Stem på Messias

Da Kevin Keegan nylig tok over som manager for stadig like ustadige Newcastle, ble han hyllet som "frelser" og "Messias". Klubbens nettside annonserte ansettelsen under overskriften "Geordie Messiah to be unveiled as new manager".

De vantro bloggerne hos New Humanist stilte seg noe skeptisk til hvorvidt den lille krølltoppen egentlig er Guds sønn, og i demokratiets ånd inviterer de derfor til en avstemning om spørsmålet. I skrivende stund leder Richard Dawkins fremfor Brian, med Tom Cruise på en fjern tredjeplass.

Keegan på sin side, har fattige seks prosent av stemmene, nøyaktig like mange som David Icke. Den Tvilsomme er mest tilfreds med at Glenn Hoddle ikke er blant kandidatene ...

Genuin skrekk

Alle andre har allerede lenket til den, men i fall noen av dere ikke har sett Tom Cruise foredra om scientolgiens gleder, sett av ti minutter til et stykke genuin skrekkhumor. (Eller les teksten her, men da går dere glipp av alle æh-ene og øh-ene og den meningsfulle veivingen med hender).

Selv har jeg alltid oppfattet Cruise som en svært troverdig filmgærning (Collateral, Interview With The Vampire), men skikkelig skummel når han skal fremstå som normal (Mission Impossible). Her går de to delene opp i en høyrere enhet. Og det er veldig, veldig skummelt. Særlig når han ler.

Hundre høydepunkter

Ettersom det nå er fredag og jeg er i det lettsindige hjørnet: Fundies Say The Darnest Things har en fabelaktig liste over hundre fundamentalt idiotiske utsagn fra kreasjonister og andre kristne fundamentalister. Den er vel verdt å bruke noen minutter på.

Jeg er veldig svak for denne: "If you mean that men have ever been animals you are 100 percent wrong. No evidence under the sun can prove that I was ever my pet cat."

Mens denne avdekker en naivitet som muligens handler mer om å være mor enn om å være fundamentalist: "I am a bit troubled. I believe my son has a girlfriend, because she left a dirty magazine with men in it under his bed. My son is only 16 and I really don't think he's ready to date yet."

Det er nesten så man synes synd på henne.

(Takk til Per CJ.)

Uforutsett

"We regret to announce that due to unforeseen circumstances beyond our control, the publication of The Astrological Magazine will cease with the December 2007 issue."

Meldingen over, fra magasinets nettside, taler muligens for seg selv, men det er for fristende å spørre til at en mann med min svake selvdisiplin klarer å la være: Så dere virkelig ikke den komme?

(Takk til Christer Solskogen på Skepsis-listen.)

Stærk revolusjon

Bjørn Stærk er en av de norske urbloggerne, fra den gang bloggen var et så til de grader kuriøst verktøy at man skrev på engelsk for ovehodet å bli lest. Han er en av de som fant bloggen et nyttig verktøy for å fremme sine synspunkter i etterkant av 9/11 og var opprinnelig utpreget pro-krig.

Det var han ikke alene om, og mens Stærks skriverier alltid var intelligente og balanserte, var kommentarfeltet hans en vilter miks av oppegående debatt og rablende galskap. Jeg har fordrevet mang en hjernetom stund på kontoret med å følge debatter om hvorvidt islam bør forbys eller ikke (dog sjelden med noen konkrete forslag til hvordan dette skulle gjennomføres).

Der mange bloggere satte seg behørig fast i et standpunkt og på ingen måte akter å flytte seg, er Stærk en man som tenker mens (og før og etter) han skriver. Han har beveget seg langt på disse årene. Artikkelen What went wrong?, om pro-krigsbloggerne og deres forhold til Irak-krigen, islam og USA, er en av de beste eksemplene på selvrefleksjon og selvkritikk jeg har lest på nettet. Ikke minst fordi jeg kjenner meg beklemmende godt igjen i mye av det han skriver. Artikkelen Islamdebatt 2.0 (skrevet for Fri tanke) er noe av det beste jeg har lest om islamkritikk av en norsk skribent.

Men nå er Stærk lei av bloggingen. Han har gått til det revolusjonerende skritt å legge ned bloggen og etablere en nettside. Dere vet en sånn side med statiske tekster, uten andre dynamiske elementer enn muligheten til å legge til flere. Og overhodet ingen debatt. For han er grundig lei av sine debattanter:

"But what about comments? How will people respond to what I write?! Well, what about them? After 7 years of blogging I have come to realize that I truly, profoundly, hate my readers. Most of them, anyway. I can think of a handful who have anything interesting to say. They're welcome to e-mail me (see above), and I'll reply, and we'll have a nice and interesting conversation without all the idiots."

Det er dårlige nyheter for oss som likte å fordrive tid med å lese "the idiots". Den gode nyheten er at han har lagt ut et rikt utvalg av sine beste artikler. Eller som han skriver: "Most of what I've written since 2001 falls into two categories: Crap, and pretentious crap. I've been five different kinds of wrong, I've embarassed myself before thousands, and been a real prick to decent people I disagreed with. Here are the essays I'm least ashamed of."

Og der er det mye godt lesestoff. De av dere som lurer på hva de av oss som ikke liker Dawkins' skjellsordssamlinger ønsker oss, kan for eksempel lese An Atheist Reads the Bible.

Bare litt ond

Apropos 666: Det Kongelige norske luftforsvars 333 skvadron laget for noen år siden et emblem med teksten "333 sqn, only half evil".

