Pressekonferanser og menn uten ryggrad

Jens Stoltenberg snakker og snakker og snakker om endringer i blasfemiparagrafen. Hans ene poeng er at dette dreier seg om en nedskalert paragraf i forhold til dagens, slik at det som er tillatt i henhold til den nåværende paragrafen, ihvertfall vil være tillatt i henhold til den nye.

Har han overhodet ikke fått med seg at en paragrafs dato er viktig når man skal tolke dens relevans i forhold til en aktuell situasjon? Det at man får en NY paragraf innebærer derfor at den anses som langt mer relevant i forhold til dagens situasjon enn en utgammel, sovende paragraf gjør.

Stoltenbergs prinsippløse opptreden er et av de mest uverdige skuer jeg har sett på lenge. Hvordan kan den mannen stå oppreist helt uten ryggrad?
_____

En kollega har sendt e-post til Arbeiderpartiet om saken og fått følgende standardsvar

Hei,

takk for din henvendelse. Her er litt fakta om den foreslåtte lovendringen til deres informasjon.

I forslag til ny straffelov foreslår regjeringen å fjerne blasfemiparagrafen. Samtidig varsles det en utvidelse og presisering i bestemmelsen om hatefulle ytringer vedrørende kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Et forslag om dette skal legges fram for Stortinget ved ikraftsetting av den nye straffeloven, etter en alminnelig lovprosess med offentlig høring. Regjeringen tar sikte på at dette skal skje i 2011.

Blasfemiparagrafen vil nå bli opphevet. Det varslede tillegget til hatbestemmelsen i straffeloven vil være mindre omfattende enn dagens blasfemiparagraf og dagens rettstilstand.

Det er reist spørsmål ved om de såkalte Muhammed-tegningene vil bli forbudt etter den nye bestemmelsen. Det følger av forannevnte at det ikke er tilfelle. Det samme gjelder annen debatt, ironi, humor eller kritiske ytringer vedr. trossetninger og livssyn.

Ytringsfriheten gjør at både dagens blasfemibestemmelse og bestemmelsen om hatefulle ytringer må tolkes innskrenkende. Slik vil det også være om bestemmelsen om hatefulle ytringer gis et tillegg der trossetninger og religion vernes mot sterkt krenkende angrep.

Det innebærer at dersom blasfemiske ytringer skal kunne straffes, må det forutsettes at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosesser som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Ved utforming av den nye bestemmelsen vil regjeringen være lydhør for de innspill som nå kommer i debatten.

Vennlig hilsen,

Arbeiderpartiet

María Hevzy
Arbeiderpartiet/The Norwegian Labour Party
Politisk rådgiver/political advisor

Jeg er virkelig ikke beroliget. Problemet er at jeg ikke stemmer på disse menneskene. Kunne de av dere som pleier å gjøre det være så snille å la være?
_____

Hjelp til utmeldelse (Eller: En hestehandel for mye)

Å melde seg ut av et parti er en stor greie, jeg skjønner det. Det er en høy terskel å komme over. Mye følelser og sånt kan være inne i bildet.

Den Tvilsomme er et godt menneske og vil gjerne hjelpe gråtkvalte medlemmer av Arbeiderpartiet og SV, som i dag sitter fjetret tilbake fordi det nå er klart at partiet deres har hestehandelt bort ytringsfriheten med storgårdsfolket i Senterpartiet.

I godhetens og omtankens navn - man skal som kjent være snill mot de som ligger nede - har jeg derfor formulert følgende tekst, som dere kan lime inn i en e-post og sende til post@sv.no eller dna@dna.no. (Ap har også et skjema for kontakt, men i skrivende stund får jeg det ikke opp.):

Kjære Arbeiderpartiet/SV

Jeg ser meg ikke lenger i stand til å være medlem av partiet. Det er over min forstand at et parti som i utgangspunktet ligger mitt hjerte nær, kan selge ut fundamentale deler av ytringsfriheten, slik dere har gjort i og med kompromisset med Senterpartiet om å revitalisere blasfemiparagrafen.

Lovforslaget er et angrep på en av demokratiets hjørnestener, ytringsfriheten. Jeg kan ikke være medlem av et parti som anser demokratiets fundament for salgsvare i en politisk hestehandel.

Jeg er på det rene med at intet medlem av et parti kan få politikken akkurat slik han eller hun ønsker det, men intet medlem bør bli igjen når partiet finner det for godt å grave grunnen bort under det demokrati som er dets eksistensberettigelse.

Hvis det fortsatt ikke er gått opp for dere: Jeg melder meg herved ut.
mvh,
xxxxxxxxxxxxxxxx

Sånn. Da var det bare å få det av gårde, så kan dere på ny møte dagen med selvrespekt og rak rygg.

Og jeg kan drikke min kaffe, i visshet om at jeg har hjulpet mennesker i nød. Sannelig en deilig følelse.
_____

Oppdatering: Dagbladet har snakket med Karen Hækkerup, justispolitisk talsperson i Socialdemokratene, som demonstrerer at dansker faktisk ikke kan snakke om ytringsfrihet uten å snakke om islam:

De danske sosialdemokratene var ikke begeistret for oppmerksomheten Muhammed-karikaturene publisert i Jyllandsposten fikk, men Hækkerup mener allikevel at en ny lov ikke er riktig verktøy for å stoppe krass kritikk.

- Dere lever vel ikke et muslimsk diktatur? Vi skal ha rett til å tegne eller skrive som vi ønsker om religion. Dersom jeg vil si at det er fjollete at mormonere har flere koner, så gjør jeg det, sier hun.

Eh, nei, Hækkerup, vi lever ikke i et muslimsk diktatur. Imponerende av deg å ha oppdaget det.

På den annen side er det bare 119 år siden Siste Dagers Hellige forbød polygami, så det er mulig vi ikke skal ha de helt store forventningene til observasjonsevnen hennes ...

Når det er sagt, har hun selvsagt helt rett i at loven er noe vrøvl. På den annen side later hun ikke til å være videre kritisk til Danmarks egen injurielovgivning.
_____

Tåketale om blasfemi og ytringsfrihet

Oppropet mot innskrenking av ytringsfriheten er blitt en så stor suksess at initiativtagerne sliter med tekniske problemer. Vær snille med dem og ikke gi opp. Oppropet er viktig og nødvendig. Jeg gir beskjed når alt er som det skal igjen.

Fri tanke har intervjuet Astri Aas-Hansen, statssekretær i Justisdepartementet, om forslaget. Det er mildt talt en forvirrende opplevelse. Aas-Hansen insisterer på at forslaget fremmer ytringsfriheten, fordi det "skreller bort det aller meste av den gamle blasfemiparagrafen, men beholder en kjerne". Hun er derimot påtagelig uklar om hva denne kjernen egentlig inneholder.

Fri tanke stiller det opplagte spørsmålet:

– Kan det ikke tenkes at dette fører til at dagens sovende blasfemiparagraf i praksis blir erstattet av en ny, oppdatert og aktiv paragraf?

Aas Hansens svar er ikke betryggende:

– Det er alt for tidlig å svare på, men det er i hvert fall ikke intensjonen fra oss.

Hvilket ifølge ordtaket visstnok er det veien til Helvete er brolagt med ...

Men det blir verre. Det blir faktisk mye verre. Det store problemet med forslaget er at det er opp til enhver å gjette på hva det er ment å ramme. Noen kommentatorer ser for seg et totalt forbud mot religionskritikk, mens andre mener det er uproblematisk, fordi det "helt sikkert ikke" ville rammet for eksempel Magazinets publisering av Muhammed-tegningene.

Fri tanke vil også gjerne vite hva det er departementet har i tankene. Replikkvekslingen som følger er ubetalelig:

– Kan du gi noen eksempler på ”kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn” som vil rammes av den nye lovgivningen?

– Nei, det har jeg ikke. Dette vil bli avklart senere, i en ikrafttredelsesproposisjon som sannsynligvis ikke blir laget før om et par år.

– Hva med de mye omtalte Muhammed-karikaturene? Ville de ha bli rammet, tror du?

– Det kan jeg ikke uttale meg om, for dette har ikke blitt prøvd rettslig etter dagens lovverk heller. Jeg kan ikke gi deg noen eksempler. Denne grenseoppgangen kommer som sagt senere.

Eh, nei, det er ikke prøvet rettslig etter noe lovverk. Det skulle da bare også mangle. Det vi vil vite er: Er det ment rammet av det nye forslagets formuleringer? Sagt på en annen måte: Hva er intensjonene bak det nye forslaget?

Regjeringens problem er at forslaget gjør mange utrygge. Svært utrygge. Ikke minst fordi det leses i lys av blant annet de meget aktive forsøkene på å innskrenke ytringsfriheten som en rekke muslimske land bedriver i FN.

Da kan man ikke bare slenge ut et forslag av denne typen, uten noen form for klargjøring av hva man mener. Eller rettere sagt: Man bør ikke snike det ut ti minutter før Norge tar juleferie og dermed skape inntrykk av at man forsøker å vri seg unna kritiske blikk.

