Eder, kosakker fra Saporosje, å overgi Eder frivillig og uten noen som helst motstand og holde opp med å krenke meg med Eders grensetokter.
Muhammed, tyrkisk sultan.
Svarnote fra de stolte kosakkene i Saporosje:
Du tyrkiske satan, den lede djevels bror og kamerat, selveste Lucifers sekretær og Fandens egen lignelse, måtte han hente deg og ditt lurvete krigerfølge. Ikke makter du å tvinge kristne under ditt herredømme. Dine krigere frykter vi ikke, til lands og til vanns vil vi kjempe mot deg. Din babylonske kokk, makedonske hjulmaker, jerusalemske skomaker, aleksandrinske geitebukk, store og lille Egyptens grisegjeller, armenske svin, tartanske potte, kamenetzske stut, podolske ildgjerningsmann, selve den ledes yngel, en forargelse for jorden og for himmelen og en narr for Vårherre. Ditt grisetryne, hoppefitte, din skabbete kjøter, din udøpte skolt, måtte Fanden skolde deg i blanke rævva. På denne måten har kosakkene vist deg, din hedenske hund, at du ikke kan skremme troende kristne. Datum vet vi ikke, for kalender har vi ikke, månen står på himmelen og året i bøkene, og dagen er den samme hos dere som hos oss, og dermed kyss oss midt i møkka.
Kosakkhøvding Sakhartsjenko,
sammen med alle kosakker i Saporosje.
Vakkert.
Her kunne Støre ha et og annet å lære om dialog!
Jand
Fornærmelsesleddet "din skabbete kjøter" er ikke en korrekt oversettelse av kosakkbrevet som ellers kan leses (med tilhørende maleri) her.
Korrekt oversettelse skal være "hundesmult". Problemet for mange vestlige oversettere ligger i at man ikke kan forestille seg eksistensen av nevnte oppkok, som imidlertid (ifølge mine slavisk-fødte kilder) er velgjørende å smøre seg med. Og utvilsomt særdeles fornærmende når brukt til å karakterisere en sultan.
Legg inn en kommentar