Et farvel til Antirasistisk Senters seriøsitet

En gang i tiden var Antirasistisk Senter (ARS) en viktig organisasjon. En sentral grunn til det var at de ikke henfalt til de samme politiserte eksessene som preger mye av den antirasistiske bevegelsen. De fremstod som en seriøs organisasjon som favnet bredt, ikke som en frontorganisasjon for ytre venstre.

Den tiden er for lengst over. ARS gjør nå sitt beste for å kvitte seg med alle pretensjoner på seriøsitet.

Jeg trodde de hadde nådd toppen med konferansen Venstresidens frykt for islam – et tema som høres ut som en tilsiktet, om enn veldig dårlig spøk – men dagens utspill i debatten om religiøst motivert ansiktstildekking viser at det fortsatt er mye komisk potensial i senteret.

Debatten om et eventuelt forbud mot ansiktstildekking er for all del ikke enkel. Det er gode argumenter på begge sider, og selv om jeg heller mot å ha sympati for et slikt forbud, ser jeg klart at noen av argumentene mot veier tungt.

Kari Helene Partapuoli og komikerne i ARS viser i dagens VG at de ikke har noen slike hemninger. De bringer det tunge skytset til torgs i debatten, og det bærer preg av at ARS har ganske andre agendaer enn kampen mot rasisme. For å sitere VG:

"Antirasistisk Senter anser følgende praksiser for å være «kvinneundertrykkende», og mener at også disse må forbys dersom man skal følge forbudslinjen til enkelte i Aps intergreringsutvalg:

* Silikonbryster
* Kirurgiske inngrep gjort av skjønnhetsmessige årsaker
* Playboy, Penthouse osv.
* Missekonkurranser
* Reklamer med lettkledde kvinner
* Strippeklubber
* Sminke
* Slankekurer
* Høye hæler
* Hjemmeværende kvinner
* Tradisjonen med at kvinner tar ektemannens etternavn
* Tradisjonen med at barn stort sett får fars etternavn
* Tradisjonen med at far leder datter til alter
* Begrepet nordmann"

Deler av denne listen (sminke, høye hæler, slankekurer) høres mistenkelig ut som om det er Ottar eller andre av de mer labile organisasjonene i det ytterste venstrefeministiske landskapet som snakker. Det er i hvert fall ikke en seriøs organisasjon som ber om å bli tatt på alvor for sitt antirasistiske engasjement. (Det er for ordens skyld helt legitimt å diskutere flere av disse temaene, spørsmålet er om de er relevante eller meningsbærende paralleller i debatten om ansiktstildekking.)

Da tenker jeg vi en gang for alle sier farvel til ideen om ARS som en seriøs poltisk aktør. Det er  trist. ARS var virkelig en organisasjon jeg en gang i tiden hadde stor respekt for.

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. En god latter er aldri å forakte og ARS byr nå på såpass mye hylende morsom underholdning, at vi nok kan se frem til ytterligere skogglatter på deres bekostning.

En usedvanlig lite overraskende sak

Plutselig, i etterkant av NRKs avsløring av hvordan norske jøder behandles av nye og gamle landsmenn, er alle gruelig opprørte over eksistensen av antisemittisme i Norge. Det er fristende å si "hva var det jeg og mange med meg sa", men vi får vel heller glede oss over at man faktisk anerkjenner at et stort problem er et problem.

Vårt land har i dag en usedvanlig lite overraskende sak (og VG en sitatsak på den) om at bokhandlen ved en av Oslos moskeer selger antisemittisk litteratur. Det er Sara Azmeh Rasmussen som er avisens kilde:

Ifølgje Azmeh Rasmussen er innhaldet like ille som Hitlers antisemittisme.

Dei eldgamle løgnene om ein jødisk verdskonspirasjon vert spreidde. Ved å slå opp nærast på måfå fann Azmeh Rasmussen eit avsnitt der jødane vert håna som lumske, forræderske, griske og sleipe og at jødehatet har si forklaring i desse eigenskapane hos jødane. Slikt står saman med koranvers og religiøse utleggingar, skrive av ein lærd mann.

Dette er som sagt slett ikke overraskende. At antisemittisme kolporteres i muslimske miljøer er gammelt nytt og man må være utdanningsminister eller lignende for ikke å ha fått det med seg før nå. Det er et betydelig samfunnsproblem. Og det kommer det til å fortsette å være inntil noen klarer å ta inn over seg at det at man er del av en minoritet ikke automatisk gjør en til et godt menneske.

Antisemittisme må og skal fordømmes, overalt der det stygge hodet dens stikker opp. At de som fremmer holdningene hevdes å være ofre for diskriminering fra storsamfunnet er hverken en akseptabel unnskyldning eller en tilfredsstillende forklaring. At du forstår deg selv som offer er ikke grunn god nok til å oppføre deg som en drittsekk.

Og den første som sier noe om at holdningene er akseptable på grunn av Israelske overgrep, fyker på hue og bakende ut av kommentarfeltet.
_____

Advokat Schiøtz og jødeproblemet

For et par poster siden antydet jeg at Jan-Erik Ebbestad Hansens artikkel Norsk litteraturs største antisemitt ville bli møtt med den ydderste taushet fra antroposofisk hold. Der tok jeg feil.

Klassekampen har intervjuet Cato Schiøtz om saken og Schiøtz svarer i hovedsak godt for seg - der det ikke går aldeles, aldeles galt.

