En usedvanlig lite overraskende sak

Plutselig, i etterkant av NRKs avsløring av hvordan norske jøder behandles av nye og gamle landsmenn, er alle gruelig opprørte over eksistensen av antisemittisme i Norge. Det er fristende å si "hva var det jeg og mange med meg sa", men vi får vel heller glede oss over at man faktisk anerkjenner at et stort problem er et problem.

Vårt land har i dag en usedvanlig lite overraskende sak (og VG en sitatsak på den) om at bokhandlen ved en av Oslos moskeer selger antisemittisk litteratur. Det er Sara Azmeh Rasmussen som er avisens kilde:

Ifølgje Azmeh Rasmussen er innhaldet like ille som Hitlers antisemittisme.

Dei eldgamle løgnene om ein jødisk verdskonspirasjon vert spreidde. Ved å slå opp nærast på måfå fann Azmeh Rasmussen eit avsnitt der jødane vert håna som lumske, forræderske, griske og sleipe og at jødehatet har si forklaring i desse eigenskapane hos jødane. Slikt står saman med koranvers og religiøse utleggingar, skrive av ein lærd mann.

Dette er som sagt slett ikke overraskende. At antisemittisme kolporteres i muslimske miljøer er gammelt nytt og man må være utdanningsminister eller lignende for ikke å ha fått det med seg før nå. Det er et betydelig samfunnsproblem. Og det kommer det til å fortsette å være inntil noen klarer å ta inn over seg at det at man er del av en minoritet ikke automatisk gjør en til et godt menneske.

Antisemittisme må og skal fordømmes, overalt der det stygge hodet dens stikker opp. At de som fremmer holdningene hevdes å være ofre for diskriminering fra storsamfunnet er hverken en akseptabel unnskyldning eller en tilfredsstillende forklaring. At du forstår deg selv som offer er ikke grunn god nok til å oppføre deg som en drittsekk.

Og den første som sier noe om at holdningene er akseptable på grunn av Israelske overgrep, fyker på hue og bakende ut av kommentarfeltet.
_____

Tvilsomme lesetips

Når fredagen ringer ut, går jeg ut i fire og en halv måneds pappaperm. Og frem til det ser boken min heller full ut. Jeg kommer derfor neppe til å rekke å blogge noe særlig før jeg går i dvale. Her følger dog en del lesetips:

Michael Shermer har skrevet et åpent brev til "årets atetist", Bill Maher, hvor han tar et klart oppgjør med sistnevntes absurde meninger om skolemedisin.

James Dray har skrevet en interessant kommentar om den gang han møtte BNPs Nick Griffin til debatt -- og vant.

Jan-Erik Ebbestad Hansens slagkraftige tilsvar i den pågående antroposofi-debatten i Morgenbladet. Sitat: "Styret i Antroposofisk Selskap tar sterkt avstand fra min «insinuasjon» om at det er en forbindelse mellom antroposofi og antisemittisme. Her må jeg ha uttrykt meg uklart, dette er ikke noe jeg insinuerer, jeg er av den oppfatning at det i tilfellet Alf Larsen faktisk eksisterer en slik forbindelse."

Klassekampens intervju med venner av Alf Larsen og Jens Bjørneboe, som kommentar til begge de pågående antroposofi-debattene på én gang.

Og på døde trær: Tore Rems tilsvar til Kaj Skagens forvirrede forsvar for den antroposofiske antisemitten Conrad Englert. Sitat: "Det må være lenge siden norsk offentlighet er blitt presnetert med en så selvutleverende tekst fra et presumtivt anstendig menneske."

For denne bloggens del, vil den nok bli ganske inaktiv i mitt fravær, men noe vil det ganske sikkert bli. For de som måtte savne meg, har jeg til egenunderholdning i fraværstiden laget meg en engelskspråklig fotoblog: Manipulating Light, i hovedsak viet mine forvirrede eventyr med kamera og objektiv.
_____

Antisemittisme i Sverige

Salomon Schulman skriver om økende antisemittisme i Sverige i Sydsvenskan. Det er lite morsom lesning:

"... människor som trängt sig ut genom gudshusens vaktmanskap efter de nyss genomförda judiska helgdagarna – nyåret (år 5770 efter Skapelsen), försoningsdagen och lövhyddohögtiden – bemöts av skrålande tillmälen från förbipasserande bilar såsom: judejävlar, judesvin med mera. Inte ens denna vokabulär nyttjades så frispråkigt av 30-talets rashatare."

_____

Antroposofene og problemet Alf Larsen

Alf Larsen var altså antisemitt og Holocaust-benekter. Det er fælt. Men det har ingenting -- absolutt og helt udiskutabelt aldeles overhodet definitivt ingenting -- med antroposofien å gjøre. INGENTING! Hører dere? INGEEEEEEEEEEENTING sier jeg.

Og dette vet jeg fordi jeg har lest dagens Morrabla, hvor duoen Cato Schiøtz og Ragnar Ytrehus (heretter S&Y) og Styret i Antroposofisk Selskap (heretter SiAS) har hvert sitt leserbrev.

Det første er mest fascinerende, fordi store deler er nærmest ordrett det samme som gårsdagens intervju i Klassekampen. Jeg har en vag følelse av at det intervjuet muligens foregikk pr. e-post ...

Men begge er morsomme. Kjempemorsomme.

S&Y er de mest medievante. De evner å formulere seg tilstrekkelig rundt til at det ikke blir flaut. "Det er neppe riktig når Ebbestad Hansen skriver at det var Alf Larsens kristendomssyn som begrunnet hans antisemittisme," skriver de og leverer til og med argumenter for den påstanden. (Som for ordens skyld er skikkelig dårlige og som vi skal komme tilbake til.)

SiAS har ingen slike hemninger. De skriver: "Vi avviser også at Alf Larsen kunne få disse oppfatningene fra antroposofien, slik Ebbestad Hansen gir inntrykk av."

Dere vafforno? Det er greit at dere er litt sånn esoteriske og sånn, folkens, men jeg visste ikke at dere var tankelesere. Og slett ikke av døde menneskers tanker. Vel er det sånn at antroposofien idéhistroisk har røtter til spiritistbevegelsen, men at dere praktiserer denslags var nytt for meg.

