Dagens dummeste

Det er valgtid og det er ikke lett å bestemme seg for den dummeste uttalelsen - men jeg tror rektor Oddvar Skråmestø ved Ål videregående i Hallingdal er en god kandidat. Vigrid har slengt innom skolen på sin totalt uansvarlige rundtur til Buskeruds videregående skoler. Og hver tiende elev har stemt på dem i skolevalget:

Rektor Oddvar Skråmestø ved Ål videregående skole mener at det ikke er hans jobb å bli overrasket over hva elevene ved skolen stemmer.

- Det viktigste er at elevene deltar i demokratiske prosesser og at de stemmer, uttaler han.

Nei da, rektor Skråmestø, jobben din er ikke å bli overrasket over hva elevene dine stemmer. Jobben din er å sørge for at de lærer noe. Litt historie for eksempel. Så de har forutsetninger for å forstå hva et nazistisk parti står for. Det hadde vært en god begynnelse.

Men det virkelig fascinerende er det direkte sitatet. Det viktigste er at elevene deltar i demokratiske prosesser?

Det er oppriktig talt ikke bare tøv, det er sludder og pølsevev. Hvis elevene hans skal "ta del i demokratiske prosesser" ved å stemme på en odinistisk naziparti, fundert på antisemittisme og rablende sprø rasisme, er det langt å foretrekke at de holder seg hjemme og spiller dataspill.
_____

Om å slippe tullinger til, del 3

Som kjent er månen en gul ost. Det innebærer at den er løsningen på all verdens sultproblemer. Men politikerne våre - i lomma som de er på næringsmiddelindustrien, som heller lar folk sulte enn å skaffe dem billig mat - har ikke mot til å foreta de visjonære tiltakene som må til for å utnytte denne unike muligheten.

Jeg akter derfor å starte MGO, Månen er en Gul Ost-partiet, som vil jobbe iherdig for at vi skal igangsette osteutvinning på månen og hente den tilbake til jorden for å hjelpe de mange som sulter.

Slike storslagne, visjonære planer kan man selvsagt ikke jobbe for på kommunenivå, så vi sikter oss inn på neste stortingsvalg. Vi vil særlig jobbe for å få på plass en liste i Buskerud. For da får vi lov til å stille med kandidat ved alle skoledebattvalgene, ikke sant fylkesrådmann Matz Sandman?
_____

StuttURL: http://is.gd/2JcCz
_____

Om å slippe tullinger til, del 2

En kommentator gjorde meg oppmerksom på denne artikkelen i Drammens tidende. Ifølge den sier departementet at det er fylkeskommunens oppgave å avgjøre hvem som skal slippe til ved skolevalgene, men understreker at de ikke har "... plikt til å slippe inn hvilke som helst av partier til skoledebatter i forbindelse med skolevalgene".

Det er med andre ord opp til skoleeier å bestemme hvem som skal slippe til ved skolevalget. Det er ikke en rett ethvert parti har i kraft av å ha skrapet sammen en liste og en bunke underskrifter.

Det har ikke skoleeier, Buskerud fylkeskommune, sett noen grunn til å ta innover seg. Det synes av artikkelen klart at sjefstullingen her er selveste Matz Sandman. Et lengre sitat er på sin plass:

– Vi har fått klar beskjed fra øverste hold i fylket at alle som stiller liste, må få lov til å stille til skoledebatt. Skolen er ikke på linje med det Vigrid står for, men vi forholder oss til det som er bestemt, uttaler rektor ved Drammen videregående Ellen Winstrup.

Det er fylkesrådmann Matz Sandman og hans ledergruppe, der blant andre fylkesutdanningssjef Jan Helge Atterås sitter, som har bestemt dette.

Atterås er nemlig uenig med Kunnskapsdepartementet i at de står fritt til å invitere hvilke partier de vil til skoledebattene.

– Det er ikke vår forståelse. Vi oppfatter det slik at de som har fått godkjent liste, også skal ha mulighet til å stille til skoledebatt, sier fylkesutdanningssjefen.

– Hensikten er at elevene skal få en best mulig orientering om partier som stiller lister. Da kan ikke vi velge og vrake partier, legger han til.

Sandman (i kraft av å være Atterås' sjef) er altså mannen som lukker øynene og drømmer om idealsamfunnet (sorry, dårlig ordspill, kunne ikke dy meg). Han velger med viten og vilje å tolke loven dit hen at han ikke har noe valg, hvilket vel må sies å være en særegent latterlig form for fatalisme, gitt at han vet at departementet sier noe annet.

Men når fylkeskommunen, ved Sandman, har valgt å frasi seg sitt eget ansvar, faller det på rektorene ved den enkelte skole å utøve en grad av moralsk mot. Det har de valgt ikke å gjøre.

"Skolen er ikke på linje med det Vigrid står for, men vi forholder oss til det som er bestemt," er muligens det lammeste forsøket på en unnskyldning jeg har hørt på lenge, uavhengig av at "Winstrup ved Drammen videregående sier hun ikke var klar over at fylkeskommunen og departementet hadde ulike syn".

Den tingen der foran deg på bordet er en telefon, rektor Winstrup. Den kan brukes til å ringe departementet for å høre om dere virkelig er forpliktet på Sandmans mangel på ansvarlighet.

Ekstra forkastelig blir "standpunktet" i lys av en slik uttalelse:

Rektor på Åssiden videregående skole Dag Siljan frykter ikke bråk.

– Men ved en skole som vår, der mellom 10 og 20 prosent av elevene er språklige minoriteter, må vi ta spesielle hensyn. Vi har valgt å ikke utelukke noen partier, men vi stopper debatten dersom det kommer krenkende ord og uttrykk, sier han.