Sciøtz er klar på at Larsens antisemittisme er ufyselig og intervjuet har overskriften "En uspiselig type". Schiøtz slår Larsen i hartkorn med Hamsun, hvilket er rimelig, selv om Larsen ikke var kolaboratør. Han slår ham også i hartkorn med Rolf Jacobsen, som rett nok var kolaboratør, men som aldri har fremstått som utpreget antisemittisk - og slett ikke på 60-tallet. Dette er smart av Sciøtz, men nokså ufint.

Når Schiøtz snakker om Alf Larsens arkiv, der det famøse manuskriptet befant seg, får det hele et komisk skjær:

- Søker man for eksempel på stikkordet «jødeproblem», vil man finne seks mapper, inkludert Ebbestad Hansens hovedreferanse. Så dette er ikke noe vi akkurat har prøvd å skjule, vår ambisjon har vært å få fram alt.

[...] - Har noen av dere lest dette manuset eller kjent til innholdet i «Jødeproblemet»?

- Nei, vi ikke hadde kapasitet. Det var også hovedgrunnen til at vi overdro materialet til Nasjonalbiblioteket.

- Men burde ikke den av dere i stiftelsen som registrerte manuskriptet med navnet «Jødeproblemet», ha sjekket innholdet nærmere? Burde ikke den tittelen ha fått noen varsellamper til å blinke?

- Det er mange eksempler, spesielt fra mellomkrigstida, på at ordet jødeproblem har blitt brukt temmelig nøytralt.

Eeeeeeeh, vel, altså, øh.

For å sitere KK: "Cato Schiøtz ... har tidligere avvist koblinger mellom antroposofien og nazistiske og antisemittiske strømninger ved å vise til anti-nazistiske sitater fra nettopp Alf Larsen." Og det falt ham aldri inn å sjekke hva Larsen faktisk mente om jødeproblemet? Jeg er ikke så veldig imponert.

Men dette er tross alt mest komisk, om enn et eksempel på "... at antroposofene har oversett negative aspekter fordi de praktiserer en apologetisk historieskrivning". Verre, mye, mye, myyyye verre, er følgende sitat:

- Men Ebbestad Hansen mener at Alf Larsen argumenterer ut fra et «antroposofisk grunnskjema» ...?

- Her tar Ebbestad Hansen feil. Larsen er kritisk til jøder av samme grunn som han er kritisk til nazister: De bygger på et foreldet rase- og blodsbegrep. Dette handler om jødenes raseforståelse, ikke om Steiners kristologi.

OK, i fall dere ikke fikk det med dere, tar vi den én gang til:

Larsen er kritisk til jøder av samme grunn som han er kritisk til nazister: De bygger på et foreldet rase- og blodsbegrep. Dette handler om jødenes raseforståelse, ikke om Steiners kristologi.

Det handler om vafforno da, sier du Schiøtz?

Jeg er åpen for at Schiøtz er feilsitert - om ikke annet så fordi sitatet er rablende sprøtt. Men for å være heeeeeelt soleklar her:

Dette handler ikke om jødenes raseforståelse. Den har overhodet ingenting med saken å gjøre. Dette handler om at de norske antroposofenes kanskje fremste ideolog i det 20. århundre viser seg å ha vært en rabiat antisemitt og Holocaust-fornekter, i det minste på sine eldre dager. Og det handler om at antroposofer som Schiøtz i ren panikk insisterer på at dette overhodet ikke har noe med hans antroposofi å gjøre.

Det er i beste fall en prematur konklusjon. Det bør være opp til idéhistorikere som Ebbestad Hansen, ikke apologeter som Schiøtz å avgjøre hvorvidt de to tingene henger sammen eller ikke. Personlig har jeg en sterk mistanke om at konklusjonen vil bli at de gjør det.

Antroposofien hører, så mye som de enn nekter for det, ideologisk til innenfor völkisch-tradisjonen. Og at denne var (og er) litt opptatt av rase er ingen direkte overdrivelse.

Schiøtz-sitatet er enten et eksempel på at Larsens tankegods er bedre fundert i antroposofiske miljøer enn selv en odiøs antroposofi-skeptiker som meg trodde. Eller det er et eksempel på at Schiøtz er så innforlivet i antroposofiens apologetiske tradisjon at han ikke ser hvor uheldig siatet er.

Så fremt det da ikke er et eksempel på at Schiøtz bør begynne å be om sitatsjekk.
_____

StuttURL: http://is.gd/4kAu7
_____

Dagens dummeste

Det er valgtid og det er ikke lett å bestemme seg for den dummeste uttalelsen - men jeg tror rektor Oddvar Skråmestø ved Ål videregående i Hallingdal er en god kandidat. Vigrid har slengt innom skolen på sin totalt uansvarlige rundtur til Buskeruds videregående skoler. Og hver tiende elev har stemt på dem i skolevalget:

Rektor Oddvar Skråmestø ved Ål videregående skole mener at det ikke er hans jobb å bli overrasket over hva elevene ved skolen stemmer.

- Det viktigste er at elevene deltar i demokratiske prosesser og at de stemmer, uttaler han.

Nei da, rektor Skråmestø, jobben din er ikke å bli overrasket over hva elevene dine stemmer. Jobben din er å sørge for at de lærer noe. Litt historie for eksempel. Så de har forutsetninger for å forstå hva et nazistisk parti står for. Det hadde vært en god begynnelse.

Men det virkelig fascinerende er det direkte sitatet. Det viktigste er at elevene deltar i demokratiske prosesser?

Det er oppriktig talt ikke bare tøv, det er sludder og pølsevev. Hvis elevene hans skal "ta del i demokratiske prosesser" ved å stemme på en odinistisk naziparti, fundert på antisemittisme og rablende sprø rasisme, er det langt å foretrekke at de holder seg hjemme og spiller dataspill.
_____

SOS Tjen Folket

Få ting kan få ledelsen i SOS Rasisme så gretne som at noen påpeker at påtagelig mange av dem er medlemmer av den venstreekstreme nøttegruppen Tjen Folket.

Da blir de sure da. Og sender for eksempel sure e-poster til redaktører som publiserer kritikk av dem. Som stort sett ikke bekrefter annet enn at de hverken skjønner demokrati, pressefrihet og organisasjonsfrihet. Og det er sikkert greit nok. De vil jo uansett vil forby det, alt sammen.

Min venn kjellermennesket, som gjemmer seg i Skyggesidens mørke dyp, har oppsummert forholdet mellom SOS Rasisme og Tjen Folket i en grei liten post, med den talende tittelen "Hvorfor ikke bruke det egentlige navnet? SOS TJEN FOLKET". Les den.

Og det skulle ikke forundre meg om de dukker opp i et kommentarfelt nær meg. Men gutter: Kunne dere ikke i det minste variere formuleringene deres en smule? De blir fort litt ensformige ...
_____

Arne Tumyr kommer ut av skapet

Arne Tumyr klarte i sin tid å få HEFs tidligere styreleder dømt for å ha kalt ham rasist. Og siden har han gjort sitt beste for å demonstrere hvorfor det var en tåpelig dom.

Nåtildags leder Tumyr SIAN – Stopp Islamiseringen Av Norge. Og fredag hadde de kunngjort at de skulle ha en motdemonstrasjon mot demonstrasjonen mot muslimhets. Selv moret jeg meg med å konstatere hvem Tumyrs nye venner er.

Tilstede på SIANs markering var Øyvind Heian, lederen for det bittelitt ytterliggående partiet Norgespatriotene. Heian hadde på forhånd kunngjort at han skulle delta og oppfordret sine støttespillere til å gjøre det samme.

Øyvind Heian har en fortid i Vigrid. Og Norgespatriotenes nettside (nei, jeg lenker ikke) viser med all tydelighet at dette er en ideologisk verden Heian fortsatt finner seg vel til rette i.

Bare undertittelen på siden, ”Identitær samling”, viser at Heian følger med i tidens ideologiske utvikling i nazimiljøet - og forsøkene på å rehabilitere ideene ved å kalle dem noe annet.

SIAN hadde god tid på forhånd til å fortelle Heian at han og det brune slagget hans ikke var velkommen på deres markering. De har hatt en rekke muligheter og rikelig med tid til å distansere seg fra Heian og Norgespatriotenes standpunkter i ettertid.

Så hva synes SIAN og Tumyr om at en ytterliggående høyreekstremist som Heian deltar på et av deres arrangementer? Det synes de er finfint.

På SIANs nettsider (og nei, jeg lenker fortsatt ikke) heter det følgende: ”Tilstede på SIANs markering var også partiformann i Norgespatriotene Øyvind Heian, som på modig vis forsvarte ytringsfriheten og SIANs parole.”

Heian er altså ikke bare velkommen på et SIAN-arrangement, han er en modig fyr, mener Tumyr.

Mer trenger man egentlig ikke å vite. Hverken om Heian, SIAN eller Tumyr.
_____

Antisemittisme i VG

Den israelske ambassaderåden og charge d'affairs Aviad Ivris stilte tirsdag til nettmøte på VG Nett. Jeg skal ikke gå inn i diskusjonen om rett og galt rundt Israels militære aksjon på Gaza (jeg liker et rolig liv), men for de som mener det er vanntette skott mellom kritikk av Israel og antisemittisme, bør følgende kommentar fra en kjekk innsender være en påminner:

«du skal død din jøde jeg hater jøder drep alle sammen fuck jøder snart blir den israel ambassader bombet ned»

Det er et begredelig stykke prosa og formuleringsevnen gir muligens et hint om at innsenderen ikke er norsk. Det er i det minste klart at vedkommende ikke behersker norsk sånn overvettes. (Det er når sant skal sies ikke et helt ukjent fenomen blant antisemitter i nasojnale norske miljøer heller ...)

Begredelig er det åkke som. Ikke minst fordi det illustrerer holdninger som griper om seg i Europa. (Ruth Gledhill har en interessant sak om fremveksten av antisemittisme i Storbritania.) Forestillingen om jødenes kollektive skyld for Israels politikk er et eklatant eksempel på gammeldags antisemittisme i moderne form: At jødene, alle sammen, er del av et komplott av et eller annet slag.

Ja, mange jøder har sympati for Israels politikk. Det kan man mene mye rart om. Men det legitimerer på ingen måte den logiske kortslutningen at de derfor også har ansvar for den. Å ta skrittet over i en slik logikk er og forblir antisemittisme.

Vil fjerne blasfemiparagrafen, men ...

Ikke før har en stakkar prøvd å ta ferie, så slipper Regjeringen dette:

Regjeringen vil utvide straffebudet om hatefulle ytringer slik at det omfatter kvalifiserte angrep på religion eller livssyn. – Vi får et bedre vern mot sterkt krenkende ytringer, samtidig som hensynet til ytringsfriheten blir ivaretatt, sier justisminister Knut Storberget. Blasfemibestemmelsen i straffeloven foreslås fjernet, siden den da ikke lenger er nødvendig.

Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Mange kan oppleve slike angrep krenkende. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern. I dag ivaretas dette delvis av straffelovens formuleringer om straff for hatefulle ytringer, men ikke fullt ut.

Regjeringen vil derfor foreslå å utvide § 185 om hatefulle ytringer slik at bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Forslaget vil bli fremmet i forbindelse med ikraftsetting av den nye straffeloven.

Kritikk av troslærdommer eller ateistiske ytringer er beskyttet av ytringsfriheten. For at blasfemiske ytringer skal kunne straffes, må det forutsette at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Men straff bør normalt ikke brukes for å verne moralske eller religiøse normer. Dette er et generelt prinsipp for kriminalisering som Stortinget har sluttet seg til. Derfor foreslår ikke regjeringen et eget straffebud som verner mot blasfemiske ytringer i den nye straffeloven.

Hm, det ser ut som de vil følge i Storbritannias fotspor, samtidig som de legger inn masse forbehold for å unngå det verste av kritikk som kom dertillands.

Jeg synes ikke dette ser bra ut i det hele tatt, selv om jeg selvsagt er glad for forslaget om å fjerne blasfemiparagrafen.

Problemet er at jeg oppriktig talt ikke skjønner hva de anser som "... forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for". Det er en formulering full av ull, uten noe konkret å ta i.

Og det er vel nettopp det mange frykter, at man skal få en ullen lov som kan brukes når det er politisk opportunt.

Første spørsmål til Storberget bør være: Ville Vebjørn Selbekk og Magazinet blitt dømt i henhold til Regjeringens ønskede paragraf?

Noe sier meg forøvrig at Regjeringen venter bittelitt motstand mot dette. Jeg kan ikke tenke meg noen annen fornuftig grunn til at de slipper dette fredag ettermiddag, timer før store deler av landet tar juleferie.

Og det gjør jeg ... nå. Denne debatten kommer til å vare til godt utpå nyåret. Men den kan for all del gjerne begynne her.

Mer rasisme om igjen

Jeg kommenterte for vel en uke siden en sak i VG, der de omtalte en økning i rasistiske hendelser i USA, under overskriften "- Rasismen øker etter Obama-seier". En overskrift det ikke var grunlag for i selve saken. Hvilket var mitt poeng.

Nå later det til at NTB har oppdaget de samme kildene som VG. Eller i det minste Mark Potok ved Southern Poverty Law Center. De har laget en sak som i innhold er en slags kortversjon av VGs artikkel. Og som nå ligger på VGs nettsider. Overskriften er "- Mer hatkriminalitet i USA etter valget", en påstand det er dekning for i saken.

Men selve saken inneholder nesten ikke noe nytt og kun et eksempel som ikke også er i VGs egen sak. Den var forøvrig basert på en artikkel hos Associated Press, som de forbilledlig lenket til. NTBs sak lenker ikke til noen, selv om VG har lagt inn lenker til egne saker. Deriblant sin egen sak om akkurat det samme.

Det hele er i grunnen mest merkelig, men reiser et par spørsmål: Leser ikke NTBs journalister VG? Og: Leser ikke VGs nettansvarlige sine egne nettsider?

Jødiske nazister. Og svenske

Eller muligens heller:
Israelske nazister. Og svenske (se bunnen av saken for hvorfor)

En venn av meg fortalte en gang om en venninne, som i kjelleren på huset sitt i Jerusalem hadde funnet en medlemsliste fra Jerusalem-avdelingen av NSDAP fra slutten av 30-tallet. I sannhet et prosjekt som ikke hadde fremtiden foran seg ...

Jeg ble minnet om det av VGs og Dagbladets saker om de israelske, jødiske nynazistene som har pådratt seg noen år i fengsel for "angrep mot ortodokse jøder, homofile, narkomane og gjestearbeidere - samt skjending av en synagoge".

Rett nok overser man ofte at russisk-jødiske innvandrere, som bemanner noen av de mest rablende sprø ytre høyre-gruppene i landet, ofte er helt sekulære. De er etniske jøder, men ikke troende.

Ikke desto mindre låter jødiske nynazister unektelig som en innmari dårlig vits.

VG har lagt ut noen videoklipp de har laget av seg selv, og av dem fremgår det at vitsen ikke er morsom i det hele tatt. De belyser hovedproblemer med denslags grupper: De er muligens morsomme i all sin idioti og intellektuelle ubehjelpelighet, men de er samtidig befolket av mennesker med plagsomt lav terskel for å utøve vold mot andre - og hverandre.

Svenske Expo dokumenterer nettopp dette. De har, i samarbeid med Expressen, sett nærmere på 77 nazister som ble arrestert under en voldelig demonstrasjon i 1998. Tallene er ikke overraskende, men ikke desto mindre svært ubehagelige:

I granskningen ingår alla lagakraftvunna domar mot nazisterna både före och efter demonstrationen. Resultatet visar att bakom de raka leden av nystrykna skjortor finns en brutal verklighet präglad av våld, hat och förstörda liv.

• De 77 nazister som deltog på demonstrationen har sammanlagt dömts för totalt 494 brott.
• En stor majoritet av nazisterna – drygt 70 procent – är dömda. Motsvarande siffra för hela befolkningen ligger runt 20-25 procent.
• Det överlägset vanligaste brottet är misshandel, följt av olaga hot, skadegörelse och stöld.
• En av nazisterna som deltog i Nora har även dömts för mord. I Norge 2001 mördades 15-årige Benjamin Hermansen på grund av att han var mörkhyad av bland andra Nicolai 29.

De mener også å kunne dokumentere at 23 mennesker er drept av nynazister i Sverige de siste 25 årene. Og det er på ingen måte bare fienden det har gått utover:

För förövarna har inte bara gett sig på sina fiender – invandrare, homosexuella och vänsteraktivister. En sammanställning av domarna visar i stället att förövarnas offer varit såväl unga som gamla, invandrare som etniskt svenska, hetero- som homosexuella.

Ibland är offren bara några som de stött på ute på krogen och hamnat i bråk med. Andra gånger är det interna uppgörelser inom de egna kretsarna som lett till döden.

– Risken är inte bara att du kommer att utöva våld, utan också att du själv kommer att bli ihjälslagen om du går med i organisationerna. Det skapar hämnd och mothämnd, säger Heléne Lööw.

Så hvis du er hvit, hetero og ikke politisk aktiv på ytterste venstreside, later den sikreste måten for å få bank av nynazister å være ... å bli nynazist.

Vi snakker i sannhet om den hvite rases edleste eksemplarer. Pføy.

Oppdatering: En kommentator uttaler at disse gutta ikke er å anse som jøder. De fikk emigrere til Israel fra Sovjetunionen fordi de har jødisk bakgrunn, hvilket vil si at det er tilstrekkelig at en av besteforeldrene deres er jødisk.

Så vidt jeg kan se betyr det i seg selv bare at det er mulig de ikke er å anse som jøder. Jeg har forsøkt å finne ut av spørsmålet, men svaret forblir uklart, muligens blant annet fordi flere av de tiltalte var midreårige da forbrytelsene ble begått og deres navn derfor er holdt hemmelige.

Det nærmeste jeg kommer en konklusjon i spørsålet er hos BBC, som skriver "The suspects all migrated to Israel under the Law of Return, which allows anyone with at least one Jewish grandparent to become a citizen. But their links to Judaism are slender, with most qualifying for citizenship through grandparents or distant family connections."

Men svaret er ikke entydig. På Jerusalem Post foregår det en frisk diskusjon om hvorvidt de er å anse som jødiske eller ikke. Det blir ytterligere komplisert av at mange av de som emigrerte til Israel hadde falske papirer og ikke hadde jødisk bakgrunn i det hele tatt.

Uansett er jeg enig i at den opprinnelige overskriften kunne vært bedre. Men fordi det blir masse krøll hvis overskrifter endres, har jeg lagt inn den alternative overskriften under, heller enn å endre den.

En uheldig henleggelse

Journalistikk er innimellom fascinerende greier. Både Dagbladet og VG viderebringer NTBs sak om Bernt Hagtvets reaksjon på henleggelsen av hans anmeldelse av Hegnar Online for rasisme. En sak NTB igjen har basert på Journalisten.nos sak om saken. Enkelt for dem, muligens en smule enstonig for deg (og meg).

Men, men. Hvis vi nå for et øyeblikk ser bort fra denslags, må jeg innrømme at jeg er enig med Hagtvet: Det er forundelig at politiet har henlagt saken. Eller kanskje heller, tatt i betraktning mengden og typen saker politiet henlegger: Det er trist at politiet har henlagt saken.

Jeg vil ikke uten videre slutte meg til Hagtvets maleriske beskrivelse av Hegnar Online som «en ren kloakkanal som ikke har noe med ytringsfrihet å gjøre». Jeg vet når sant skal sies ikke. Jeg har aldri besøkt siden.

Men vi hadde trengt en rettslig avklaring av i hvilken grad redaktører er ansvarlige for de meninger som kommer til uttrykk i deres debattfora. Og den eneste veien dit er at politiet tar en anmeldelse som Hagtvets på alvor.

Når redaktør Stein Ove Haugen i Hegnar Online uttaler at "Hagtvets kritikk er så virkelighetsfjern at det virker som om han befinner seg på en annen planet. Politiet vet at det ikke er vi som bryter loven, og at hvis noen skal tas, må det være lovbryteren," så er det en uttalelse som i ubehagelig stor grad bærer preg av ansvarsfraskrivelse.

Selv er jeg redaktør for et rart, lite blad. Og jeg har aldri tvilt på at jeg har redaktøransvaret for hva som havner på trykk der, uavhenig om jeg har skrevet det selv eller ikke. Jeg har litt vanskelig for å forstå hva som skiller nettavisenes debattfora fra dette. Det er ikke de som formulerer meningsytringene, men det er takket være deres infrastruktur at meningene kan ytres. Så vidt jeg kan forstå må fortsatt redaktøranvsaret gjelde.

Men det er selvsagt fryktelig slitsomt ... Bedre da at slagget får stige opp fra folkedypet. For det er selvsagt, som Haugen påpeker, en "«kjempeverdi» at nettet muliggjør meningsytringer uten forhåndssensur," slik at enhver uhumskhet kan formidles til verden. Eller?

Hva enn man måtte mene om det, hadde det vært greit å fått avklart hvem som faktisk har ansvaret, ikke for at meningen ytres, det er selvsagt den som ytrer den, men for at meningen formidles. Og vi har akkurat gått glipp av en gyllen mulighet.

Rasismen øker i USA? Nja

"Rasismen øker etter Obama-seier," melder VG, som henviser til Associated Press, som henviser til Southern Poverty Law Center, som, strengt tatt, ikke sier det.

