Humanisme - og religion - på svensk

Humanisterna, Human-Etisk Forbunds raskt ekspanderende søsterorganisasjon rett øst, la for et par dager siden ut en nett-test under tittelen Gud finnes nog inte.

Jeg har tatt testen og den avdekker at jeg er humanist, hvilket forsåvidt ikke kom som noe sjokk.

Men testen er, slikt mye som kommer fra Humansiternas velsmurte PR-apparat, belemret med noen svakheter. Hvorav de to viktigste er ekstremt ladede spørsmål og en lite sympatisk feilfremstilling av sine motstandere. Tydeligst blir det i spørsmålet om religiøse skoler - forøvrig et spørsmål HEF og Humanisterna er dypt uenige om. Alternativene er:

Jag tycker att religiösa människor skal kunna välja religiösa skolor åt sina barn, så att barnen lär sig att tro som sina föräldrar.

Jag tycker att alla barn skal ha rätt att gå i en skola som är fri från religiös påverkan. Barnen kan själva välja livsåskådning när de blir äldre.

Religiøse foreldre velger med andre ord religiøse skoler av én grunn: For at barna skal indoktrineres. Mens barn i offentlige skoler ikke utsettes for noe av denslags og blir aldeles frie til å velge selv "när de blir äldre".

Jeg vet ikke helt hva jeg synes er verst: Den arrogante og nedlatende holdningen overfor religiøse mennesker eller den selvtilfredse forståelsen av seg selv og svensk skole. Begge deler er dessverre litt for typisk for Humanisternas offentlige utspill.

Jeg har ikke noe problem med å se det strategisk kloke med slike utspill. Gitt at HEF hadde 3000 medlemmer (hvilket ville tilsvare Humanisternas medlemsandel av befolkningen, basert på mine kvalifiserte gjetninger - research tar for lang tid) er det godt mulig jeg selv ville gått inn for en såpass markskrikersk strategi.

Men aggressive strategier har en pris. Og prisen er at man gjør det lett for sine kritikere. Med sin test spiller Humanisterna rett i hendene på de som mener humanister er kunnskapsløse religionshatere.

De får ganske sikkert sympati hos meningsfeller. Og antipati fra meningsmotstandere. Det kan de sikkert leve med. Verre er det at de mister sympati hos de mange som vet at religiøse mennesker er langt mer mangefasetterte i virkeligheten enn de er i Humanisternas skrekkfantasier.

En annen kritikk av testen, er at den setter likhetstegn mellom tro og relativt konservative former for monoteistisk, abrahamittisk religion (kristendom, jødedeom og islam for de som ikke skjønte det). Mange liberale kristne vil sannsynligvis ende opp trygt innenfor Humanisternas rekker.

For å teste den hypotesen, tok jeg den på ny og svarte omlag slik jeg tror mine liberalkristne venner ville svare på den: Tror på gud, ber, men vet ikke om gud lytter, tror på noe etter døden, tror ikke på Helvete, generelt liberal i moral- og samfunnsspørsmål. En ganske utbredt måte å være kristen på i 2009. Konklusjonen ble som følger:

Du er en öppensinnad person, ock är nog inte vidare religiös.

Ändå följer du påfallande många religiösa traditioner. Kan det var så att du följer gamla hjulspår utan att riktig ha tänkt efter? Vi tror att du ligger nära Humanisterna i tanken, om du funderar närmare på saken.

Jeg er altså ikke "vidare religiös", selv om jeg svarte klart og entydig på at jeg tror en gud finnes. Å være religiøs er med andre ord et gradsspørsmål, hvor konservative kristne er mer religiøse enn liberale kristne. Man kan spørre seg hvem som gav Humanisterna retten til å bestemme dette.

Men det kan bli mer rot enn som så:

Jeg hadde stor glede av å lese Maren Storlien Sylteviks (@syltegeek for tvitrerne blant dere) gjennomgang av testen. Maren er paganist, og derfor religiøs på en måte som bryter med alle skjemaene til Humanisterna. Det skaper noen interessante resultater, som roter til hele testgrunnlaget.

Selverklært kryptopaganist som jeg er (jeg skriver dette iført en Dahm the Bard-t-skjorte), har jeg alltid stor glede av paganisters evne til å snu de fleste konflikter mellom religiøse og ateister på hodet. Som Maren tørt påpeker til spørsmålet om kvinners rett til abort:

"Klart vi skal, og det er sprøtt at testen kan komme til å anse meg som mindre religiøs for at jeg mener det."

Det store problemet med Humanisternas test, er nettopp at de insisterer på selv å definere hva deres motstandere står for.

Det er på en måte forståelig, for det er langt enklere å konstruere en heltefortelling med seg selv som helt på den måten. Men det er når sant skal sies ganske ufint, ikke minst når de trekker folks barn inn i skjemaet. Jeg lar Maren få siste ord - fordi hun sier det så aldeles udmerket:

... det er også en del av definisjonsmakta å si at graden av religiøsitet er det samme som graden av ytterliggåendehet, at sånn er religiøse - ikke som oss andre. Dette er stygt når det kommer sammen med vrangoppfatninger som at trosopplæring er eneste grunnen til å sende unger på religiøse skoler. De velger å bruke tid, penger og krefter på å feilrepresentere andre folks tro når de kunne holdt seg til å opplyse om hva det vil si å være humanist. Det er nok av dem som er enige med trosgrunnlaget deres til at det kunne blitt en effektiv kampanje, helt uten lureri.

Jeg visste at jeg kom til å bli oppgitt og kranglete av å ta denne testen. Jeg veit at jeg ikke passer inn. Men jeg var ikke forberedt på å bli så forbanna på vegne av mer liberale folk som hører til de abrahamske religionene.

Jeg kjenner de svenske Humanisterna relativt godt. Jeg var forberedt på nettopp dette. Men det er ikke noe mindre deprimerende av den grunn.
_____