Så da er det greit å slippe til et parti som mener at et sted mellom en tiendedel og en femtedel (har ikke rektor Siljan bedre oversikt enn som så?) av elevene hans er laverestående undermennesker som bør kastes ut av landet? Mange av disse elevene er mindreårige og rektor Siljan har ansvar for deres ve og vel. Det har ikke slått ham at det er viktigere å utøve dette enn å lydig følge Sandmans ordre?

Tydeligvis ikke.
_____

StuttURL: http://is.gd/2J8q6
_____

Om å slippe tullinger til

Det er valg snart. Er det ikke hyggelig av meg å minne dere på det?

Snart skal vi få lov til å stemme på hvem som skal styre oss de neste fire årene. Det kalles demokrati og er sånn alt i alt fine greier. I mangel av et bedre alternativ.

Hvis du stemmer i Buskerud kan du gi stemmen din til Tore Tvedt og sjarmtrollene hans i Vigrid. Det er - i en svært utvidet betydning av ordene - også en fin ting. Det er en grunnsten i demokratiet at en hvilken som helst tulling som klarer å stable på bena en liste med kandidater og en bunke underskrifter skal få stille til valg.

Men betyr det at man er forpliktet til å gi de samme tullingene en talerstol? Opplagt ikke. I skrivende stund sitter Vigrid etter alle solemerker i panelet på en skoledebatt i Drammen. Og det er ikke en fin ting. Ikke i det hele tatt. Vigrid er ikke bare et ekstremistisk mikroparti. De er sprø som knekkebrød. Det er overhodet ingen grunn til at å la dem være med der voksne mennesker snakker sammen.

Å slippe det brune slagget til i en skoledebatt er å gjøre narr av demokratiet. At ikke hvem det nå er som arrangerer skolevalg i Buskerud forstår det, er absolutt ikke betryggende. Første betingelse for at et demokrati skal fungere er at aktørene har i det minste et snev av ryggrad.
_____

StuttURL: http://is.gd/2IWTw
_____

Kirkelige valg-absurditeter

Min kollega Jens Brun-Pedersen gir klar beskjed i Vårt land om hva han synes om den absurde situasjonen at man på Elverum skal arrangere kirkevalg i skoletiden. Og sjefen selv, Kristin Mile, krever at Bård Vegar Solhjell rydder opp. Den Tvilsomme er så enig, så enig.

I det større bildet er det gledelig å se at vi kanskje er i ferd med å få en debatt om den enda mer absurde situasjon at kirkevalgene skal avholdes sammen med stortingsvalget. Vårt land siterer biskop Halvor Norderhaug:

– Fra kirkelig side er dette å selge seg billig. Det er en kirke med lav selvtillit som opptrer slik, mener Nordhaug.

Han innser at løpet er kjørt når det gjelder årets valg, men håper at kirken sentralt tenker gjennom prinsippene knyttet til menneskretter og religionsfrihet.

– Jeg skjønner godt at Jens Brun-Pedersen og human-etikerne reagerer. De har min fulle støtte, fortsetter Bjørgvin-bispen.

Oddbjørn Evenshaug skriver også godt om dette i dag, med henvisning til Ingunn Øklands gode kommentar om spørsmålet i Aftenposten for en tid tilbake.

Sånn, nå har dere noe å lese. Jeg må konsentrere meg om noe helt annet.
_____

StuttURL: http://is.gd/2mDOQ
_____

I anledning valgkampen

Det er visst valg i år. Det er ikke min intensjon å drive valgkamp for noen. På ingen måte. Ikke mot noen heller. Men av og til finner man politikere som berører ens egne kjerneområder på måter som gjør at det ikke er til å unngå å videreformidle deres visdom. Som Åshild Haugland, 2.-kandidat for Norges nest største parti i Aust-Agder.

Det er særlig dagboken hennes, der hun deler sine innerste politiske tanker med oss, som er fascinerende. Og da tenker jeg ikke først og fremst på ortografien ("Så hygli at du besøkte min hjemmeside"). Jeg skal være blant de siste til å kritisere folks rettskriving.

Nei, jeg tenker på hennes dypere tenkning rundt nasjonen Norge og De Kristne Grunnverdiene.

"Kristendommen er veldig viktig for meg. Jeg er ikke personlig kristen, går sjeldent i kirka, og kan ikke nevne noen apostler hvis du ber meg om det. Men jeg tenker ofte på Gud når noe går min vei. Takker Gud for alt jeg har, alt jeg har oppnådd og alle mulighetene som ligger foran meg. Jeg liker å gå i kirka og jeg syns det er hyggli å tenke på hvor mye godt kristendommen har gjort for mennesker. Dårlige ting også, men det er menneskets feil, ikke Guds."

På en dag som denne, da jeg har fulgt eldstemann på første skoledag, er det godt å vite at han ikke egentlig trenger å lære noe der, for å gjøre seg håp om en karriere innen politikken. (Og ja, hvis dere lurer, ifølge meningsmålingene ligger Haugland an til å komme inn på tinget).

Ortografi er uvesentlig. Konsekvens likeså. (Hadde jeg vært en arrogant elitist, kunne jeg kanskje grepet meg selv i å ønske at Haugland i det minste kunne bli enig med seg selv om én gal måte å skrive "hyggelig" på.) Og til tross for gudene vet hvor mange år med KRL-undervisning, behøver han ikke få med seg hvem peterskirken er oppkalt etter. Eller hvem Judas var for den saks skyld.

Alt som trengs er føleri, dårlig analyse og en masse (ubegrunnet) selvtillit. Sannelig, sannelig er demokratiet herlige greier.
_____

Takk til Virrvarr, som gjorde meg (og resten av twittersfæren) oppmerksom på Hauglands skriverier.

StuttURL: http://bit.ly/HS7Kg
_____

OPPDATERING: Det later til at Haugland har tatt ned hele siden fra nettet. Ja, ja, det var moro så lenge det varte.
_____

St. Jonas i Genève

Når St. Jonas av Utenriksdepartementet på død og liv måtte bli sittende, må jeg, selv om det sitter laaaaaaangt inne, tilstå at jeg synes han gjorde en akseptabel figur. Men han burde gått.
_____

Ledende tilbakekomst

Der var påsken over, egget er tomt, alle morderne er tatt (med tilhørende, behørig irritasjon over kreativ omgang med St. Christies manuskripter) og pappapermen er avsluttet for denne gang. Så da er tiden kommet for å blogge igjen. Jeg begynner tungt (innholdsmessig) og lett (arbeidsmessig) på en gang. Her er lederen fra siste Humanist. Kjør debatt:

Og slik går dagene i demokratiet (forhåpentligvis)

Livssynshumanister har visse grunnleggende standpunkter felles. I Norsk Humanistmanifest 2006 er det formulert slik:

”Humanister anser demokratiet og individets rettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi tar avstand fra totalitære religiøse og politiske ideologier og tenkemåter.”

Utover det er humanister en broket forsamling. Human-Etisk Forbund har medlemmer fra Rødt til Fremskrittspartiet (men, får vi anta, liten overlapping med Kristelig Folkepartis medlemsmasse). Det er derfor umulig å utrope en bestemt form for politisk tenkning som ”den humanistiske”.

Det humanister derimot bør kunne samles om, er en felles holdning til hvordan man skal komme frem til sine politiske standpunkter.

Humanismen er rasjonalistisk, og dette innebærer noe mer enn at humanister er opptatt av ”vitenskap og sånn”. Det er en innstilling som har konsekvenser nettopp for politiske spørsmål.

En rasjonalistisk tilnærming til politikk innebærer at man ikke gjør seg opp en mening før man grundig har vurdert alle argumenter for og mot. Det innebærer at man aktivt skal problematisere sitt eget ståsted. Man skal ha respekt for sine meningsmotstandere og være åpen for at deres argumenter faktisk kan være bedre enn ens egne.

Ja, mer enn som så, selv i fravær av meningsmotstandere forplikter en rasjonalistisk tilnærming til politikken oss til å selv problematisere våre standpunkter. Vi skal aktivt søke motargumenter, for slik å teste om våre meninger faktisk er de beste.

En rasjonell tilnærming til egne standpunkter er en etisk forpliktelse for en humanist. Den forener de tre pilarene man gjerne deler humanismen inn i:

Virkelighetsforståelsen, som er rasjonalistisk, menneskesynet, som innebærer at mennesker er i stand til å ta rasjonelle valg, og etikken, som tilsier at vi bør gjøre nettopp det. Det er et av humanismens fundamenter, samtidig er det på ingen måte forbeholdt selverklærte livssynshumanister.

En slik tilnærming til politiske spørsmål innebærer at man hele tiden er åpen for at man kan ta feil. Men det betyr ikke at man skal sitte helt stille, i frykt for at man tar feil. Når man først er nådd frem til en overbevisning skal og bør man argumentere for den. For slik kan andre møte motargumenter mot sine standpunkter, slik at også de får en mulighet til å vurdere om deres meninger er de rette.

Og slik går dagene i demokratiet. Eller i det minste bør de det.
_____

Ikke for å skryte, men ...

"Bloggere senket regjeringens blasfemi-forslag," skriver Dagbladet. Og: "For første gang var det bloggere som satte den politiske dagsorden i Norge."

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror jeg var først ... Jeg slo i det minste Document.no med syv timer, skal vi tro deres og mitt arkiv.

(Og ja, unge mann, jeg skylder deg en øl. Du vet hvem du er.)
_____

Navarsete har ingenting forstått

- Jeg var nødt til å sette foten ned. Det har blitt skapt et inntrykk av at vi vil innskrenke ytringsfriheten, noe som er selve grunnpilaren i Sps verdisyn. Dette kunne vi ikke leve med lenger.

Sier Liv Signe Navarsete til VG (Dagbladet har mer om saken her og her) og viser at hun ingenting har forstått og ingenting har lært. Hun insisterer fortsatt på at Senterpartiets forslag ville styrke ytringsfriheten, det er bare vi andre som har misforstått:

- Senterpartiet skal verne om ytringsfriheten. Vi skal verne om ytringsfriheten, og skal alltid gjøre det. Vår hensikt har ikke vært å innskrenke ytringsfriheten. Vi fant et kompromiss som skulle utvide ytringsfriheten, ikke innskrenke den. Jeg tar selvkritikk for ta vi ikke har gjort en godt nok forarbeid. Den offentlige debatten har vist det.

Den offentlige debatten har vist at ytringsfriheten står sterkt i Norge. Det er bra. Men den har også vist at den har fiender. Og selv om Navarsete later som noe annet, har den vist at Senterpartiet (i det minste under den nåværedne ledelse) er en av dem. Problemet var ikke forarbeidene eller medienes vrangvillighet, problemet var selve forslaget.

Hvis Navarste virkelig ikke forstår at det er forskjell på en sovende paragraf og en man nettopp har vedtatt, er hun ikke kvalifisert til å sitte i vår lovgivende forsamling. Og slett ikke til å inneha en statsrådspost.

