Ingen menneskerett å være prest

Pokker. Jeg har et blad å lage. Jeg har dårlig tid. Men så er det lzm en del saker man ikke kan unngå å kommentere.

Jeg har så langt ikke sagt et ord om Einar Gelius, boken hans og Den norske kirke. Mye fordi jeg ikke har lest boken, synes Gelius er en gørr kjedelig fyr og ikke er overvettes opptatt av indre ansettelsesforhold i et trossamfunn jeg ikke er medlem av. Dem om det.

Men nå begynner det å svinge av saken. Gelius er - eller er muligens ikke, hvis vi skal tro VG - permittert i påvente av at biskopen har lyst til å sparke ham.Ikke mitt problem, som sagt, men så begynner det å bli interessant. Gelius' forlagsredaktør Arve Juritzen hever nemlig religionsfrihetens banner i Dagbladet:

«Det Gelius har gjort er å lese Bibelen, sitere fra Bibelen og så tolke det hele på en måte som Biskop Kvarme ikke liker. At et differensiert syn på Bibelen i 2010 kan føre til at en prest mister jobben og sparkes ut av kriken, må jo bety at vi ikke lenger har religionsfrihet i Norge.»

Og trosfrihet er jeg interessert i. Til Juritzens tirade er det å si: Nei, dette har ingenting med religionsfrihet å gjøre. Absolutt. Overhodet. Ikke.

Gelius er i sin fulle rett til å skrive bøker, han er i sin fulle rett til å tolke Bibelen og han er i sin fulle rett til å  informere oss om sine erotiske tilbøyeligheter. Men i den grad Gelius' bibeltolkninger avviker tilstrekkelig fra kirkens offisielle, er de i sin fulle rett til å sparke ham.

Gelius er prest i Den norske kirke. Da er han forpliktet på kirkens teologiske grunnlag. Innenfor denne er det et relativt stort tolkningsrom, men mener kirken at han trer utenfor dette, er den fullt ut berettiget til å frata ham kappe og krave. Hvorvidt han har trådt utenfor er en helt annen sak, det overlater jeg til kirken å mene noe om.

Trosfriheten (hvori opptatt religionsfriheten) er en grunnleggende menneskerettighet. Det er den enkeltes rett å tro som han eller hun vil. Det er også deres rett til å spre deres budskap. Men det er ingen menneskerettighet å være prest i Den norske kirke.
_____

Oppdatering: Og så gratulerer vi Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Arild Stokkan Grande, som kaller biskop Kvarme mullah på Twitter: «Kirkens budskap skal være kjærlighet, men mullah Kvarme vil heller kneble...». En stortingsrepresentant, fra et regjeringsparti, legger seg opp i interne ansettelsesforhold i et trossamfunn ... Nå det er en trussel mot religionsfriheten, Juritzen. Greit å få det demonstrert.
_____

Oppdatering 2: Vårt land laget i går kveld en sak om denne posten, under tittelen "Humanetisk støtte til Kvarme". Selve fremstillingen er forsåvidt grei, men tittelen er en smule uklar og sitatet fremstår som mer omfattende enn det er, fordi følgende setning ikke er med: "Hvorvidt han har trådt utenfor er en helt annen sak, det overlater jeg til kirken å mene noe om".

Så for å gjøre det klart: Jeg støtter ikke Kvarme. Jeg sier at han, eller rettere sagt Den norske kirke, som han representerer, burde være i sin fulle rett til å styre i eget hus (innenfor lovens rammer, selvsagt). Det er de ikke i dag.

Og jeg mener Arve Juritzen grovt misbruker begrepet ytringsfrihet. Hvis kirken, av teologiske grunner eller av årsaker som angår måten han håndterer sin rolle på, finne å måtte sparke Gelius, er det ikke en krenkelse av Gelius' religionsfrihet. Religionsfriheten forsvarer hans rett til å tro hva han vil og til å spre sitt budskap. Men det er altså ikke en menneskerett å være prest.

