Nytt på Humanist.no: Nazisex

Kristian A. Bjørkelo, aka den gale mullaen, anmelder Anna Marie Sigmunds bok Sex under Hitler. Seksualitet og rasehygiene i Det tredje riket. Og jeg har endelig fått på plass adressen humanist.no/nazisex ...

Det er plass til både diskusjon, spørsmål og gode råd i kommentarfeltet. Men ikke ta uniformsfetisjismen altfor langt ut da dere.

Norrøn symbolikk? Ææææææææ – nazister!

Det er sikkert mange grunner til å være kritisk til voldsromantikk blant norske soldater i Afghanistan, men at de bruker norrøn symbolikk er alvorlig talt ikke en av dem.

Det er feltprost i Forsvaret, Alf Petter Hagesæther, som til VG i dag gjør så godt han kan for å være bekymret over dette:

– Jeg har luftet disse tankene med flere, og de som har levd en stund, drar linjene til nazismen og Quisling-styrets bruk av slike symboler, sier Hagesæther til avisen.

Til det er det å si: Ja, Quisling og pakket hans hadde den frekkhet å misbruke norrøne symboler, slik også tyske nazister misbrukte gammel norrøn og annen germansk mytologi og symbolikk. Men er vi virkelig så forstokkede at vi lar disse drittsekkene gjøre det tabu å benytte sentrale elementer i vår kulturarv?

Det er muligens ikke sånn innmari lurt at norske soldater drar i krigen i Afghanistan under mottoet "Til Valhall!" – om ikke annet fordi det er en smule fatalistisk og ikke vitner om noen særlig tro på å lykkes – men at nazistene slo om seg med norrøne symboler er saken aldeles irrelevant.

Å hevde at de er det er både å gi nazistene en seier de ikke fortjener og en grov fornærmelse mot de av dagens paganister som identifiserer seg med norrøn symbolikk.

Om ytringsfrihet for oss tullinger

Fri tanke har intervjuet Anine Kierulf, stipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialist på ytringsfriheten, om Vigrids deltagelse på skolevalgsdebatter i Buskerud:

Hun advarer sterkt mot å nekte partier som Vigrid å slippe til i skolevalgene, slik blant andre SOS Rasisme har tatt til orde for.

– Det ville vært direkte i strid med ytringsfriheten. Den har vi nettopp for å beskytte de ytringer vi sterkest misliker.

Som snarlig stifter av Månen er en Gul Ost-partiet, gleder svaret meg stort, da det stiller til ro den frykt jeg har næret for at vi ikke vil få delta i skolevalgsdebatter, bare fordi vår politikker er sludder og pølsevev. Men for å være helt sikker, har jeg sendt følgende e-post til Kierulf, for å få hennes kommentar til spørsmålet:

Ærede Anine Kierulf

Jeg har merket meg dine kommentarer til Fritanke.nos journalist i spørsmålet om Vigrids rett til å stille til skolevalgsdebatter. Jeg er i ferd med å etablere et eget parti og lurte på om du kunne stille til ro noen av mine bekymringer i den sammenheng.

Vi i Månen er en Gul Ost-partiet (MGO) ønsker å kjempe for osteutvinning på Månen (som, som kjent, er en gul ost), for å kunne utnytte denne unike ressursen for å hjelpe verdens fattige. Vi ønsker selvsagt gjerne å formidle vårt budskap til ungdommen, som er de mest åpne for visjonær politikk som vår. (Det er mulig vi vil sukre pillen med å gå inn for gratis børst også.)

Noen av våre samtalepartnere har antydet at vi kanskje ikke vil få stille i skolevalgsdebatter, bare fordi vår politikk er absurd, idiotisk, irrasjonell og latterlig. Vi er på det rene med at vi vil bli motarbeidet av den onde sammensvergelsen som er moderne næringsmiddelindustri og deres lakeier (som vi innser må bekjempes med hard hånd og kraftige utrenskninger), men håper selvsagt at modige røster vil støtte oss i vår kamp for å fremme vårt unektelig absurde, idiotiske, irrasjonelle og lattervekkende budskap, for ikke å snakke om vår rett til å ta til orde for de metoder vi vil benytte for å bekjempe de som måtte være uenige med oss.

