Viser innlegg med etiketten Deborah Lipstadt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Deborah Lipstadt. Vis alle innlegg

fredag 27. juni 2008

Om Holocaust på arabisk

Den amerikanske historikeren Deborah Lipstadt er en av mine store helter. Hun står blant annet bak den udmerkede nettsiden Holocaust Denial on Trial, knyttet til hennes arbeidsplass, Emory University i Atlanta.

Det er en side som gjør akkurat det man bør gjøre i dette spørsmålet: Presenterer bevisene for at Holcoaust virkelig fant sted, slik at lærere og andre som møter påstanden om det motsatte har gått skyts for å tilbakvise benekternes propaganda.

Målet med siden er å "... educate the public about the threat Holocaust denial poses to history, society, law and identity." Nå har de utvidet med noe som virkelig trengs: Tekster på arabisk, som ammunisjon for å nedkjempe den omseggripende Holocaust-benektelsen i den muslimske verden.

I en tid der antismeittisk propaganda og vold i hovedsak kommer fra muslimsk hold, en tid da jøder trakasseres på åpen gate i Europa av unge muslimer, skal Lipstadt ha all ære for å ta tak i denne nødvendige, men ubehagelige oppgaven.

Lipstadt kom i sin tid i medias søkelys fordi David Irving anla injuriesak mot henne for å ha karakterisert ham som Holocaust-benekter. Det burde han ikke gjort.

Saken er (utover at Irving er et krek) en parallell til hvordan Oscar Wilde havnet i fengsel. Både Wilde og Irving anla injuriesaker i spørsmål der den injurierende anklagen viste seg å være berettiget. For Wildes del var resultatet uvegerlig en tiltale for homofile handlinger, ettersom det gjennom injuriesaken var fastslått at han hadde utført slike. Det er rimelig å si at han tvang dommerens hånd.

Irving på sin side, dummet seg ut ved å tvinge en domstol til å ta stillinge til om han er en Holocaust-benekter. Slik britisk injurielovgivning er skrudd sammen, måtte de da først vurdere hvorvidt det å bli kalt Holocaust-benekter er injurierende. Det fant retten at det er. Deretter måtte de vurdere hvorvidt anklagen var berettiget. Den ville kun være injurierende hvis den var usann. Problemet for Irving var at retten fant det berettiget å karakterisere ham som Holocaust-benekter.

Dermed hadde han klart å vri beskyldningen fra å være en enkeltstående anklage i en bok av en amerikansk historiker, til å bli et faktum fastslått av en britisk rett. Det er et strålende eksempel på hvor dumt det er å gå inn for å skyte seg selv i foten.

tirsdag 11. desember 2007

Demokratiets ubehag

De av oss som leser Deborah Lipstadt's blog, har hatt rikelig anledning til å fordype oss i akademisk idioti i det siste. David Irvings nemesis har nemlig viet mye spalteplass på Oxford Unions komplett idiotiske beslutning å invitere Irving og BNP-leder Nick Griffin (sjarmtrollet på bildet) som paneldeltagere i en debatt om ytringsfrihet.

Debatten er et stjerneeksempel på hvordan det går når infantile, pseudointellektuelle studenter får det for seg at de skal være kontroversielle. Det heter ytringsfrihet folkens, ikke ytringsrett. Irving og Griffin har lov til å ytre seg, det er demokratiets ubehagelige pris, men ingen er forpliktet til å gi dem en talestol.

Lipstadt har nå lenket til Private Eyes fabelaktige parodi på tøvet. Og den sier i grunnen det som trenger å sies.