Den siste posten

Det var ikke helt meningen å gjøre det ennå, men så eksploderte to bomber i Stockholm, og jeg har visst lansert min nye blogg: Si hei til Tvilsbekjennelser.

Den nest siste posten

Denne bloggen har vært stengt et par uker. Jeg har brukt tiden til å tenke over hva som skal skje med den. Av diverse årsaker er jeg ikke komfortabel med å videreføre den i sin nåværende form. Jeg er også en smule lei av den. Det er en stund siden jeg har skrevet den med noe særlig entusiasme.

Jeg har derfor kommet frem til at den må dø.

Det betyr ikke at det ikke vil være mulig å debattere i HEFs organer. En total overhaling av Fri tankes nettsider er underveis, inklusive kommentarfunksjoner og annet snask for den diskusjonsglad/kranglevorne. Jeg ser ikke bort fra at mengden av Fri tanke-kommentarer fra min hånd vil øke. (Med den nåværende takten skal ikke det så mye til.)

HEF lanserer også nye nettsider til våren og jeg kommer til å bruke en god del tid på å skrive tekster til den.

Så tiden er i grunnen grei for å føre denne bloggen til sin slutt. Den var et barn av en medievirkelighet som har endret seg betydelig i årene den har eksistert. Mange av diskusjonene har den siste tiden flyttet seg over til Facebook, der de til gjengjeld blomstrer friskt. (Og jeg takker stort sett ja til venneforespørsler, hvis noen vil være med.)

Diskusjonene til hver enkelt artikkel på Humanist.nos nettsider vil bli flyttet over til Humanists fanside på Facebbok. Bloggen blir selvsagt stående. Jeg sletter ingenting og det vil fortsatt være mulig å kommentere på gamle poster.

Jeg forsvinner heller ikke fra blogsfæren. Jeg spikker på en ny blogg, helt uten tilknytning til HEF, der jeg kan boltre meg friere enn jeg har gjort her. Jeg er ikke helt sikker på om jeg lanserer den før jul eller venter til nyåret.

Den siste posten på denne bloggen vil bli brukt til å bekjentgjøre at den er sluppet løs på verden. Så ikke slett meg fra RSS-leseren deres helt ennå.

Ferie. Utvilsomt

Den Tvilsomme tar ferie sånn omlag ... nuh og denne bloggen går i dvale til begynnelsen av august. (Men kommentarfeltet er åpent og det er interessant lesestoff å finne på humanist.no.)

God sommer!

(Og i fall dere skulle ga planer om å begå den sommerlige abominasjon det er å spise reker, oppsøk sannheten & ordet og redd din syndige sjel!)
_____

Om blogging og taushet

Det er stille på denne bloggen for tiden. Det er flere grunner til det. En av de viktigste er at jeg har hatt og har en svært travel vår. Etter at jeg vendte tilbake fra pappaperm i midten av mars, har jeg hatt deadlines hengende over meg nesten hele tiden. Først på Humanist, så på nettsidene og nå på et nytt nummer av Humanist. Jeg klager ikke, men det eter det meste av tiden min. Blogging må nødvendigvis nedprioriteres.

Men en annen grunn henger sammen med det spesielle med å skrive en blogg i arbeidstiden. Som redaktør har jeg i utgangspunktet stor frihet - også til å avvike fra min arbeidsgivers ståsted. Samtidig ønsker jeg ikke å bruke denne bloggen til å fronte saker der jeg er sterkt uenig med forbundet eller politiske saker som skaper mye engasjement i offentligheten men som faller utenfor bloggens kjerneområde. Formelt kan jeg nok slippe unna med det, men jeg synes selv det ville være uryddig.

To slike saker er Israel/Palestina-problematikken og ståsted i forhold til islam. Jeg er vesentlig mer Israel-vennlig enn norsk offentlighet ellers (jeg er vel på sett og vis del av "Den nye høyrebølgen" som Klassekampen "avslørte" i helgens mest komiske avissak) og jeg er med tiden blitt stadig mer skeptisk til deler av de islamske politiske strategier vi ser i offentligheten. Jeg har for eksempel tvilt meg frem til at jeg er tilhenger av et forbud mot hijab i skolen.

Det første av disse spørsmålene har HEF - i det minste inntil landsmøtets uttalelse denne helgen - ikke hatt noe ofisielt synspunkt på, men jeg synes altså det er ryddigst å ikke fronte sterkt omdiskuterte saker på siden av forbundets kjerneområde på denne bloggen.