Hva den offentlige debatten har vist om Arbeiderpartiet er noe uklart, men vi vet i det minste at partiets leder ikke nødvendigvis tar seg bryet med å lese viktige papirer i saker av betydning. Det er ikke akkurat betryggende.
_____

Seieren er vår (?)

Hm, det er mulig jeg hørte dårlig etter på dagens pressekonferanse (det var en genuint elendig linje). Jeg har nå lest en bunke nettaviser (VG, Dagbladet, ABC Nyheter og Aftenposten, pun intended) og hørt meg gjennom Dagsnytt 18.

Jens fremstår fortsatt som et sausehue. Man fremmer ikke et slikt forslag uten i det minste å ha lest sin egen Stortingsproposisjon. Han ror så det fosser, men han ror i riktig retning.

Hvis jeg nå gjør rett i å tolke ham dithen at det kun er ved avskaffelsen av blasfemiparagrafen partiets representanter ikke vil bli fristilt, mens de vil bli det når det endelige forslaget til paragraf 135/185 skal vedtas i 2011, er jeg enig med min kommentator Unge Lorentsen: I så fall kan vi anse dette slaget som vunnet.

En annen kommentator mener at Stoltenberg ikke sa annet enn hva som har vært sagt hele tiden. Det er jeg ikke enig i. To ting ble klart som ikke før har vært klart (blant annet, tror jeg, fordi det slett ikka har vært klart for regjeringens egne medlemmer):

For det første at det kun skal stemmes over blasfemiparagrafen nå. Hittil har det sett ut som man skulle vedta en slags rammelov, som ikke skulle tre i kraft før i 2011 og som det ikke ville bli klargjort endelig hva innebærer før da. Det høres ut som det rene tøv, men så langt har det vært tøv det har virket som regjeringen mente.

For det andre at man ikke vil binde representantene ved avstemningen om ny hatparagraf i 2011. Det er en svært viktig nyhet, fordi det betyr at man må legge frem en lov som er gjennomarbeidet og gjennomdiskutert, blant annet i skikkelige høringer. Hvilket det til nå har virket som regjeringen hadde tenkt å gi blaffen i. Og det innebærer at et dårlig forslag kan falle, selv om Senterpartiet måtte ønske noe annet.

Krigen er selvagt ennå ikke over, det gjenstår å se hva det endelige lovforslaget vil bli - og ikke minst å påvirke det slik at det blir så godt som mulig, eller helst: lagt rolig til side - men dette er i det minste slutten på begynnelsen. Og det er en god slutt.

(At Senterpartiet blir nedverdiget anser jeg som en ekstra, riktig hyggelig, bonus.)
_____

Pressekonferanser og menn uten ryggrad

Jens Stoltenberg snakker og snakker og snakker om endringer i blasfemiparagrafen. Hans ene poeng er at dette dreier seg om en nedskalert paragraf i forhold til dagens, slik at det som er tillatt i henhold til den nåværende paragrafen, ihvertfall vil være tillatt i henhold til den nye.

Har han overhodet ikke fått med seg at en paragrafs dato er viktig når man skal tolke dens relevans i forhold til en aktuell situasjon? Det at man får en NY paragraf innebærer derfor at den anses som langt mer relevant i forhold til dagens situasjon enn en utgammel, sovende paragraf gjør.

Stoltenbergs prinsippløse opptreden er et av de mest uverdige skuer jeg har sett på lenge. Hvordan kan den mannen stå oppreist helt uten ryggrad?
_____

En kollega har sendt e-post til Arbeiderpartiet om saken og fått følgende standardsvar

Hei,

takk for din henvendelse. Her er litt fakta om den foreslåtte lovendringen til deres informasjon.

I forslag til ny straffelov foreslår regjeringen å fjerne blasfemiparagrafen. Samtidig varsles det en utvidelse og presisering i bestemmelsen om hatefulle ytringer vedrørende kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Et forslag om dette skal legges fram for Stortinget ved ikraftsetting av den nye straffeloven, etter en alminnelig lovprosess med offentlig høring. Regjeringen tar sikte på at dette skal skje i 2011.

Blasfemiparagrafen vil nå bli opphevet. Det varslede tillegget til hatbestemmelsen i straffeloven vil være mindre omfattende enn dagens blasfemiparagraf og dagens rettstilstand.

Det er reist spørsmål ved om de såkalte Muhammed-tegningene vil bli forbudt etter den nye bestemmelsen. Det følger av forannevnte at det ikke er tilfelle. Det samme gjelder annen debatt, ironi, humor eller kritiske ytringer vedr. trossetninger og livssyn.

Ytringsfriheten gjør at både dagens blasfemibestemmelse og bestemmelsen om hatefulle ytringer må tolkes innskrenkende. Slik vil det også være om bestemmelsen om hatefulle ytringer gis et tillegg der trossetninger og religion vernes mot sterkt krenkende angrep.

Det innebærer at dersom blasfemiske ytringer skal kunne straffes, må det forutsettes at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosesser som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Ved utforming av den nye bestemmelsen vil regjeringen være lydhør for de innspill som nå kommer i debatten.

Vennlig hilsen,

Arbeiderpartiet

María Hevzy
Arbeiderpartiet/The Norwegian Labour Party
Politisk rådgiver/political advisor

Jeg er virkelig ikke beroliget. Problemet er at jeg ikke stemmer på disse menneskene. Kunne de av dere som pleier å gjøre det være så snille å la være?
_____

En hån mot demokratiet

Senterpartiet vil ikke lenger ha hele skylden for forslaget til ny blasfemilov:

På Tabloid i TV 2 mandag kveld utdypet Liv Signe Navarsete bakgrunnen for forslaget Senterpartiet har drevet fram i regjeringen. Hun avviste at justisminister Knut Storberget er med på å fremme et forslag han i utgangspunktet er mot.

