Om hvorfor jeg fortsatt misliker Verdidebatt.no

Jeg er som nevnt i innspurten med høstens første Humanist og hadde i utgangspunktet tenkt å begrense meg til å anbefale kollega Kaja Melsoms udmerkede innlegg "Litt sent med debatt om kristne verdier nå", på Verdidebatt.no. Hvilket jeg nå har gjort.

Men så ble jeg sittende å rote litt rundt på verdidebatts sider. Og merket at jeg blir akkurat like irritert som jeg ble forrige gang jeg skrev en bunke poster om dem (klikk og scroll ned til under denne posten).

Grunnene er mange av de samme. Først og fremst blir jeg mektig irritert over at de fortsetter å kalle alle som har registrert seg hos dem, de aller fleste kun for å kommentere poster, for bloggere.

En blogger har redaktøransvar for og kontroll over sitt eget stoff. (Som en vittig røst på Twitter kommenterte sist jeg tok opp dette: "Dersom @verdidebatt er en bloggplattform, kan jeg lage moteblogg der! hurra!") På Verdidebatt.no har de ingen av delene. De kan ikke en gang rette skrivefeil i sine egne innlegg.

Jeg kunne tenke meg å svare på noen av kommentarene til Kajas innlegg. Men for å gjøre det må jeg registrere meg i Verdidebatts system og vil i fremtiden bli omtalt som en av deres bloggere. Det kommer ikke på tale.

Verdidebatts fortsatte insistering på å kalle alle registrerte bloggere - som de altså har fått pepper for før, om enn bare fra sånn derre bloggere som meg - får meg til å undre på om det 8. bud ikke står så sterkt i Avishuset Vårt Land som jeg trodde.

Selv om jeg blir irritert av et besøk hos dem, blir jeg først og fremst dypt fascinert. Fascinert over hvordan man klarer å lage noe så ufattelig kjedelig som Verdidebatt.no. En god blog veksler mellom det seriøse og det lettbente. Den inneholder alvor, men ikke bare alvor. Verdidebatt.no dyrker derimot gravalvoret som sjanger.

I kombinasjon med Norges muligens kjedeligste design, er resultatet nitrist. Det står i den gode purtianske tradisjonen hvor det settes likhetstegn mellom seriøsitet og kjedelighet.

Verdidebatt har tatt mål av seg til å bli Norges viktigste verdiarena for viktig verdidebatt om viktige verdispørsmål, eller hvordan det nå var. Resultatet er meget langt fra målet. Og så lenge de ikke viser vilje til å ta tak i de grunnleggende problemene, vil ikke det endre seg.

Og det er i grunnen greit nok.
_____

StuttURL: http://is.gd/3yTOJ
_____

Verdidebatt.no/mote

Den Tvilsomme er i tungt lagebladmodus. Han hører på Saxon og leter etter bilder for å illustrere parapsykologiens historie. Tilstanden er med andre ord alvorlig.

Men han klarer ikke, apropos foregående poster, å la være å viderebringe følgende hysterisk morsomme Twitter-kommentar fra kvitreren @EnnairamLamp:

Dersom @verdidebatt er en bloggplattform, kan jeg lage moteblogg der! hurra!

Den oppsummerer i grunnen mye av min kritikk av Verdidebatt.no. Hm, kanskje jeg skulle prøve?
_____

Hvorfor jeg fortsatt ikke liker Verdidebatt.no

Mine små, hastig skrevne spark til Verdidebatt.no, har skapt frisk diskusjon, her, på Twitter og hos Verdidebatt selv. Det er fint. Det later til at de vil ta innover seg noe av kritikken mot retningslinjene sine. Det er også fint.

Men når sant skal sies var aldri retningslinjene mitt hovedanliggende. (Selv om de har noe med saken å gjøre.) Mitt hovedanliggende er at Avishuset Vårt Land, gjennom Verdidebatt.no, blander sammen to fundamentalt forskjellige publiseringsformer og at de gjør det på en måte som er kritikkverdig.

Følgende kommentar fra Erling Rimehaug, til en post der Ida Jackson truer med å trekke seg fra forumet, demonstrerer at det er noe grunnleggende de ikke forstår:

[...] Vi forholder oss altså til det velprøvde juridiske systemet som vi alltid har forholdt oss til som redaksjon, enten det er på nett eller på papir. Og det mener vi er det som sikrer også skribentene på den beste måten.

Det er selvsagt en del mer praktiske forskjeller som dukker opp når publiseringen er elektronisk, og jeg ser at det dermed reises noen nye problemstillinger. Det kan nok kreve mer gjennomtenkning. Men jeg kan ikke se at det er etablert noe nytt og alternativt regelverk for noe som kalles bloggsystemer. Det er fortsatt snakk om noen som driver et system for publisering, og som har ansvar for det innen de grensene lovgivningen om opphavsrett setter.

Nei, det er ikke "... etablert noe nytt og alternativt regelverk for noe som kalles bloggsystemer". Det er det som er kjernen i min kritikk.

Verdidebatt.no er ganske enkelt en forlenget arm av avisen Vårt Land. Intet mer. Men den er forkledd som en blogplatform og innleggene, som strengt tatt ikke er annet enn gode, gammeldagse kommentarer, fremstilles som bloginnlegg. Og på den måten bygger Vårt Land en publiseringskanal i all hovedsak ved at folk skriver gratis for dem.

Det gjør bloggere flest (den tvilsomme er et unntak fra den regelen) selvsagt på bloggene sine også. Men der har de redaktøransvaret for det som skrives. De har full kontroll med sine egne tekster, kan definere sin egen kommentarpolicy og gjøre med tekstene sine som de vil.

Alt dette må man gi fra seg for å "blogge" på Verdidebatt.no. Og det er ingen vei utenom, fordi det ER Vårt Land som har redaktøransvaret på sidene. Det kan de ikke si fra seg.

I bunn og grunn er det redaktøransvar dette handler om. Bloggere er sine egne redaktører. Innmari dårlig betalte redaktører, riktignok, men de har redaktørens frihet. Og redaktørens ansvar.

Gir de fra seg denne friheten, er de strengt talt ikke lenger bloggere. Anders Giæver skriver udmerket på Amerikanske tilstander, men alle vet at han ikke egentlig er blogger, han er VGs mann i New York. Han er en ansatt journalist med fast lønn, som leker seg bloggens frie form.

På samme måte er "bloggerne" på Verdidebatt.no egentlig ikke bloggere, men kommentarskribenter på luselønn - eller ingen lønn i det hele tatt. (Alternativt skriver de debattinnlegg.)

Det følgende er i mine øyne en grei inndeling: På den ene siden har vi bloggerne, på den andre siden har vi journalistene og kommentarskribentene. Bloggerne har sjelden betalt for det de holder på med, men de har redaktøranvsvar. Journalistene har betalt for det de holder på med, men de har, med unntak av redaktørene blant dem, ikke redaktørnansvar. Heller ikke hvis de formidler seg gjennom blogger tilknyttet avisen de jobber for.

Med Verdidebatt.no forsøker Avishuset Vårt Land bevisst å viske ut denne grensen. (De er ikke alene om å drive den slags visking, men de står like fullt ansvarlig for sitt prosjekt.) Det de ønsker seg er skribenter som er villige til å skrive gratis, men samtidig uten å ha redaktørens ansvar og frihet for sitt stoff. Fint (og billig) for dem, en dårlig deal for skribentene.

Mitt standpunkt er dette: Hvis en kommersiell aktør som Avishuset Vårt Land vil ha folk til å skrive for seg - og da snakker jeg om redaksjonelt stoff, som kommentarer, ikke om rene debattinnlegg fra for eksempel politikere - da bør de også betale anstendig for det.

I den grad de gjør det til noen av sine faste skribenter, er det udmerket. I den grad de knytter til seg skribenter som leverer redaksjonelt stoff uten å få betalt for det, er det kritikkverdig.

Skribentens stilling er ekstremt presset i dagens Norge (noe Eirik Newth skriver udmerket om her), ingen er tjent med at kommersielle aktører undergraver den ytterligere.

På sikt ikke en gang avisene selv, har jeg en mistanke om.
_____

Hvorfor jeg ikke liker Verdidebatt.no i dag heller

Undre skriver i en kommentar til min forrige post, men henvisning til Verdidebatt.nos retningslinjer:

"8. Vårt Land har rett til å gjengi og redigere tekstbidrag i dette forumet, i et hvilket som helst medium Vårt Land velger å publisere det i. Det betyr at dine innlegg for eksempel kan dukke opp i papiravisen. Du har ikke krav på økonomisk godtgjørelse for dette."

Jeg vet ikke om en eneste annen bloggtilbyder som krever ubegrenset adgang og rett til å redigere og publisere bloggklienters tekster og som nekter opphavsmann noe som helst innsyn eller medbestemmelsesrett over eget materiale.

Så enig, så enig. Undres påpekning berører kjernen i min kritikk av Verdidebatt.no: De utgir seg for å være en sosial mediearena. Målet er, som Verdidebatts Ingrid Erøy Fagervik påpeker i en kommentar: "... at bloggene skal fungere enda bedre som selvstendige blogger."

Verdidebatt tar med andre ord mål av seg til å bli en platform der selvstendige bloggere kan blogge. Men for å gjøre det må de gi fra seg all kontroll over egne tekster til Verdidebatt. Ikke bare kan de trykke bloggerenes bidrag i avisen hvis de ønsker det. De tiltar seg til og med retten til å redigere dine tekster som det passer dem.

Dette hadde vært helt greit hvis det dreide seg om en avis som betalte for innlegg. Det hadde også vært greit hvis det dreide seg om en ren debattside, der alle bidragsyterne var kun i kraft av å være debattanter.

Det er IKKE greit for en blogplatform. Ideen med bloggen er nettopp at du selv har kontroll med dine egne tekster. Du kan redigere dem som det passer deg, fjerne dem hvis du vil (selv om det ikke betyr at de forsvinner fra alle kroker av nettet) og du har - selvfølgelig - den hele og fulle copyright til teksten.

Til daglig er jeg redaktør. Og jeg redigerer for all del tekster hele tiden. (Det er det jeg burde gjøre akkurat nå, med en deadline som kommer mot meg i tunnelen). Men jeg betaler da vitterlig også for disse tekstene. Verdidebatts rett til å redige som de vil, er i praksis å gi fra seg en viktig dele av din copyright: Retten til selv å avgjøre om din tekst skal kunne bearbeides eller ikke. Og retten til å bestemme hvem som kan publisere den hvor.

Å viske ut grensene mellom kommersielle aktører - som aviser - og sosiale medier, slik Verdidebatt.no prøver på, er å frata bloggerene deres frihet. Som i de fleste tilfeller er alt de som skribenter har. Og det er å frata dem denne friheten uten noen form for kompensasjon.

Verdidebatt vil ha det beste av to verdener - sett fra sitt ståsted: Gratis tekster de kan gjøre hva de vil med. Hvis du vurderer å skrive for dem, og ikke har en annen interessa av å gjøre det, som å fremme en politisk agenda, tillater jeg meg å påpeke at det ikke akkurat er det beste for deg.
_____

Hvorfor jeg ikke liker Verdidebatt.no

Etter at jeg hang på en hale i forrige post om at jeg er stadig mer skeptisk til Verdidebatt.no, har Verdidebatt skrevet en kommentar til meg. Den skriver (og jeg beklager sarkasmen, men om noen burde Verdidebatt skjønne poenget med å kommentere under et sånn derre navn):

