Utvilsomt selvtilfreds

Noen bloggposter er mer tilfredsstillende å anbefale enn andre. Som Thor Bjarne Bores om Gelius-saken. Jeg liker særlig de prinsipielle innertierne. Rart det der ...

Nytt på Humanist.no: Om reinsdyr og sånn

En av mine aller mest brukte tekster (mye fordi den er ganske bra, vil jeg hevde), sendes ut på en ny runde, denne gang på Humanist.no og under tittelen den har hatt en stund nå: "Spøkelser, reinsdyr og negative påstander".

Temaet er hva man kan og ikke kan bevise. Dere må gjerne diskutere den vilt og hemingsløst her.

Anmeldte bekjennelser

Da jeg i sin tid begynte å blogge, var det særlig inspirert av to menn. Den ene var Halvor Sevatdal, mannen bak den stadig udmerkede Hablog. Den andre var Bjørn Stærk, hvis daværende blog var en arena både for strålende innlegg fra Bjørn selv, og noen av blogsfærens villeste kommentarfeltdebatter. Mye fordi Bjørn skrev på engelsk og kommentatorene hans kom fra kloden over.

Med tiden gikk han lei, men vendte etter et opphold tilbake til blogosfæren med Bjørn Stærk's Max 256 Blog ("256 words or less - or your money back!").

I lys av dette var det en svært hyggelig overraskelse da Bjørn (som jeg for ordens skyld aldri har møtt i den analoge verden) i sommer publiserte den første (og fortsatt den eneste) anmeldelsen av min artikkelsamling Tvilsbekjennelser. Særlig fordi det er en svært hyggelig anmeldelse. Jeg er særlig svak for denne:

"Jeg har aldri hatt noe forhold til human-etikerne. Hva gjør de egentlig, annet enn å tilby gudsløse alternativer til religiøse seremonier? Hva står de for? Problemet ligger hos meg, jeg har aldri forsøkt å finne ut av dette. Men i den grad de står for humanismen til Arnfinn Pettersen er jeg helt med."

For mer om boken og hvordan den kan anskaffes, klikk her.
_____

Mobbebok i Drammens Tidende

Drammens Tidende gir i dag behørig dekning til Kristin Oudmayers mobbebok-prosjekt på Humanist forlag. Det er spennende lesning. Det skader selvsagt ikke min begeistring at jeg blir nevnt sånn i forbifarten jeg også ...
_____

Den Tvilsomme reklamerer for seg selv

Jeg tillater meg et stykke skamløs egenpromotering og gjør oppmerksom på at Tvilsbekjennelser nå også kan anskaffes i Human-Etisk Forbunds aldelesudmerkede nettbutikk.

For mer om dette prosjektet, les her.
_____

Mobbing i bokform

Apropos bokutgivelser: Det er ikke utenkelig at jeg bruker mer tid på Twitter enn sunt og fornuftig er, men at jeg klarte å slå kloa i dette prosjektet på vegne av Humanist forlag er i mine øyne verdt hvert minutt. Den store mobbeboka for voksne er et fryktelig spennende prosjekt, allerede lenge før det er blitt bok av det ...

Den store mobbebloggen er behørig på plass i bloglisten. Følg med! Bidra! Hei på Kristin og prosjektet hennes!
_____

Jeg har sett forlagsbransjens fremtid – og jeg vil være med

Jeg har alltid hatt lyst til å drive forlag. Ikke noe svært. Absolutt ikke Gyldendal. Ikke Humanist forlag en gang. Bare et sånt bittelite forlag som gir ut små og rare bøker som ingen egentlig trenger, men noen kanskje allikevel vil ha.

Det har alltid vært tre argumenter som har veltet planen: Penger, tid og plass. Når man først har trykt opp et opplag må man gjøre av det et sted. Man må ha et lager. Og det koster masse penger å trykke opp disse bøkene, selv i små opplag. (Særlig i små opplag.) Og er man så heldig å selge, tar det tid å pakke og bære bøker til postkontoret.

For én ting har hele tiden vært klart: Jeg vil drive et rart lite forlag som ikke distribuerer bøkene sine gjennom vanlige kanaler. Det er både for dyrt og for komplisert.

Nå har jeg etablert et rart, lite forlag: Dodoforlaget.

Dodoforlaget skal bedrive noe jeg kaller mikroforleggeri. Hvilket vil si at vi gir ut bøkene våre som print-on-demand (de trykkes med andre ord etter hvert som de bestilles, fra ett eks og oppover) og som e-bøker – begge deler gjennom Lulu.com, men publiseres av oss, med ISBN tilhørende forlaget.

Disse publiseringsformene har en rekke fordeler for et lite forlag som drives med venstrehånden: Vi slipper lager (og lagerkostnader). Vi trenger ikke bære oss skakke til postkontoret. Og vi kan gi ut bøker uten å investere en eneste krone. Lulus system fungerer slik at kostnadene pr bok er den samme om du trykker opp tre eller tre hundre bøker. Kostnadene ved e-bokproduksjon er kr. 0. De eneste utgiftene man har er bøker man gir bort.

Men så gjør man da også hele jobben selv. Her kommer ti års redaktørerfaring godt med.

Bøkene ikke bare trykkes av Lulu, de selges via Lulu. Dermed forsvinner størstedelen av regnskapsholdet også.

Planen bak Dodoforlaget er dog ikke kun å tilfredsstille mitt private ønske om å bli bittelitt forlegger. Det vil også ha en nytte for Human-Etisk Forbund, fordi vi får muligheten til å publisere relevante tekster fra vårt svært rikholdige arkiv på nye måter, slik at de kan få et nytt liv.

Forlagets første bok, en samling av noen av mine egne kommentarer, ledere, bloginnlegg og den slags, under tittelen Tvilsbekjennelser, er et eksempel på dette. (Den er ble strengt tatt til fordi jeg måtte ha et manus å teste ut Lulus system med. Først var det bare ment som en test, men … vel, så tok forfengeligheten overhånd tenker jeg vi sier.)

Allerede har forlaget i det minste to prosjekter med gjenbruk av tekster primært fra Humanist på trappene. Den ene en antologi om ulike okkulte temaer, den andre en pamflett om norsk religionsfrihet. For Lulus system gjør det også mulig å gi ut pamfletter (med stiftet rygg) til en svært rimelig penge. Disse HEF-relaterte prosjektene vil også bli å få kjøpt gjennom HEFs nettbutikk.

På sikt tror jeg allikevel at det viktigste benet for forlaget vil være e-bøker. Jeg er selv i besittelse av en leseplate – en Sony PRS-505 – og jeg er helt overbevist om at det er fremtiden for mye av den publiseringen HEF driver med. (Og, i tilfellet interaktive leseplater, for det aller meste av lærebøker og akademisk litteratur.)

Leseplaten løser det overordnede problemet mange påpeker med digital publikasjon: At det er en begrenset fornøyelse å lese lengre tekster på skjerm. Det er ikke noe problem overhodet på et skikkelig lesebrett. Om noe, er det mer behagelig å lese på enn en vanlig bok. Miljøvennlig er det også.

Lulus nettbøker leveres dessuten i et aldeles DRM-fritt pdf-format, hvilket gjør at de er langt mer brukervennlige enn det norsk forlagsbransje sitter og skumler om å få på plass fra nyåret av. Og i motsetning til hva forlagsbransjen tenker seg, vil Dodoforlaget selge e-bøkene sine rimelig. Vi vil neppe overgå førti kroner pr bok, i noen tilfeller vil de sannsynligvis bli gratis eller tilnærmet gratis.

Dodoforlaget vil aldri utgjøre noen trussel mot Gyldendal. Ikke for Humanist forlag heller, for den saks skyld. (Alle relevante prosjekter vil bli tilbudt dem først.) Det er i det hele tatt ikke noen trussel mot noe eksisterende forlag, men en mulighet til å gi ut bøker som før ikke ville bli gitt ut i det hele tatt. Vi trenger ikke opplag på tusen eller fem hundre. Vi kan, uten å tape penger, gi ut bøker som selger hundre eller femti eksemplarer.

Jeg har sett forlagsbransjens fremtid – eller i det minste en form for forleggeri for fremtiden – og jeg vil være med.

Jeg er faktisk med: Dodoforlaget er med dette offisielt lansert!
_____

"Sentral HEF-ansatt" blogger om seg selv

Heeeeeeeeeey - jeg er blitt nyhetssak på Fri tanke.
_____

Permisjon

Det er meget jeg burde blogget om. SV har hatt landsmøte og jeg er veldig fristet til å si min mening om noen av vedtakene. Og her og der går det en og annen liten religionsdebatt det kunne vært fristende å blande seg inn i. Litt islam og hijab og sniking og Martin Kolbøtte og sånn.

Men det får være. For for snart tyve timer siden, klokken 05.04 natt til søndag, meldte verdens søteste lille nurk sin ankomst. Hun heter Hanna, veier tre og et halvt kilo og er like søt som storebrødrene hennes var da de stort sett bestod av rynker.

Hvilket innebærer at jeg har to ukers pappaperm. Og jeg har lovet meg selv å styre unna det meste som har med jobb å gjøre i de to ukene. Og så er det påske.

Så denne bloggen har permisjon til tredje påskedag. Vi sees når påskegodtet er fortært.
_____

Humanistisk salong 30. mars

Humanist 1/09 gikk til trykk på fredag og jeg begynner langsomt å nærme meg overflaten. I mellomtiden kan jeg gjøre kollega Didrik glad, ved å informere om dette evenementet, som jeg visstnok har noe med å gjøre:

Humanistisk salong 30. mars: Forgifter religionen alt – hvor rett har nyateismen?

Humanistisk salong lar seg ikke stoppe av at vårt forrige lokale brant, og er nå tilbake. På noenlunde jevnlig basis skal vi ha kvelder der vi tar for oss de virkelig store spørsmålene: Det gode, det sanne, det skjønne – og det stygge.

På det første arrangementet denne vinteren er temaet den såkalte nyateismen.

Nyateistene, med navn som Richard Dawkins, Christopher Hitchens, Sam Harris og Michel Onfray i spissen, har satt i gang en offensiv mot religionen. Bøker som ”Gud – en vrangforestilling” og ”God is not great: How religion posions everything” har blitt internasjonale bestselgere, og nyateistene har klippekort i media.

Nyateistenes argumentasjon er preget av spissformuleringer. De mener gjerne at det er uvitenskapelig å tro på Gud, og at religion og vitenskap kan ikke forenes. Tvert om, påstår de, undergraver religiøsitet vitenskapens stilling.

Andre argumenter er at gudstro i seg selv er farlig, fordi selv den hyggeligste søndagskristne er med på å legitimere religiøs ekstremisme. Og at all religiøs oppdragelse innebærer at man indoktrinerer barn, og er derfor i strid med deres trosfrihet.

Men hvor godt treffer nyateistenes argumenter? Er religion bare elendigheten? Kan religiøse mennesker lære noe av nyateistene, eller bør ateister heller lære av de religiøse?

For å belyse disse spørsmålene har vi satt sammen et lite panel som alle har sterke meninger om nyateismen.

Bjørn Are Davidsen er forfatter, blant annet av boken ”Da Vinci dekodet”. I sin seneste bok, ”Svar skyldig? Om nye ateister og new age” (Lunde forlag), kritiserer han nyateismen fra sitt kristne standpunkt.

Even Gran er journalist i Human-Etisk Forbunds medlemsblad Fri Tanke (fritanke.no). Han forsvarer nyateismen, og mener den er et positivt bidrag til humanistbevegelsen.

Arnfinn Pettersen er redaktør for Human-Etisk Forbunds tidsskrift Humanist. Han er selv ateist, men skeptisk både til nyateismens argumentasjon og tone, som han mener verken er korrekt eller konstruktiv.

Dessuten vet vi at vi tiltrekker oss et engasjert publikum, og vil gjerne invitere disse inn i diskusjonen. Eneste premiss er at vi ikke ønsker en debatt der deltagerne slår hverandre i hodet med argumenter, men en saklig diskusjon der vi alle forhåpentligvis kan lære noe nytt.

Arrangementet holdes i annen etasje på Dattera til Hagen i Grønland 10 (mer informasjon finner du på dattera.no), mandag 30. mars kl. 18.

Salongen er åpen for alle, uansett alder (det er fri aldersgrense) og livssyn. Og det er aldeles gratis å komme inn.

Tvilsomt kvirre-twitt

Den Tvilsomme er som tidligere nevnt syk. Ganske pudding faktisk. (Nei, ikke sjokoladepudding.) Han kritiske sans fungerer ikke (som humoren bevitner) og blogging av noen grad av seriøsitet er uaktuelt.