Vilks får allikevel forelese (kanskje)

Det har tidligere vært sagt at universitetet i Uppsala ikke ville invitere Lars Vilks tilbake, etter opptøyene på hans forelesning. (Det er blant annet forutsetningen for Sara Azmeh Rasmussens kommentar i Aftenposten her om dagen, som ikke desto mindre er svært lesverdig.) Nå har det bestemt seg for å alikkevel inviterere ham tilbake, til høsten, for å avslutte foredraget han aldri ble ferdig med. Slikt gleder et tvilsomt hjerte.

Men om universitetet har tatt til vettet, er det fortsatt en mulig hake: "Föreläsningen ska hållas under hösten 2010 förutsatt att säkerhetsansvariga på universitet i samråd med polisen samtycker." Så får vi se da, om svensk politi er laget av hel ved eller ikke.
_____

En trist dag for ytringsfriheten

Det er (nok en) trist dag for ytringsfriheten. Én ting er nyheten om at TV2 ikke kommer til å vise den omstridte South Park-episoden med Muhammed som teddybjørn. Ikke fordi de ikke vil, men fordi MTV nekter å selge den til dem. En annen sak er muslimene som gikk til angrep på Lars Vilks.

Men ingen av delene er det som virkelig er deprimerende. Det virkelig deprimerende er at Dagbladet, VG, Aftenposten og sikkert mange flere med dem rapporterer angrepet på Vilks (basert på en NTB-sak) uten å nevne det for saken opplagt høyst relevante poenget at angriperne er muslimer.

Ytringsfriheten er faktisk truet i Vesten. Ikke fordi det ligger an til at den vil bli vesentlig innskrenket av lover og forordninger, men fordi så mange er blitt skremt til taushet av trusler om vold fra islamistisk hold. At de største norske avisene makter å omtale en slik sak uten å nevne årsaken til den, vitner om at disse truslene har virkning helt inn til kjernen av norsk offentlighet.

Og det er ikke så rent lite trist.
_____

Oppdatering: VG har lagt ut en ny sak om saken og der går de så langt som å omtale overfallsmennene som "De rundt 15-20 mennene av utenlansk opprinnelse". Og for all del, de kan selvsagt være katolske chilenere som bare tilfeldigvis roper noe som høres ut som "Allahu Akbar". Ja jøss ...
_____

Fritt ords fadese

Jeg har så langt ikke ment noe i disse spalter om utdelingen av Fritt ords pris til Nina Karin Monsen. Det betyr ikke at jeg ikke mener noe om det. På ingen måte.

For å si det veldig kort: Det er en tåpelig tildeling. Ikke på grunn av Nina Karin Monsens meninger som sådan, de er greie nok og damen skal ha ros for å våge å si upopulære ting. Men på grunn av måten Monsen argumenterer på. Hun er rett og slett ufin. I årevis har hun dyrket paranoia og demonisering som debattstrategi og det er ikke en pris verdig.

Dette sitatet, fra en kronikk i Aftenposten, taler sitt tydelige språk:

Trakasseringen er allerede synlig. Regjeringens fortropper ved alle motdemonstrasjoner, LLHs aktivister, har en vulgær og aggressiv uttrykksform. De håner og sjikanerer kristne i alle aldre, bruker obskøne underlivsbevegelser, fingeruttrykk og gutturale skrik som kommer de rett fra Dovregubbens hall. Det virker som om de demonstrerer for pornoindustrien og prostitusjonens utbredelse. Demoner tiltrekker seg såkalte casuals.

Regjeringen ønsker ellers dialog ute i verden. Pressen er ellers for ytringsfrihet og demokratiske beslutningsprosesser, men på andre områder enn denne. Den har i likhet med regjeringen ikke bare avskrevet religionen, men også tvilen.

Jeg skjønner at mange aktive motstandere av den nye ekteskapsloven (en lov jeg selv, for ordens skyld, var skeptisk til) opplever at de ikke kom til orde på en jevnbyrdig måte i debatten, men jeg skjønner ikke helt at de vil assosieres med Monsen og hennes foraktfulle omtale av annerledes tenkende.

Nina Karin Monsen fortjener rett og slett ikke Fritt ords pris. Hvis de så gjerne ville gi prisen til en person på norsk høyreside som har våget å stå opp for upopulære standpunkter, burde de heller gitt den til Sigurd Skirbekk.
_____

St. Jonas i Genève

Når St. Jonas av Utenriksdepartementet på død og liv måtte bli sittende, må jeg, selv om det sitter laaaaaaangt inne, tilstå at jeg synes han gjorde en akseptabel figur. Men han burde gått.
_____

I anledning dagen

Apropos forrige post, signer dette oppropet fra Amnesty:

I believe the Internet should be a force for political freedom, not repression. People have the right to seek and receive information and to express their peaceful beliefs online without fear or interference.

I call on governments to stop the unwarranted restriction of freedom of expression on the Internet – and on companies to stop helping them do it.

_____

Ytringsfrihet på nett og sånn

12. mars er den internasjonale aksjonsdagen for ytringsfrihet på nett, og Amnesty vil at jeg skal bidra til deres aksjon for saken. Men jeg skal ha Humanist til trykk i morgen og har ikke tid til å tenke. Derfor disse tanketomme tanker:

Amnesty har tolv forslag til hvordan du kan markere dagen. Sjekk dem ut. Og hvis du ikke har gjort det, signer oppropet i høyremargen min. Og så signerer du de andre oppropene hos Amnesty.

Og så synes jeg alle bør følge oppfordringen fra min venn Dodofuglen (hvor du kan høre låta) om å stemme i med Georgias sensurerte eurovisjonsbidrag:

“We don’t wanna put in. The negative move is killing the groove.”
_____

Folkeakasjonen for ytringsfrihet på nett

Den Tvilsomme har tillatt seg å støtte Amnestys kampanje for Truong Quoc Huy og har plassert banneret for kampanjen i høyremargen. Folkeaksjonen for ytringsfrihet på nett er på plass i bloglisten.
_____

Otto Jespersen dømt i PFU. Helt greit

Otto Jespersen er blitt dømt i PFU for rollefiguren "Otto Jespersens" utfall mot norske jøder, melder Dagbladet og VG. Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke orker å være særlig opprørt på Jespersens vegne. Ja, det dreide seg om satire, men det var forbannet dårlig satire.

Jeg skrev om denne saken da den var måtelig aktuell. Jeg mener fortsatt at det er en god analyse. Og jeg er enig med min egen konklusjon fra den gang:

Jespersen kan ha havnet i den absurde situasjon at han faktisk fremmer nettopp de usmakelige holdningene han gjør narr av. Det er slett ikke utenkelig at han i sitt ønske om å latterliggjøre antisemittiske stereotypier, allikevel bidrar til å fremme dem. Konsekvensetisk er det derfor grunn til å være kritisk til hans prosjekt.

Og i tillegg er det dette: Det er vanskelig å ha noe særlig sympati med Jespersen når Hercz angriper ham. For uansett hva han egentlig vil med disse innslagene, vitner de om dårlig smak og begrenset empati. Jespersen må ha forstått at han med disse utsagnene ville såre mange mennesker.

Og da hjelper faktisk ikke gode intensjoner. For målet helliger ikke middelet. Heller ikke på TV2.
_____

Aftenbladet, fredværemeddem

"Moské i Stavanger tagget," melder Stavanger Aftenblad. Hvilket er en helt grei ting å melde. Skadeverk er skadeverk, også når det rammer muslimer. I sin iver etter å være tolerant, går dog journalist Torgeir Vølstad en smule i spinn. Første setning i saken lyder:

Både inngangsdøren, veggen og flere vinduer var tirsdag formiddag besudlet med krenkende utsagn og karakteristikker av Allah og Profeten (fvmh).

Og det er oppriktig talt å overdrive.

Saken er noen dager gammel, så anledningen benyttes til å spekulere rundt hvorvidt utsagnene, som avisen vel og merke ikke gjengir, er blasfemiske eller ikke. Hvilket vel illustrerer det meningsløse med loven det aldri blir noe av. Spørsmålet er ikke om utsagnene blasfemiske eller ikke. Forsåvidt kunne det stått "blomster lukter godt". Poenget er at det er forbudt å male ting på andre menneskers vegger.

Illustrasjonene er forøvrig signert «Vigrid 4 ever», i god norrøn tradisjon.

(Takk til unge Lorentsen for tips.)

Han som først oppdaget galskapen

19. desember skrev Fri tanke og jeg om det nye forslaget til blasfemiparagraf. Og HEF sendte ut en kritisk pressemelding.

Ikke noe av dette ville skjedd hvis ikke jeg hadde fått en telefon fra min gamle venn André Lorentsen i NTB, som tipset meg om galskapen, for å få meg til å, som han selv sier det, "... sørge for at ingen sjefer i Human-Etisk Forbund gikk hjem før de hadde reagert på innholdet i meldingen". Jeg må tilstå at jeg synes jeg utførte oppdraget.

Han får fortjent oppmerksomhet i Fri tanke i dag. Men jeg skylder ham fortsatt en øl.
_____

Støres forståelse av sannhet

Dagsavisen gjengir NTB som siterer VG (som ikke har dette på nett):

Støre bekrefter overfor VG at han aksepterte kompromisset om den utskjelte blasfemiloven som regjeringen i går ble presse til å trekke tilbake.

– Jeg har vært med i diskusjonene om å åpne for en diskusjon om å presisere hatparagrafen til å omfatte hatefulle ytringer basert på religion. Men jeg har ikke vært med på å utarbeide formuleringene i proposisjonen, sier utenriksministeren.

[...] – Når kompromisset fra underutvalget i regjeringen var som det var, og med presiseringene om at det gjaldt hatefulle ytringer mot enkeltpersoner basert på religion [min uthevelse] kunne jeg leve med det, og det ga jeg uttrykk for, sier Støre.

Fra saken om Magazinets publisering av Muhammed-tegningene, er vi vant til at St. Jonas av Utenriksdepartementet har et avslappet forhold til sannheten. Men dette er så avslappet at det er direkte usant.

Forslaget dreide seg om et forbud mot hatefulle ytringer mot religioner som sådan, ikke mot enkeltpersoner. Det er allerede forbudt. Det dreide seg om et forbud mot en eller annen ubestemt form for religionskritikk, som ingen ville fortelle oss hva var for noe.

Eller mener St. Jonas at folk som føler seg krenket fordi noen kritiserer religionen deres er utsatt for et personlig angrep? I så fall er hans tilnærming til ytringsfriheten veldig mange hakk for avslappet.

Det er denne avslappetheten til viktige prinsipielle spørsmål som gjør meg utrygg når jeg leser videre:

I april skal Støre delta på Durban II-konferansen der muslimske land arbeider for at FNs medlemsland skal utvide definisjonen av rasisme slik at religion blir beskyttet mot kritikk.

Støre er uklar når han får spørsmål om han kan være med på å godta et tilsvarende kompromiss internasjonalt.

– Det er en hypotetisk problemstilling, vi jobber ikke med en internasjonal straffelov. Durban II handler om rasisme. Vi ønsker ikke at den skal spore av og vil arbeide mot dem som vil ha inn en tekst som kan begrense ytringsfriheten, sier utenriksministeren til VG.

Jeg tør rett og slett ikke stole på at Støre faktisk vil arbeide mot en slik tekst. Eller på hvor mye innsats han vil legge i det. Han virker så strategisk orientert og så lite prinsippfast, at jeg kommer til å sitte på nåler til Durban II er over.

Det kommer jeg heldigvis neppe til å være alene om.

(Via Vox Populi.)

Ikke for å skryte, men ...

"Bloggere senket regjeringens blasfemi-forslag," skriver Dagbladet. Og: "For første gang var det bloggere som satte den politiske dagsorden i Norge."

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror jeg var først ... Jeg slo i det minste Document.no med syv timer, skal vi tro deres og mitt arkiv.

(Og ja, unge mann, jeg skylder deg en øl. Du vet hvem du er.)
_____

Navarsete har ingenting forstått

- Jeg var nødt til å sette foten ned. Det har blitt skapt et inntrykk av at vi vil innskrenke ytringsfriheten, noe som er selve grunnpilaren i Sps verdisyn. Dette kunne vi ikke leve med lenger.

Sier Liv Signe Navarsete til VG (Dagbladet har mer om saken her og her) og viser at hun ingenting har forstått og ingenting har lært. Hun insisterer fortsatt på at Senterpartiets forslag ville styrke ytringsfriheten, det er bare vi andre som har misforstått:

- Senterpartiet skal verne om ytringsfriheten. Vi skal verne om ytringsfriheten, og skal alltid gjøre det. Vår hensikt har ikke vært å innskrenke ytringsfriheten. Vi fant et kompromiss som skulle utvide ytringsfriheten, ikke innskrenke den. Jeg tar selvkritikk for ta vi ikke har gjort en godt nok forarbeid. Den offentlige debatten har vist det.

Den offentlige debatten har vist at ytringsfriheten står sterkt i Norge. Det er bra. Men den har også vist at den har fiender. Og selv om Navarsete later som noe annet, har den vist at Senterpartiet (i det minste under den nåværedne ledelse) er en av dem. Problemet var ikke forarbeidene eller medienes vrangvillighet, problemet var selve forslaget.

Hvis Navarste virkelig ikke forstår at det er forskjell på en sovende paragraf og en man nettopp har vedtatt, er hun ikke kvalifisert til å sitte i vår lovgivende forsamling. Og slett ikke til å inneha en statsrådspost.

Hva den offentlige debatten har vist om Arbeiderpartiet er noe uklart, men vi vet i det minste at partiets leder ikke nødvendigvis tar seg bryet med å lese viktige papirer i saker av betydning. Det er ikke akkurat betryggende.
_____

Seieren er vår (?)

Hm, det er mulig jeg hørte dårlig etter på dagens pressekonferanse (det var en genuint elendig linje). Jeg har nå lest en bunke nettaviser (VG, Dagbladet, ABC Nyheter og Aftenposten, pun intended) og hørt meg gjennom Dagsnytt 18.

Jens fremstår fortsatt som et sausehue. Man fremmer ikke et slikt forslag uten i det minste å ha lest sin egen Stortingsproposisjon. Han ror så det fosser, men han ror i riktig retning.

Hvis jeg nå gjør rett i å tolke ham dithen at det kun er ved avskaffelsen av blasfemiparagrafen partiets representanter ikke vil bli fristilt, mens de vil bli det når det endelige forslaget til paragraf 135/185 skal vedtas i 2011, er jeg enig med min kommentator Unge Lorentsen: I så fall kan vi anse dette slaget som vunnet.

En annen kommentator mener at Stoltenberg ikke sa annet enn hva som har vært sagt hele tiden. Det er jeg ikke enig i. To ting ble klart som ikke før har vært klart (blant annet, tror jeg, fordi det slett ikka har vært klart for regjeringens egne medlemmer):

For det første at det kun skal stemmes over blasfemiparagrafen nå. Hittil har det sett ut som man skulle vedta en slags rammelov, som ikke skulle tre i kraft før i 2011 og som det ikke ville bli klargjort endelig hva innebærer før da. Det høres ut som det rene tøv, men så langt har det vært tøv det har virket som regjeringen mente.

For det andre at man ikke vil binde representantene ved avstemningen om ny hatparagraf i 2011. Det er en svært viktig nyhet, fordi det betyr at man må legge frem en lov som er gjennomarbeidet og gjennomdiskutert, blant annet i skikkelige høringer. Hvilket det til nå har virket som regjeringen hadde tenkt å gi blaffen i. Og det innebærer at et dårlig forslag kan falle, selv om Senterpartiet måtte ønske noe annet.

Krigen er selvagt ennå ikke over, det gjenstår å se hva det endelige lovforslaget vil bli - og ikke minst å påvirke det slik at det blir så godt som mulig, eller helst: lagt rolig til side - men dette er i det minste slutten på begynnelsen. Og det er en god slutt.

(At Senterpartiet blir nedverdiget anser jeg som en ekstra, riktig hyggelig, bonus.)
_____

Pressekonferanser og menn uten ryggrad

Jens Stoltenberg snakker og snakker og snakker om endringer i blasfemiparagrafen. Hans ene poeng er at dette dreier seg om en nedskalert paragraf i forhold til dagens, slik at det som er tillatt i henhold til den nåværende paragrafen, ihvertfall vil være tillatt i henhold til den nye.

Har han overhodet ikke fått med seg at en paragrafs dato er viktig når man skal tolke dens relevans i forhold til en aktuell situasjon? Det at man får en NY paragraf innebærer derfor at den anses som langt mer relevant i forhold til dagens situasjon enn en utgammel, sovende paragraf gjør.

Stoltenbergs prinsippløse opptreden er et av de mest uverdige skuer jeg har sett på lenge. Hvordan kan den mannen stå oppreist helt uten ryggrad?
_____

En kollega har sendt e-post til Arbeiderpartiet om saken og fått følgende standardsvar

Hei,

takk for din henvendelse. Her er litt fakta om den foreslåtte lovendringen til deres informasjon.

I forslag til ny straffelov foreslår regjeringen å fjerne blasfemiparagrafen. Samtidig varsles det en utvidelse og presisering i bestemmelsen om hatefulle ytringer vedrørende kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Et forslag om dette skal legges fram for Stortinget ved ikraftsetting av den nye straffeloven, etter en alminnelig lovprosess med offentlig høring. Regjeringen tar sikte på at dette skal skje i 2011.

Blasfemiparagrafen vil nå bli opphevet. Det varslede tillegget til hatbestemmelsen i straffeloven vil være mindre omfattende enn dagens blasfemiparagraf og dagens rettstilstand.

Det er reist spørsmål ved om de såkalte Muhammed-tegningene vil bli forbudt etter den nye bestemmelsen. Det følger av forannevnte at det ikke er tilfelle. Det samme gjelder annen debatt, ironi, humor eller kritiske ytringer vedr. trossetninger og livssyn.

Ytringsfriheten gjør at både dagens blasfemibestemmelse og bestemmelsen om hatefulle ytringer må tolkes innskrenkende. Slik vil det også være om bestemmelsen om hatefulle ytringer gis et tillegg der trossetninger og religion vernes mot sterkt krenkende angrep.

Det innebærer at dersom blasfemiske ytringer skal kunne straffes, må det forutsettes at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosesser som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Ved utforming av den nye bestemmelsen vil regjeringen være lydhør for de innspill som nå kommer i debatten.

Vennlig hilsen,

Arbeiderpartiet

María Hevzy
Arbeiderpartiet/The Norwegian Labour Party
Politisk rådgiver/political advisor

Jeg er virkelig ikke beroliget. Problemet er at jeg ikke stemmer på disse menneskene. Kunne de av dere som pleier å gjøre det være så snille å la være?
_____

En hån mot demokratiet

Senterpartiet vil ikke lenger ha hele skylden for forslaget til ny blasfemilov:

På Tabloid i TV 2 mandag kveld utdypet Liv Signe Navarsete bakgrunnen for forslaget Senterpartiet har drevet fram i regjeringen. Hun avviste at justisminister Knut Storberget er med på å fremme et forslag han i utgangspunktet er mot.

[...] – Jeg har aldri drevet med tvang. Dette er et kompromiss der justisministeren er arkitekten bak, sa Navarsete.

Ah, hestene bites. Argumentkrybben er tom.

Men hvordan i huleste kom vi hit? La meg spekulere litt:

Senterpartiet nekter å gå med på at paragrafen skal bort. De vil ikke, vil ikke, vil ikke fjerne den. Stoberget sier "jo, jo, jo, jo ... ok da." Og så setter han den politiske ledelsen i departementet til å komme opp med noe lurt.

Det klarte de ikke, så i stedet kastet de seg over en retorikk som alle bortsett fra jurister forstår er til utelukkende for å beskytte islam. (Både Dagfinn Høybråten og stortingspresident Thorbjørn Jagland har forstått det.)

Og så sitter de der da, med et lovforslag ingen egentlig vil ha, som ingen egentlig forstår hva de skal med og ingen har bestemt seg for hva egentlig betyr.

Men Arbeiderpartiet har lovet Senterpartiet at det skal vedtas. Og Jensemann er en mann av prinsipper. Av bittesmå byråkratprinsipper riktignok, men ikke desto mindre en mann av prinsipper. Så når han har lovet å selge ut viktige prinsipper for husfredens skyld, da står han på sitt.

