Arvid Bryne har skrevet bok om motstandsmannen Svein Blindheim og frontkjemperen Bjørn Østring. En bok jeg på ingen måte har planer om å lese. (Jeg stjeler ikke bøker og jeg nekter å betale for den.) Brynes prosjekt later til å være å vise at både Blindheim og Østring er krigshelter, fordi de kjempet for det de trodde på.
Altså: Bjørn Østring, som ledet NS' ungdomsfylking, som gikk i nazistenes tjeneste, kjempet ved Leningrad, ble troppssjef og fikk jernkorset, som ledet Quislings vaktstyrke, som ikke anger noe som helst, som fortsatt anser Quisling som en stor mann og kaller ham "det edleste mennesket jeg har kjent". Og som på toppen av det hele nekter forskere innsyn i kildematerialet han har deponert i Riksarkivet.
Men han slåss altså for det han trodde på. Da er jo alt greit ...
Det synes ikke Guri Hjeltnes. Hun skriver i dagens VG om jødiske Amalie Laksov, som mistet størstedelen av sin familie i Auschwitz.
26. oktober 1942 ble Laskovs mann arrestert i deres leilighet. Et par måneder etter razziaen flyttet familien Østring inn i leiligheten (og broderte Ø'er på lintøyet). En leilighet de senere har hevdet var tom. Og de visste selvsagt ingenting om leilighetens forhistorie ...
I oppgangen ved siden av bodde politiinspektør Knut Rød, som var ansvarlig for deporteringen av norske jøder. Og Østring, lederen for Quislings vaktstyrke, visste ingenting? Hadde det ikke vært så kvalmende, ville det nesten vært morsomt.
(Via Document.no.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar