Ingen menneskerett å være prest

Pokker. Jeg har et blad å lage. Jeg har dårlig tid. Men så er det lzm en del saker man ikke kan unngå å kommentere.

Jeg har så langt ikke sagt et ord om Einar Gelius, boken hans og Den norske kirke. Mye fordi jeg ikke har lest boken, synes Gelius er en gørr kjedelig fyr og ikke er overvettes opptatt av indre ansettelsesforhold i et trossamfunn jeg ikke er medlem av. Dem om det.

Men nå begynner det å svinge av saken. Gelius er - eller er muligens ikke, hvis vi skal tro VG - permittert i påvente av at biskopen har lyst til å sparke ham.Ikke mitt problem, som sagt, men så begynner det å bli interessant. Gelius' forlagsredaktør Arve Juritzen hever nemlig religionsfrihetens banner i Dagbladet:

«Det Gelius har gjort er å lese Bibelen, sitere fra Bibelen og så tolke det hele på en måte som Biskop Kvarme ikke liker. At et differensiert syn på Bibelen i 2010 kan føre til at en prest mister jobben og sparkes ut av kriken, må jo bety at vi ikke lenger har religionsfrihet i Norge.»

Og trosfrihet er jeg interessert i. Til Juritzens tirade er det å si: Nei, dette har ingenting med religionsfrihet å gjøre. Absolutt. Overhodet. Ikke.

Gelius er i sin fulle rett til å skrive bøker, han er i sin fulle rett til å tolke Bibelen og han er i sin fulle rett til å  informere oss om sine erotiske tilbøyeligheter. Men i den grad Gelius' bibeltolkninger avviker tilstrekkelig fra kirkens offisielle, er de i sin fulle rett til å sparke ham.

Gelius er prest i Den norske kirke. Da er han forpliktet på kirkens teologiske grunnlag. Innenfor denne er det et relativt stort tolkningsrom, men mener kirken at han trer utenfor dette, er den fullt ut berettiget til å frata ham kappe og krave. Hvorvidt han har trådt utenfor er en helt annen sak, det overlater jeg til kirken å mene noe om.

Trosfriheten (hvori opptatt religionsfriheten) er en grunnleggende menneskerettighet. Det er den enkeltes rett å tro som han eller hun vil. Det er også deres rett til å spre deres budskap. Men det er ingen menneskerettighet å være prest i Den norske kirke.
_____

Oppdatering: Og så gratulerer vi Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Arild Stokkan Grande, som kaller biskop Kvarme mullah på Twitter: «Kirkens budskap skal være kjærlighet, men mullah Kvarme vil heller kneble...». En stortingsrepresentant, fra et regjeringsparti, legger seg opp i interne ansettelsesforhold i et trossamfunn ... Nå det er en trussel mot religionsfriheten, Juritzen. Greit å få det demonstrert.
_____

Oppdatering 2: Vårt land laget i går kveld en sak om denne posten, under tittelen "Humanetisk støtte til Kvarme". Selve fremstillingen er forsåvidt grei, men tittelen er en smule uklar og sitatet fremstår som mer omfattende enn det er, fordi følgende setning ikke er med: "Hvorvidt han har trådt utenfor er en helt annen sak, det overlater jeg til kirken å mene noe om".

Så for å gjøre det klart: Jeg støtter ikke Kvarme. Jeg sier at han, eller rettere sagt Den norske kirke, som han representerer, burde være i sin fulle rett til å styre i eget hus (innenfor lovens rammer, selvsagt). Det er de ikke i dag.

Og jeg mener Arve Juritzen grovt misbruker begrepet ytringsfrihet. Hvis kirken, av teologiske grunner eller av årsaker som angår måten han håndterer sin rolle på, finne å måtte sparke Gelius, er det ikke en krenkelse av Gelius' religionsfrihet. Religionsfriheten forsvarer hans rett til å tro hva han vil og til å spre sitt budskap. Men det er altså ikke en menneskerett å være prest.