[...] – Jeg har aldri drevet med tvang. Dette er et kompromiss der justisministeren er arkitekten bak, sa Navarsete.

Ah, hestene bites. Argumentkrybben er tom.

Men hvordan i huleste kom vi hit? La meg spekulere litt:

Senterpartiet nekter å gå med på at paragrafen skal bort. De vil ikke, vil ikke, vil ikke fjerne den. Stoberget sier "jo, jo, jo, jo ... ok da." Og så setter han den politiske ledelsen i departementet til å komme opp med noe lurt.

Det klarte de ikke, så i stedet kastet de seg over en retorikk som alle bortsett fra jurister forstår er til utelukkende for å beskytte islam. (Både Dagfinn Høybråten og stortingspresident Thorbjørn Jagland har forstått det.)

Og så sitter de der da, med et lovforslag ingen egentlig vil ha, som ingen egentlig forstår hva de skal med og ingen har bestemt seg for hva egentlig betyr.

Men Arbeiderpartiet har lovet Senterpartiet at det skal vedtas. Og Jensemann er en mann av prinsipper. Av bittesmå byråkratprinsipper riktignok, men ikke desto mindre en mann av prinsipper. Så når han har lovet å selge ut viktige prinsipper for husfredens skyld, da står han på sitt.

Det er selvsagt mulig å være konspirasjonsteoretiker: Å spekulere i at alt dette er et skuespill for å tvinge gjennom en lov for å beskytte islam, uten at noen tar ansvaret for å ha gjort det. Men jeg tror egentlig ikke på det. Da hadde argumentasjonen vært bedre og strategien klokere.

Jeg tror det vi ser er det som er. Og det som er er et uverdig spill, der ingen helt forstår hva som foregår og alle er opptatt av å mele sin egen syke mor. Og der ingen er villige til å ta ansvar for å redde det som virkelig er verdt å redde: ytringsfriheten.

Det er trist, stakkarslig og latterlig. Det er absurd og det er fjollete. Og først og fremst er det en hån mot demokratiet.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Storberget har plutselig funnet ut at han skal mene noe om hva loven er ment å ramme allikevel:

Justisminister Knut Storberget sier at Stortinget tidligst i 2011 vil få den nye, kontroversielle «hat-paragrafen» til behandling.

–Det Stortinget skal ta stilling til i vår, er en straffelov hvor blasfemiparagrafen er tatt ut, og hvor Regjeringen sier at den vil komme tilbake til hatbestemmelsen. Forslaget vil bli lagt frem når Straffeloven trer i kraft i 2011. Vi vil være lydhøre overfor alle innspill slik at den ikke truer ytringsfriheten, sier han, og legger til:

–Det er utenkelig å lage bestemmelser hvor Muhammed-tegningene blir forbudt. Det samme gjelder debatter, humor og kritiske ytringer overfor religion, sier han.

–Hva er det du da vil ramme med den nye hat-paragrafen?

–Det er særlig hatefulle ytringer, uten saklig meningsinnhold, sier Storberget.

Det er fortsatt ikke mulig å bli klok på hva det er Storberget egentlig vil, men det er hyggelig å se at han i det minste mener noe og at det han mener besvarer spørsmålet jeg har stilt helt siden dette uverdige sirkuset tok til: Hvorvidt Magazinets publisering av Muhammed-tegningene er ment å rammes av loven eller ikke. Det er som kjent bare et par uker siden Storberget overhodet ikke ville ha en mening om det spørsmålet.

Det hele fremstår først og fremst som komedie. Dårlig komedie riktignok, men dog. Opplysningskontoret oppsummerer det best, under overskriften "Arbeiderpartiets sjel til salgs på eBay":

Partisekretær i Arbeiderpartiet Martin Kolberg melder i dag at Arbeiderpartiet legger ut sjelen sin for salg på eBay.

Ledende figurer i partiet er oppildnet etter at de nylig solgte ytringsfriheten til Senterpartiet for en slikk og ingenting. - Vi startet forhandlingene med ingenting, sier Kolberg til Opplysningskontoret. - Men tror du ikke vi fikk dustebøndene til å slenge på en slikk også!
_____

Hjelp til utmeldelse (Eller: En hestehandel for mye)

Å melde seg ut av et parti er en stor greie, jeg skjønner det. Det er en høy terskel å komme over. Mye følelser og sånt kan være inne i bildet.

Den Tvilsomme er et godt menneske og vil gjerne hjelpe gråtkvalte medlemmer av Arbeiderpartiet og SV, som i dag sitter fjetret tilbake fordi det nå er klart at partiet deres har hestehandelt bort ytringsfriheten med storgårdsfolket i Senterpartiet.

I godhetens og omtankens navn - man skal som kjent være snill mot de som ligger nede - har jeg derfor formulert følgende tekst, som dere kan lime inn i en e-post og sende til post@sv.no eller dna@dna.no. (Ap har også et skjema for kontakt, men i skrivende stund får jeg det ikke opp.):

Kjære Arbeiderpartiet/SV

Jeg ser meg ikke lenger i stand til å være medlem av partiet. Det er over min forstand at et parti som i utgangspunktet ligger mitt hjerte nær, kan selge ut fundamentale deler av ytringsfriheten, slik dere har gjort i og med kompromisset med Senterpartiet om å revitalisere blasfemiparagrafen.

