"Det finnes ingen gud og Paul Kurtz er hans profet" er en stående vittighet i humanist- og skeptikerkretser. Jeg er ikke den eneste som omtaler ham som humanismens St. Paul. (Men jeg tilstår å være blant de ivrigste.)
Selv har jeg bare møtt ham én gang, da jeg intervjuet ham under en kongress i Los Angeles. Han gjorde et imponerende inntrykk, om enn ikke direkte sympatisk.
Dette er en mann som gjerne får en pris av sine egne ansattepå kongresser han arrangerer. Det sier muligens noe om hans ego. Jeg er heller ikke den eneste som har yndet å gjøre sammenligninger med hans litterære navnebror.
Men nå går sterke rykter om at Kurtz er på vei ut av sin egen organisasjoen - eller i det minste er i ferd med å bli skjøvet ut på sidelinjen.
Det er ikke i seg selv overraskende. Han er en gammel mann og har vært syk. Det er ikke desto mindre interessant. Blant annet fordi Kurtz' ego har vært blant de største problemene for et styrket samarbeid innen amerikansk humanistbevegelse.
Les mer hos The Friendly Atehist, her og her.
_____
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar