It's a bird, it's a plane, it's ...

Supermann, da. Det er greit at du er opprømt fordi de valgte Obama-mann til president og USA ikke har vært styrt av en superhelt før, men vi sa at du ikke skulle la deg bli filmet.

Ja, vi vet det er strengt, men det blir to ukers husarrest...

(Via Dagbladet. Kulturavisen.)
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____

Mer rasisme om igjen

Jeg kommenterte for vel en uke siden en sak i VG, der de omtalte en økning i rasistiske hendelser i USA, under overskriften "- Rasismen øker etter Obama-seier". En overskrift det ikke var grunlag for i selve saken. Hvilket var mitt poeng.

Nå later det til at NTB har oppdaget de samme kildene som VG. Eller i det minste Mark Potok ved Southern Poverty Law Center. De har laget en sak som i innhold er en slags kortversjon av VGs artikkel. Og som nå ligger på VGs nettsider. Overskriften er "- Mer hatkriminalitet i USA etter valget", en påstand det er dekning for i saken.

Men selve saken inneholder nesten ikke noe nytt og kun et eksempel som ikke også er i VGs egen sak. Den var forøvrig basert på en artikkel hos Associated Press, som de forbilledlig lenket til. NTBs sak lenker ikke til noen, selv om VG har lagt inn lenker til egne saker. Deriblant sin egen sak om akkurat det samme.

Det hele er i grunnen mest merkelig, men reiser et par spørsmål: Leser ikke NTBs journalister VG? Og: Leser ikke VGs nettansvarlige sine egne nettsider?

Rasismen øker i USA? Nja

"Rasismen øker etter Obama-seier," melder VG, som henviser til Associated Press, som henviser til Southern Poverty Law Center, som, strengt tatt, ikke sier det.

Derimot sier de, mer bestemt Mark Potok, leder for SPLCs Intelligence Project, at det har vært en klar økning i rasistiske hendelser. Hvilket de sikkert har rett i. SPLC er grundige (om enn ikke alltid like presise i sine analyser).

Derimot er det ikke noe grunnlag for VGs påstand, at rasismen som sådan øker.

En av avisens kilder, Marsha L. Houston, professor ved University of Alabama, sier det slik: "Valget lokker rasist-rottene frem fra skjulestedene". Og det er, hvis vi ser bort fra den lite heldige metaforbruken, en ganske annen påstand enn VGs.

Det Potok og Houston sier, er at valget har bidratt til å gjøre personer med rasistiske holdninger mer aktive.

AP anlegger den vinkelen i sin sak, under overskriften "Obama election spurs race crimes around country". Hvilket det helt klart, hvis vi skal tro SPLC, og jeg ser altså ingen grunn til ikke å gjøre det, er dekning for.

En annen av APs kilder har følgende tolkning:

"The principle is very simple," said BJ Gallagher, a sociologist and co-author of the diversity book "A Peacock in the Land of Penguins." "If I can't hurt the person I'm angry at, then I'll vent my anger on a substitute, i.e., someone of the same race."

"We saw the same thing happen after the 9-11 attacks, as a wave of anti-Muslim violence swept the country. We saw it happen after the Rodney King verdict, when Los Angeles blacks erupted in rage at the injustice perpetrated by 'the white man.'"

"It's as stupid and ineffectual as kicking your dog when you've had a bad day at the office," Gallagher said. "But it happens a lot."

Jepp, det er en lite intelligent reaksjonsform. Men inntil videre gir ikke økningen i den grunnlag for å påstå at rasismen i USA øker. Det er selvsagt slett ikke umulig at den gjør det, det er det alt for tidlig til å danne seg noen mening om, men VGs og APs eksempler peker mer i retning av at rasister og/eller ungdommelig pøbel har fått en unskyldning for å oppføre seg som komplette og ufyselige idioter.

Hvilket for all del er deprimerende nok.

Vel tabloid i Fri tanke

Man skal muligens ikke daske sin oppdragsgiver på lanken. Og jeg skal være den siste som skal kritisere noen for tabloide tendenser. Ikke desto mindre har jeg nå tenkt å kjefte på Fri tanke for å være vel tabloid.

Utgangspunktet er som følger: Even Gran har intervjuet Bob Drogin, forfatter av boken Kodenavn Curveball: Om spioner, løgner og krigen i Irak, som nettopp er kommet i norsk oversettelse på Humanist forlag. Så langt er alt greit.

Drogin reflekterer rundt mangelen på kritiske motargumenter som preget amerikanske myndigheters klokketro på at irakerne hadde masseødeleggelsesvåpen. Han sier:

– Ja, du kan godt si at det hersket en slags religiøs blindhet blant verdens ledere på den tiden. Det var ingen som tvilte på at Saddam hadde masseødeleggelsesvåpen. Det man diskuterte var hva man skulle gjøre med det. Det ble en slags boble der folk i ledende posisjoner stolte på hva alle de andre sa. Når så mange statsledere sier det samme, så må det jo være sant.

Og det kan man alltids diskutere, men det er fortsatt greit.

Men jeg må tilstå at jeg synes det er i overkant tabloid å på bakgrunn av denne uttalelsen presentere intervjuet under overskriften "Blind, religiøs tankegang startet Irak-krigen". Det er en påstand det ikke er dekning for i intervjuet.

Så det så. Frem med lanken: Dask!

Oppdatering: Søren, nå endret de tittelen ...

Chick, Gud og meteorologien

Og de kan sannelig spørre hvorfor Gud gjør dette mot dem. Alt det fæle været i USA altså.

Og svaret er ... fordi amerikanske myndigheter er så slemme mot Israel.

Den umåtelig vise vismann Jack Chick er tilbake, med en traktat som forklarer de meteorologiske konsekvensene av å være for snill med disse palestinerne. Det er i sannhet skremmende lesning.

Meland, Ørnhøi og USA

Astrid Meland har lenge vært min favorittjournalist i Dagbladet. I avisens nettredaksjon, vel og merke. De eneste som skriver noe virkelig interessant der i huset. Og som de derfor har henvist til den delen av avisen man ikke betaler for. Hvilket er bortenfor min fatteevne. Men ...

Anyway, jeg begynner forfra: Astrid Meland har lenge vært min favorittjournalist i Dagbladet. Derfor er det mer enn hyggelig at hun har etablert seg i blogosfæren, på bloggen med det originale navnet ... Astrid Meland. Velkommen!

Her omtaler hun en kronikk i Klassekampen av komikeren Stein Ørnhøi, som tar for seg nordmenns og norsk presses servile og kritikkløse kjærlighetsforhold til USA. Meland spiller med, og later som hun tror Ørnhøi mener det han skriver. Hvilket han selvsagt ikke gjør. For ingen som har lest aviser de siste årene kan for alvor få seg til å skrive:

- Det er nærmest noe religiøst over forestillingen om USA som frihetens hjemland, og ikke minst troen på at det bare er USA som kan lede oss og resten av verden til fred, frihet og evig velstand.

Kan de vel?

I-r-o-n-i-s-k

Svarte velgere strømmet ut i hopetall for å stemme Obama til det hvite hus. Til den liberale offentlighetene store glede, den vestlige verden over. I California sørget de i samme slengen for flertall for forslaget om å forby ekteskap for homofile.

Hvordan staver man egentlig "ironisk"?

Damian Thompson kommenterer: In my experience, the phrase "black homophobia" is a quick way of killing conversation at an Islington dinner party. Liberals can't get their heads round the concept. As for anti-gay bigots, they're uncomfortable at finding themselves on the same side of an issue as blacks. I can think of one member of a Right-wing think tank - who has since had the nerve to condemn Islamic homophobia - who used to say the best thing about the black community was its firm stance on queers. What a funny old world we live in.

Hva nå, konspirasjonsteoretikere?

Øyvind Strømmen (nå med kjekk survivalist-look) skriver om det amerikanske presidentvalget på Fri tanke:

Kanskje amerikansk venstreside nå vil slutte å dyrke seg selv som et offer? Kanskje grobunnen for den ene vanvittige konspirasjonsteorien etter den andre nå kan bli dårligere? Kanskje kan den selvdestruktive paranoiaen som herjer blant mange amerikanske radikalere endelig svinne hen, og kanskje vil den også fordunste fra norske radikale miljøer?

[...] For hvor ble det av unntakstilstanden Bush skulle innføre for å gi seg selv uinnskrenket makt i årevis fremover? Hvor ble det av «falsk flagg»-operasjonen som skulle sikre John McCain-seieren? Hvor ble det av det massive valgfusket? Ikke noe av det skjedde. I stedet fikk vi en finanskrise som – etter manges mening – ga valgseieren til Obama. Det burde gi konspirasjonsteoretikernes maredrømmer en solid ripe i lakken. De har presentert et verdensbilde der det er bortkastet å stemme, siden «noen» uansett vil sørge for at «deres kandidat» vinner. Og så gikk det amerikanske folket hen og stemte på mannen som ikke skulle vinne.

Rasisme?

Espen Utaker har en udmerket kommentar hos Vårt Land, der han tar opp rasismedebatten rundt begivenhetene i Sofienbergparken og Ali Farahs famøse kronikk. Han er klar i sin kritikk av Farah (og hvem det nå ellers er som har skrevet kronikken):

Da jeg gjorde mitt hovedfagsarbeid om rastafarerne på Jamaica, fikk jeg innsikt i en religion som bygger sitt livssyn på en omvendt rasisme hvor de hvite koloniherrer som fremdeles herjer, blir tillagt all skyld for rastaenes begredelige situasjon. Deres tanker om undertrykte afrikanere er blitt god eksportvare også i afrikanske miljøer i Europa.

Ved å legge all skyld på kolonitid og slavehandel blir en et stakkarsliggjort offer som slipper å ta ansvar for å ha falt utenfor samfunnet. Alt er de hvite makthavernes skyld. Farah bruker rastafarisjargongen når han legger skylden på det norske «White trash democracy», det hvite søppeldemokratiet, i sitt leserinnlegg.

Konklusjonen hans er klar:

Sikkert er det at begrepet rasisme utvides og utvannes. Rasismebegrepet blir misbrukt som hersketeknikk og stopper enhver videre fruktbar diskusjon, slik Farahs innlegg gjør. [...] Rasismebegrepet stanger mot veggen. For å komme videre trenger vi en konstruktiv og åpen debatt om hva som er språklige og kulturelle misforståelser, hva som er fordommer og hva som er grumsete rasisme og brune holdninger som vi ikke ønsker i vårt samfunn.

Enig.

Et eksempel på overdreven bruk av rasismebegrepet nåtildags, er de mange artiklene som hevder at Barack Obama ville hatt langt flere stemmer hvis han hadde vært hvit. Jan Arild Snoen har en udmerket kommentar om problemkomplekset hos Dagbladet. Han stiller blant annet spørsmål ved noen av eksemplene på påstått rasisme:

Dersom en republikaner kaller Obama med hans fulle navn, og altså tar med mellomnavnet «Hussein», utlegges det som rasistisk. Det stemmer at McCain er så redd for en slik beskyldning at han har forbudt sine folk å gjøre det. Det er derfor fullt mulig å mene at det ligger undertoner her, men er dette det styggeste kritikerne kan finne?

Å påstå at Obama er kamerat med den gamle Weather Underground-terroristen Bill Ayers, slik Sarah Palin har gjort, er visstnok også rasistisk. Greit nok at «kamerat» er en for sterk betegnelse. «Bekjent» virker mer dekkende, siden Obamas egen beskrivelse - «en fyr som bor i nabolaget mitt» - tilslører omfanget av forbindelsene. Men rasistisk?

Og han minner om at diskusjonen ikke alltid er like renhårig på den andre siden av gjerdet, noe Hablog har noen gode eksempler på.

Hitchens under vann

Christopher Hitchens er, ved siden av å være en av de mest profilerte nyateistene, en hardnakket forsvarer av "Krigen mot terror".

Han er derimot ikke lenger blant de som mener waterboarding ikke er tortur. Og han vet hva han snakker om. Han har prøvd. Og skildret opplevelsen i Vanity Fair.

100 meter homo

Konservative amerikanske kristne misliker ordet "gay". De misliker det så mye at en del bruker auto-erstatt for å bytte det ut med "homosexual". Av og til går dét litt ... galt.

Under følger en auto-korrigert Associated Press-artikkel fra sidene til American Family Association (som de rett nok fjernet etterhvert, men ikke før den var behørig kopiert av andre):

Tyson Homosexual easily won his semifinal for the 100 meters at the U.S. Olympic track and field trials and seemed to save something for the final later Sunday.

Homosexual didn’t get off to a particularly strong start in the first semifinal, but by the halfway mark he had established a comfortable lead. He slowed somewhat over the final 10 meters - nothing like the way-too-soon complete shutdown that almost cost him Saturday. Asked how he felt, Homosexual said: 'A little fatigued'.

Litt sliten i knea, ja. Er'e no rart sier nå jeg. Blomster liker'n også ...

(Via Damian Thompson.)

Den humanistiske mann

Kollega Didrik Søderlind (aka Skallmann) har vært på Humanist-kongress i Washington DC og skriver om sine erfaringer på Fri tanke. Jeg falt særlig for hans betraktninger om hva som kjennetegner den humanistiske mann:

[D]en amerikanske humanisten Matt Cherry skal spøkefullt ha foreslått at siden humanister ikke har ytre kjennetegn som kjortler eller turbaner, bør mannlige humanisters kjennetegn være barberte hoder. [...] Cherry tar feil, for det er lett å tro at de mennene man treffer på internasjonale humanistkonferanser har en uniformsattributt: høreapparatet.

Slike humanistkonferanser har nemlig vært preget av en overvekt av litt aldrende, professorale menn med lett støvete tweedjakker.

Tja, er det nå egentlig så mye bedre med hentesveis og skinnvest?

Eh, kommentar

De høystærede menneskene i Fri tanke har lagt ut en kommentar fra min hånd. Skjønt, min og min ...

Det meste av teksten er sammefallende med denne artikkelen av kollega Even Gran. Jeg har bare byttet ut religiøse betegnelser med politiske og diktet opp noen navn.

(I går la de forøvrig ut en udmerket artikkel av min gode venn Kristian Bjørkelo, om Amnesty, waterbording og amerikanske myndigheters stakkarslige forsøk på å forsvare sin i denne sammenheng forkastelige fremferd.)

Ateistisk kaos

American Atheists er kommet et langt stykke siden den gang Madelyn Murray O'Hair drev det som sin private blanding av organisasjon og galehus. Men fortsatt sliter de en smule, noe denne posten på bloggen deres avdekker.

Kort fortalt har Ellen Johnson, president gjennom tretten år, forlatt vervet. Eller muligens blitt sparket fra det. Det forblir noe uklart. Hun er dessuten fortsatt en del av styret. Eller muligens ikke. Og hvorfor det hele har skjedd, er tydeligvis en stor hemmelighet.

Det blir ikke bedre av at de skriver:

Out of deep respect for Ellen Johnson’s many services to American Atheists, in deference to her privacy, and with the desire that her Presidency be remembered favorably by history, American Atheists asks that this statement be accepted without calls for further explanation.

Eh, ja, nettopp. Det var betryggende. "Hun har gjort noe, men ikke pokker om vi vil fortelle hva det er. Så da kan dere jo bare gjette." Ut fra kommentarfeltet å bedømme, er det nettopp det mange gjør.

(Takk til Even Gran for tipset.)

Fornuftens forkjempere

Alle som oppriktig tror at ateister, og særlig organiserte ateister, med nødvendighet er dannede rasjonalister preget av velvilje og evne til selvkritikk, anbefales å ta turen over til Fri tanke og ta en titt på Even Grans udmerkede artikkel om amerikansk ateistbevegelse ...

Roe, Wade & McCain

Amerikansk abortpolitikk er vanskelige greier. Morten Fyhn får det ikke helt til i dagens analoge Aftenposten:

"Han [John McCain] har til og med lovet at han som president bare vil utnevne strengt konservative dommere til høyesterett. Da kan det spøke for retten til fri abort, en rett som McCain er imot."

Kan det nå egentlig det? Svaret er tja. Det som ganske sikkert vil skje hvis amerikansk høyesterett får tilstrekkelig konservativ slagside, er at Roe vs. Wade, dommen fra 1973 som legger rammene for amerikansk abortpolitikk, vil falle. Men det innebærer ikke i seg selv at retten til fri abort vil forsvinne.

Roe vs. Wade sier at abort er en fundamental rettighet, garantert av USAs konstitusjon, og at begrensninger på adgang til abort er et inngrep i privatlivets fred. Kort fortalt sier den at all abort er akseptabel, opp til det punkt hvor fosteret er levedyktig (om enn med tekniske hjelpemidler). Resultatet er at amerikansk abortpolitikk (hvis man kan kalle den det, mer om det under) er langt mer liberal enn for eksempel den norske.

Personlig er jeg svært skeptisk til at denne type opplagt politiske spørsmål flyttes ut av den politiske sfæren ved å gjøre den til et spørsmål om absolutte rettigheter. Det er i stor grad det samme som er skjedd spørsmålet om adgangen til å bære våpen i USA. Det er hva som gjerne kalles juridisk aktivisme.

For meg synes det opplagt at et så opphetet og viktig spørsmål bør avgjøres av demokratisk valgte myndigheter, ikke av domstolene. En viktig grunn til det er at juridisk aktivisme resulterer i enorm oppmerksomhet for ytterpunktene, mens sentrum har en tendens til ikke å bli hørt. Ekstremistene får blant annet en uforholdsmessig stor betydning i valgkamper, der det fremstår som alternativene kun er å være helt for eller helt mot.

En annen viktig grunn er at befolkningen bør ha en adgang til å påvirke lovgivningen i saker som de anser som viktige. Den utstrakte troen på grunnlovens ukrenkelighet er en opplagt svakhet ved amerikansk offentlighet. Ikke minst tatt i betraktning at de ellers har en utpreget common law-orientert juridisk tenkning. (Altså at lovgivningen i stor grad er basert på tidligere rettsavgjørelser.)

Hvis Roe vs. Wade faller, vil spørsmålet om adgang til abort bli flyttet tilbake der det hører hjemme, i det demokratiske system, i dette tilfelle til de enkelte delstatene. Og hva vil da skje? Undersøkelser tyder på at et stort flertall av amerikanere flest ønsker seg begrensninger i adgangen til abort, men det gjør dem ikke til religiøse fundamentalister, slik man kan få inntrykk av når norske kommentatorer kommenterer spørsmålet.

Det de ønsker seg er utstrakt eller fri adgang til abort i første trimester, langt mer begrenset i annet. Med andre ord en abortlovgivning som ligner på den norske. Så mye for amerikansk ekstremisme.

(En liten betraktning er dog på sin plass avslutningsvis: Det som kan skje er at en ny sak bringes inn for høyesterett, som så kan avsi en dom om at all adgang til abort er i strid med grunnloven. Det er en mulig fare, men viser nok en gang mest at juridisk aktivisme er en uting, heller enn at viktige politiske spørsmål bør tas ut av politikken.)

(Min primære kilde er en laaaaaaaang artikkel i et et par år gammelt Atlantic Monthly, som jeg ikke finner på nett, men som nettopp tar for seg nettopp hva som vil skje hvis Roe vs. Wade faller. De kristne legene på Morbus Norvegicus har en interessant betraktning om spørsmålet. Ellers er artikkelen på Wikipedia utmerket.)

Bittelitt smakløst ...

Her er den store tenkeren Chuck Norris om Virginia Tech-massakren:

We teach our children they are nothing more than glorified apes, yet we don't expect them to act like monkeys. We place our value in things, yet expect our children to value people. We disrespect one another, but expect our children to respect others. We terminate children in the womb, but are surprised when children outside the womb terminate other children. We push God to the side, but expect our children to be godly. We've abandoned moral absolutes, yet expect our children to obey the universal commandment, ''Thou shalt not murder.''

Og plutselig likte jeg Walker, Texas Ranger litt dårligere. Like greit at ingen sender den for tiden ...