Jeg tolker deg derimot dit hen at såfremt vi klarer å samle en liste og få de nødvendige underskrifter til at listen blir godkjent, er det vår rett å stille i skolevalgsdebatter. Er det en tolkning du vil gi din tilslutning til?

Og hvis ikke: Skyldes det at vår politikk er absurd, idiotisk, irrasjonell, latterlig og voldsromantisk? Hva er det i så fall som skiller oss fra Vigrid? Er den eneste forskjell at de faktisk tror på vrøvlet sitt, mens vi av onde tunger blir beskyldt (aldeles med urette, vil jeg få understreke) for å ha en satirisk hensikt med vår virksomhet?

Vi ville bli svært takknemlige for svar på dette viktige og prinsipielle spørsmål, da vi ikke orker å ta oss bryet med å organisere vår kampanje for latterliggjøring av demokratiet hvis det allerede i utgangspunktet er klart at vi ikke får slippe til.

mvh,
Arnfinn Pettersen

PS: Da jeg tidligere har formidlet det glade budskap om Månen er en Gul Ost-partiets nært forestående etablering til mine lesere på bloggen Den Tvilsomme Humanist (http://dentvilsommehumanist.blogspot.com), tillater jeg med å formidle spørsmålet også der, slik at mine lesere kan ta del i den sitrende forventningen om et positivt svar.

Vi venter i spenning.
_____

Dagens dummeste

Det er valgtid og det er ikke lett å bestemme seg for den dummeste uttalelsen - men jeg tror rektor Oddvar Skråmestø ved Ål videregående i Hallingdal er en god kandidat. Vigrid har slengt innom skolen på sin totalt uansvarlige rundtur til Buskeruds videregående skoler. Og hver tiende elev har stemt på dem i skolevalget:

Rektor Oddvar Skråmestø ved Ål videregående skole mener at det ikke er hans jobb å bli overrasket over hva elevene ved skolen stemmer.

- Det viktigste er at elevene deltar i demokratiske prosesser og at de stemmer, uttaler han.

Nei da, rektor Skråmestø, jobben din er ikke å bli overrasket over hva elevene dine stemmer. Jobben din er å sørge for at de lærer noe. Litt historie for eksempel. Så de har forutsetninger for å forstå hva et nazistisk parti står for. Det hadde vært en god begynnelse.

Men det virkelig fascinerende er det direkte sitatet. Det viktigste er at elevene deltar i demokratiske prosesser?

Det er oppriktig talt ikke bare tøv, det er sludder og pølsevev. Hvis elevene hans skal "ta del i demokratiske prosesser" ved å stemme på en odinistisk naziparti, fundert på antisemittisme og rablende sprø rasisme, er det langt å foretrekke at de holder seg hjemme og spiller dataspill.
_____

Griffins fortid

På en dag da Nick Griffin er valgt inn i europaparlamentet, kan det være greit å minne seg selv på hvem Griffin og partiet hans er. Og siden bilder kommuniserer rimelig effektivt:


Og her har vi John Tyndall, som stiftet BNP etter å ha brutt med National Front, til venstre i bildet:


Greit, så kan folk og partier forandre seg. (Fremskrittspartiet var for eksempel et liberalistisk parti en gang i tiden.) Men er det noen grunn til å anta at holocaustbenekteren Griffin har endret mening om noe som helst? I grunnen ikke.

Hvorvidt Griffin er å anse som nazist er et spørsmål om definisjoner. At han er en politisk ekstremist er hevet over enhver rimelig tvil.
_____

Uforfalsket idioti

Av og til blir selv Den Tvilsomme ... nesten ... målløs. Nyheten om at TV2 har betalt for David Irvings flyreise til Norge er så hinsides absurd at det er vanskelig å finne noe sarkastisk å si. Annet enn at alle kandidater til prisen for Årets Kjøtthue rolig kan gi opp.

Vinneren er alt kåret. Parodier er umulig. Satire også. Bunnen er nådd. Og da kommer man som kjent ikke lenger ned. Selv Stig Sæterbakken ville ikke klart det.
_____

Bekjemp Vigrid, men med demokratiske midler

Tore Tvedt og det mørkebrune avskummet hans i Vigrid stiller liste til valget i Buskerud. Hvilket innebærer at de har fått fem hundre mennesker, stemmeberettigede i fylket, til å signere listen sin.

Ulf Erik Knudsen (FrP) er gruelig opprørt og oppfordrer pressen til å offentliggjøre hvem som har signert, ifølge Drammens Tidende (og VG, som siterer saken):

- Disse menneskene bør få navnene sine på trykk, folk bør vite hvem de er. Nazismen er så ille at den bør bekjempes med alle midler, sier Knudsen til dt.no.

- Jeg ble vettskremt da jeg hørte at så mange mennesker i Buskerud har skrevet under på denne listen. Det viser at noe er alvorlig galt med samfunnet, legger han til.

Antalgelig i den tro at nå, om ikke før, har han en sak hele folket (som jo tenderer til å ligge til venstre for ham) vil støtte ham i.

Og sannelig om ikke de modige menneskene i drammenspressen følger opp:

Ansvarlig redaktør Geir Arne Bore i Drammens Tidende sier at avisen vurderer å offentliggjøre navnene.

- Vi startet allerede fredag med å prøve å få frigitt navnene, og er i dialog med myndighetene om dette. Vi vurderer å offentliggjøre dem hvis det er juridisk grunnlag for det.

Nazismen er utvilsomt en avskyelig ideologi (og gratulasjoner sendes Knudsen for å ha oppdaget det), men er det virkelig grunn til å gå til frontalangrep på demokratiets grunnvoller?

Personlig mener jeg at en hvilken som helst politisk gruppe, samme hvor avskyelig og ufyselig den måtte være, bør få stille til valg. (Kravet om et visst antall underskrifter er dog betimelig, fordi det gjør at man slipper rene tullelister.)

Det innebærer at jeg mener Vigrid, samme hvor ufattelig motbydelige de måtte være (og det er de), er berettiget til å stille til valg.

Hadde jeg fått spørsmålet om å skrive under på en tilsvarende liste, ville jeg derfor signert. Som jeg ville gjort hvis venstregærningene i Tjen Folket skulle finne på å ville stille til valg. (Jeg skulle til og med vurdert det hvis Fremskrittspartiet av skulle ha behov for min signatur av lignende årsaker ...)

Jeg ville holdt meg for nesen og bedt dem fjerne seg fra min eiendom snarest, men jeg ville signert. Jeg ville utvilsomt vasket hendene etterpå. Og muligens tatt en dusj.

Og så ville jeg brukt alt jeg har av krefter for å bekjempe svineriet når tiden er inne for valg.

Nazismen er avskyelig. Den bør bekjempes med alle demokratiske midler. Slik alle totalitære og menneskefiendtlige ideologier bør. Men nøkkelordne er "demokratiske midler".

Å henge ut de som har signert Vigrids liste er både udemokratisk og ufyselig. Det er godt mulig de mener Vigrid er veien fremover for Norge, skjønt jeg tviler på at det er noe i nærheten av fem hundre mennesker i Buskerud som mener det. De har uansett ikke gjort noe ulovlig.

Knudsen og Bore er selvsagt fullt ut berettiget til å mene at de har gjort noe dumt. Men å være dum har til nå ikke vært grunn nok til å bli hengt ut i pressen.

At Knudsen i populistisk eufori ikke ser det er muligens ikke så overraskende. At Drammens Tidende ikke har bedre vett er derimot skuffende.
_____

Og forøvrig oppfordrer jeg alle lesere til å undertegne oppropet "Nei til straff for religionskritikk".
_____

Fossens moralske sammenbrudd

Jeg trodde oppriktig talt Erling Fossen hadde nådd bunnen, men ifølge et leserbrev av Thomas Chr. Wyller i dagens Aftenposten, gikk det fortsatt an å komme lenger ned. Det kan virke som det har rablet helt for ham:

Erling Fossen åpnet debatten om okkupasjonstiden med fokus på motstandens funksjon. Senere har han sveipet over en rekke andre emner, mange verd videre forskning. Men hans egen tilnærming lider av alvorlige svakheter. Harehoppende snuser han litt på alt og alle, finner fristende bytte både her og der og krydrer deretter løsrevne kunnskaper med hånsord.

I debattmøtet 9. januar (se Aftenposten 10. januar) viderefører han sin diffuse blanding av historiske aspekter. Men så avleverer han plutselig sitt eget normative budskap: «Under okkupasjonen var ingen på feil side.»