Det er selvsagt mulig å være konspirasjonsteoretiker: Å spekulere i at alt dette er et skuespill for å tvinge gjennom en lov for å beskytte islam, uten at noen tar ansvaret for å ha gjort det. Men jeg tror egentlig ikke på det. Da hadde argumentasjonen vært bedre og strategien klokere.

Jeg tror det vi ser er det som er. Og det som er er et uverdig spill, der ingen helt forstår hva som foregår og alle er opptatt av å mele sin egen syke mor. Og der ingen er villige til å ta ansvar for å redde det som virkelig er verdt å redde: ytringsfriheten.

Det er trist, stakkarslig og latterlig. Det er absurd og det er fjollete. Og først og fremst er det en hån mot demokratiet.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Storberget har plutselig funnet ut at han skal mene noe om hva loven er ment å ramme allikevel:

Justisminister Knut Storberget sier at Stortinget tidligst i 2011 vil få den nye, kontroversielle «hat-paragrafen» til behandling.

–Det Stortinget skal ta stilling til i vår, er en straffelov hvor blasfemiparagrafen er tatt ut, og hvor Regjeringen sier at den vil komme tilbake til hatbestemmelsen. Forslaget vil bli lagt frem når Straffeloven trer i kraft i 2011. Vi vil være lydhøre overfor alle innspill slik at den ikke truer ytringsfriheten, sier han, og legger til:

–Det er utenkelig å lage bestemmelser hvor Muhammed-tegningene blir forbudt. Det samme gjelder debatter, humor og kritiske ytringer overfor religion, sier han.

–Hva er det du da vil ramme med den nye hat-paragrafen?

–Det er særlig hatefulle ytringer, uten saklig meningsinnhold, sier Storberget.

Det er fortsatt ikke mulig å bli klok på hva det er Storberget egentlig vil, men det er hyggelig å se at han i det minste mener noe og at det han mener besvarer spørsmålet jeg har stilt helt siden dette uverdige sirkuset tok til: Hvorvidt Magazinets publisering av Muhammed-tegningene er ment å rammes av loven eller ikke. Det er som kjent bare et par uker siden Storberget overhodet ikke ville ha en mening om det spørsmålet.

Det hele fremstår først og fremst som komedie. Dårlig komedie riktignok, men dog. Opplysningskontoret oppsummerer det best, under overskriften "Arbeiderpartiets sjel til salgs på eBay":

Partisekretær i Arbeiderpartiet Martin Kolberg melder i dag at Arbeiderpartiet legger ut sjelen sin for salg på eBay.

Ledende figurer i partiet er oppildnet etter at de nylig solgte ytringsfriheten til Senterpartiet for en slikk og ingenting. - Vi startet forhandlingene med ingenting, sier Kolberg til Opplysningskontoret. - Men tror du ikke vi fikk dustebøndene til å slenge på en slikk også!
_____

Hjelp til utmeldelse (Eller: En hestehandel for mye)

Å melde seg ut av et parti er en stor greie, jeg skjønner det. Det er en høy terskel å komme over. Mye følelser og sånt kan være inne i bildet.

Den Tvilsomme er et godt menneske og vil gjerne hjelpe gråtkvalte medlemmer av Arbeiderpartiet og SV, som i dag sitter fjetret tilbake fordi det nå er klart at partiet deres har hestehandelt bort ytringsfriheten med storgårdsfolket i Senterpartiet.

I godhetens og omtankens navn - man skal som kjent være snill mot de som ligger nede - har jeg derfor formulert følgende tekst, som dere kan lime inn i en e-post og sende til post@sv.no eller dna@dna.no. (Ap har også et skjema for kontakt, men i skrivende stund får jeg det ikke opp.):

Kjære Arbeiderpartiet/SV

Jeg ser meg ikke lenger i stand til å være medlem av partiet. Det er over min forstand at et parti som i utgangspunktet ligger mitt hjerte nær, kan selge ut fundamentale deler av ytringsfriheten, slik dere har gjort i og med kompromisset med Senterpartiet om å revitalisere blasfemiparagrafen.

Lovforslaget er et angrep på en av demokratiets hjørnestener, ytringsfriheten. Jeg kan ikke være medlem av et parti som anser demokratiets fundament for salgsvare i en politisk hestehandel.

Jeg er på det rene med at intet medlem av et parti kan få politikken akkurat slik han eller hun ønsker det, men intet medlem bør bli igjen når partiet finner det for godt å grave grunnen bort under det demokrati som er dets eksistensberettigelse.

Hvis det fortsatt ikke er gått opp for dere: Jeg melder meg herved ut.
mvh,
xxxxxxxxxxxxxxxx

Sånn. Da var det bare å få det av gårde, så kan dere på ny møte dagen med selvrespekt og rak rygg.

Og jeg kan drikke min kaffe, i visshet om at jeg har hjulpet mennesker i nød. Sannelig en deilig følelse.
_____

Oppdatering: Dagbladet har snakket med Karen Hækkerup, justispolitisk talsperson i Socialdemokratene, som demonstrerer at dansker faktisk ikke kan snakke om ytringsfrihet uten å snakke om islam:

De danske sosialdemokratene var ikke begeistret for oppmerksomheten Muhammed-karikaturene publisert i Jyllandsposten fikk, men Hækkerup mener allikevel at en ny lov ikke er riktig verktøy for å stoppe krass kritikk.

- Dere lever vel ikke et muslimsk diktatur? Vi skal ha rett til å tegne eller skrive som vi ønsker om religion. Dersom jeg vil si at det er fjollete at mormonere har flere koner, så gjør jeg det, sier hun.

Eh, nei, Hækkerup, vi lever ikke i et muslimsk diktatur. Imponerende av deg å ha oppdaget det.

På den annen side er det bare 119 år siden Siste Dagers Hellige forbød polygami, så det er mulig vi ikke skal ha de helt store forventningene til observasjonsevnen hennes ...

Når det er sagt, har hun selvsagt helt rett i at loven er noe vrøvl. På den annen side later hun ikke til å være videre kritisk til Danmarks egen injurielovgivning.
_____

Senterpartiets arroganse

Jeg kommer fra Hedmarken. Der storbøndene rår og i århundrer har herset med de laverestående klasser, for de vet når alt kommer til alt hva som er best for folk. Selv om folket ikke vet det selv.

Så dette er ingen overraskelse:

Statsminister Jens Stoltenberg sier det ikke er aktuelt å fristille stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene når utvidelsen av rasismeparagrafen skal opp på Stortinget.

[...] Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete synes ikke dette er unaturlig.

– Det er mange saker som kommer i Stortinget der et mindretall får viljen sin. Det er ikke spesielt for denne saken. Det er en del av demokratiet at mindre partier i enkeltsaker kan ha større innflytelse enn tilslutningen ellers tilsier, sier Navarsete.

Jeg blir vel kritisert for å hitle noen igjen, men det er fryktelig fristende å minne om følgende:

Senterpartiet (daværende Bondepartiet) ble stiftet på landsmøtet til Norges Bondelag i 1920. I 1940 var Norges Bondelags daværende leder, Johan E. Mellbye, bare millimeter fra å la Bondelaget inngå fomelt samarbeid med Najonal Samling.

Og selv om Mellbye falt ned på rett side, så vidt, er jeg litt usikker på om lærdommen er at vi egentlig skal gå til norsk bondeadel for å bli instruert demokrati og ytringsfrihet. De vet i det minste ikke alltid best.
_____

FN i lomma på muslimske land?

Kollega Even Gran har akkurat lagt ut en udmerket kommentar på Fri tanke. Anslaget er strålende:

Her om dagen ble jeg skremt. Mens jeg stod og smurte brødskiver til ungene og hørte radio med et halvt øre, var det ett eller annet om at FN skulle granske om Israel begikk krigsforbrytelser under de siste ukenes angrep på Gaza. Da fikk jeg en innskytelse som noen sekunder etterpå skremte meg og fikk meg til å tenke.

"Jaja", tenkte jeg over leverposteien; "Det er vel ganske opplagt hva FN vil mene om det, og ikke spesielt interessant heller, for de er jo i lomma på de muslimske landene".

[...] hvorfor tenkte jeg sånn? Hvordan kunne jeg få meg til å tenke at "FN er i lomma på de muslimske landene"?

Dessverre er det mulig å være svært konkret når man skal svare på det spørsmålet.
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____