For å "underbygge" påstanden, siterer de (selvfølgelig) St. Rudolf, ullpratets helgen. Det er nesten leselig -- og ganske festlig -- men oppriktig talt folkens: Er dere sikker på at det er så lurt? Jeg mener, dere vil gjerne ha oss til å tro at han var en skikkelig dyp tenker, vil dere ikke?

S&Y argumenterer altså. Nærmere bestemt slik:

Når man går igjennom arkivdokumentene, ser man imidlertid at det var en annen og viktigere begrunnelse for Alf Larsens antisemittisme.

Larsens viktigste grunnlag var at han mente at det bak jødedommen lå en tilknytning til det han karakteriserte som blodsbånd, rasefølelse og «dyrkelse av stammeguden». Han mente at jødene ved å fastholde dette forbandt seg med et rasistisk verdensbilde. Det var derfor en kritikk av jødenes angivelige rasisme som lå Larsen sterkest på hjertet, og han avviste enhver forestilling om at arvelighet eller blodsbånd skulle spille noen rolle i et moderne samfunnsliv.

Alf Larsen var i hele sitt liv en innbitt antinazist og angrep nazistene på det samme grunnlaget som han kritiserte jødene: Både nazister og jøder bygger på et foreldet rase- og blodsbegrep.

Det er derfor grunnlag for å tolke Alf Larsens utgangspunkt som en antirasist på et prinsipielt grunnlag, det vil si ut fra en overbevisning om at kollektivisme uansett om den bygger på nasjon, rase eller konfesjon er en destruktiv kraft i det moderne samfunnet.

Men så går det over alle støvleskaft for Larsen, og han henfaller – spesielt på sine eldre dager – til primitive og grove karakteristikker av jødene.

Pause ...

OK, er dere ferdige med å fnise nå? Alf Larsen var altså egentlig en brav antinazist. Ja, en tapper antirasist var han (før det gikk så galt, så galt, av aldeles ikkeantroposofiske årsaker).

Det var på grunn av jødene at Larsen ble rasist, selv om S&Y er påpasselige med å få frem at det dreide seg om " jødenes angivelige rasisme". Det var altså Larsens misforståtte oppfatning av jødenes rasisme som dannet grunnlag for hans misforståtte rasisme.

Han var ikke eeeegentlig antisemitt, han var derimot så antirasistisk at han hatet alle (angivelige) rasister, inklusive jødene.

Det er ... morsom lesning. Patetisk og panisk, men morsom. Det lille "angivelig" redder S&Y fra anklagen om at de gir jødene selv skylden for Larsens antisemittisme. Slik sett er dette klargjørende i forhold til intervjuet i Klassekampen, der det mistenkelig så ut som om Schiøtz delte Larsens vurdering.

Det S&Y later til å prøve på, er å konstruere en annen og mer høyverdig antisemittisme for Larsen, som altså "i hele sitt liv [var] en innbitt antinazist". Det de ikke synes å ha fått med seg er at dette er klassiske forestillinger innen antisemittismen. Ideen om jødenes primære lojalitet til sitt eget folk -- heller enn til nasjonalstaten -- er en antisemittisk grunnpilar. Ja, uten den ville nazistenes antisemittisme vært umulig.

At nazismens antisemittisme kun var en historisk nødvendig, om enn akk så beklagelig, reaksjon på jødenes modernistiske, anti-nasjonale komplott mot et svakt og truet Tyskland, er en utbredt retorikk blant nazister og andre høyreekstremister den dag i dag.

Så Alf Larsen var ikke en annerledes antisemitt. Han var en ganske typisk antisemitt.

Men for all del: Det hadde ingenting -- absolutt og helt udiskutabelt aldeles overhodet definitivt ingenting -- med antroposofien å gjøre. INGENTING! Så det så.
_____

StuttURL: http://is.gd/4mpi8
_____

Advokat Schiøtz og jødeproblemet

For et par poster siden antydet jeg at Jan-Erik Ebbestad Hansens artikkel Norsk litteraturs største antisemitt ville bli møtt med den ydderste taushet fra antroposofisk hold. Der tok jeg feil.

Klassekampen har intervjuet Cato Schiøtz om saken og Schiøtz svarer i hovedsak godt for seg - der det ikke går aldeles, aldeles galt.

Sciøtz er klar på at Larsens antisemittisme er ufyselig og intervjuet har overskriften "En uspiselig type". Schiøtz slår Larsen i hartkorn med Hamsun, hvilket er rimelig, selv om Larsen ikke var kolaboratør. Han slår ham også i hartkorn med Rolf Jacobsen, som rett nok var kolaboratør, men som aldri har fremstått som utpreget antisemittisk - og slett ikke på 60-tallet. Dette er smart av Sciøtz, men nokså ufint.

Når Schiøtz snakker om Alf Larsens arkiv, der det famøse manuskriptet befant seg, får det hele et komisk skjær:

- Søker man for eksempel på stikkordet «jødeproblem», vil man finne seks mapper, inkludert Ebbestad Hansens hovedreferanse. Så dette er ikke noe vi akkurat har prøvd å skjule, vår ambisjon har vært å få fram alt.

[...] - Har noen av dere lest dette manuset eller kjent til innholdet i «Jødeproblemet»?

- Nei, vi ikke hadde kapasitet. Det var også hovedgrunnen til at vi overdro materialet til Nasjonalbiblioteket.

- Men burde ikke den av dere i stiftelsen som registrerte manuskriptet med navnet «Jødeproblemet», ha sjekket innholdet nærmere? Burde ikke den tittelen ha fått noen varsellamper til å blinke?

- Det er mange eksempler, spesielt fra mellomkrigstida, på at ordet jødeproblem har blitt brukt temmelig nøytralt.

Eeeeeeeh, vel, altså, øh.

For å sitere KK: "Cato Schiøtz ... har tidligere avvist koblinger mellom antroposofien og nazistiske og antisemittiske strømninger ved å vise til anti-nazistiske sitater fra nettopp Alf Larsen." Og det falt ham aldri inn å sjekke hva Larsen faktisk mente om jødeproblemet? Jeg er ikke så veldig imponert.

Men dette er tross alt mest komisk, om enn et eksempel på "... at antroposofene har oversett negative aspekter fordi de praktiserer en apologetisk historieskrivning". Verre, mye, mye, myyyye verre, er følgende sitat:

- Men Ebbestad Hansen mener at Alf Larsen argumenterer ut fra et «antroposofisk grunnskjema» ...?

- Her tar Ebbestad Hansen feil. Larsen er kritisk til jøder av samme grunn som han er kritisk til nazister: De bygger på et foreldet rase- og blodsbegrep. Dette handler om jødenes raseforståelse, ikke om Steiners kristologi.

OK, i fall dere ikke fikk det med dere, tar vi den én gang til:

Larsen er kritisk til jøder av samme grunn som han er kritisk til nazister: De bygger på et foreldet rase- og blodsbegrep. Dette handler om jødenes raseforståelse, ikke om Steiners kristologi.

Det handler om vafforno da, sier du Schiøtz?

Jeg er åpen for at Schiøtz er feilsitert - om ikke annet så fordi sitatet er rablende sprøtt. Men for å være heeeeeelt soleklar her:

Dette handler ikke om jødenes raseforståelse. Den har overhodet ingenting med saken å gjøre. Dette handler om at de norske antroposofenes kanskje fremste ideolog i det 20. århundre viser seg å ha vært en rabiat antisemitt og Holocaust-fornekter, i det minste på sine eldre dager. Og det handler om at antroposofer som Schiøtz i ren panikk insisterer på at dette overhodet ikke har noe med hans antroposofi å gjøre.

Det er i beste fall en prematur konklusjon. Det bør være opp til idéhistorikere som Ebbestad Hansen, ikke apologeter som Schiøtz å avgjøre hvorvidt de to tingene henger sammen eller ikke. Personlig har jeg en sterk mistanke om at konklusjonen vil bli at de gjør det.

Antroposofien hører, så mye som de enn nekter for det, ideologisk til innenfor völkisch-tradisjonen. Og at denne var (og er) litt opptatt av rase er ingen direkte overdrivelse.

Schiøtz-sitatet er enten et eksempel på at Larsens tankegods er bedre fundert i antroposofiske miljøer enn selv en odiøs antroposofi-skeptiker som meg trodde. Eller det er et eksempel på at Schiøtz er så innforlivet i antroposofiens apologetiske tradisjon at han ikke ser hvor uheldig siatet er.

Så fremt det da ikke er et eksempel på at Schiøtz bør begynne å be om sitatsjekk.
_____

StuttURL: http://is.gd/4kAu7
_____

Holocaust-fornekteren Alf Larsen

Vi i Humanist er som kjent (i det minste blant antropsofer, som husker som elefanter, men ikke har like søte snabler) fiender av antroposofien. Hvilket man blir ved å trykke en kritisk artikkel om Steiner-bevegelsen og/eller antroposofien sånn ca én gang hvert tiende år. Som de stort sett reagerer på ved å oppføre seg akkurat som den sekten de kritiseres for å være.

Et case in point er de mange reaksjonene på Tore Rems Bjørneboe-biografi, som, hvis man skal dømme ut fra debattsidene i Morgenbladet, ikke er tilstrekkelig nesegrus i sin beundring for Bjørneboe og St. Rudolf, ullpratets helgen.

Langt mer interessant er Jan-Erik Ebbestad Hansens artikkel Norsk litteraturs største antisemitt i siste nummer av samme avis, hvor han til overmåte demonstrerer at Larsen ikke bare var den antisemitten vi lenge har visst at han var. Han var også uttalt Holocaust-fornekter. Av en eller annen grunn tror jeg den antroposofiske taushet kommer til å være formidabel om akkurat det temaet fremover ...
_____

Om ytringsfrihet for oss tullinger

Fri tanke har intervjuet Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialist på ytringsfriheten, om Vigrids deltagelse på skolevalgsdebatter i Buskerud:

Hun advarer sterkt mot å nekte partier som Vigrid å slippe til i skolevalgene, slik blant andre SOS Rasisme har tatt til orde for.

– Det ville vært direkte i strid med ytringsfriheten. Den har vi nettopp for å beskytte de ytringer vi sterkest misliker.

Som snarlig stifter av Månen er en Gul Ost-partiet, gleder svaret meg stort, da det stiller til ro den frykt jeg har næret for at vi ikke vil få delta i skolevalgsdebatter, bare fordi vår politikker er sludder og pølsevev. Men for å være helt sikker, har jeg sendt følgende e-post til Kierulf, for å få hennes kommentar til spørsmålet:

Ærede Anine Kierulf

Jeg har merket meg dine kommentarer til Fritanke.nos journalist i spørsmålet om Vigrids rett til å stille til skolevalgsdebatter. Jeg er i ferd med å etablere et eget parti og lurte på om du kunne stille til ro noen av mine bekymringer i den sammenheng.

Vi i Månen er en Gul Ost-partiet (MGO) ønsker å kjempe for osteutvinning på Månen (som, som kjent, er en gul ost), for å kunne utnytte denne unike ressursen for å hjelpe verdens fattige. Vi ønsker selvsagt gjerne å formidle vårt budskap til ungdommen, som er de mest åpne for visjonær politikk som vår. (Det er mulig vi vil sukre pillen med å gå inn for gratis børst også.)

Noen av våre samtalepartnere har antydet at vi kanskje ikke vil få stille i skolevalgsdebatter, bare fordi vår politikk er absurd, idiotisk, irrasjonell og latterlig. Vi er på det rene med at vi vil bli motarbeidet av den onde sammensvergelsen som er moderne næringsmiddelindustri og deres lakeier (som vi innser må bekjempes med hard hånd og kraftige utrenskninger), men håper selvsagt at modige røster vil støtte oss i vår kamp for å fremme vårt unektelig absurde, idiotiske, irrasjonelle og lattervekkende budskap, for ikke å snakke om vår rett til å ta til orde for de metoder vi vil benytte for å bekjempe de som måtte være uenige med oss.

Jeg tolker deg derimot dit hen at såfremt vi klarer å samle en liste og få de nødvendige underskrifter til at listen blir godkjent, er det vår rett å stille i skolevalgsdebatter. Er det en tolkning du vil gi din tilslutning til?

Og hvis ikke: Skyldes det at vår politikk er absurd, idiotisk, irrasjonell, latterlig og voldsromantisk? Hva er det i så fall som skiller oss fra Vigrid? Er den eneste forskjell at de faktisk tror på vrøvlet sitt, mens vi av onde tunger blir beskyldt (aldeles med urette, vil jeg få understreke) for å ha en satirisk hensikt med vår virksomhet?

Vi ville bli svært takknemlige for svar på dette viktige og prinsipielle spørsmål, da vi ikke orker å ta oss bryet med å organisere vår kampanje for latterliggjøring av demokratiet hvis det allerede i utgangspunktet er klart at vi ikke får slippe til.

mvh,
Arnfinn Pettersen

PS: Da jeg tidligere har formidlet det glade budskap om Månen er en Gul Ost-partiets nært forestående etablering til mine lesere på bloggen Den Tvilsomme Humanist (http://dentvilsommehumanist.blogspot.com), tillater jeg med å formidle spørsmålet også der, slik at mine lesere kan ta del i den sitrende forventningen om et positivt svar.

Vi venter i spenning.
_____

Dagens dummeste

Det er valgtid og det er ikke lett å bestemme seg for den dummeste uttalelsen - men jeg tror rektor Oddvar Skråmestø ved Ål videregående i Hallingdal er en god kandidat. Vigrid har slengt innom skolen på sin totalt uansvarlige rundtur til Buskeruds videregående skoler. Og hver tiende elev har stemt på dem i skolevalget:

Rektor Oddvar Skråmestø ved Ål videregående skole mener at det ikke er hans jobb å bli overrasket over hva elevene ved skolen stemmer.

- Det viktigste er at elevene deltar i demokratiske prosesser og at de stemmer, uttaler han.

Nei da, rektor Skråmestø, jobben din er ikke å bli overrasket over hva elevene dine stemmer. Jobben din er å sørge for at de lærer noe. Litt historie for eksempel. Så de har forutsetninger for å forstå hva et nazistisk parti står for. Det hadde vært en god begynnelse.

Men det virkelig fascinerende er det direkte sitatet. Det viktigste er at elevene deltar i demokratiske prosesser?

Det er oppriktig talt ikke bare tøv, det er sludder og pølsevev. Hvis elevene hans skal "ta del i demokratiske prosesser" ved å stemme på en odinistisk naziparti, fundert på antisemittisme og rablende sprø rasisme, er det langt å foretrekke at de holder seg hjemme og spiller dataspill.
_____

Om å slippe tullinger til, del 2

En kommentator gjorde meg oppmerksom på denne artikkelen i Drammens tidende. Ifølge den sier departementet at det er fylkeskommunens oppgave å avgjøre hvem som skal slippe til ved skolevalgene, men understreker at de ikke har "... plikt til å slippe inn hvilke som helst av partier til skoledebatter i forbindelse med skolevalgene".

Det er med andre ord opp til skoleeier å bestemme hvem som skal slippe til ved skolevalget. Det er ikke en rett ethvert parti har i kraft av å ha skrapet sammen en liste og en bunke underskrifter.

Det har ikke skoleeier, Buskerud fylkeskommune, sett noen grunn til å ta innover seg. Det synes av artikkelen klart at sjefstullingen her er selveste Matz Sandman. Et lengre sitat er på sin plass:

– Vi har fått klar beskjed fra øverste hold i fylket at alle som stiller liste, må få lov til å stille til skoledebatt. Skolen er ikke på linje med det Vigrid står for, men vi forholder oss til det som er bestemt, uttaler rektor ved Drammen videregående Ellen Winstrup.

Det er fylkesrådmann Matz Sandman og hans ledergruppe, der blant andre fylkesutdanningssjef Jan Helge Atterås sitter, som har bestemt dette.

Atterås er nemlig uenig med Kunnskapsdepartementet i at de står fritt til å invitere hvilke partier de vil til skoledebattene.

– Det er ikke vår forståelse. Vi oppfatter det slik at de som har fått godkjent liste, også skal ha mulighet til å stille til skoledebatt, sier fylkesutdanningssjefen.

– Hensikten er at elevene skal få en best mulig orientering om partier som stiller lister. Da kan ikke vi velge og vrake partier, legger han til.

Sandman (i kraft av å være Atterås' sjef) er altså mannen som lukker øynene og drømmer om idealsamfunnet (sorry, dårlig ordspill, kunne ikke dy meg). Han velger med viten og vilje å tolke loven dit hen at han ikke har noe valg, hvilket vel må sies å være en særegent latterlig form for fatalisme, gitt at han vet at departementet sier noe annet.

Men når fylkeskommunen, ved Sandman, har valgt å frasi seg sitt eget ansvar, faller det på rektorene ved den enkelte skole å utøve en grad av moralsk mot. Det har de valgt ikke å gjøre.

"Skolen er ikke på linje med det Vigrid står for, men vi forholder oss til det som er bestemt," er muligens det lammeste forsøket på en unnskyldning jeg har hørt på lenge, uavhengig av at "Winstrup ved Drammen videregående sier hun ikke var klar over at fylkeskommunen og departementet hadde ulike syn".

Den tingen der foran deg på bordet er en telefon, rektor Winstrup. Den kan brukes til å ringe departementet for å høre om dere virkelig er forpliktet på Sandmans mangel på ansvarlighet.

Ekstra forkastelig blir "standpunktet" i lys av en slik uttalelse:

Rektor på Åssiden videregående skole Dag Siljan frykter ikke bråk.

– Men ved en skole som vår, der mellom 10 og 20 prosent av elevene er språklige minoriteter, må vi ta spesielle hensyn. Vi har valgt å ikke utelukke noen partier, men vi stopper debatten dersom det kommer krenkende ord og uttrykk, sier han.

Så da er det greit å slippe til et parti som mener at et sted mellom en tiendedel og en femtedel (har ikke rektor Siljan bedre oversikt enn som så?) av elevene hans er laverestående undermennesker som bør kastes ut av landet? Mange av disse elevene er mindreårige og rektor Siljan har ansvar for deres ve og vel. Det har ikke slått ham at det er viktigere å utøve dette enn å lydig følge Sandmans ordre?