Det er så dumt, så tåpelig og så grotesk at jeg er en smule overveldet. Det kan vanskelig forstås annerledes enn at det ikke var noen feil side å være på. Man kunne være for demokrati og frihet og sånn. Eller man kunne være for nazismen. Samma det.

Wyller sier det som trenger å sies:

Som krigsaktør – født i 1922 – har jeg selvsagt intet monopol på noen endelig historisk fortolkning. Men fortsatt er jeg et sannhetsvitne om hva jeg en gang opplevde. Og ingen kjekk postmoderne verdirelativist skal komme her og belære meg om hva jeg kjempet for og hva jeg kjempet mot. I verdikampen var noen på feil side.

Kanskje jeg kan nå frem til Fossens forståelse via denne markering: Under krigen sloss vi også for hans rett til etterpå fritt å kunne kritisere vår kamp.

Godt forsøk, Wyller, men jeg tviler på at det når inn til Fossens forvillede sinn.
_____

Viktige spørsmål

"Er det for drøyt å gi barnet sitt navnet Adolf Hitler?" spør VG.

Skal vi se ... la meg tenke ... kan svaret muligens være ... eh ... "ja"?

Jødiske nazister. Og svenske

Eller muligens heller:
Israelske nazister. Og svenske (se bunnen av saken for hvorfor)

En venn av meg fortalte en gang om en venninne, som i kjelleren på huset sitt i Jerusalem hadde funnet en medlemsliste fra Jerusalem-avdelingen av NSDAP fra slutten av 30-tallet. I sannhet et prosjekt som ikke hadde fremtiden foran seg ...

Jeg ble minnet om det av VGs og Dagbladets saker om de israelske, jødiske nynazistene som har pådratt seg noen år i fengsel for "angrep mot ortodokse jøder, homofile, narkomane og gjestearbeidere - samt skjending av en synagoge".

Rett nok overser man ofte at russisk-jødiske innvandrere, som bemanner noen av de mest rablende sprø ytre høyre-gruppene i landet, ofte er helt sekulære. De er etniske jøder, men ikke troende.

Ikke desto mindre låter jødiske nynazister unektelig som en innmari dårlig vits.

VG har lagt ut noen videoklipp de har laget av seg selv, og av dem fremgår det at vitsen ikke er morsom i det hele tatt. De belyser hovedproblemer med denslags grupper: De er muligens morsomme i all sin idioti og intellektuelle ubehjelpelighet, men de er samtidig befolket av mennesker med plagsomt lav terskel for å utøve vold mot andre - og hverandre.

Svenske Expo dokumenterer nettopp dette. De har, i samarbeid med Expressen, sett nærmere på 77 nazister som ble arrestert under en voldelig demonstrasjon i 1998. Tallene er ikke overraskende, men ikke desto mindre svært ubehagelige:

I granskningen ingår alla lagakraftvunna domar mot nazisterna både före och efter demonstrationen. Resultatet visar att bakom de raka leden av nystrykna skjortor finns en brutal verklighet präglad av våld, hat och förstörda liv.

• De 77 nazister som deltog på demonstrationen har sammanlagt dömts för totalt 494 brott.
• En stor majoritet av nazisterna – drygt 70 procent – är dömda. Motsvarande siffra för hela befolkningen ligger runt 20-25 procent.
• Det överlägset vanligaste brottet är misshandel, följt av olaga hot, skadegörelse och stöld.
• En av nazisterna som deltog i Nora har även dömts för mord. I Norge 2001 mördades 15-årige Benjamin Hermansen på grund av att han var mörkhyad av bland andra Nicolai 29.

De mener også å kunne dokumentere at 23 mennesker er drept av nynazister i Sverige de siste 25 årene. Og det er på ingen måte bare fienden det har gått utover:

För förövarna har inte bara gett sig på sina fiender – invandrare, homosexuella och vänsteraktivister. En sammanställning av domarna visar i stället att förövarnas offer varit såväl unga som gamla, invandrare som etniskt svenska, hetero- som homosexuella.

Ibland är offren bara några som de stött på ute på krogen och hamnat i bråk med. Andra gånger är det interna uppgörelser inom de egna kretsarna som lett till döden.

– Risken är inte bara att du kommer att utöva våld, utan också att du själv kommer att bli ihjälslagen om du går med i organisationerna. Det skapar hämnd och mothämnd, säger Heléne Lööw.

