Kjøp denne boken!

Tybring-Gjedde anklager Arbeiderpartiet for å stå bak en sammensvergelse for å rive landet i stykker. Nazneen Khan-Østrem anklager Kokkvold for å være en "hvit ridder" og slem mot muselmenn, unnskyld muslimer. Knut Olav Åmås kjefter på Bernt Hagtvet, fordi han er så ufin å ikke ville dele platform med en totalitær historiefornekter (sånt ække lib-b-beralt, vet dere). Det er så mye en tvilsom sjel burde tatt tak i. Men et nytt Humanist står for døren og jeg gidder ikke.

Det er mye hyggeligere å blogge om noe hyggelig. Som at jeg i går kveld hadde gleden av å være til stede på feiringen av mine venner Terje Emberland og Bernt Rougthvedts første krimbok: Den historiske kriminalromanen Edderkoppen - der de presenterer sin egen, høyst sensasjonelle vri på hvem som stod bak et av norsk kriminalhistories mest kjente uløste drap: Rustad-mordet.

Boken er en orgie av historiske referanser til 30-tallets Norge, en tid de to kan mer om enn noen strengt tatt har godt av. Og i en tid der kriminalromaner skal være realistiske, sosialkritiske og egentlig bare være strenge samfunnsanalyser i kriminallitterær forkledning, er det en glede å se noen som går tilbake til den klassiske gutteboken (for gutter av begge kjønn, som de understreket) og dens estetikk.

Løp og kjøp den nå, så blir dere akkurat ferdig til Levis bok er i butikkene.

Mot mørke tider

Da er det kun to dager igjen til neste Kjettersk kjeller, der Terje Emberland skal snakke om "Ragnarok: Nyhedensk nazisme i Norge 1933-45". Tidspunktet er torsdag 19.00, stedet er M3 i Maridalsveien 3. Alle er hjertlig velkomne, så lenge de ikke anser kveldens tema som et eksempel til etterfølgelse.

Det tikker også mot høstens første arrangement i kjellerens søsterklubb i Bergen. Absalong åpner dørene mandag 15. september. Da skal en viss Didrik Søderlind snakke om skrekkforfatteren, ateisten og menneskevennen H.P. Lovecraft.

Forvent tentakler, forvent mange tentakler ...

Høstens første kjeller

Høsten er her og snart slås dørene opp for neste Kjettersk kjeller. Det skjer torsdag 11. september og min gode venn og tidligere kollega Terje Emberland er kveldens ene hovedatraksjon. Terje, som var min forgjenger i redaktørstolen i Humanist, er nå forsker på Holocaust-senteret, og skal snakke under tittelen Ragnarok: Nyhedensk nazisme i Norge 1933-45.

For å sitere egenreklamen:

Norge har aldri manglet merkelige, sekteriske grupper, men denne kvelden skal vi ta for oss en av de merkeligste. På 30- og 40-tallet vokste det her til lands fram et miljø av radikale nasjonalsosialister. Deres visjon var en politisk samling av alle folk av nordisk-germansk rase, hvor samfunnet skulle organiseres sosialistisk, kulturen renses for ”artsfremmed” tankegods og kristendommen erstattes med et modernisert hedenskap.

Disse politiske og religiøse svermerne, som fra 1935 samlet seg omkring tidsskriftet Ragnarok, omfattet den homofile forfatteren og eventyreren Per Imerslund og den berømte komponisten Geirr Tveit. Blant miljøets vidløftige planer kan nevnes å gjøre Norge til førerstaten i en germansk sammenslutning, skape hele Nesodden om til et norrønt ting og å kidnappe og likvidere Vidkun Quisling.

Kveldens andre hovedatraksjon er lokalene. Vi flytter til M3 i Maridalsveien, som har et par ting som vil muligens vil komme som en sjokkartet opplevelse på kjellerns faste gjester. Ting som sitteplasser. Og oksygen. Det kan bli en rar opplevelse. Dessuten har de god mat og Guinness på fat ...

Les mer om aftenen her.

Humanist i hus

Siste nummer av Humanist er som nevnt ute (jeg fikk mitt eksemplar med posten i går).

Jeg er ennå i ser-ikke-annet-enn-feil-fasen, men Bjørn Are Davidsen har spart meg noe av bryet med å reklamere, med en overstrømmende omtale.

Formuleringen "... i øyeblikket Norges mest tankevekkende og betimelige tidsskrift" ble nesten i overkant positivt. Der rødmes.

Bjørn Are er særlig begeistret for Bård Larsens artikkel. Han skriver:

Den viktigste er uten tvil Bård Larsens Pasient Europa, om Pascal Bruckners dystre fremtidsvisjon for et kontinent som snubler fremover mens det iherdig pisker seg selv for sine reelle og innbilte synder. Uten å se at andre kulturer ikke viser spesielt mye anger eller vilje til uforbeholdent oppgjør med egen fortid.

Ikke minst er dette flott etter de lettere uryddige og tilslørende reaksjoner Bruckners bok har vakt på deler av venstresiden.

Ellers inneholder bladet artikkelen "Nationaliteternes værste kloakslam" - Antisemittisme i Norge 1900-1940 av Humanists tidligere redaktør Terje Emberland, som nåtildags er forsker på Holocaust-senteret, mens Juristen Vibeke Blaker Strand har skrevet om forholdet mellom religionsfrihet og diskrimineringsvern og Egil Asprem ser nærmere på eksorsisme i moderne populærkultur. (Et tema som ikke er blitt mindre aktuelt den siste tiden, ettersom katolikkene i Norge har ansatt ny eksorisist og lutherske professorer er gått ut med støtteerklæringer.)

(Skulle noen føle for et abonnement, kan det bestilles ved å sende en e-post til humanistÆTThumanDÅTTno. Da får dere også de to foregående utgavene aldeles gratis.)

Usynlige bøker

Mangler du lesestoff til helgen? Skepsis' udmerkede nettsider (som jeg for ordens skyld må tilstå at jeg har litt med å gjøre nå og da) har akkurat publisert Terje Emberlands klassiske artikkel "Det usynlige bibliotek", som vanskelig kan anbefales nok.

Len deg tilbake med laptopen (eller utskriften), og en god kopp av din foretrukne varme drikk, og fordyp deg i tanker om Sherlock Holmes' Upon the Distinction between the Ashes of the Various Tobaccos, Bernhard Borges Teodor Todd tender en cigarett (vi snakker om romanfiguren Borge, ikke pseudonymet), J.R. Hanslets All of Them Witches, von Junzts Unaussprechlichen Kulten og, ikke minst, boken som inneholder alt, inklusive plantegninger for samtlige slott i Scotland, selveste Hakkespettboken.

Alle sammen utmerkede bøker, som kun har den lille haken ved seg at de strengt tatt ikke finnes. I det minste ikke i denne verden ...