Derimot sier de, mer bestemt Mark Potok, leder for SPLCs Intelligence Project, at det har vært en klar økning i rasistiske hendelser. Hvilket de sikkert har rett i. SPLC er grundige (om enn ikke alltid like presise i sine analyser).

Derimot er det ikke noe grunnlag for VGs påstand, at rasismen som sådan øker.

En av avisens kilder, Marsha L. Houston, professor ved University of Alabama, sier det slik: "Valget lokker rasist-rottene frem fra skjulestedene". Og det er, hvis vi ser bort fra den lite heldige metaforbruken, en ganske annen påstand enn VGs.

Det Potok og Houston sier, er at valget har bidratt til å gjøre personer med rasistiske holdninger mer aktive.

AP anlegger den vinkelen i sin sak, under overskriften "Obama election spurs race crimes around country". Hvilket det helt klart, hvis vi skal tro SPLC, og jeg ser altså ingen grunn til ikke å gjøre det, er dekning for.

En annen av APs kilder har følgende tolkning:

"The principle is very simple," said BJ Gallagher, a sociologist and co-author of the diversity book "A Peacock in the Land of Penguins." "If I can't hurt the person I'm angry at, then I'll vent my anger on a substitute, i.e., someone of the same race."

"We saw the same thing happen after the 9-11 attacks, as a wave of anti-Muslim violence swept the country. We saw it happen after the Rodney King verdict, when Los Angeles blacks erupted in rage at the injustice perpetrated by 'the white man.'"

"It's as stupid and ineffectual as kicking your dog when you've had a bad day at the office," Gallagher said. "But it happens a lot."

Jepp, det er en lite intelligent reaksjonsform. Men inntil videre gir ikke økningen i den grunnlag for å påstå at rasismen i USA øker. Det er selvsagt slett ikke umulig at den gjør det, det er det alt for tidlig til å danne seg noen mening om, men VGs og APs eksempler peker mer i retning av at rasister og/eller ungdommelig pøbel har fått en unskyldning for å oppføre seg som komplette og ufyselige idioter.

Hvilket for all del er deprimerende nok.

I-r-o-n-i-s-k

Svarte velgere strømmet ut i hopetall for å stemme Obama til det hvite hus. Til den liberale offentlighetene store glede, den vestlige verden over. I California sørget de i samme slengen for flertall for forslaget om å forby ekteskap for homofile.

Hvordan staver man egentlig "ironisk"?

Damian Thompson kommenterer: In my experience, the phrase "black homophobia" is a quick way of killing conversation at an Islington dinner party. Liberals can't get their heads round the concept. As for anti-gay bigots, they're uncomfortable at finding themselves on the same side of an issue as blacks. I can think of one member of a Right-wing think tank - who has since had the nerve to condemn Islamic homophobia - who used to say the best thing about the black community was its firm stance on queers. What a funny old world we live in.

Valg?

Det har visst vært valg i USA. De kjekke, unge menneskene over i den brune sumpen på Nordisk.nu diskuterer resultatet - under overskriften USA får negerhøvding ...

Og nei, jeg lo ikke.

(Takk til Basse for tips.)

Nasjonal urett

Jeg vokste opp i Brumunddal, hvor klassikeren "Norge for normenn" i årevis stod prominent på en vegg. Så rasistpakk som ikke kan stave kommer ikke som en overraskelse. Og jeg skjønner for all del at ansatte og foreldre i Brinken barnehage i Fyllingsdalen finner skribleriene på bildet ubehagelige.

Ikke desto mindre klarer jeg ikke å slutte å fnise. Kanskje det er de nasojnale som har vært på ferde?

(Via Hablog, som poengterer at "Det er ikke lett å få tid til å jobbe med stavingen når man har en rasekrig å forberede seg på".)

Sionistlakeien Gule

Iffit Z. Qureshi har lenge fremstått som en av de mest ødeleggende debattantene i integreringsdebatten - helt siden hun i en kronikk i Aftenposten i mai 2006 satte en foreløbig bunnrekord ved å karakterisere Shakil Rehman som "kokosnøtt," altså en representant for:

"... etniske minoriteter som har internalisert storsamfunnets rasistiske holdninger og nedvurderende syn. Og på grunn av manglende innsikt og negative erfaring med for eksempel foreldrenes oppvekstmetoder eller med medienes overdrevent negative dekning, har de utviklet etnisk selvhat og søker tilhørighet og aksept hos majoritetssamfunnet," for å sitere Qureshi selv.

Hennes angrep i Dagbladet på min venn og tidligere sjef Lars Gule, under overskriften "Orientalistiske fantasier", er en hederlig søknad om å bli antirasistenes svar på Fjordman. Og å beskylde Lars, av alle mennesker, for å løpe sionistene ærend, er så dumt at det faktisk er morsomt.

Lars svarer henne i dag og det er frisk lesning. Han tar definitivt silkehanskene av. Han begynner slik:

Iffit Z. Qureshi besitter frekkhetens nådegave. Hun opererer med en «debatt»-teknikk og retorikk som ikke ville kommet på trykk om hun ikke hadde innvandrerbakgrunn. Usakligheter, uetterretteligheter og egne fordommer velter fram, stort sett uten forsøk på argumentasjon.

Og han avslutter slik:

Qureshi bør definitivt lære seg at innvandrerbakgrunn og muslimsk navn ikke gir noe carte blanche til å skrive tull om (enkelte) nordmenns og andres holdninger til innvandrere og islam - og å tro at det skal bli tatt på alvor. Det er også nødvendig å gjøre hjemmelekser. Qureshis fordomsfulle kunnskapsløshet demonstrerer at hun ikke har gjort det.

