Roma-Canterbury 1-0

Mens Dagbladet forsøker å sette ny rekord i smakløshet, skjer det som nevnt interessante ting i internasjonal kristenhet. Damian Thompson har en lengre artikkel i Daily Telegraph om betydningen av at Vatikanet åpner for såkalte personprelaturer.

Det er en interessant artikkel, ikke minst hva gjelder betraktningene om at konservative anglokatolikker så langt ikke har konvertert fordi moderne britisk katolisisme er minst like liberal og wishy woshy som de oppfatter Den anglikanske kirke å være.

Men artikkelen fokuserer (som Oddvar Moi påpeker) primært på forholdene for britiske anglokatolikker. Det hverken Thompson eller Moi kommer inn på, er hva dette kan bety på sikt for anglikanismen internasjonalt. Som Thompson skriver:

... as George Pitcher, The Daily Telegraph's religion editor and himself an Anglican priest, pointed out yesterday, the exodus of Anglo-Catholics opposed to women bishops will make unity on this subject easier to achieve across the Anglican Communion.

Det samme gjelder for konservative anglikanere som er misfornøyd med kirkens stadig mer liberale holdning til homofili.

Det jeg lurer på, er hva dette på sikt vil bety i Afrika. Det er vel 36 millioner anglikanere i Afrika. Disse er jevnt over langt mer konservative enn britiske anglikanere generelt og kirkens ledelse spesielt.

Selv om reformene ikke er rettet direkte mot dem, synes jeg det er grunn til å spørre seg om det ikke på ikke altfor lang sikt kan åpne seg en mulighet for at deler eller hele av noen afrikanske lands anglikanske kirker kan gå inn i Den katolske kirke på lignende betingelser.

Det er i det minste svært dramatiske nyheter for Den anglikanske kirke. Plutselig -- helt ut av det blå -- ligger det an til at en stor andel av dens medlemmer, inklusive prester og biskoper, kan komme til å bryte ut. Det vil dramatisk endre maktbalansen i kirken og konsekvensene er uoverskuelige. Men at Rowan Williams var glad for utviklingen, slik han hevder, tror jeg ikke et øyeblikk på.

Stillingen er Roma-Canterbury 1-0. Og Canterbury er definitivt presset.
_____

Historisk begivenhet

Mens kongen dummer seg ut, skjer det vesentlig mer sensasjonelle ting i religionens verden:

The Vatican has announced that Pope Benedict is setting up special provision for Anglicans, including married clergy, who want to convert to Rome together, preserving aspects of Anglican liturgy. They will be given their own pastoral supervision, according to this press release from the Vatican:

“In this Apostolic Constitution the Holy Father has introduced a canonical structure that provides for such corporate reunion by establishing Personal Ordinariates which will allow former Anglicans to enter full communion with the Catholic Church while preserving elements of the distinctive Anglican spiritual and liturgical patrimony.”

Sitert fra Damian Thompsons Holy Smoke. Oddvar Moi omtaler også saken. The hermeneutic of continuity har mer.

Jeg kommer tilbake til saken.
_____

Oppdatering: NOTE OF THE CONGREGATION FOR THE DOCTRINE OF THE FAITH ABOUT PERSONAL ORDINARIATES FOR ANGLICANS ENTERING THE CATHOLIC CHURCH.
_____

Den vanskelige korsfestelsen

Året er ennå ungt og det er muligens vel tidlig å kåre årets mest fjollete, men jeg føler meg relativt sikker på at når tiden er inne, vil Rev Ewen Souter i St John's Church, Horsham, ligge godt an. Den høystærede anglikanske presten har nemlig fjernet krusifikset over fra fronten av kirken fordi:

"The crucifix expressed suffering, torment, pain and anguish. It was a scary image, particularly for children. Parents didn't want to walk past it with their kids, because they found it so horrifying. It wasn't a suitable image for the outside of a church wanting to welcome worshippers. In fact, it was a real put-off. We're all about hope, encouragement and the joy of the Christian faith. We want to communicate good news, not bad news, so we need a more uplifting and inspiring symbol than execution on a cross."

Jeg er særlig svak for den siste setningen. Jeg skjønner for all del at det må være vanskelig at ens, eh, kunder, snur i døren fordi de finner tanken om å spikre noen opp på et kors ubehagelig, men nå er det slik at denne korsfestelsen vel ikke er å anse som aldeles perifer i Rev Souters religion.

Damian Thompson er, katolikk og konservativ som han er, bittelitt syrlig (og ikke så rent lite skadefro) i sin kommentar:

Far be it from me to lecture an ordained minister of the established Church, but I wonder if Mr Souter has got to grips with this "crucifixion" business. I'm sorry to have to raise such an unpleasant subject on this blog, but it involved nailing a man to a piece of wood.

Oppdatering: NTB har plukket opp saken (med henvisning til Daily Telegraph), omdøpt presten til Scouter og Dagbladet har den nå på sine nettsider.

Så godt som Josef

Det slutter aldri å fascinere meg i hvilken grad miljøproblemer kan få mennesker til å miste all kritisk sans. Ruth Gledhill siterer (den anglikanske) biskopen av Stafford, Gordon Mursell:

It’s easy to demonize Josef Fritzl. And it’s certainly hard to imagine a more monstrous or revolting crime. The publication of photographs showing him sunbathing in Thailand while his helpless daughter and several young children were locked in his basement is bound to make us ask: how could anyone do such a thing?

Josef Fritzl represents merely the most extreme form of a very common philosophy of life: I will do what makes me happy, and if that causes others to suffer, hard luck. In fact you could argue that, by our refusal to face the truth about climate change, we are as guilty as he is – we are in effect locking our children and grandchildren into a world with no future and throwing away the key. We are right to be disgusted at these crimes. But mere disgust is too convenient. There are lessons for all of us to learn.

Det er greit at vi i henhold til biskopens teologi alle er syndere og alt det der, men kanskje noen skulle minne ham om begrepet proporsjoner?

(Hele Mursells tale ligger ute på TimesOnline.)

The Rowan-bird

Apropos debatten om Rowan Williams og hva han må ha sagt og ikke, klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å, eh, låne denne tegningen av Peter Brooks fra The Times.

Hva biskopen sa

Harald Hauge har tatt på seg den heroiske oppgaven å forklare hva erkebiskop Dumbledore, nei, vent, Rowan Williams mener jeg, egentlig sa om samfunnet og sharia og den slags.

Ja, det har han

Jeg har lenge hatt en viss sympati for erkebiskopen av Canterbury. Om ikke annet så fordi det å lede den anglikanske kirke må være verdens verste jobb ...

Om hans utspill om at aspekter av sharia må innføres i britisk rettsvesen, er jeg derimot aldeles enig med Ruth Gledhill i The Times, som spør "Has the Archbishop gone bonkers?"