"Hvorfor mer og mer skeptisk? Foreslår at du tester ut siden ved å poste noen innlegg selv. Vi nærmer oss 500 registrerte bloggere, og siden fungerer som et nettverk for disse. Vi har har brukt tid og ressurser på å bygge en god teknisk plattform. På verdidebatt.no er det folk med forskjellig bakgrunn og oppfatninger. Vi har som ubeskjedent mål å bli Norges viktigste nettsted for verdifull debatt. For å prate sammen har vel en egenverdi? Gjennom dialogen kan vi belyse ulike oppfatninger og verdisyn. En debattside der alle løper i flokk, blir mindre konstruktiv. Kom gjerne med forslag til hvordan siden kan forbedres. Vi lover å ta tilbakemeldingene seriøst."

Det er fryktelig hyggelig av Verdidebatt å tilby meg å få legge inn innlegg hos dem. Det er også fryktelig hyggelig av den å love å ta meg seriøst. Jeg tror jeg kan love at det første ikke vil skje. Det andre tar jeg ikke så tungt på den ene veien eller den andre.

Men for å svare: Grunnen til at jeg er skeptisk er at jeg sterkt misliker Verdidebatt.nos sammenblanding av avis og sosiale medier. Avishuset Vårt Land er en stor og tung kommersiell aktør i norsk presse. Med Verdidebatt prøver de å skape "Norges viktigste nettsted for verdifull debatt", hvilket om ikke annet er svulstig.

Måten de vil skape dette på, er ved å utnytte skrivetrangen til Norges bloggere og kommentarfeltskribenter. Med andre ord ønsker en kommersiell aktør å skape en arena som skal reflektere godt tilbake på seg selv, ved å (og jeg prøver å ikke heve stemmen her) utnytte sosiale skribenters skrivetrang til å FÅ DEM TIL Å SKRIVE GRATIS FOR SEG. (Sorry, jeg klarte ikke å la være.)

Det synes jeg i utgangspunktet er uspiselig. Ekstra ille blir det når de aktivt henvender seg til unge bloggere, uten fast inntekt, for å få dem til å jobbe gratis for seg.

Det er i dag nærmest umulig å leve av å skrive i Norge. Det er når sant skal sies til og med nesten umulig å oppnå en brukbar biinntekt. Og det blir bare vanskeligere. I en slik situasjon forsøker Avishuset Vårt Land ytterligere å undergrave skribenters stilling ved å skape landets "viktigste nettsted for verdifull debatt", innenfor kommersielle rammer, basert på gratisinnsats.

Det er forsåvidt greit nok for meg. Jeg har betalt for å skrive for sånne som Verdidebatt. Det er ikke greit å behandle unge skribenter på denne måten. Vårt Land liker muligens å tenke på seg selv som noe annet og bedre enn pressens mer tabloide aktører, det forhindrer ikke at de er å forblir en kommesiell aktør. Ulver i fåreklær er fortsatt ulver.

Var det noe mer da? Ja, det var sant, kjære Verdidebatt: Dere har noen innmari kjipe retningslinjer for publisering av stoff (som så vidt jeg kan se ikke kan lenkes til på nett, derfor bryter jeg blatant med reglenes punkt 6):

Jeg lover på tro og ære at jeg ikke vil skrive et ord hos dere før punkt 3 er strøket. Jeg gir ikke bort min kontroll med egne tekster til en kommersiell aktør. Samme hvor mye dere later som dere er en snill, verdiorienter, sosial aktør.

Vil dere ha verdidebatt? Fint, diskuter "grådighet", "utnyttelse" og "kommersielle aktører som snylter på folks meddelelsesbehov".

(Og for ordens skyld: Dette har ingenting med livssyn å gjøre. Jeg hadde mislikt dette akkurat like mye om det dreide seg om en rent sekulær medieaktør.)
_____