Så hvis du er hvit, hetero og ikke politisk aktiv på ytterste venstreside, later den sikreste måten for å få bank av nynazister å være ... å bli nynazist.

Vi snakker i sannhet om den hvite rases edleste eksemplarer. Pføy.

Oppdatering: En kommentator uttaler at disse gutta ikke er å anse som jøder. De fikk emigrere til Israel fra Sovjetunionen fordi de har jødisk bakgrunn, hvilket vil si at det er tilstrekkelig at en av besteforeldrene deres er jødisk.

Så vidt jeg kan se betyr det i seg selv bare at det er mulig de ikke er å anse som jøder. Jeg har forsøkt å finne ut av spørsmålet, men svaret forblir uklart, muligens blant annet fordi flere av de tiltalte var midreårige da forbrytelsene ble begått og deres navn derfor er holdt hemmelige.

Det nærmeste jeg kommer en konklusjon i spørsålet er hos BBC, som skriver "The suspects all migrated to Israel under the Law of Return, which allows anyone with at least one Jewish grandparent to become a citizen. But their links to Judaism are slender, with most qualifying for citizenship through grandparents or distant family connections."

Men svaret er ikke entydig. På Jerusalem Post foregår det en frisk diskusjon om hvorvidt de er å anse som jødiske eller ikke. Det blir ytterligere komplisert av at mange av de som emigrerte til Israel hadde falske papirer og ikke hadde jødisk bakgrunn i det hele tatt.

Uansett er jeg enig i at den opprinnelige overskriften kunne vært bedre. Men fordi det blir masse krøll hvis overskrifter endres, har jeg lagt inn den alternative overskriften under, heller enn å endre den.

Nasjonal urett

Jeg vokste opp i Brumunddal, hvor klassikeren "Norge for normenn" i årevis stod prominent på en vegg. Så rasistpakk som ikke kan stave kommer ikke som en overraskelse. Og jeg skjønner for all del at ansatte og foreldre i Brinken barnehage i Fyllingsdalen finner skribleriene på bildet ubehagelige.

Ikke desto mindre klarer jeg ikke å slutte å fnise. Kanskje det er de nasojnale som har vært på ferde?

(Via Hablog, som poengterer at "Det er ikke lett å få tid til å jobbe med stavingen når man har en rasekrig å forberede seg på".)

"Nasjonal" hyllest til Irving

Stig Sæterbakken synes som nevnt at det er viktig å høre hva David Irving har å si: "Sæterbakken seier det er viktig å høyre på hans versjon av krigshistoria, og ikkje minst grunngjevinga for denne."

Han er ikke den eneste som finner Irvings betraktninger av interesse. De sjarmante eksistensene på Dittfolk.net ("Norges identitære infoportal") omtaler invitasjonen av Irving:

Den verdensberømte historiker og forfatter David Irving skal etter planen delta på litteraturfestivalen på Lillehammer i 2009.

David Irving blir av mange sett på som verdens ledende historiker innen temaet andre verdenskrig. Han er også kjent for å ha kommet fram til ulovlige konlusjoner om hva som foregikk under krigen. På grunn av dette ble han arrestert i Østerriket i 2005, og satt i fengsel som samvittighetsfange i 3 år.

Norske medier har nå begynt å spre løgner om Irving for å få ham vekk fra plakaten. Blant annet blir det hevdet at han har nektet for at det forgikk jødeutryddelser under krigen, og at han er en svindler.

De har også en søt sak om hvordan "UD og Aftenposten trakasserer tysk klesmerke" og en sak om en modig ung man som har vært i Auschwitz og fortsatt er modig nok til å mene at leiren aldri ble brukt til jødeutryddelser. En fin gjeng, med andre ord. De gjør seg utvilsomt godt i brunt.

Vil du lese flere identitære betraktninger, får du finne veien selv. Jeg lenker ikke til denslags.

Og forøvrig er det Albert Speer til venstre på bildet.

Pinlig taust om Irving

Det begynner å bli noen dager siden nyheten ble sluppet om at Litteraturfestivalen på Lillehammer har invitert David Irving til å snakke om, av alle ting, sannhet.

De første dagene var jeg overbevist om at det hele kokte ned til en pubertal provokasjon fra festivalens side, primært fra dens "kunstneriske leder" Stig Sæterbakken. Spekulasjonene fra en av mine kommentatorer om dette som utslag av venstresidens knefall for islamismen (og dermed for antisemittismen), anså jeg som en smule overdrevne.