Aas-Hansen klarer allikevel å synke dypere.:

– Er du enig i at dere nå ofrer ytringsfriheten i forhold til det mange hadde forventet, nemlig at blasfemilovgivingen ble fjernet fullstendig?

– Nei, man kan ikke tenke slik. Vi må ta utgangspunkt i dagens lovverk. Vi har aldri hatt et lovverk uten noen form for blasfemilovgiving i Norge, så det blir litt underlig å sammenligne vårt forslag med en slik tenkt situasjon.

Kan man ikke tenke slik? Kan man virkelig ikke håpe på at en paragraf ytringsfrihetskommisjonen anbefalte at ble opphevet blir opphevet?

"Vil ikke," heter det, Aas-Hansen. Og vi er fortsatt usikre på hvorfor dere ikke vil.

Det som derimot er klart, er at statssekretæren ikke vil svare på helt nødvendige oppklaringsspørsmål om den nye paragrafen. Og da bør hun ikke bli overrasket over at mange velger å tolke regjeringens intensjoner i verste mening.

Det bør være mulig å svare på et så enkelt spørsmål som om regjeringen selv mener at Magazinets publisering av de mye omtalte tegningene burde rammes av lovforslaget. Et bittelite "nei" ville vært betryggende.
_____

Opprop nå igjen

Nok et opprop mot forslaget til endringer i rasismeparagrafen er på plass. Denne gang fremstår det som hakket mer gjennomarbeidet og seriøst enn det første. Initiativtagere er min tidligere sjef Lars Gule og Nina Hjerpset-Østlie, og de har fått på plass en bred støtteliste:

Elisabeth Aasen, Ingvar Ambjørnsen, Jens Brun-Pedersen, Dagfinn Eckhoff, Levi Fragell, Bernt Hagtvet, Roy Jacobsen, Rita Karlsen, Walid al-Kubaisi, Kristin Mile, Anne B. Ragde, Sara Azmeh Rasmussen, Hans Rustad, Aril Rønsen, Gunnar Skirbekk og Hege Storhaug.

Oppropet lyder som følger:

Nei til straff for religionskritikk

Regjeringen ønsker å utvide straffelovens paragraf om hatefulle ytringer "slik at denne bestemmelsen vartar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på religion eller livssyn." Dette varsles i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009).

Selv om regjeringen også vil fjerne den sovende blasfemiparagrafen, er vi bekymret over den mulighet til straffeforfølgelse av religionskritikk som kan ligge i regjeringens varslede forslag.

Regjeringens begrunnelse er at «Ytringsfriheten må altså avveies mot andre hensyn. Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være «hellige».

Vi kan ikke akseptere at det skal være et offentlig anliggende å beskytte subjektive, religiøse følelser eller legitimere subjektive, religiøse følelser som gyldig argument i samfunnsdebatten. En slik politikk kan lett åpne for subjektiv vilkårlighet i en eventuell straffeforfølgelse av religionskritiske ytringer.

Det foreligger så langt ikke noen konkretisering av hva som regnes for «kvalifiserte angrep» på religioner og livssyn. Vi er derfor bekymret for at det varslede forslaget vil forhindre reell og nødvendig religionskritikk.

Det varslede forslaget innebærer også en styrking av religiøse dogmer på bekostning av annerledestroendes/ ikke-troendes ytringsfrihet. Med andre ord risikerer vi at hva noen føler er hellig, vil måtte holdes hellig av alle. Dette kan i seg selv representere en uakseptabel innskrenking av fritenkeres og ikke-troendes ytringsfrihet, og i verste fall innebære en diskriminering av ikke-troende.

Menneskerettighetene skal både beskytte en videst mulig ytringsfrihet og religionsfrihet for alle. Denne balansen må vi som samfunn kunne klare uten å skulle straffeforfølge at noen opplever sine religiøse følelser som krenket.

Vi ber derfor regjeringen om å skrinlegge det varslede forslaget om å utvide straffelovens § 185 om hatefulle ytringer til også å omfatte «kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn».

Jeg har signert og oppfordrer alle mine lesere til å gjøre det samme.

Jeg håper dessuten på hjelp til å spre selve oppropet. Jeg anmoder innstendig om at følgende bloggere/blogger vil gjøre oppmerksom på oppropet, aller helst ved å publisere selve teksten:

Bjørn Are
Den gale mullaen
Strøtenkende Harald
De unge kristne
Skepsis' blog (det bør være relevant nok, Asbjørn)
Martin på Tankekorset
Tro og fornuft

Jeg kommer dessuten til å sende oppfordringer til en del andre bloggere. Det er på tide å bruke blogosfæren til noe nyttig. Og viktig.
_____

Oppdateringer: Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, har et udmerket leserinnlegg om temaet i Aftenposten.