Men jeg sitter nå her. Og det er grenser for hvor meget underlødig litteratur man kan innta av gangen. Så jeg har funnet meg en aktivitet som er sånn måtelig passe meningsløs og faktisk fungerer best med den kritiske sansen slått av: Jeg har med andre ord registrert meg på Twitter.

Så nå vet jeg hva Stephen Fry driver med til tilærmet enhver tid og kan fortelle verden dype og viktige ting. Som dagens feiring av den store begivenheten: "En gledens dag: Tre år til med "No Kill" Killengren! Kan fortsatt klare målet på en oppklaringsprosent på null i Oslo. Viva Storberget!"

Twitter er fascinerende, fjollete, overraskende morsomt og har allerede vist seg nyttig: Bussreklamegeneratoren under dukket opp i en lenke fra Ben Goldacre.

Og så kan man gjette på hvilke kjendiser som lager sine egne sider og hvilke som er parodier. Jeg er for eksempel noe usikker på LovingGod ... (Men følger ham for sikkerhets skyld.)

Uansett: Jeg kan følges på Twitter. Så vet dere det.

Ikke for å skryte, men ...

"Bloggere senket regjeringens blasfemi-forslag," skriver Dagbladet. Og: "For første gang var det bloggere som satte den politiske dagsorden i Norge."

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror jeg var først ... Jeg slo i det minste Document.no med syv timer, skal vi tro deres og mitt arkiv.

(Og ja, unge mann, jeg skylder deg en øl. Du vet hvem du er.)
_____

Det antisemittiske spøkelset

Det er de som mener jeg skriver for mye om antisemittisme på denne bloggen. Da er det bare én ting å gjøre: Skrive om antisemittisme et annet sted. Nærmere bestemt i en kommentar på Fri tanke.

Kommentaren har den klingende tittelen Et gammelt spøkelse i Oslos gater og dere er frie til å kommentere den her.
_____

Knokkelklang til jul

Mine damer og herrer. Og dere andre. På vegne av redaksjonen har jeg med dette gleden av å annonsere at Knokkelklang nr. 2 er lansert.

Knokkelklang er et nettidsskrift viet "det marginale, det kuriøse, det skrekkelige og det fantastiske". I anledning julen stiller det viktige spørsmålet: Hvorfor kommer ikke Julenissen på besøk lenger?

Vår mann Kristian "Dickens" Bjørkelo sporet ham, selveste Julenissen, opp på en av Bergens mer tvilsomme skjenkesteder. Han fikk ham til å fortelle den tragiske historien om en mann som ikke var helt den han gav seg ut for. Og som ikke tålte møtet med moderne mediers avslørende metoder.

Dessuten forteller Didrik Søderlind historien om da Jorden ble flat og en viss Arnfinn Pettersen avslører at Bram Stokers Dracula slett ikke er basert på Dracula, den altfor mye omtalte Vlad Tepes.

Sistnevnte (Pettersen altså, ikke Tepes) har dessuten lagt all fornuft til side og forsøkt seg på en gjendiktning av selveste Chesterton.

Og vi har sluppet Bjørn Are Davidsen løs i fri dressur, for å skrive om den mest knoklete av alle klanger, Emerson, Lake & Palmers Brain Sallad Surgery. (Og nei, vi visste virkelig ikke hva vi gjorde, men han har tross alt nettopp hatt bursdag.)

Vi håper ikke desto mindre at dere vil finnen noe å glede dere over i den kommende juletiden. Som vi ønsker dere alt godt for.

Og vi har stor tro på at våre skriverier vil egne seg særlig godt etter at dere har sløvet den kritiske sansen med et glass akevitt eller tre ...

Forøvrig vil mange varme tanker bli sendt alle medbloggere der ute som hjelper oss med å spre det glade budskap om Knokkelklangs eksistens.

Listeria

Jeg er blitt tagget av Bjørn Are Davidsen. (Til gjengjeld skal jeg muligens avsløre hvor gammel han egentlig blir på mandag ...) Utfordringen er som følger:

1. Du må linke til den bloggen som tagget deg. Utført.
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.

Og så var det punkt to:
1. Jeg har deltatt i totalt syv norgesmesterskap i curling, hvorav ett for seniorer. Jeg har en bronsemedalje liggende et sted.
2. Jeg har redigert en bok om konspirasjonstenkning, men jeg er egentlig ikke særlig interessert i konspirasjonsteorier. (Det er selve tenkningen bak som interesserer meg.)
3. Jeg har begynt på Silmarillion tre ganger, men jeg er aldri blitt ferdig. (Til gjengjeld er jeg gift med en kvinne som har lest hele På sporet av den tapte tid to ganger ...)
4. Jeg har et håndlaget vampyrdrepersett liggende på hyllen, fra firmaet Renfield & Sons. (De har også en snasen kolleksjon for frontkjemperjegere ...)
5. Jeg har syv utgaver av The Wind in the Willows i bokyllen. Og jeg vil har flere. Mange flere.
6. Jeg har ikke en deerstalker.

Og så var det punkt 3: Asbjørn (aka Skepsis) må i ilden. Det må den gale mullaen også. Snirkelsnorkel er med dette utfordret. Det samme er Lady Mju (man kan ikke pakke ut flyttegods bestandig, vet du). Og til slutt Eira, som er tilbake i storform.

Det klinger i knokler

Mine damer og herrer: Fanfare! Trommer! Hør, hør!!! (Syk eller ikke, dato og tidspunkt for dette er satt):

Klokken 12 i dag, den 22. oktober, lanseres tidsskriftet Knokkelklang.

Knokkelklang karakteriserer seg selv som "et blogtidsskrift viet det marginale, det kuriøse, det skrekkelige og det fantastiske". Det er nært assosiert med Oslos Kjettersk kjeller og Bergens Absalong.

Redaktør er en viss ... meg, og de øvrige redaksjonsmedlemmene er:

Bjørn-Are Davidsen, Dekodet-blogger og profilert kristen kulturskribent,

Kristian A. Bjørkelo, som noen av dere muligens kjenner bedre under sitt alter ego Mad Mullah Hastur, og

Didrik Søderlind, kollega, kjellerens overdikador og mangeårig "blad- og internettsmører, med kultur, religion og vitenskap som spesialfelter," for å sitere hans selvpresentasjon.

Og innholdet? For å sitere oss selv:

Hva innholdet angår, vil det på en eller annen måte falle inn under rammene av ”det marginale, det kuriøse, det skrekkelige og det fantastiske”. Forvent viktoriansk kunst, bisarr politikk, kuriøs litteratur, skildringer av skrekk og skrekkelige skildringer.

Og en hel del annet, fra apokalyptisk religion til tips for den dannede herres garderobe og antrekk. Det er ikke helt utenkelig at vår kuriøse musikksmak vil kaste skygger over disse spalter.

Vi ser heller ikke bort fra at det kan dukke opp skjønnlitterære bidrag, enten i form av originalskrevet materiale eller oversettelser.

Knokkelklang er et nett-tidsskrift og basert helt og holdent på blogverktøy. For å si det enkelt: Ved å lage to blogger, kan én brukes til å legge ut selve artiklene, mens én brukes til å presentere de enkelte numrene og annet av overordnet betydning. Dermed får man en forside som i stor grad minner om en vanlig nettforside og en artikkelbase man kan lenke til.

Vi gjør ikke krav på å ha funnet på noe aldeles nytt, men vi har ikke sett noen andre gjøre noe lignende.

Resultatet er noe verden ganske enkelt skriker etter: Enda et tidsskrift ...

Eh, OK, ikke akkurat skriker, da kanskje, men det er en mulighet for oss til å presentere en type stoff som ikke har plass noe annet sted i norsk tidsskriftverden. Og blogplatformen gjør at vi kan gjøre det aldeles uten kostnader. Billig for oss, billig for deg.

Første nummer inneholder seks artikler, blant annet om tradisjonens vampyrer, om nazispoitationfilm og om diktet som gav opphav til Alices hjelpeløse resitasjon "You are old, Father William" ...

Ja, også en artikkel som avdekker sannheten om hva som skjedde med Beatles. Det er en uhyggelig og skremmende innføring i hemmeligheter så forferdelige at ... så ufattelige at ...

La oss bare si at det ikke er tilfeldig at ABBA oppstår omtrent akkurat da Beatles går i oppløsning ...