Det gjør jeg fortsatt. Men nå begynner det å bli veldig påtagelig hvor taust det er om saken. Et søk på Google på "david irving lillehammer" avdekker noen ganske få avissaker, primært i form av videreformidling av NTBs melding, som igjen var basert på Litteraturfestivalens skandaløse pressemelding. (Som for eksempel ikke innholdt et ord om at en britisk rett i 2000 fant det dokumentert at det er berettiget å karakterisere Irving som Holocaust-benekter.)

Noen i hovedstadspressen har rett nok formidlet pressemeldingen, men ellers er det kun Dagsavisen og Vårt Land som har gitt saken en nogen lunde anstendig dekning.

I tillegg har noen av de mer rabiate antirasistene plukket opp saken, det er en del referanser til lokalpressens dekning, gjerne i form av autogenererte nyhetsspalter på diverse nettsteder fra området, og det er noen blogkommentarer. Hvorav de fleste fra denne bloggen eller blogger jeg lenker til.

Og det er faktisk alt.

Hva er det egentlig som skjer? Irving har i flere tiår vært nynazistene fremste intellektuelle alibi. Han har i årevis omgåttes folk som er så langt ute til høyre at George W. Bush fremstår som en SVer. Han er en profilert Holocaust-benekter. Han er en varm talsmann for det absurde synspunktet at Hitler ikke kjente til de jødeutryddelsene som må ha vært. (Han er nå, på sine milde, eldre dager, villig til å strekke seg til 2,4 millioner drepte.)

Vi snakker ikke om en litt rar, alternativ historiker her. Vi snakker om en mann som har vært en av viktigste drivkreftene for moderne nazisme og antisemittisme.

Hvis dette ikke går inn: Klikk her for å se det klassiske klippet hvor Irving vitser om mobile gasskamre for en forsamling ny- og gammelnazister. Du må vente ca femti sekunder på Irvings opptreden. I mellomtiden kan du hygge deg med Ernst Zündel, en av de sprøeste nøttene innen benekterbevegelsen og moderne nazisme. Det er denslags folk som har finansiert Irvings virksomhet de siste par tiårene. Nå skal han i stedet få betalt med norske skattepenger.

"Sprer jødehat med norske skattepenger." Kunne Fremskrittspartiet tenke seg å være interessert i den vinklingen? For det later ikke til at noen andre er særlig opprørt over galskapen ...

En plass til Knut?

Apropos norske forfattere som finner naziargumentasjon "interessant":

Aftenposten kverner nok en gang på debatten om ikke dakar Hamsun bør få sin egen plass i Oslo. For han skrev jo så fine bøker. (Hvilket han for all del gjorde.)

Jeg vil gjerne få sitere meg selv, med det jeg den dag i dag mener er den nest beste løsningen på denne debatten:

Spørsmålet er [...] hvordan man skal kunne hedre forfatteren Hamsun, uten at man glemmer at mannen hadde et litt, eh, nært forhold til okkupasjonsmakten sist gang Norge var invadert. Den uheldige episoden med nekrologen og sånn ... (Hamsuns litteratur, som blod og jord-eposet Markens grøde, har selvsagt ingenting med hans små politiske feiltrinn å gjøre ...)

Vi tror vi fant løsningen et stykke nede i tredje akevitt: Man tar Oslos kjipeste plass, Arne Garborgs Plass, beliggende delvis nede under bakken foran Deichmanske biliotek. Man gir Garborg en anstendig plass et annet sted i byen.

Og så døper man den Landssviker Hamsuns plass.

Den originale posten er så langt jeg husker den eneste hvor jeg er blitt anklaget for landssvik på kommentarplass. Hvilket var forfriskende. Og den beste løsningen er selvsagt å glemme tøvet én gang for alle. Man kaller ikke opp gater og plasser etter profilerte nazister.

Nasojn & kulthur

Den kjekke ariske ungdommen på forumet nordisk.nu har oppdaget neste Kjettersk kjeller, som har sånne som dem for sånn ca 70 år siden som tema.

De er litt ... bestyrtet. Jeg lenker ikke til denslags, men noen sitater kan man jo stjele:

På meg virker det som om kjettersk kjeller forsøker å lokke til seg personer som egentlig hører til blant nasjonale, men så tar disse anale opp ting som vi egentlig burde ha, og dermed ødelegger de for oss.

Hyggelig at dere sier det. Vi gjør så godt vi kan.

Min favoritt er dog denne:

Ingen nasojnale burde støtte opp om den bermen.

Helt enig. Kan de nasojnale kan være så snil å krype tilbake under steinen sin?

Høstens første kjeller

Høsten er her og snart slås dørene opp for neste Kjettersk kjeller. Det skjer torsdag 11. september og min gode venn og tidligere kollega Terje Emberland er kveldens ene hovedatraksjon. Terje, som var min forgjenger i redaktørstolen i Humanist, er nå forsker på Holocaust-senteret, og skal snakke under tittelen Ragnarok: Nyhedensk nazisme i Norge 1933-45.

For å sitere egenreklamen:

Norge har aldri manglet merkelige, sekteriske grupper, men denne kvelden skal vi ta for oss en av de merkeligste. På 30- og 40-tallet vokste det her til lands fram et miljø av radikale nasjonalsosialister. Deres visjon var en politisk samling av alle folk av nordisk-germansk rase, hvor samfunnet skulle organiseres sosialistisk, kulturen renses for ”artsfremmed” tankegods og kristendommen erstattes med et modernisert hedenskap.

Disse politiske og religiøse svermerne, som fra 1935 samlet seg omkring tidsskriftet Ragnarok, omfattet den homofile forfatteren og eventyreren Per Imerslund og den berømte komponisten Geirr Tveit. Blant miljøets vidløftige planer kan nevnes å gjøre Norge til førerstaten i en germansk sammenslutning, skape hele Nesodden om til et norrønt ting og å kidnappe og likvidere Vidkun Quisling.

Kveldens andre hovedatraksjon er lokalene. Vi flytter til M3 i Maridalsveien, som har et par ting som vil muligens vil komme som en sjokkartet opplevelse på kjellerns faste gjester. Ting som sitteplasser. Og oksygen. Det kan bli en rar opplevelse. Dessuten har de god mat og Guinness på fat ...

Les mer om aftenen her.

Hamsuns plass?

Dette er skrevet litt sent på aftenen, etter at årets første lutefisklag er over, og bærer muligens litt preg av det. Bær over med meg.

Som alltid gled samtalen innom aktuelle temaer, deriblant det utbredte ønsket om å beære Knut Hamsun med en egen plass i Oslo. Blant de mange forslagene er St. Olavs plass, rett opp i veien fra Humanismens hus. Et forlsag Høyres byråd Merete Agerbak Jensen støtter: "Når det har gått så lang tid, bør vi kunne anerkjenne forfatteren uavhengig av hans mindre heldige sider," for å sitere henne.

Gyldendal-direktør Geir Mork er, ifølge Aftenposten,"svært glad for at en sentral politiker nå tar tak i problematikken." Og Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen mener det haster med å gi Hamsun en gate eller plass.

Stemningen blant de tilstedeværende var derimot noe delt. Interessant nok slik at de som ikke liker Hamsuns bøker var mer for forslaget enn de som gjør det. (Nå var vi bare to, så helt representativt er det neppe for noe som helst.)

Spørsmålet er uansett hvordan man skal kunne hedre forfatteren Hamsun, uten at man glemmer at mannen hadde et litt, eh, nært forhold til okkupasjonsmakten sist gang Norge var invadert. Den uheldige episoden med nekrologen og sånn ... (Hamsuns litteratur, som blod og jord-eposet Markens grøde, har selvsagt ingenting med hans små politiske feiltrinn å gjøre ...)

Vi tror vi fant løsningen et stykke nede i tredje akevitt: Man tar Oslos kjipeste plass, Arne Garborgs Plass, beliggende delvis nede under bakken foran Deichmanske biliotek. Man gir Garborg en anstendig plass et annet sted i byen.

Og så døper man den Landssviker Hamsuns plass.

Bryne og Palestina

Som mange andre har jeg brukt spalteplass på Arvid Brynes kuriøse forsøk på å overbevise oss om at nazisten Bjørn Østring er en norsk krigshelt. I dag forsvarer Bryne seg i et innlegg i Dagbladet, et innlegg som gir inntrykk av at det ikke er bare de eldre herrene han intervjuer i sin bok som muligens rører.