Tydeligvis ikke.
_____

StuttURL: http://is.gd/2J8q6
_____

Om å slippe tullinger til

Det er valg snart. Er det ikke hyggelig av meg å minne dere på det?

Snart skal vi få lov til å stemme på hvem som skal styre oss de neste fire årene. Det kalles demokrati og er sånn alt i alt fine greier. I mangel av et bedre alternativ.

Hvis du stemmer i Buskerud kan du gi stemmen din til Tore Tvedt og sjarmtrollene hans i Vigrid. Det er - i en svært utvidet betydning av ordene - også en fin ting. Det er en grunnsten i demokratiet at en hvilken som helst tulling som klarer å stable på bena en liste med kandidater og en bunke underskrifter skal få stille til valg.

Men betyr det at man er forpliktet til å gi de samme tullingene en talerstol? Opplagt ikke. I skrivende stund sitter Vigrid etter alle solemerker i panelet på en skoledebatt i Drammen. Og det er ikke en fin ting. Ikke i det hele tatt. Vigrid er ikke bare et ekstremistisk mikroparti. De er sprø som knekkebrød. Det er overhodet ingen grunn til at å la dem være med der voksne mennesker snakker sammen.

Å slippe det brune slagget til i en skoledebatt er å gjøre narr av demokratiet. At ikke hvem det nå er som arrangerer skolevalg i Buskerud forstår det, er absolutt ikke betryggende. Første betingelse for at et demokrati skal fungere er at aktørene har i det minste et snev av ryggrad.
_____

StuttURL: http://is.gd/2IWTw
_____

St. Jonas i Genève

Når St. Jonas av Utenriksdepartementet på død og liv måtte bli sittende, må jeg, selv om det sitter laaaaaaangt inne, tilstå at jeg synes han gjorde en akseptabel figur. Men han burde gått.
_____

Otto Jespersen dømt i PFU. Helt greit

Otto Jespersen er blitt dømt i PFU for rollefiguren "Otto Jespersens" utfall mot norske jøder, melder Dagbladet og VG. Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke orker å være særlig opprørt på Jespersens vegne. Ja, det dreide seg om satire, men det var forbannet dårlig satire.

Jeg skrev om denne saken da den var måtelig aktuell. Jeg mener fortsatt at det er en god analyse. Og jeg er enig med min egen konklusjon fra den gang:

Jespersen kan ha havnet i den absurde situasjon at han faktisk fremmer nettopp de usmakelige holdningene han gjør narr av. Det er slett ikke utenkelig at han i sitt ønske om å latterliggjøre antisemittiske stereotypier, allikevel bidrar til å fremme dem. Konsekvensetisk er det derfor grunn til å være kritisk til hans prosjekt.

Og i tillegg er det dette: Det er vanskelig å ha noe særlig sympati med Jespersen når Hercz angriper ham. For uansett hva han egentlig vil med disse innslagene, vitner de om dårlig smak og begrenset empati. Jespersen må ha forstått at han med disse utsagnene ville såre mange mennesker.

Og da hjelper faktisk ikke gode intensjoner. For målet helliger ikke middelet. Heller ikke på TV2.
_____

Og de ansvarlige er ...

Den Tvilsomme siterer fra Dagbladet:

I en undersøkelse utført av Anti-Defamation League og offentliggjort i forrige uke kommer det fram at stereotyper om jødisk makt i næringslivet fortsatt står sterkt i Europa.

31 prosent av de spurte i Østerrike, Frankrike, Ungarn, Polen, Tyskland, Spania og Storbritannia gir jøder i finanssektoren skylden for den økonomiske krisen.

Mark Balloch-Brown i det britiske utenriksdepartementet sier at antisemittiske angrep også har hatt en bratt økning i Storbritannia.

250 angrep ble registrert i de fire ukene etter at Gaza-offensiven begynte. I hele fjor ble det registrert i alt 540 angrep.

Men for all del, økende antisemittisme er ikke noe problem i Europa. Nei da. Det er bare guttestreker, er det ikke sånn det er?

Islams Råd tar seg inn

Det virker som Islamsk Råd Norge er i ferd med å områ seg, skal vi tro Dagbladet. Følgende pressemelding ligger nå ute på deres hjemmesider (klikk "Pressemeldinger" i venstre marg):

Jeg viser til avisartikkelen fra Halvor Tjønn om Yusuf al Qaradawi. Jeg synes det er beklagelig at journalisten farer med harelabb over det som skjedde, og skaper et inntrykk av useriøs journalistisk arbeid.

Jeg var opptatt med en begravelse, samt jeg hadde ikke sett videoen det er snakk om. Heller ikke generalsekretæren vår hadde sett videoen, og ville naturlig nok ikke kommentere en sak han ikke kjente til.

Om det er slik at Yusuf Al Qardawi hyller Holocaust synes jeg det er uakseptabelt fra en som er en viktig religiøs referanse for mange muslimer. Islamsk Råd Norge vil ta denne saken opp med andre lærde som sitter i European Council for Fatwa and Research. Her er det viktig å understreke at Qaradawi er en av flere lærde i European Council of Fatwa and Resarch.

Islamsk Råd Norge håper at journalister i et iver etter gode saker og saftige overskrifter ikke overforenkler sannheten.

Senaid Kobilica
Leder
Islamsk Råd Norge

Jeg synes dette er en god begynnelse. Saken kom utvilsomt brått på dem og det er fullt forståelig at de trengte tid til å områ seg. Når det er sagt, synes jeg Kobilica burde bruke mer plass på selve saken og mindre tid på å syte over Aftenposten.

Det er som sagt en god begynnelse og jeg håper vi får en mer utarbeidet uttalelse etter hvert. Samtidig tror jeg et mediekurs kunne være en god idé for ledelsen i IRN. Det går an å be om tid til å sette seg inn i en sak når mediene ringer.
_____

En endelig løsning?