Kirkelige valg-absurditeter

Min kollega Jens Brun-Pedersen gir klar beskjed i Vårt land om hva han synes om den absurde situasjonen at man på Elverum skal arrangere kirkevalg i skoletiden. Og sjefen selv, Kristin Mile, krever at Bård Vegar Solhjell rydder opp. Den Tvilsomme er så enig, så enig.

I det større bildet er det gledelig å se at vi kanskje er i ferd med å få en debatt om den enda mer absurde situasjon at kirkevalgene skal avholdes sammen med stortingsvalget. Vårt land siterer biskop Halvor Norderhaug:

– Fra kirkelig side er dette å selge seg billig. Det er en kirke med lav selvtillit som opptrer slik, mener Nordhaug.

Han innser at løpet er kjørt når det gjelder årets valg, men håper at kirken sentralt tenker gjennom prinsippene knyttet til menneskretter og religionsfrihet.

– Jeg skjønner godt at Jens Brun-Pedersen og human-etikerne reagerer. De har min fulle støtte, fortsetter Bjørgvin-bispen.

Oddbjørn Evenshaug skriver også godt om dette i dag, med henvisning til Ingunn Øklands gode kommentar om spørsmålet i Aftenposten for en tid tilbake.

Sånn, nå har dere noe å lese. Jeg må konsentrere meg om noe helt annet.
_____

StuttURL: http://is.gd/2mDOQ
_____

Hjelpe og trøste

I dag har vi altså lært at man ikke er "... medlem i Den norske kirke fordi man er oppført i det digitale medlemsregisteret. Det er kirkebøkene som er rettslig bindende dokumenter i slike spørsmål."

Det låter ikke så veldig begryggende. Kollega Even Gran har tatt en titt på hva det innebærer. Se faktaboks til høyre i denne saken for en gjennomgang av kirkebøkenes mangslungne verden. Det er fascinerende lesning.
_____

Med slike verger ...

Telen har intervjuet kirkeverge Mette F. Lehmann, som på udmerket vis illustrerer arrogansen i kirkens egen omgang med sine jurididsk bindende medlemsregistere (kirkebøkene altså, som vi lærte nederst i forrige post):

–Når vi skal sende ut valgkortet bruker vi en oppdatert medlemsliste som vi har fått fra menighetskontoret. Vi registrerer alle fødsler og dødsfall og fordi vi har en statskirke i Norge står man der fram til man er 18. Etter det er alle frie til å melde seg selv ut, forteller kirkeverge Mette F. Lehmann.

–Så lenge du ikke fysisk gir beskjed om utmelding står du oppført som medlem av statskirken fra du er født, men så lenge vi har en statskirke i Norge synes jeg det er helt riktig, forteller Lehmann.

Finn ... en hel del feil. I likhet med den altovernettværende Bibliotekmann, som gjorde meg oppmerksom på Lehmanns gullkorn, håper jeg hun er i det minste delvis feilsitert ...
_____

StuttURL: http://is.gd/2bJQv
_____

Om medlemsreglementer og hodepine

Føler du deg frisk og rask i dag? Har du lyst på en skikkelig, dundrende hodepine? Da foreslår jeg at du bruker litt tid på å forsøke å finne hode og hale på lovgivningen rundt Den norske kirkes regler for medlemskap:

§ 3. Tilhørighet og medlemskap.
1. Bare person som er bosatt i riket og norsk statsborger bosatt i utlandet kan være medlem av Den norske kirke.

2. Barn anses å høre inn under Den norske kirke fra fødselen såfremt en av foreldrene er medlem. Hvis en av foreldrene ikke er medlem av Den norske kirke, kan de melde fra til kirkebokføreren at barnet ikke skal anses å høre inn under denne.

Blir foreldre som har foreldreansvaret sammen, begge medlemmer av Den norske kirke, skal også deres barn under 15 år anses å høre inn under denne. Tilsvarende gjelder dersom en far eller mor som har foreldreansvaret alene, blir medlem av Den norske kirke.

3. Barn av foreldre som ikke er medlemmer av Den norske kirke, anses å høre inn under denne såfremt foreldrene melder fra om det til kirkebokføreren.

4. Melding etter nr 2 og 3 gis av foreldrene i fellesskap etter at barnet er født. Har en av foreldrene foreldreansvaret alene, gis meldingen av denne. Har ingen foreldreansvaret, kan melding gis av vergen.