Bryne skriver: "Jeg bedrev utenrikspolitikk i en stor del av mine år i Dagbladet. Derfor vet jeg at det minste pip om palestinere resulterer i verbal kanonade fra Israel og deres støttespillere her i landet.

I boka dreier det seg ikke om Israel, men om en leilighet på Majorstua i Oslo. Der flyttet Østring inn i januar 1943. Den jødiske ektemannen i den unge familien som eide leiligheten og bodde der, ble arrestert og seinere drept i Auschwitz."

Det er bortenfor min fatteevne å se hva de to tingene har med hverandre å gjøre eller å forstå hva det første avsnittet har med debatten å gjøre. Den har overhodet ikke handlet om palestinere, det har ikke så langt jeg har sett kommet "det minste pip om palestinere", skjønt noen har raslet med antisemittismestempelet overfor Bryne.

Jeg har så langt ikke trodd det var noe i det, men denne typen irrasjonelle sammenblandinger gjør meg når sant skal sies litt betenkt.

Det har skjedd før at personer har gått fra dyp sympati med palestinerne til irrasjonell frykt og forakt for jødene. Selv hadde jeg for et års tid siden den manglende glede av å møte en av dem. Jeg holdt er foredrag om skeptikerbevegelsens gjøren og laden i Humanismens hus, deriblant kritiske betraktninger om konspirasjonstenkning, og trakk frem Holocaust-benektelse som eksempel på en moderne konspirasjonsteori som ikke er morsom i det hele tatt.

I pausen kom en velkledd dame i femtiårene bort til meg og lurte på om "vi ikke hadde sett litt på det motsatte, nemlig påstandene om at seks millioner jøder skulle ha blitt drept av nazistene. For det er jo en helt latterlig tanke at de skulle ha klart å brenne så mange i krematoriene sine ..." (A: Seks millioner ble ikke brent. Mange ble for eksempel skutt på østfronten. Mange havnet i massegraver. B: I Rwanda tok man livet av 800 000 på tolv uker, i hovedsak med macheter. Da burde ikke seks millioner på tre år med et industrielt apparat i ryggen være så vanskelig å tro på.)

Nærmere undersøkelser blant tilstedeværende viste at hun har vandret nettopp veien fra Palestina-venn til renheklet antisemitt. Og retorikken tydet på at hun hadde dratt disse poengene mange ganger i selskapslivet uten å møte motstand. Jeg er redd det er noen som henne der ute.

Ikke at jeg tror Bryne er som henne, men hva har palestinerne med Østring å gjøre?

(Via Hablog.)

Krigshelten Østring

Arvid Bryne har skrevet bok om motstandsmannen Svein Blindheim og frontkjemperen Bjørn Østring. En bok jeg på ingen måte har planer om å lese. (Jeg stjeler ikke bøker og jeg nekter å betale for den.) Brynes prosjekt later til å være å vise at både Blindheim og Østring er krigshelter, fordi de kjempet for det de trodde på.

Altså: Bjørn Østring, som ledet NS' ungdomsfylking, som gikk i nazistenes tjeneste, kjempet ved Leningrad, ble troppssjef og fikk jernkorset, som ledet Quislings vaktstyrke, som ikke anger noe som helst, som fortsatt anser Quisling som en stor mann og kaller ham "det edleste mennesket jeg har kjent". Og som på toppen av det hele nekter forskere innsyn i kildematerialet han har deponert i Riksarkivet.

Men han slåss altså for det han trodde på. Da er jo alt greit ...

Det synes ikke Guri Hjeltnes. Hun skriver i dagens VG om jødiske Amalie Laksov, som mistet størstedelen av sin familie i Auschwitz.

26. oktober 1942 ble Laskovs mann arrestert i deres leilighet. Et par måneder etter razziaen flyttet familien Østring inn i leiligheten (og broderte Ø'er på lintøyet). En leilighet de senere har hevdet var tom. Og de visste selvsagt ingenting om leilighetens forhistorie ...

I oppgangen ved siden av bodde politiinspektør Knut Rød, som var ansvarlig for deporteringen av norske jøder. Og Østring, lederen for Quislings vaktstyrke, visste ingenting? Hadde det ikke vært så kvalmende, ville det nesten vært morsomt.

(Via Document.no.)