Opplysningskontorets kommentar til al-Qaradawis uttalelser er så bitende og syrlig at den egentlig ikke er morsom. Men den er ikke desto mindre ubehagelig relevant. Sitat:

Den muslimske lederskikkelsen Yusuf al-Qaradawi vil møte samtlige norske jøder for å ”oppklare eventuelle misforståelser” angående hans hyllest til Adolf Hitler og jødeutryddelsen. – Det er viktig at vi kommer i kontakt med absolutt alle jøder i Norge, slik at vi kan få en endelig løsning på dette problemet, sier al-Qaradawi til Opplysningskontoret.

Møtet skal finne sted i garderobeanlegget i Valhall i Oslo. Al-Qaradawi ber om at jødene stiller med et åpent sinn og legger igjen eventuelle fordommer og gassmasker i døra.
_____

Antisemittisme og unnfallenhet

Fra Aftenposten (også sitert i Dagbladet og VG):

Via TV-stasjonen Al-Jazeera har den kjente muslimske lederen Yusuf al-Qaradawi de siste par ukene kommet med sterkt antisemittiske uttalelser der han har hyllet Adolf Hitler for å ha straffet jødene. Den samme Qaradawi er formann for det europeiske fatwaråd. Dette rådet brukes av Islamsk Råd i Norge til å avgjøre viktige teologiske spørsmål.

Qaradawi anses for å være en stor autoritet i islamsk teologi. Hans fjernsynssendinger fra Qatar blir sett av titalls millioner mennesker over hele Midtøsten og Europa. I et program som ble sendt over fjernsynsstasjonen Al-Jazeera for kort tid siden, sa Qaradawi følgende om jødeutryddelsene og nazilederen Adolf Hitler:

–Gjennom historien har Allah sendt folk til jødene for å straffe dem for deres korrupsjon. Den siste straffen ble iverksatt av Hitler. Gjennom alt det han gjorde mot dem, selv om de [jødene, red.anm.] har overdrevet denne saken, klarte han å sette dem på plass. Dette var himmelsk straff for dem. Ved Allahs vilje; neste gang vil det skje gjennom de troendes [muslimenes, red.anm.] hender.

Dermed makter han å kombinere grove trusler mot jøder, med Hitler-hyllest og Holocaust-benektelse. Det er nesten imponernede. Og nøyaktig som å høre nynazister om samme tema.

Og al-Qaradawi er ingen hvem-som-helst. Han er formann for det europeiske fatwarådet. Det samme rådet som Islamsk Råd i Norge venter på at skal gjøre seg opp en mening om hva Islamsk Råd skal mene om land som praktiserer dødsstraff mot homofili.

Jeg skjønner at saken kommer brått på for Islamsk råd, der alle later til å ville sende ballen til hverandre. Men Shoaib & co: Her haster det. Veldig. Hvis al-Qaradawi er i nærheten av å være rett sitert, er det ingen, jeg gjentar ingen, unnskyldning for å vakle i denne saken. Dere må ta avstand fra al-Qaradawi og hans uttalelser. Og dere må gjøre det snart. Alt etter i morgen er for sent, hvis dere ikke skal miste enhver respekt i norsk offentlighet.
_____

SSPX nå igjen

Det er ikke bare jeg som har skrevet om Pius X-brorskapet i det siste (her og her). Det har Vårt Land også.

Det er gjennomgående lite imponerende lesning. I dag gjengir de kommentarer Elie Wiesel har gitt til Reuters (saken inneholder lenker til det mest andre de har skrevet om temaet).

Wiesel slutter seg til rekken av kommentatorer som ikke (i motsetning til for eksempel Jerusalem Post) evner å se ut over SSPX-biskop Richard Williamsons utvilsomt ufyselige, antisemittiske synspunkter:

På spørsmål om Vatikanet ikke kjente til hva Williamson stod for da de besluttet å oppheve ekskommunikasjonen, svarer Wiesel slik:

– Å nei! Kirken vet hva de gjør, og det gjør det med hensikt. Men hva hensikten skulle være, forstår jeg ikke.

Hensikten er å ende skismaet mellom SSPX og Den katolske kirke og med tiden få dem tilbake i folden. Da var det nødvendig å oppheve ekskommunikasjonen av SSPX' fire biskoper. Og som jeg har påpekt før: Paven kunne ikke oppheve ekskommunikasjonen for bare noen av dem. Det var alle eller ingen.

Det innebærer ikke, som Vårt Land hevder, at paven "... rehabiliterer en omstridt katolsk biskop som benekter at nazistenes jødeutryddelser fant sted". Katolsk.no har laget en informasjonsside som forklarer situasjonen slik den er nå.

For å gjøre det svært enkelt: Det dreier seg ikke lenger om et skisma. Men SSPX er fortsatt et godt stykke unna å være tatt inn i folden. Biskopene er fortsatt suspendert. Og det er et langt stykke igjen til suspensjonen kan oppheves.

Heller enn at jeg skal redegjøre enda en gang for mine analyser, her er et utdrag fra Oslo katolske bispedømmes pressemelding:

SSPX er et svært kontroversielt prestebrorskap. Blant annet er en av deres fire biskoper, Richard Williamson, velkjent for sine antisemittiske holdninger. Disse ble senest bekreftet via Sveriges Televisjons nylige "Updrag granskning", hvor Williamson åpent hevder at ikke en eneste jøde ble tatt av dage i gasskamre under Annen Verdenskrig. Det er også velkjent at det i det sammensatte SSPX-miljøet rører seg også andre svært ytterliggående og høyreekstreme krefter.

– Pavens beslutning kommer uten tvil til å lette Den katolske kirkes dialog og forhold til tradisjonalistene. Visse krefter innen SSPX er som kjent svært ytterliggående og viser holdninger helt uforenelig med katolsk tro. For Den katolske kirke er det umulig å gripe inn mot blant annet biskop Williamsons utilbørlige holdninger og uttalelser, da brorskapet befinner seg utenfor Den katolske kirkes jurisdiksjon. Dersom man gjennom hevelse av ekskommunikasjonen oppnår full forsoning og kommunion, blir det nemlig mulig å sette inn sanksjoner mot disse ytterliggående kreftene, representert ved biskop Williamson, uttaler biskop Bernt Eidsvig Can.Reg. av Oslo.

Og nå får det være nok katolske tradisjoalister for en stund. For de som vil ha mer, anbefales Oddvar Mois En katolsk weblog, som har behørig dekning av saken og som jeg har lagt til i blogglisten.
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____

Katolsk tradisjonalist-nytt

Av og til løper begivenhetene fra meg. Jeg skrev før helgen om ryktene om at paven ville ta Pius X-brorskapet (SSPX) tilbake i varmen og problemene med dette, i lys av at en av brorskapets biskoper, den ufyselige Richard Williamson på svensk TV gav klart uttrykk for at han ikke tror en eneste jøde ble drept i tyske gasskammere.

Og ikke før hadde jeg uttrykt tvil til at paven ville ta dem inn under slike omstendigheter, gjorde han nettopp det. Mer eller mindre. Det har ledet til opphetete meningsutvekslinger på både jødiske og katolske nettsteder. Selv har jeg tatt litt del hos Deborah Lipstadt og lest Damian Thompsons oppdateringer og tvilsbekjennelser med stor interesse.

Når jeg fikk tenkt meg om, stod det klart at paven egentlig ikke hadde så mye valg, gitt at det er et overordnet mål å få SSPX inn i folden.

Det paven har gjort er å oppheve ekskommunikasjonen av de fire biskopene i SSPX, som de pådro seg som følge av at brorskapets stifter, avdøde Marcel Lefebvre, bispeviet dem i 1987, mot Vatikanets eksplisitte forbud. Det forvirrende resultatet av dette er at de fire er legitime biskoper, men uønskede fordi bispevielsen var mot pavens ønsker. Prester de har innviet befinner seg i en uklar situasjon.

Hvis paven først skulle oppheve ekskommunikasjonen av de fire biskopene, måtte han gjøre det for alle fire. Ganske enkelt fordi de var ekskommunisert av nøyaktig samme årsak. Han kunne ikke gjøre noe unntak for Williamson, samme hvor motbydelige meningene han måtte være. Det var alle eller ingen. Selv hvis SSPX hadde kastet Williamson ut først, ville ikke det endret situasjonen. Og å oppheve ekskommunikasjonen var et helt nødvendig skritt, skal Den katolske kirke ha noe håp om å få brorskapet tilbake i folden.

Det andre viktige skrittet er allerede tatt: At paven på ny åpnet for bruk av den tridentinske liturgien. Forbudet har vært SSPX viktigste rekrutteringsgrunnlag. Det som gjenstår er motstanden mot annet vatikankonsil. Der må brorskapet vike. Og siden de ikke, som mange av de mer ekstreme tradisjonalistene, anser pavene etter konsilet som illegitime, bør det være mulig.

Men hva med Williamson? I går tok SSPX for første gang avstand fra Williamsons ufyselige meninger. De har bedt om unskyldning for hans meninger og har forbudt ham å uttale seg om politiske og historiske temaer. Damian Thompson har hele brevet fra Bernard Felay, biskop og brorskapets leder. Han skriver blant annet:

It’s clear that a Catholic bishop cannot speak with ecclesiastical authority except on questions that regard faith and morals. Our Fraternity does not claim any authority on other matters. Its mission is the propagation and restoration of authentic Catholic doctrine, expressed in the dogmas of the faith. It’s for this reason that we are known, accepted and respected in the entire world.

Det siste er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Williamsons meninger har vært kjent lenge. Og SSPX' taushet om temaet har vært påtagelig. Det er dessuten ingen hemmelighet at de har et vesentlig innslag av medlemmer med meninger som befinner seg meget langt ute på den politiske høyresiden. Kanskje særlig i Frankrike, der de har et stort innslag av franske monarkister (som er genuint sprø) og et ubehagelig stort innslag av antisemittisme.

Det siste gjelder ikke bare i Frankrike. Her er noen smakebiter fra brorskapets skriv om jødene:

Already St. Justin (3rd century) said so. The Talmud allows it. History confirms it. It is certain that lives of Christians have been taken: St. William of York, 12 years old (1144); St. Richard of Paris (1179); St. Dominic de Val, crucified at Saragossa, Spain (1250); Bl. Henry of Munich (1345); Bl. Simeon (1475); the controversial martyrdoms of Fr. Thomas of Cangiano and his aide (1840) in Damascus.

As grisly as they are, these four accusations can be documented in every period and country where Jews live with Christians. In earlier times the Jews could only act directly against Christians who were well-cautioned about them. But now that Christians are de-Christianized, the Jews pursue their aggression with the help of the Christians themselves.

Eller denne:

If Christians wish to remain free, let them avoid entanglements with the Jewish people. It dominates in every branch of commerce and finance, in philosophy and the universities. Its action is felt in the consequences of the French Revolution, in the socialization of socialist countries, and in the slavery of Communism. If the Gentile people wishes for a civilization based on economic greatness and the comfortable life, with everything set at the epitome of organization and technical development–then it can have it, with the Jewish people as master and the all the rest as slaves.

OK, dere skjønner tegningen. Klassisk antisemittisme pakket inn i et sånn passe sivilisert språk.

Så hvorfor vi Vatikanet ha dem tilbake i folden?

Vel, kirken er ikke bare for gode mennesker. Drittsekker trenger frelse de også. (I henhold til kirken, altså. Jeg er som kjent en smule skeptisk til det der.)

En annen sak er at dette er det ene formelle skismaet etter det annet vatikankonsil. Den katolske kirke har alltid strukket seg langt for å lege slike splittelser. Det er det vi nå ser et eksempel på.

Å få SSPX tilbake i folden vil dessuten skape et tydeligere skille mellom kirken og de langt sprøere (og oftest langt mer ufyselige) tradisjonalistene, som ofte er utbrytere fra SSPX igjen. Som det amerikanske Pius V-brorskapet, som er uttalte sedevakantister (altså mener at pavene etter annet vatikankonsil er illiegitime og Peters stol derfor tom). Eller som folka Mel Gibson og faren hans henger rundt med.

Paven har utvilsomt spilt et høyt spill her. Han har satt kirkens interne mål høyt og mer eller mindre gitt blaffen i hvordan det oppfattes utenfra. Han kan for eksempel ikke sies å ha vært særlig var for hvordan det oppfattes av jødiske grupper.

På den annen side har han nå skapt en helt ny situasjon. Når biskopene nå ikke lenger er ekskommunisert (hvilket teologisk sett innebar at de ville ende rett i Helvete etter sin død), begynner det å avtegne seg et bilde av et flertall i SSPX som vil tilbake i folden. Felays beklagelse er det nærmeste man kan forvente disse menneskene å komme ydmykhet. Det er fortsatt heller usympatisk i all sin selvopptatthet, men de prøver i det minste.

Samtidig kan jeg ikke tenke meg at en mann med et ego på størrelse med Williamsons vil være i stand til ikke å ytre seg om historiske og politiske temaer. Og meningene hans om moral er forskrudde nok til å skape problemer. (Han mener Sound of Music er så godt som pornografisk.) Å bøye seg for autoriteter later heller ikke til å være hans sterkeste side.

Selv om ekskommunikasjonene er opphevet, er biskopene fortsatt suspendert og SSPX er ikke i full kommunion med Den katolske kirke. For at det skal skje, må de for det første svelge den store kamelen: Det annet vatikankonsil. Det bør gå bra, når de får beholde den tridentinske liturgien.

Deretter gjetter jeg på at paven vil sette noen harde betingelser. At Williamson må ut vil antagelig være en av dem.

Jeg tror ikke Williamson vil vente på det. Jeg mistenker at han kommer til å melde overgang til de mer ekstreme tradisjonalistene, heller enn å vike fra sine meninger eller sin frittalenhet. Og det er ganske sikkert noen nøtter der ute som vil ønske ham velkommen i nøttebollen sin. Bare for å gi et eksempel på hva vi snakker om, her er Williamson om moderne historie:

By lies, Judeo-Masonry brought about the first two World Wars. To get Americans to enter the First World War, President Woodrow Wilson told them that it would be the "war to end all wars." In fact, WWI established the Masonic League of Nations in Geneva and the Communist Revolution in Russia, and crushed numerous Christian monarchies, in particular the Catholic Austro-Hungarian Empire. And the Masonic Treaty of Versailles ending WWI deliberately paved the way for WWII, of which President F.D. Roosevelt promised it would "make the world safe for democracy." In fact, WWII established the Masonic United Nations, hugely promoted socialism in the USA and in the Western "democracies," and crushed the Eastern "democracies" under Communism.

Sjarmerende, ikke sant? Les mer her. Men vær rask. Hvis han faktisk skal adlyde sin overordnede, bør det være borte innen få dager. Hvis det fortsatt er der om en uke, tror jeg vi kan ta det for gitt at Williamson er på vei ut av SSPX.

Det er i grunnen synd. Jeg har det fryktelig morsomt med dette her.
_____

Antisemittisme på svensk

Hvis det var noen som trodde at det bare var Norge som sliter med øket antisemittisme som følge av krigen i Gaza:

Både fackeltåg och minnesgudstjänst i anslutning till Förintelsens dag på tisdag ställs in i Luleå. Skälet är Israels angrepp mot Gaza. Komminister Bo Nordin i Domkyrkoförsamlingen säger att det känns "obekvämt" och "malplacerat" att hålla minnesgudstjänst för Förintelsens offer när kriget i Gaza upprört så många.

Hjelp!

Fra svenske Dagen. Takk til Didrik, som gjorde meg oppmerksom på galskapen. Selv om det gjorde meg heller deprimert ...
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____

Katolsk tradisjonalist benekter Holocaust

Trofaste lesere av denne bloggen, vil muligens ha fått med seg at jeg har en mildt forskrudd fascinasjon for katolske tradisjonalister.

Videoen over, fra svensk TV, viser et intervju med Richard Williamson, biskop i Pius X-brorskapet. De er i utgangspunktet moderate tradisjonalister, hvilket vil si noe sånn som at de tar avstand fra det annet vatikankonsil, men anser paven som legitim. (De mer ytterliggående, som Pius V-brorskapet, anser alle paver etter konsilet som illegitime og mener derfor at pavens sete står tomt. De omtales derfor som sedevakantister.)

Williamson er muligens bare en moderat tradisjonalist i teologisk forstand, men han er en vandrende manifestasjon av de mest ufyselige sidene ved tradisjonalismen. En ting er at han er rablende reaksjonær (det er på en måte en betingelse for å få være med å leke) og for eksempel advarer jenter mot å ta utdannelse. Langt verre er det at han deler antisemittismen som ikke minst har preget deler av fransk tradisjonalisme og at han er uttalt Holocaust-benekter.

I intervjuet med svensk TV, som så vidt jeg vet ble sendt for en ukes tid siden, fastslår Williamson at ingen jøder ble drept i gasskamre og henviser til den famøse Leuchter-rapporten (som du finner en behørig tilbakevising av her) som bevis for dette. Han er dog villig til å strekke seg til at 2-300 000 døde i konsentrasjonsleire.

Både Ruth Gledhill og Damian Thompson omtaler intervjuet. Fascinerende som det er i seg selv, er det imidlertid tidspunktet som er særlig interessant. Det er nemlig sterke spekulasjoner om at Paven ønsker å ta selskapet inn i varmen igjen, hvilket blant annet ville innebære en opphevelse av ekskommunikasjonen av Williamson og hans tre med-biskoper, som de pådro seg fordi de lot seg bispevie av selskapets stifter, Marcel Lefebvre, til tross for at Paven hadde forbudt dette.

Thompson spekulerer i at Williamson er så frittalende nettopp for å forhindre at dette skjer. Om ikke annet fordi det er fullt mulig at prisen selskapet måtte betale for å komme inn i varmen er å hive Williamson ut. Hans synspunkter er godt kjent og det er lite sannsynlig at han er velkommen inn i kirken igjen.

Konsekvensen av Williamsons meget tydelige tale, er at søkelyset settes på selskapet og ikke minst det faktum at dets ledelse ikke har gjort noe med Williamson for lengst. Det er en unnlatelsessynd de ikke bør slippe unna med.

Det hele er på samme tid ufyselig, forskrudd og, hvis du er som meg, dypt fascinerende.
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____