Islam-debatten er en mer komplisert sak. Jeg skriver om den, særlig der den berører ytringsfrihet og trosfrihet, men jeg bruker ikke bloggen til å gå inn i saker der jeg rett og slett er uenig med forbundets linje. Jeg engasjerer meg for all del i debatten om slike spørsmål, men jeg gjør det andre steder. Som på dette fæle Facebook, der disse fæle høyreekstremistene herjer.

Poenget er uansett at saker som disse opptar meg, men at jeg ikke ønsker å bruke bloggen til å fronte mitt ståsted. Samtidig krever det å blogge et visst engasjement - ikke minst når deadlinene gjør tid til et knapphetsgode. Og når mitt engasjement priært befinner seg på saker som jeg definerer som utenfor bloggens område, vel da blir det litt taust. Hvis jeg da ikke metablogger om blogging.
_____

Jeg og frk. H

Ærede lesere. Når jeg forlater Humanismens hus ved endt arbeidsdag, går jeg ut i fire og en halv måneds pappaperm.

Jeg skal bruke tiden på frøkna på bildet og har i utgangspunktet tenkt at denne bloggen skal ligge brakk til jeg er tilbake i midten av mars. Det kan selvsagt være at jeg ikke makter det, eller at gode kolleger byr på litt gjesteblogging, men jeg tviler. Blir det noe, blir det kortere saker med pekere videre.

Det vil fortsatt være aktivitet hos mitt nebbete alter ego og jeg kommer til å leke meg på fotobloggen min. Og Twitters 140 tegn er overkommelig selv i hjemmepappaens ikke alltid like rolige hverdag. Så helt blir jeg ikke borte fra den elektroniske verden.

Men dette er en jobb-blogg. Og jeg har absolutt ikke tenkt å jobbe.

På gjensyn.
_____

Bursdagsønsker og bloglisterevidering

Dette er min siste arbeidsdag før jeg tar skrittet over i 40-åra. Endelig skal jeg slutte å være den eldste av de unge og heller bli den yngste av de gamle. Det ser jeg frem til. Men i den sammenheng ønsker jeg meg en bursdagsgave: Jeg vil gjerne oppgradere denne bloggen litt. Og jeg trenger litt hjelp.

Det er to ting jeg ønsker meg og som jeg tror er mulig å få til med en Blogspot-blog, men som jeg ikke aner hvordan man gjør. Det første er en sånn funksjon som Wordpress har, der man legger ut bare litt av innlegget på forsiden og må gå til posten for å lese hele saken. Hos Wordpress gjør man det med et enkelt klikk; jeg har sett det på Blogspot-blogger, men vet noen hvordan man får det til?

Det andre er en ekstra spalte. Er det mulig å legge til en spalte til i høyremargen, tilsvarende bred som den som er der allerede? Dette er jeg mer skeptisk til, men vil lufte muligheten. Er det noen som vet?

Jeg kunne selvsagt byttet format til Wordpress, men Blogspot har en ting som gjør det verdt å bli: Blogliste-funksjonen. Og i mangel av noe fornuftig å si, har jeg oppgradert Bloglisten min. Blogger jeg sjelden eller aldri faktisk leste er kastet ut, i stedet har jeg lagt inn en bunke venner (Dodofruen, Lady Mju, Elektroniske pistler fra kjøkkenbenken, Kjellermennesket og Pyroklastiske Straumdrag) og en bunke gode blogger fra folk jeg ikke kjenner, men liker godt (Ting jeg er interessert i, Syltegeek, Vindheimbloggen).
_____

Ferie! Men ...

Det er spådd regn til uken. Hvilket betyr at jeg tar sommerferie. Den Tvilsomme er stengt frem til 10. august.

Men: Vinneren av Friskt Ords pris for juni 09 er kåret ... Finn ut hvem det ble og nominér kandidater til årets sommerpris.

Mitt nebbete alter ego tar aldri ferie. I hvert fall ikke nå.

Og hvis dere ikke kan leve ut min livsbejaende røst, kan jeg tas med på stranden.
_____

"Sentral HEF-ansatt" blogger om seg selv

Heeeeeeeeeey - jeg er blitt nyhetssak på Fri tanke.
_____

Permisjon

Det er meget jeg burde blogget om. SV har hatt landsmøte og jeg er veldig fristet til å si min mening om noen av vedtakene. Og her og der går det en og annen liten religionsdebatt det kunne vært fristende å blande seg inn i. Litt islam og hijab og sniking og Martin Kolbøtte og sånn.

Men det får være. For for snart tyve timer siden, klokken 05.04 natt til søndag, meldte verdens søteste lille nurk sin ankomst. Hun heter Hanna, veier tre og et halvt kilo og er like søt som storebrødrene hennes var da de stort sett bestod av rynker.

Hvilket innebærer at jeg har to ukers pappaperm. Og jeg har lovet meg selv å styre unna det meste som har med jobb å gjøre i de to ukene. Og så er det påske.

Så denne bloggen har permisjon til tredje påskedag. Vi sees når påskegodtet er fortært.
_____

Folkeakasjonen for ytringsfrihet på nett

Den Tvilsomme har tillatt seg å støtte Amnestys kampanje for Truong Quoc Huy og har plassert banneret for kampanjen i høyremargen. Folkeaksjonen for ytringsfrihet på nett er på plass i bloglisten.
_____

Mer mikroblogging

Den Tvilsomme lager blad og lager blad og lager blad og har slett ikke tid til å svare på kommentarer en gang. Så jeg begrenser meg til å anbefale nok en evolusjonær nebbethet hos min gode venn dodofuglen.
_____

Mikroblogging

I lagebladtåka. Anbefaler bløt evolusjonsvittighet hos min gode venn dodofuglen.

(Og bloggingen min begynner visst å bli påvirket av Twitter. Hvor jeg kan følges.)
_____

Tvilsomt kvirre-twitt

Den Tvilsomme er som tidligere nevnt syk. Ganske pudding faktisk. (Nei, ikke sjokoladepudding.) Han kritiske sans fungerer ikke (som humoren bevitner) og blogging av noen grad av seriøsitet er uaktuelt.

Men jeg sitter nå her. Og det er grenser for hvor meget underlødig litteratur man kan innta av gangen. Så jeg har funnet meg en aktivitet som er sånn måtelig passe meningsløs og faktisk fungerer best med den kritiske sansen slått av: Jeg har med andre ord registrert meg på Twitter.

Så nå vet jeg hva Stephen Fry driver med til tilærmet enhver tid og kan fortelle verden dype og viktige ting. Som dagens feiring av den store begivenheten: "En gledens dag: Tre år til med "No Kill" Killengren! Kan fortsatt klare målet på en oppklaringsprosent på null i Oslo. Viva Storberget!"

Twitter er fascinerende, fjollete, overraskende morsomt og har allerede vist seg nyttig: Bussreklamegeneratoren under dukket opp i en lenke fra Ben Goldacre.

Og så kan man gjette på hvilke kjendiser som lager sine egne sider og hvilke som er parodier. Jeg er for eksempel noe usikker på LovingGod ... (Men følger ham for sikkerhets skyld.)

Uansett: Jeg kan følges på Twitter. Så vet dere det.

Han som først oppdaget galskapen

19. desember skrev Fri tanke og jeg om det nye forslaget til blasfemiparagraf. Og HEF sendte ut en kritisk pressemelding.

Ikke noe av dette ville skjedd hvis ikke jeg hadde fått en telefon fra min gamle venn André Lorentsen i NTB, som tipset meg om galskapen, for å få meg til å, som han selv sier det, "... sørge for at ingen sjefer i Human-Etisk Forbund gikk hjem før de hadde reagert på innholdet i meldingen". Jeg må tilstå at jeg synes jeg utførte oppdraget.

Han får fortjent oppmerksomhet i Fri tanke i dag. Men jeg skylder ham fortsatt en øl.
_____

Identitetskrise

Som oppmerksomme lesere vil se, tøver jeg rundt med malen min. Jeg fant meg aldri helt til rette med den forrige. Blant annet fordi jeg ikke får PCene mine til å vise korrekt farve på lenkene. Uansett hva jeg gjør, blir de bare blå og lilla. Et problem jeg fortsatt sliter med. (Tips mottas med takk.)

Jeg forsøker meg med en ny, blant annet fordi jeg vil ha en mal med bredere tekstflate. Fungerer det? (Tips mottas med takk.)

Ting kan komme til å skje igjen. (Og tips mottas med takk.)
_____

De 400 første

Jeg har ikke hatt tradisjon for selvfeiringer på denne bloggen, men med et nytt år på plass og en influensapreget jul bak meg, føler jeg for litt festligheter.

Unnskyldningen er at dette er mitt innlegg nr 400. Og det burde da sannelig være unnskyldning god nok.

For å markere tidens gang, har jeg som dere ser godt til det drastiske skritt å skifte mal. Skjønt, så veldig drastisk er det ikke. Det er når sant skal sies den samme malen, bare med andre farver. Jeg følgte bare for å lysne opp litte grann.

I en stund som denne burde jeg vel også ha noe dypsindig å si. Noe om hensikten bak Den Tvilsomme, meningen med blogtilværelsen og målet med denne ørkesløse vandringen i kyberrommet. Men når sant skal sies har jeg ikke så mye å melde. (Influensaen er ikke aldeles ute av systemet, har jeg en mistanke om.)

Men jeg kan si dette: Det er svinaktig moro å skrive denne bloggen. Jeg er i den absurd heldige situasjonen at jeg får betalt for å blogge og det er ikke til å nekte for at det er det absolutt mest tilfredsstillende jeg har drevet med siden jeg ble ansatt i Humanismens hus.

Noe av det som har gjort det så tilfredsstillende er alle de som har valgt å kommentere mine mer eller mindre meningsfulle meningsytringer. Så hvis noen skulle ønske å bidra med en liten gave i anledning dagen: Skriv en kommentar. Skriv to.

Nypussede lenker

Jeg har pusset mine lenker, så de skal være fine og skinnende. Fire gamle travere er blitt flyttet opp til bloglisten: Fr. Arnfinn Haram, Philip Carr-Gomm, Shoaib Sultans Muslimen og Deborah Lipstadt. En dominkanerbror, en sjefsdruide, en fremtredende norsk muslim og en (så vidt jeg vet) jødisk akademiker. Ingen skal beskylde meg for ikke å rasle økumenisk med mine lenker ...

De som står igjen i den lille listen over "Mer tvilsom lesning" er enten uten feed eller oppdaterer varierende eller sjelden.

Dessuten har jeg lagt til to aldeles nye: Selveste Richard Wiseman har fått seg blog. Den er bare noen dager gammel, men allerede svært interessant. Wiseman er professor i the Public Understanding of Psychology ved University of Hertfordshire og skepstisk ekspert på parapsykologoi. Dette blir garantert morsomt.

Dessuten har min gamle venn Lord Bassington-Bassington ("Lord of the township of Little Storping in the Swuff") endelig innsett at blogen er rette medium for en mann med hans spredte interesser, sjarmante ører og velvillige sekretær. Det blir garantert ... fascinerende.

En tvilsom stemme

Den Tvilsomme er visst med i dagens heat på Tordenbloggen, den årlige kåringen av Norges beste blogger.

Jeg er for all del altfor gammel og moden og blasert til å være opptatt av denslags. Selvsagt. Men hvis dere nå absolutt vil, så har jeg ikke noe mot at dere stemmer på meg ...

Om anonymitet

Jeg liker kommentarer. Tro meg: Jeg liker virkelig kommentarer.

I skrivende stund er snittet litt over ti kommentarer pr post på forsiden. Og det er jeg ikke misfornøyd med. Slett ikke. Men jeg vil gjerne ha fler. Jeg vil ha mange, mange, mange flere kommentarer. Kommentér meg.

Og selv om jeg selv skriver under fullt navn, har jeg full forståelse for at mange velger å kommentere under pseudonym, også hvis jeg ikke aner hvem de er. For mange er pseudonymet en nødvendig maske for å kunne si det de mener, uten at arbeidsgivere eller andre irritasjonsmomenter får vite hva slags utøy de har (eller kan komme til å få) i sine rekker.

Det er bra. Det er til og med viktig. Ikke minst etter hvert som den politiske korrektheten i stadig større grad legger sin klamme hånd over viktige meningsuvekslinger.

Men helt anonyme kommentarer irriterer meg. Særlig når det er mange av dem og det er umulig å vite om de er skrevet av en eller flere anonyme personer.

Derfor en henstilling: Det hadde vært kjekt om dere kunne finne et navn å skrive under. Det kan gjerne være deres eget, men det kan også være Xytq**f88Pz. Det viktige er at dere bruker det på alle innlegg dere skriver. Dere kan enten bruke funksjonen som heter navn/nettadresse og skrive inn navnet der. (Dere trenger ikke skrive inn noen nettadresse.) Eller dere kan skrive det inn i selve posten, helst øverst.

Inntil videre forblir dette en høflig henstilling ...

Utvilsomt vekk

Den Tvilsomme svipper en tur til Bristol. Og ser ikke helt bort fra at det kan bli en tur innom kåken på bildet.

Jeg melder meg til tjeneste igjen på tirsdag. Inntil da er siste ord dette.