Og Ida Jackson, aka Virrvarr, har en strålende kommentar om forslaget hos Fri tanke. Sitat:

Det Storberget og regjeringen gjør er å gi blasfemiparagrafen en oppgradering til moderne tid. Det er å bytte ut den gamle varianten om at «Dette fornærmer Gud, derfor må det være forbudt» med «Dette fornærmer meg som tror på Gud, derfor må det være forbudt.» Noe av det mest problematiske med forslaget til lovendring, er at det legger til grunn en idé om at religiøs tro er en verdi i seg selv, som bør vernes med spesiallovgivning.

Og der var Fri tanke på plass med en redaksjonell sak om oppropet.

Så langt har jeg registrert oppfordringer om å underskrive hos Den gale mullaen, Tankekorset, Haralds strøtanker, Tro og fornuft, Hablog, Vox Populi, Nekropolis, De unge kristne (med det så langt friskeste utspillet), hos Bjørn Are på Dekodet og på Sigruns blog (og her). (Og siden jeg nå har begynt på denne listen: Bruk gjerne kommentarfeltet til å gjøre meg oppmerksom på flere blogoppfordringer til å skrive under.)
_____

Fri tanke om blasfemi og sånn

Fri tanke har en udmerket sak om regjeringens famøse forslag til utvidelse av rasismeparagrafen. Per Edgar Kokkvold og Lars Gule er soleklare i sin kritikk av forslaget.
_____

Vil fjerne blasfemiparagrafen, men ...

Ikke før har en stakkar prøvd å ta ferie, så slipper Regjeringen dette:

Regjeringen vil utvide straffebudet om hatefulle ytringer slik at det omfatter kvalifiserte angrep på religion eller livssyn. – Vi får et bedre vern mot sterkt krenkende ytringer, samtidig som hensynet til ytringsfriheten blir ivaretatt, sier justisminister Knut Storberget. Blasfemibestemmelsen i straffeloven foreslås fjernet, siden den da ikke lenger er nødvendig.

Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Mange kan oppleve slike angrep krenkende. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern. I dag ivaretas dette delvis av straffelovens formuleringer om straff for hatefulle ytringer, men ikke fullt ut.

Regjeringen vil derfor foreslå å utvide § 185 om hatefulle ytringer slik at bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Forslaget vil bli fremmet i forbindelse med ikraftsetting av den nye straffeloven.

Kritikk av troslærdommer eller ateistiske ytringer er beskyttet av ytringsfriheten. For at blasfemiske ytringer skal kunne straffes, må det forutsette at ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse.

Men straff bør normalt ikke brukes for å verne moralske eller religiøse normer. Dette er et generelt prinsipp for kriminalisering som Stortinget har sluttet seg til. Derfor foreslår ikke regjeringen et eget straffebud som verner mot blasfemiske ytringer i den nye straffeloven.

Hm, det ser ut som de vil følge i Storbritannias fotspor, samtidig som de legger inn masse forbehold for å unngå det verste av kritikk som kom dertillands.

Jeg synes ikke dette ser bra ut i det hele tatt, selv om jeg selvsagt er glad for forslaget om å fjerne blasfemiparagrafen.

Problemet er at jeg oppriktig talt ikke skjønner hva de anser som "... forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for". Det er en formulering full av ull, uten noe konkret å ta i.

Og det er vel nettopp det mange frykter, at man skal få en ullen lov som kan brukes når det er politisk opportunt.

Første spørsmål til Storberget bør være: Ville Vebjørn Selbekk og Magazinet blitt dømt i henhold til Regjeringens ønskede paragraf?

Noe sier meg forøvrig at Regjeringen venter bittelitt motstand mot dette. Jeg kan ikke tenke meg noen annen fornuftig grunn til at de slipper dette fredag ettermiddag, timer før store deler av landet tar juleferie.

Og det gjør jeg ... nå. Denne debatten kommer til å vare til godt utpå nyåret. Men den kan for all del gjerne begynne her.

Blasfemiske høydepunkter

Faith Central, Libby Purves' utmerkede religionsblog hos TimesOnlines, oppsummerer de siste tiårenes blasfemiske høydepunkter. Det telles ned fra tyve til én, og kandidatene får poeng i fem kategorier: vulgaritet, kriminalitet, religiøs betydning, politisk betydning og antall døde. Og på toppen finner vi et naboland.