Lovforslaget er et angrep på en av demokratiets hjørnestener, ytringsfriheten. Jeg kan ikke være medlem av et parti som anser demokratiets fundament for salgsvare i en politisk hestehandel.

Jeg er på det rene med at intet medlem av et parti kan få politikken akkurat slik han eller hun ønsker det, men intet medlem bør bli igjen når partiet finner det for godt å grave grunnen bort under det demokrati som er dets eksistensberettigelse.

Hvis det fortsatt ikke er gått opp for dere: Jeg melder meg herved ut.
mvh,
xxxxxxxxxxxxxxxx

Sånn. Da var det bare å få det av gårde, så kan dere på ny møte dagen med selvrespekt og rak rygg.

Og jeg kan drikke min kaffe, i visshet om at jeg har hjulpet mennesker i nød. Sannelig en deilig følelse.
_____

Oppdatering: Dagbladet har snakket med Karen Hækkerup, justispolitisk talsperson i Socialdemokratene, som demonstrerer at dansker faktisk ikke kan snakke om ytringsfrihet uten å snakke om islam:

De danske sosialdemokratene var ikke begeistret for oppmerksomheten Muhammed-karikaturene publisert i Jyllandsposten fikk, men Hækkerup mener allikevel at en ny lov ikke er riktig verktøy for å stoppe krass kritikk.

- Dere lever vel ikke et muslimsk diktatur? Vi skal ha rett til å tegne eller skrive som vi ønsker om religion. Dersom jeg vil si at det er fjollete at mormonere har flere koner, så gjør jeg det, sier hun.

Eh, nei, Hækkerup, vi lever ikke i et muslimsk diktatur. Imponerende av deg å ha oppdaget det.

På den annen side er det bare 119 år siden Siste Dagers Hellige forbød polygami, så det er mulig vi ikke skal ha de helt store forventningene til observasjonsevnen hennes ...

Når det er sagt, har hun selvsagt helt rett i at loven er noe vrøvl. På den annen side later hun ikke til å være videre kritisk til Danmarks egen injurielovgivning.
_____

Senterpartiets arroganse

Jeg kommer fra Hedmarken. Der storbøndene rår og i århundrer har herset med de laverestående klasser, for de vet når alt kommer til alt hva som er best for folk. Selv om folket ikke vet det selv.

Så dette er ingen overraskelse:

Statsminister Jens Stoltenberg sier det ikke er aktuelt å fristille stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene når utvidelsen av rasismeparagrafen skal opp på Stortinget.

[...] Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete synes ikke dette er unaturlig.

– Det er mange saker som kommer i Stortinget der et mindretall får viljen sin. Det er ikke spesielt for denne saken. Det er en del av demokratiet at mindre partier i enkeltsaker kan ha større innflytelse enn tilslutningen ellers tilsier, sier Navarsete.

Jeg blir vel kritisert for å hitle noen igjen, men det er fryktelig fristende å minne om følgende:

Senterpartiet (daværende Bondepartiet) ble stiftet på landsmøtet til Norges Bondelag i 1920. I 1940 var Norges Bondelags daværende leder, Johan E. Mellbye, bare millimeter fra å la Bondelaget inngå fomelt samarbeid med Najonal Samling.

Og selv om Mellbye falt ned på rett side, så vidt, er jeg litt usikker på om lærdommen er at vi egentlig skal gå til norsk bondeadel for å bli instruert demokrati og ytringsfrihet. De vet i det minste ikke alltid best.
_____

Senterpartiet? Det forklarer mye

Av og til, sies det, må man prioritere. Gjøre vanskelige valg. Velge noe fremfor noe annet. Selv når man heller vil gjøre noe annet enn noe.

Alt jeg vil, her jeg endelig har lagt morgenens møte bak meg og er kommet meg på kontoret, er å skrive om viktige ting: Om Ari-mann, den antroposofiske påfuglen, som kaller Erlend Loe (bildet) et furubord. (Men glemmer å hevde at Loe har forfulgt ham og familien hans i årevis. Skuffende.)

Ja, ikke bare det, Loe er "... sosialdemokrat og snill gutt. Det er slik han er blitt oppdratt av sine velmenende akademikerforeldre." Loe på sin side, mener Ari-mann bør beskyttes mot seg selv. Mens påfuglen får støtte fraUnni Lindell, som mener utspillet er "livlig og unorsk", og Anne B. Ragde, som "... ler meg i hjel!". Ja takk.

Og jeg? Jeg foretrekker eik.

Men det var altså det der med å prioritere. Og da burde jeg visst prioritere nyheten om at det er Senterpartiet som tvang gjennom det idiotiske forslaget om å gjenoppvekke blasfemiparagrafen, forkledd som "beskyttelse mot hatefulle ytringer".

Rent generelt vil jeg helst skrive minst mulig om Senterpartiet, men siden Fri tankes redaktør (som på sett og vis har satt meg til å skrive denne bloggen) i en e-post skriver "Dette MÅ du blogge om, Arnfinn!", så får jeg vel det da. VG skriver:

Ifølge Aftenposten [som ikke har lagt saken ut på nett ennå, bloggerens anmerking*. Der var'n på plass.] er Storberget personlig uenig i at straffeloven endres på denne måten. Storberget vil ikke si stort annet enn at regjeringen står samlet bak forslaget, som skal ha slått ned som en bombe da det ble kjent på Stortinget før jul.