Retten for foreldre eller verge til å gi melding etter nr 2 og 3 vedvarer til barnet fyller 15 år. Har barnet fylt 12 år, skal dets mening høres når det er anledning til det.

5. Barn som etter bestemmelsene i nr 2 og 3 anses å høre inn under Den norske kirke, blir medlem av denne når det er døpt. Når barnet har fylt 18 år uten å være døpt, anses det ikke lenger å høre inn under Den norske kirke.

6. Den som er over 15 år, kan melde seg inn i eller ut av Den norske kirke.

7. Ingen kan bli medlem av Den norske kirke så lenge vedkommende er medlem av et annet trossamfunn i Norge. Den som ikke tidligere er døpt, må la seg døpe etter Den norske kirkes ritual for å kunne bli medlem av kirken.

8. Innmelding i, og utmelding av Den norske kirke skjer ved personlig henvendelse til kirkebokføreren på bostedet. Utmelding kan også skje skriftlig. Er vedkommende bosatt i utlandet, rettes henvendelsen til kirkebokføreren på siste bosted her, eller såfremt vedkommende ikke har hatt bosted her, til den kirkebokfører departementet bestemmer.

Melding etter nr 2-4 skjer ved personlig eller skriftlig henvendelse til kirkebokføreren på barnets bosted. Er barnet bosatt i utlandet, gjelder regelen i første ledd tredje punktum tilsvarende.

Den som mottar henvendelse etter reglene foran, skal påse at lovens vilkår er til stede, foreta registrering i kirkeboken og gi attest om det som blir registrert.

Departementet gir nærmere regler om fremgangsmåten ved innmelding og utmelding og melding etter dette nummer, herunder om hvilke opplysninger som kan kreves.

9. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en person skal anses som medlem av Den norske kirke.

10. Personer som anses å høre inn under eller er medlem i Den norske kirke, registreres i et sentralt medlemsregister for Den norske kirke.

Forvirret? Ta det med ro, du er ikke alene. Kirken sliter med å skjønne det de også. Jeg siterer fra Kirkerådets ferske skriv (NB, PDF for nedlasting) for å forsøke å forklare galskapen:

"Medlemmer i den Den norske kirke er kun de som er døpt. Dette fremkommer også av Kirkelovens §3, som er vedtatt av Stortinget. Alle opplysninger om dåp, innmelding og utmelding står oppført i kirkebøkene i hvert sokn.

Man er ikke medlem i Den norske kirke fordi man er oppført i det digitale medlemsregisteret. Det er kirkebøkene som er rettslig bindende dokumenter i slike spørsmål. Man er derfor ikke medlem om man er feiloppført i registeret. Tilsvarende vil døpte som ikke er registrert i medlemsregisteret, likevel være medlemmer."

Humanistisk ungdom tar derfor tydeligvis feil når de i sin pågående kampanje skriver: "Har du fått brev med valgkort fra Den norske Kirke? Da er du medlem." Det er du altså ikke. Tror jeg. Muligens. Det er mulig det blir klart om en fire paracets tid.

Og hvis du fortsatt ikke har hodepine, kan jeg anbefale å stange hodet hardt gjentatte ganger i veggen. Det føles uansett som en lettelse etter å ha lest dette.
_____

Via Preben Aavitsland på Twitter. StuttURL til denne saken: http://is.gd/2bDOd
_____

Dårlig unnskyldning registrert

Og der var ferien omme. Og siden værgudene byr på sånn passe høststemning, er det vel ikke annet å gjøre enn å begynne å ... se seg om etter en grunn til ikke å jobbe ...

Eller kanskje burde jeg mene noe om dette kirkeregisteret alle snakker om?

OK, jeg mener to ting om kirkens register:

Det er litt urettferdig at de får pepper for det nå, når de faktisk prøver å rydde opp. De har fortjent pepper for det i ti år. Akkurat nå fortjener de, om ikke akkurat ros, så i det minste et lite "lykke til".