Som sagt, frisk lesning. Les det i midten også ...

Rasisme?

Espen Utaker har en udmerket kommentar hos Vårt Land, der han tar opp rasismedebatten rundt begivenhetene i Sofienbergparken og Ali Farahs famøse kronikk. Han er klar i sin kritikk av Farah (og hvem det nå ellers er som har skrevet kronikken):

Da jeg gjorde mitt hovedfagsarbeid om rastafarerne på Jamaica, fikk jeg innsikt i en religion som bygger sitt livssyn på en omvendt rasisme hvor de hvite koloniherrer som fremdeles herjer, blir tillagt all skyld for rastaenes begredelige situasjon. Deres tanker om undertrykte afrikanere er blitt god eksportvare også i afrikanske miljøer i Europa.

Ved å legge all skyld på kolonitid og slavehandel blir en et stakkarsliggjort offer som slipper å ta ansvar for å ha falt utenfor samfunnet. Alt er de hvite makthavernes skyld. Farah bruker rastafarisjargongen når han legger skylden på det norske «White trash democracy», det hvite søppeldemokratiet, i sitt leserinnlegg.

Konklusjonen hans er klar:

Sikkert er det at begrepet rasisme utvides og utvannes. Rasismebegrepet blir misbrukt som hersketeknikk og stopper enhver videre fruktbar diskusjon, slik Farahs innlegg gjør. [...] Rasismebegrepet stanger mot veggen. For å komme videre trenger vi en konstruktiv og åpen debatt om hva som er språklige og kulturelle misforståelser, hva som er fordommer og hva som er grumsete rasisme og brune holdninger som vi ikke ønsker i vårt samfunn.

Enig.

Et eksempel på overdreven bruk av rasismebegrepet nåtildags, er de mange artiklene som hevder at Barack Obama ville hatt langt flere stemmer hvis han hadde vært hvit. Jan Arild Snoen har en udmerket kommentar om problemkomplekset hos Dagbladet. Han stiller blant annet spørsmål ved noen av eksemplene på påstått rasisme:

Dersom en republikaner kaller Obama med hans fulle navn, og altså tar med mellomnavnet «Hussein», utlegges det som rasistisk. Det stemmer at McCain er så redd for en slik beskyldning at han har forbudt sine folk å gjøre det. Det er derfor fullt mulig å mene at det ligger undertoner her, men er dette det styggeste kritikerne kan finne?

Å påstå at Obama er kamerat med den gamle Weather Underground-terroristen Bill Ayers, slik Sarah Palin har gjort, er visstnok også rasistisk. Greit nok at «kamerat» er en for sterk betegnelse. «Bekjent» virker mer dekkende, siden Obamas egen beskrivelse - «en fyr som bor i nabolaget mitt» - tilslører omfanget av forbindelsene. Men rasistisk?

Og han minner om at diskusjonen ikke alltid er like renhårig på den andre siden av gjerdet, noe Hablog har noen gode eksempler på.

Aftenposten dummer seg ut

Det brune slagget i Norgespatriotene anmelder Ali Farah og Ny Tid for rasisme. Hvilket knapt er noen overraskelse. De pleier å bruke enhver anledning til å dyrke sin egen forestilling om seg selv som ofre.

At Aftenposten velger å gi tøyset spalteplass er tåpelig. Anmeldelsen er en ren invitasjon til media om å danse. Det er overhodet ingen grunn til å takke ja.

For å sette det i relieff: De omtaler på nettsidene sine Joseph Moiba-saken på Oppdal under overskriften Sutrende neger fremstår som komplett idiot og Saera Khan-saken med tittelen Nok en rasefremmed politiker driter seg ut. (Og nei, jeg lenker ikke til denslags.)

Det er ingen grunn til å gi denne gjengen oppmerksomhet når de skriker opp om rasisme.

Farahs skivebom

Ny tid har sluppet til Ali Farah på kronikkplass, med et frontalangrep på Erik Schjenken, det norske folk og Vestens post-koloniale ondskap. Det er riktig deprimerende lesning.

Jeg har full forståelse for at Farah er forbannet på Schjenken og at han ikke har tatt A-magasinets totale frifinnelse av Schjenken lett, men Farahs kronikk virker mest av alt som et organsiert forsøk på å undergrave den sympati han har blant svært mange nordmenn.

Ja, Schjenken gjorde feil i Sofienbergparken, men å holde ham ansvarlig for Vestens koloniale synder og norsk byråkratis tungroddhet er en komplett skivebom. Og når man vil anklage et helt folk for rasisme, er det ikke så veldig lurt å ty til generaliseringer så generelle og grove at de fremstår som like rasistiske.

Samtidig må man passe seg for ikke å tolke den opprinnelige saken med denne kronikken (eller for den saks skyld A-magasinets sak) som prisme. Forsåvidt er kronikken irrelevant for vurderingen av hvem som gjorde feil i Sofienbergparken og hvorfor disse feilene ble begått. (Såfremt man ikke slutter seg til Farahs konspiratoriske verdensforståelse.)

Men Ali Farah har ikke nettopp levert noe forsvar for viktigheten av å se nyansene i saken ...