- Regjeringen står samlet rundt dette. Det er viktig å få fjernet blasfemiparagrafen. Samtidig hilser vi debatten velkommen. Vi skal være lydhøre overfor innspill. Her er det vanskelige avveininger mellom ytringsfriheten og vernet i forhold til hatefulle ytringer, sier Storberget til avisen.

Det er selvsagt mulig forslaget slo ned som en bombe på Stortinget før jul. I så fall er lydisoleringen der bedre enne jeg trodde. Enten det eller så snakker vi om en meget, meget taus bombe. En snikbombe så og si. Det er først de siste par ukene noen utenfor HEFs og Document.nos rekker later til å ha fått det med seg. Snakker vi kanskje om en langsom bombe? Eller hadde den muligens tidsinnstilling?

Uansett, nyheten forklarer mye. Som hvorfor Storberget og statssekretæren hans later til å være helt ute av stand til å redegjøre for hva de har tenkt med forslaget. Som hva det er de ønsker å forby.

Det ønsker de ikke å presisere før i 2011, hevder de. Men sannheten er at de ikke ønsker å presisere det i det hele tatt. De har latt Navarsete & co få et kjøttbein å gnage på frem til valget, men håper intenst at valget vil resultere i en sammensetning av Stortinget som gjør at de kan legge tøvet til side. Det er visst slikt man i de rekker kaller "å stå samlet bak et forslag".

Vel, de som måtte mene at dette frikjenner Arbeiderpartiet, bør tenke om igjen. Partiet fortjener all smerte og lidelse da kan få for sin feige unnfallenhet. (Det gjelder det derre tredje partiet i regjeringen også.) Man selger ikke ut fundamentale demokratiske prinsipper for husfredens skyld. Selv om man håper at den aktuelle leieboeren flytter ut til høsten og man kan legge forslaget til side.

Storberget skal dog ha gratulasjoner for mesterstykket å synke enda lavere i min anseelse. Han er i ferd med å avdekke dybder jeg ikke en gang visste eksisterte. Er det liv der nede tro?
_____

*Vi trenger en ny forkortelse, gikk det akkurat opp for meg. Vi har red. anm. og journ. anm, men hva med oss bloggere? Tør jeg foreslå blg. anm.?
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____

Bekjemp Vigrid, men med demokratiske midler

Tore Tvedt og det mørkebrune avskummet hans i Vigrid stiller liste til valget i Buskerud. Hvilket innebærer at de har fått fem hundre mennesker, stemmeberettigede i fylket, til å signere listen sin.

Ulf Erik Knudsen (FrP) er gruelig opprørt og oppfordrer pressen til å offentliggjøre hvem som har signert, ifølge Drammens Tidende (og VG, som siterer saken):

- Disse menneskene bør få navnene sine på trykk, folk bør vite hvem de er. Nazismen er så ille at den bør bekjempes med alle midler, sier Knudsen til dt.no.

- Jeg ble vettskremt da jeg hørte at så mange mennesker i Buskerud har skrevet under på denne listen. Det viser at noe er alvorlig galt med samfunnet, legger han til.

Antalgelig i den tro at nå, om ikke før, har han en sak hele folket (som jo tenderer til å ligge til venstre for ham) vil støtte ham i.

Og sannelig om ikke de modige menneskene i drammenspressen følger opp:

Ansvarlig redaktør Geir Arne Bore i Drammens Tidende sier at avisen vurderer å offentliggjøre navnene.

- Vi startet allerede fredag med å prøve å få frigitt navnene, og er i dialog med myndighetene om dette. Vi vurderer å offentliggjøre dem hvis det er juridisk grunnlag for det.

Nazismen er utvilsomt en avskyelig ideologi (og gratulasjoner sendes Knudsen for å ha oppdaget det), men er det virkelig grunn til å gå til frontalangrep på demokratiets grunnvoller?

Personlig mener jeg at en hvilken som helst politisk gruppe, samme hvor avskyelig og ufyselig den måtte være, bør få stille til valg. (Kravet om et visst antall underskrifter er dog betimelig, fordi det gjør at man slipper rene tullelister.)

Det innebærer at jeg mener Vigrid, samme hvor ufattelig motbydelige de måtte være (og det er de), er berettiget til å stille til valg.

Hadde jeg fått spørsmålet om å skrive under på en tilsvarende liste, ville jeg derfor signert. Som jeg ville gjort hvis venstregærningene i Tjen Folket skulle finne på å ville stille til valg. (Jeg skulle til og med vurdert det hvis Fremskrittspartiet av skulle ha behov for min signatur av lignende årsaker ...)

Jeg ville holdt meg for nesen og bedt dem fjerne seg fra min eiendom snarest, men jeg ville signert. Jeg ville utvilsomt vasket hendene etterpå. Og muligens tatt en dusj.

Og så ville jeg brukt alt jeg har av krefter for å bekjempe svineriet når tiden er inne for valg.

Nazismen er avskyelig. Den bør bekjempes med alle demokratiske midler. Slik alle totalitære og menneskefiendtlige ideologier bør. Men nøkkelordne er "demokratiske midler".

Å henge ut de som har signert Vigrids liste er både udemokratisk og ufyselig. Det er godt mulig de mener Vigrid er veien fremover for Norge, skjønt jeg tviler på at det er noe i nærheten av fem hundre mennesker i Buskerud som mener det. De har uansett ikke gjort noe ulovlig.

Knudsen og Bore er selvsagt fullt ut berettiget til å mene at de har gjort noe dumt. Men å være dum har til nå ikke vært grunn nok til å bli hengt ut i pressen.

