Jeg har sett forlagsbransjens fremtid – og jeg vil være med

Jeg har alltid hatt lyst til å drive forlag. Ikke noe svært. Absolutt ikke Gyldendal. Ikke Humanist forlag en gang. Bare et sånt bittelite forlag som gir ut små og rare bøker som ingen egentlig trenger, men noen kanskje allikevel vil ha.

Det har alltid vært tre argumenter som har veltet planen: Penger, tid og plass. Når man først har trykt opp et opplag må man gjøre av det et sted. Man må ha et lager. Og det koster masse penger å trykke opp disse bøkene, selv i små opplag. (Særlig i små opplag.) Og er man så heldig å selge, tar det tid å pakke og bære bøker til postkontoret.

For én ting har hele tiden vært klart: Jeg vil drive et rart lite forlag som ikke distribuerer bøkene sine gjennom vanlige kanaler. Det er både for dyrt og for komplisert.

Nå har jeg etablert et rart, lite forlag: Dodoforlaget.

Dodoforlaget skal bedrive noe jeg kaller mikroforleggeri. Hvilket vil si at vi gir ut bøkene våre som print-on-demand (de trykkes med andre ord etter hvert som de bestilles, fra ett eks og oppover) og som e-bøker – begge deler gjennom Lulu.com, men publiseres av oss, med ISBN tilhørende forlaget.

Disse publiseringsformene har en rekke fordeler for et lite forlag som drives med venstrehånden: Vi slipper lager (og lagerkostnader). Vi trenger ikke bære oss skakke til postkontoret. Og vi kan gi ut bøker uten å investere en eneste krone. Lulus system fungerer slik at kostnadene pr bok er den samme om du trykker opp tre eller tre hundre bøker. Kostnadene ved e-bokproduksjon er kr. 0. De eneste utgiftene man har er bøker man gir bort.

Men så gjør man da også hele jobben selv. Her kommer ti års redaktørerfaring godt med.

Bøkene ikke bare trykkes av Lulu, de selges via Lulu. Dermed forsvinner størstedelen av regnskapsholdet også.

Planen bak Dodoforlaget er dog ikke kun å tilfredsstille mitt private ønske om å bli bittelitt forlegger. Det vil også ha en nytte for Human-Etisk Forbund, fordi vi får muligheten til å publisere relevante tekster fra vårt svært rikholdige arkiv på nye måter, slik at de kan få et nytt liv.

Forlagets første bok, en samling av noen av mine egne kommentarer, ledere, bloginnlegg og den slags, under tittelen Tvilsbekjennelser, er et eksempel på dette. (Den er ble strengt tatt til fordi jeg måtte ha et manus å teste ut Lulus system med. Først var det bare ment som en test, men … vel, så tok forfengeligheten overhånd tenker jeg vi sier.)

Allerede har forlaget i det minste to prosjekter med gjenbruk av tekster primært fra Humanist på trappene. Den ene en antologi om ulike okkulte temaer, den andre en pamflett om norsk religionsfrihet. For Lulus system gjør det også mulig å gi ut pamfletter (med stiftet rygg) til en svært rimelig penge. Disse HEF-relaterte prosjektene vil også bli å få kjøpt gjennom HEFs nettbutikk.

På sikt tror jeg allikevel at det viktigste benet for forlaget vil være e-bøker. Jeg er selv i besittelse av en leseplate – en Sony PRS-505 – og jeg er helt overbevist om at det er fremtiden for mye av den publiseringen HEF driver med. (Og, i tilfellet interaktive leseplater, for det aller meste av lærebøker og akademisk litteratur.)

Leseplaten løser det overordnede problemet mange påpeker med digital publikasjon: At det er en begrenset fornøyelse å lese lengre tekster på skjerm. Det er ikke noe problem overhodet på et skikkelig lesebrett. Om noe, er det mer behagelig å lese på enn en vanlig bok. Miljøvennlig er det også.

Lulus nettbøker leveres dessuten i et aldeles DRM-fritt pdf-format, hvilket gjør at de er langt mer brukervennlige enn det norsk forlagsbransje sitter og skumler om å få på plass fra nyåret av. Og i motsetning til hva forlagsbransjen tenker seg, vil Dodoforlaget selge e-bøkene sine rimelig. Vi vil neppe overgå førti kroner pr bok, i noen tilfeller vil de sannsynligvis bli gratis eller tilnærmet gratis.

Dodoforlaget vil aldri utgjøre noen trussel mot Gyldendal. Ikke for Humanist forlag heller, for den saks skyld. (Alle relevante prosjekter vil bli tilbudt dem først.) Det er i det hele tatt ikke noen trussel mot noe eksisterende forlag, men en mulighet til å gi ut bøker som før ikke ville bli gitt ut i det hele tatt. Vi trenger ikke opplag på tusen eller fem hundre. Vi kan, uten å tape penger, gi ut bøker som selger hundre eller femti eksemplarer.

Jeg har sett forlagsbransjens fremtid – eller i det minste en form for forleggeri for fremtiden – og jeg vil være med.

Jeg er faktisk med: Dodoforlaget er med dette offisielt lansert!
_____