Skurkene i Sofienbergparken

Det som etterhvert er blitt hetende Sofienbergparksaken tok en ny vending i helgen, da A-magasinet trykket en lang og tankevekkende artikkel om Erik Schjenken, en av de to ambulansesjåførene. Schjenken har tatt anklagene om rasisme tungt og bedyrer at han slett ikke er noen rasist. Det er ikke vanskelig å ha sympati med ham.

Men Schjenken er samtidig i ferd med å få martyrstatus blant dem som mener antirasismen har kommet ut av kontroll. Og når martyrer skal bygges opp, går det av og til galt. Sara Azmeh Rasmussen slutter seg til støtteerklæringene i Aftenposten i dag. Hun skriver blant annet:

Forklaringen er opplagt. Det at diskriminering, hatefulle ytringer og nedverdigende behandling er noe som bare rammer de mørkhudede, er blitt en etablert sannhet. En samlet offentlighet «innrømmet» den institusjonelle rasismen og den innebygde diskrimineringen i hele det norske systemet etter hendelsen i Sofienbergparken.

Kohinoor Nordberg og hylekoret kunne slik fortsette sin hetskampanje mot et menneske som plutselig sto naken foran mektige mørke krefter. Sammen med ham satt en hel nasjon på tiltalebenken.

Jeg har hele tiden ment at rasismekortet ble spilt altfor fort og altfor villig i denne saken. Jeg er enig i at en rekke politikere lot til å kaste seg på det de oppfattet som en enkel og entydig sak og gav blaffen i ambulansesjåførenes rettssikkerhet.

Men Azmeh Rasmussens beskyldninger mot Kohinoor Nordberg er skremmende lesning. Nordberg befant seg i en fortvilet og skremmende situasjon. Hennes familie var utsatt for en grov urett og hun opplevde at en av ens nærmeste svevde mellom liv og død.

At Azmeh Rasmussen er ute av stand til å se det og får seg til å beskylde henne for å ha drevet en hetskampanje, tyder på at hun har koblet ut evnen til empati. (Det er mulig hun burde tilbringe litt mindre tid på Document.no.)

At rasismekortet ble spilt for fort og for mye, gjorde det ikke irrelevant, ikke minst i lys av at den andre av sjåførene viste seg å ha en fortid i Boot Boys. Men jeg er villig til å tro Schjenken på at han og hans kollega ikke hadde rasistiske motiver for det han selv innrømmer var en grov feilvurdering.

Det gjenstår at de gjorde en grov feilvurdering. Og det må være berettiget å spørre hvorfor. Problemet med A-magasinets tilnærming er at den befinner seg i en svart-hvitt-verden, hvor det enten var slik at grunnen var rasisme, da er ambulansesjåførene onde, eller det var ikke rasisme, da er det mediene og politikerne som angrep dem som er onde.

Media har all mulig grunn til selvkritikk i denne saken, selv om jeg vil få minne om at omtalen av den i dens samtid var langt mer mangefasettert enn A-magasinet fremstiller det som. Samtidig var det fullt ut berettiget å rette et kritisk søkelys mot ambulansesjåførenes feilvurdering. Særlig i lys av disse kommentarene fra ambulansesjåførene til alarmsentralen umiddelbart etter at de hadde forlatt parken:

«Han har fått seg et slag over nesa og ligger nede og ynker seg og alt mulig sånn. Fullt av masse folk rundt - ikke sant - masse hippier og det ene med det andre…»

«Også bare reiser han seg opp når vi tar tak i og hjelper han i armene, og så bare plutselig drar’n fram snurrebassen og bare pisser over beina på meg, og bortover bilen våres».

«Han skal ikke vi ha i bilen. Når han miger meg på beina, der går grensa, uansett hvor hardt slag og tenna hans har gått».

«Men det er greit, han var kaldsvett og bleik, og om han har slått bakhue når han har gått i bakken, og han har hatt cerebralt… det, han kaldsvetta og lå der og ynka seg og alt mulig sånn, og plutselig reiste han seg opp og pissa på oss da, men politiet var også inneforstått med at det var et ordensproblem, at vi vil ikke ha han i bilen når han pisser på meg på gjørs».

Hjorthen har en strålende kommentar om saken, hvor han tar utgangspunkt i sine egne erfaringer. Han konkluderer:

Så la oss ikke miste fokus helt her da. At en feil ble gjort er udiskutabelt, og de som gjorde den har fått betale for det. Feilen skyldtes ikke rasisme, men det blir for enkelt å avfeie den som en ren medisinsk feilvurdering også. Mitt tips vil være at feiltolkningen av situasjonen der Farah urinerer på Schjenkens partner, og på ambulansen, er et utslag av at man har hatt for lite fokus på etisk standard, og på å motvirke dårlige holdninger og ukultur.

Enig. Fokuset bør bort fra Schjenken og hans partners feilvurdering. I etterkant av saken kom det frem nok av eksempler der kritthvite nordmenn hadde opplevd det samme som Ali Farah. Det er betimelig å spørre seg om ambulansesjåfører, og en rekke andre samfunnsinstanser, har problemer med holdningene sine til "hippier og det ene med det andre".

Sofienbergparksaken er et eksempel på at verden sjelden er så enkel som medier, aktivister eller politikere vil ha det til. Det er god grunn for mange til å gå i seg selv. Men man bør kunne konkludere med at Schjenken er blitt dårlig behandlet, uten a) å mene at han er plettfri eller b) konkludere med at det må være noen andre som er skurken.

Og å legge skylden på voldsofferet eller hans familie er direkte umoralsk. Og det er en dårlig idé hvis man ønsker å fremstå som moralsk refser.