Samtidig slår det meg at kirkens forsvar er tynne greier. De har ikke fått ordnet opp før fordi Stortinget ikke har bevilget hva det koster? Og det hadde bare kostet usle seks millioner å få det på plass en gang for alle tilbake i 1998?

Vel, da kunne kanskje kirken vurdert å betale regningen av egen lomme?

Én ting er sikkert: Hvis det hadde vært rot med medlemsregisteret i Humanismens hus, ville vi ikke sluppet unna med å unnskylde oss med at Stortinget ikke ville dekke regningen. Vi hadde måttet betale regningen selv.
_____

En bevæpnet kirke?

"Presten Gyrid Gunnes mener det er pinlig at Den norske kirke holder seg med en logo som inneholder et våpen," meldte Vårt Land i går. Hun vil ha bort de krigshissende øksene og har laget en gøyal variant med maskinpistoler i stedet.

Og Kirkerådets leder Nils-Tore Andersen og kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen stiller gjerne opp i et morsomt stunt i Aftenposten for å illustrere at det slett ikke var dem man hadde i tankene den gang man formulerte begrepet Church Militant.

Og alt dette er vel og bra. Men hvorfor bare øksene? Hva med det derre andre, da dere? Det man spikret folk opp på?

Kan kirken være bekjent med å ha et henrettelsesredskap i logoen sin?

Tør jeg foreslå en liten blomst?

Deprimerende humor

Jeg har ikke kommentert saken med sogneprest Joseph Moiba, opprinnelig fra Sierra Leone, som blant annet er blitt nektet å forrette en rekke begravelser. Muligens på grunn av sin hudfarve. Og det skal jeg fortsatt ikke. (Harald Hauge, som er prest i samme prosti som Moiba, har skrevet en interessant betraktning rundt saken.)

Derimot er jeg opptatt av språk. Og i flere dager nå har Vårt Land hatt en lenke til sin egen debattside om saken liggende på forsiden - under overskriften "Nektet å forrette". Og der står det faktisk nøyaktig det motsatte av det som så langt fremstår som fakta. Den klart mest nærliggende lesningen av overskriften, er at det var Moiba som nektet å forrette begravelsene. Det mangler tre bokstaver: B, l og e.

Jeg synes det er litt morsomt. På en deprimerende måte.

Folkets røst om Storberget

Vox Populi har en meget god sak om Knut Storbergets utfall mot Kvarme og bakgrunnen for det.

Den første dagen

Helt siden jeg begynte å jobbe i Human-Etisk Forbund, tilbake i forrige århundre, har det hevet seg røster som har konstatert at når Statskirken forsvinner, så forsvinner også HEFs eksistensgrunnlag.

Noen av disse har vært normative, altså at forbundet ikke har noen legitim grunn til å eksistere uten en statskirke å kjempe mot. De fleste har vært deskriptive (hvilket vi når det dreier seg om fremtiden kaller spådommer), og hevdet at HEF ganske enkelt vil vitre bort når det ikke er noen statskirke der å være i opposisjon til.

Og nå er vi altså der. Avtalen Giske har loset i havn er ikke ideell (han har tross alt måttet tekkes Senterpartiet og de mest styringskåte delene av eget parti, hvilket vel vil si seg selv), og HEF vil fortsatt presse på for å få en bedre ordning, men i det store og hele innebærer det en avskaffelse av statskirken.

Dermed må vi ta fatt på hverdagen uten den. Dette er med andre ord, for å parafrasere Baltus Brun, den første dagen av resten av våre liv. Og det er mulig det bare er jeg som har latt meg smitte av Baltus' usvikelige optimisme, men jeg er oppriktig talt ikke særlig bekymret.

Det hjelper selvsagt på at det med all sannsynlighet blir grunnlovsfestet at andre tros- og livssynssamfunn skal ha rett til støtte på lik linje med Den norske kirke ...

For og mot og sånn

Den norske kirke har bestemt seg for at den ikke vil bestemme seg for hva den mener om vigsling av homofile.

Da kan vi antagelig gå utfra at den mer ytterliggående del av norsk kristenhet vil få andre ting å diskutere enn Kristopher Schau. Og det er jo dårlige nyheter for TV2 ...