At Knudsen i populistisk eufori ikke ser det er muligens ikke så overraskende. At Drammens Tidende ikke har bedre vett er derimot skuffende.
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____

Angrepet på ytringsfriheten oppdaget

Og da har oppropet "Nei til straff for religionskritikk" hatt sin effekt: VG omtaler saken, under den mildt lattervekkende overskriften "Kjendisopprør mot justis-Knut".

(OK, "mildt lattervekkende" er en understatement.)

Men om overskriften er teit, er saken aldeles udmerket:

- Det ser ut som at det er skreddersydd for å hindre den type ytringer som Muhammed-karikaturene, og jeg er interessert i å få svar på om det stemmer at tegningene skal rammes av dette, sier [Roy] Jacobsen.

Det samme spørsmålet vil professor Francis Sejersted, som ledet Ytringsfrihetskommisjonen og er styreleder i Fritt Ord, ha svar på.

- Dette er en innskrenking av religionskritikken. Det kan ikke bety noe annet enn at regjeringen vil reaktivere blasfemiparagrafen som er sovende i dag, sier han.

Hvilket i et nøtteskall oppsummerer det mange oppfatter som problemet. Et problem som ikke blir mindre av at ingen vil forklare hva det er de ønsker å forby.

Storberget på sin side, følger opp den stolte tradisjoen fra sin statssekretære Astri Aas-Hansen denne denne Fri tanke-saken og vil ikke oppklare noe som helst:

Justisminister Knut Storberget kan ikke garantere at det fortsatt vil være lovlig å publisere karikaturer av profeten Muhammed om den nye loven blir vedtatt.

– Jeg mener ingen av Muhammed-karikaturene jeg har sett skal omfattes av forbudet, men det er domstolene som skal avgjøre dette, sier han til VG:

Han har ikke lyst til å gi eksempler på hva slags ytringer som kan bli forbudt.

– Det er domstolene som skal avgjøre dette. Men loven skal ramme ytringer som rammer individer på bakgrunn av at de har en religion, sier Storberget.

De foreslår altså en lov for Stortinget, som de selv ikke vet hva de ønsker skal ramme, og overlater til domstolene å avgjøre hva de mener. Dette gir begrepet "lovgivende forsamling" et helt nytt innhold.

Fri tanke har intervjuet Andre Oktay Dahl, stortingsrepresentant for Høyre og partiets talsperson i lovsaker. Han er ikke direkte imponert:

Det Oktay Dahl reagerer på, er at regjeringen nå ber Stortinget vedta en lov som "verner religioner og den enkeltes religiøse følelser mot usaklige og krenkende uttalelser”, uten å spesifisere hva de mener med "usaklige og krenkende".

Denne grensedragningen skal nemlig komme senere, i en "ikrafttredelsesproposisjon" og det vil ikke skje før om et par år, fortalte statssekretær Astri Aas-Hansen til Fritanke.no den 20.1.

– Dette er som å be om en blankofullmakt til å gjøre som de vil i denne saken, sier Oktay Dahl.

– Men denne ikrafttredelsesproposisjonen skal vel også behandles i Stortinget, vil jeg tro?

– Joda, men da skjønner jeg ikke hvorfor man bare kan vente med hele saken. Når man vedtar endringer i staffeloven, må man vite hva man vedtar.

Så sannelig.
_____

Forøvrig:
Sitatet fra Storberget er hentet fra Trønder-Avisa, som gjengir en NTB-melding basert på VGs sak. De siterer VG på dette, men jeg kan ikke finne det i VG. Det er litt forvirrende. Men det er ikke så rart. Det er tross alt Storberget vi snakker om. Hvis noen kan sende meg en lenke til VG hvor han faktisk sier dette, blir jeg glad. [Sigrun sendte meg en lenke til en pdf-versjon av den aktuelle siden i VG. Det takkes og bukkes.]

Jon Hustad har en kommentar i Dag og Tid, som fokuserer på den påtagelige tausheten som har preget denne saken til nå. (Og hvor Fri tanke får meget hederlig omtale, som en av få røster som faktisk tok opp saken da regjeringen snek den ut.)

Oslo-presten Ingrid Elise Wergeland hadde en god kronikk om hvorfor dette er en dårlig idé i Aftenposten for noen dager siden, under overskriften "Farlig religionsvern".

Carl Müller Frøland, idéhistoriestudent, og Thorkil H. Aschehoug, advokat, hadde en kronikk i Dagbladet i går, under overskriften "Trussel mot ytringsfriheten".

Dessuten er det opprettet en Facebook-gruppe med samme navn som oppropet. Vær ung & opprørsk: Meld deg inn.

Opprop roper igjen

Etter litt tekniske problemer, grunnet katastrofalt suksessfull pågang, er oppropet "Nei til straff for religionskritikk" tilbake. I skrivende stund har 766 undertegnet. Og ikke ubetydelige Francis Sejerstedt og Eivind Smith har sluttet seg til støttelisten.

Den gamle adressen sender deg videre til rett sted, men hvis du har lenket til oppropet, bør du oppdatere til den nye lenken.
_____

Hertug Gilberts omfavnelse

"... jeg har den største respekt for Kåre Willoch. Han er en respektert og klok statsmann med et meget godt forankret menneskesyn," uttaler Mads Gilbert til VG.

Gilbert er sikkert en udmerket lege og det står respekt av hans medisinske innsats i Gaza, men politisk er han profilert tilhenger av en totalitær, antidemokratisk ideologi. Hvis jeg var Willoch, ville jeg ikke følt meg overvettes vel med å bli kalt en "klok statsmann med et meget godt forankret menneskesyn" av ham.
_____