(Og til alle dere hyggelige, sjarmerende, fagre og aldeles vidunderlige medbloggere der ute: Vi blir veldig, veldig, veldig takknemlige for alle som vil drive litt reklame for oss ...)

(Og for ordens skyld: Dette har ingenting med våre respektive jobber å gjøre. Det er et rent hobbyprosjekt.)

Dommedag på kjellereren

Den Tvilsomme er tilbake fra Bristol, men plukket et eller annet sted på hjemveien med seg noe tvilsomt og er ved redusert helse.

Den har å bedre seg til i morgen aften, for da er det nok en gang Kjettersk kjeller. Grunnet nevnte helse, stjeler jeg som en ravn fra kjellerens presseskriv:

De som har vært innom Internett i det siste kan knapt ha unngått å få med seg datoen 21. desember 2012. Det er nemlig da, i følge et bredt spekter av moderne profeter, dommedag skal inntreffe. Dette kan vi vite fordi de gamle mayaenes kalender slutter i 2012, noe som jo bare kan bety at verden slutter med den.

Vi Kjellermennesker tror selvfølgelig på det som står på Internett, så spørsmålet er altså er ikke når Apokalypsen kommer, men hva som kommer til å skje. Smeller en komet inn i jorda? Tar Illuminati endelig over? Kommer Antikrist? Eller skjer det nifseste av alt, nemlig at vi alle blir innmari positive, kler oss i batikk og gumler helsekost?

Det er med andre ord dommedag som er tema og utgangspunktet er en viss dommedagsantologi som jeg muligens har hatt en finger eller tre borti ...

Egil Asprem kommer fra Amsterdam, der han til daglig er stipendiat, for fortelle oss hvordan verden skal gå under. Muligens. Eller som det står i presseskrivet:

Med Asprem blir det duket for psykedeliske eventyr i Amazonas, profeter som prøver å få Vatikanet frelst på New Age, og selvfølgelig David Ickes romkrokodiller.

Selvfølgelig.

At verden snart går under er det med andre ord ikke tvil om, men fortsatt gjenstår spørsmålet om hvordan:

Og det er her, kjære Kjeller-publikummer, at DU kommer inn. Etter foredraget sparker vi derfor i gang et Norgesmesterskap i dommedag, der vårt publikum får muligheten til å levere sine forklaringer på hva som skjer i år 2012, mens vårt kyndige domme(r)dagspanel kårer den beste (les: morsomste). Dommerpanelet blir ledet av ingen ringere enn forfatteren Torgrim Eggen.

Og premiene er selvsagt dommedagsbok. Dessuten blir det konsert. Kim Sølve, fra bandet Swarms, kommer:

Swarms skaper dark ambient, en form for mørk stemningsmusikk som vi gjerne sniker inn i spillelistene til Kjettersk Kjeller, av en kvalitet vi ikke har hørt i Norge før. Så siden Swarms nettopp har sluppet sin første plate, The Silver Hour (Vendlus records), så vi vårt snitt til å invitere Kim Sølve til Kjeller'n.

Planen er å la ham og Anders B. fra industribandet med det trivelige navnet Babyflesh sette oss i riktig stemning med en minikonsert (20-25 minutter) før vi begynner å telle ned til år 2012. Det loves truende dommedagsrumling, spesialkomponert for anledningen, akkompagnert av passende film.

Det er med andre ord tenkelig at det blir en dyster aften på kjelleren i morgen. Da gjenstår det bare å jage Pesta på dør ...

(Og jeg er på det rene med at illustrasjonen er vulgær, barnslig og teologisk på viddene. Men den er fryktelig morsom. Eller muligens er det bare helsa som tærer på humoren.)

Dommesøndag

For de som måtte være interessert: Jeg skal på Søndagsavisa på P2 i morgen for å promotere dommedagsbok. Anslagsvis kvart over elleve sa damen.

Mer blod

Noen er kjappere enn andre. Dagbladets intervju med meg om vampyrer er allerede på plass.

Tvilsomt i eteren

Hvis noen skulle være interessert (og er i de deler av landet), skal jeg innom Østlandssendingen og snakke om vampyrer på direkten sånn rundt kvart over tolv.

Og hvis noen journalister fortsatt lurer: Nei, jeg vil ikke, jeg vil absolutt ikke, i studio for å diskutere Saera Khan. Og slett ikke med en spåkone.