Viser innlegg med etiketten Arnulf Kolstad. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Arnulf Kolstad. Vis alle innlegg

torsdag 24. april 2008

Kinesere og maoister

Jeg er litt bekymret for Dagbladet. De har flere interessante saker på en dag. Noen i kjedeligfiseringsavdelingen må være syk ...

Uansett: Torbjørn Færøvik svarer professor dr. philos Arnulf Kolstad ved NTNU, som i helgen hyllet det kinesiske demokratiet og gav begrepet "vulgære generaliseringer om nasjonale personlighetsegenskaper" et både gammelt og utbrukt innhold. Færøvik ble tydeligvis ikke like uvel som meg av kronikken, men overskriften hans inneholder ordet "tøv".

Og de har viet en artikkel til et-godt-stykke-til-venstre-for-venstreekstremistene i Tjen Folket. Som så ofte når det står noe interessant på avisens nettsider, er saken kun ment for nettet og ført i pennen av Astrid Meland.

Artikkelen er hysterisk lesning, på en bittelitt deprimerende måte. Særlig fordi Tjen Folket har kapret SOS Rasisme i Norge og påført organisasjonen ubotelig skade.

Følgende utsagn om RU er dog unektelig litt festlig: "... innenfor den nye revolusjonære bevegelsen i Norge kan disse trygt plasseres på ytterste høyre fløy."

(Siden jeg nå skriver om Dagbladet og nylig har postet om gode overskrifter, bør de også få skryt for overskriften Full «Darth Vader» banket opp religiøse riddere med krykke. Takk til Asbjørn, som forhindret at den gikk meg hus forbi.)

tirsdag 22. april 2008

Fæle imperialister

Arnulf Kolstads kronikk i Dagbladet i helgen, som jeg kommenterte for tre poster siden, har etterlatt en vemmelig smak i munnen, som ikke helt vil gå vekk.

Den lå for eksempel der og murret mens jeg leste Aftenpostens saker (her og her) om radiokanalen Voice of Tibet, som blant annet sender fra lokaler like ved Humanismens hus og som er en av få kilder til ikke-sensurerte nyheter som når Tibet.

Jeg vil tro det var fenomener som dette Kolstad mente når han kritiserte menneskerettigheter "... der enkeltmenneskets frihet og selvstendighet er overordnet andre hensyn".

Kanalen er, får vi anta, et eksempel på hvordan man forsøker å "tvinge dette på resten av verden som nødvendige tenkemåter og leveregler," hvilket "er uttrykk for ideologisk og politisk imperialisme" og "viser manglende respekt for kulturer som er annerledes enn vår egen," for fortsatt å sitere professor dr. philos Kolstad ved NTNU.

mandag 21. april 2008

Bedervet lesning

To gode venner har uavhengig av hverandre tipset meg om Arnulf Kolstads kronikk i Dagbladet i helgen. Den har ikke vært helt god for fordøyelsen deres. De bruker henholdsvis formuleringene "les og spy" og "til å spy av".

Det er mulig jeg har særlig sterk mage, men jeg klarte å lese meg gjennom Kolstads hyllest til kinesiske menneskerettigheter uten å bli direkte uvel. Men vemmelig var det.

Kolstad (Professor dr. philos, NTNU, som bylinen vet å informere oss om, her har man kunnskapsgrunnlaget i orden), skriver seg inn i den lite ærerike "menneskerettighetene er en vestlig oppfinnelse"-skolen:

Menneskerettighetene slik vi kjenner dem er en vestlig oppfinnelse. De har ikke, og bør ikke ha, universell gyldighet. De er tilpasset en individualistisk tenkning der enkeltmenneskets frihet og selvstendighet er overordnet andre hensyn. Å tvinge dette på resten av verden som nødvendige tenkemåter og leveregler, er uttrykk for ideologisk og politisk imperialisme. Det viser manglende respekt for kulturer som er annerledes enn vår egen.

Ja, nettopp, det hadde jeg glemt. Det er en del av kinesernes kultur å bure inne kritikere og fengsle religiøse ledere som ikke er villig til å underlegge seg statens direktiver. Når sånne kjipe folk som påpeker at en del andre folk ikke har det så bra blir låst inne, er det selvsagt bare for å justere deres virkelighetsforståelse til en som er i tråd med den kinesiske formen for menneskerettigheter.

Og alle disse henrettelsene er bare den kinesiske måte å ordne ting på. Selv de henrettede føler at det er å krenke kinesisk kultur å hevde noe annet. Uighurene er noen sutrehuer. Det er tibetanere også. Og hvem bryr seg vel om ubetydelige ting som ytrings- og organisasjonsfrihet, når kinesiske politikere "vedstår seg de uløste problemene, diskuterer dem og forsøker å finne løsninger på kinesisk vis, med Kommunistpartiet i ledelsen."

Da er jo alt helt i orden.

Ops, nå ble jeg visst litt uvel allikevel. Normativ kulturrelativisme blandet med gammelmaoistisk romantikk blir visst i meste laget for maven min.

Fyttikatta, professor'n.