Paradoksalt nok har de radiokjennrop "Saint" og ofte bruker strektegningen av helgenen på sine crew-emblemer. Som bildet viser.

(En takk til min kilde i forsvarets dyp.)

En mørk aften

Kjettersk kjeller, hvor jeg har et beskjedent styreverv, har annonsert neste sammenkomst:

Torsdag 21. februar snakker den svenske religionsviteren Per Faxneld, doktorgradsstudent ved Universitetet i Stockholm, under tittelen Mørkets apostler: Satanister og Lucifer-beundrere før Church of Satan. Les mer på kjellerens sider.

Og etterpå spiller DJ Forvridd og DJ Molefunken glad og lystig musikk. Åstedet er kjelleren under Den Gode Café i Fredensborgveien 13 i Oslo. Tegn et par horn i kalenderen ...

664: Dyrets nabo

666 er dyrets tall. Et tall som har gitt opphav til uendelige numerologiske spekulasjoner, noen anstendige heavy metal-låter og, hvilket har skapt en smule oppstuss, saksnummeret på et forslag i det britiske underhuset om å avvikle relasjonen mellom stat og kirke.

Dessuten er det opphav til noen riktig festlige vittigheter. Klikk her for en katolsk, amerikansk side med noen av dem.

Blant mine favoritter er:
$656.66: Wal-Mart Price of the Beast (next week $646.66!)
25.8069758...: Square Root of the Beast
999: Number of the Australian Beast
DCLXVI: Roman Numeral of the Beast

Med hodet i sanden

Senaid Kobilica er leder for Islamsk Råd Norge og den øverste talsmann for norske muslimer. Han er en mann jeg har hatt stor respekt for.

Den underminerte han grundig i helgen, med det som muligens er det mest idiotiske forsøket på å vri seg unna islam og homofil-problematikken jeg til dags dato har sett:

"Jeg har ikke sett dem, så jeg er veldig skeptisk til at de finnes. Hvis de finnes, er de ganske få. Jeg tror man kan telle antall homofile muslimer i Norge på én hånd.

[...] Ingen har sett dem, og ingen har blitt kontaktet av dem. Jeg ser ingen grunn til at de ikke har kontaktet oss. Jeg føler de overdriver når de snakker om at deres liv er i fare, og at de er truet på livet. Jeg tror ikke det. La dem komme til meg, og jeg vil snakke med dem."

Å ønske bort problemer er en fristende strategi, men ikke noe man vanligvis forventer fra en voksen mann. Når denne mannen i tillegg er norske muslimers fremste talsmann, er det en smule pateisk.

Og når han med et skuldertrekk avfeier de velbegrunnede bekymringene til medlemmene av en utsatt gruppe, heller enn å ta innover seg deres erfaringer, blir det både ynkelig og ondsinnet.

Å nei ...

Ateismen er endelig tilbakevist. Det er ikke lenger noe håp. Talking Squid bringer den tragiske nyheten og Dekodet gjorde meg kjent med den.

Det dreier seg om oppdagelsen av en ny måne i bane rundt Saturn. Og det er ... det er...

Det kan ikke være noe tvil, kan det vel? Det er en tekanne.

Sukk, på tide å lete etter en ny jobb ...

Islam og homofili

Fri tanke har lagt ut en kommentar fra mitt tastatur til Bazim Ghozlans mye omtalte uttalelser om homofili og islam.

Å nei, enda en

Ikke før har I am Legend ankommet Oslo-kinoene, hvor Will Smith står alene mot en hær av vampyrer, så kan min gode venn den gale mullaen melde at Willy-boy er kommet ut av skapet og står frem som scientolog.

Nå skal jeg være den siste til å ytre fordommer mot en religiøs gruppe (vi er som kjent meget tolerante og dialog-vennlige her i Humanismens hus), men det må være lov å spørre seg om de blinkerne i Men in Black var litt mer en bare en prop allikevel.

Lenkegjengen

Fri tanke mener jeg skal skrive en kommentar for dem (dere får se hvordan det måtte gå i morgen) så all min kreative tankekraft er engasjert på den fronten. I fravær av denslags her, har jeg oppdatert lenkene en smule.

Jeg har lagt til én humanist og tre kristne. Humanisten er Ars Ethica, hvis forfatter sier følgende om seg selv (og godt sagt er det): som humanist tror jeg moralske verdier tar utgangspunkt i mennesket, at livene våre ikke har noen forutbestemt mening, at vi har fri vilje og at verden stort sett ikke er så enkel at vi kan trekke opp enkle grenser i en komplisert virkelighet.

De kristne er dominkanerbror Arnfinn Harams blog, Morbus Norvegicus, hvor tre leger boltrer seg, og Haralds strøtanker, som tastes av en ung prest på Røros.

For tiden er det problemer med lenkene til Skepsis' side og blog og til Muslimen. Man får opp en side med rett adresse, men med en feilmelding i stedet for selve siden. Det later til at problemet ligger hos Blogger. Inntil en løsning dukker opp: Klikk sist i adressefeltet og trykk enter. Eller bokmerk sidene og gå rett dit.

Et tvilsomt håp

Drapet på Benazir Buttho var en grusom og forkastelig handling, men den nærmest øyeblikkelige kanoniseringen av henne som "Pakistans demokratiske håp" var deprimerende lesning.

At dette ikke stemte burde i det minste blitt tydelig når hennes egen sønn (flankert av hennes gjennomkorrupte ektemann) ble utpekt til partileder etter henne. Jeg nekter å tro at det bare var jeg som fant dette både trist og lattervekkende, men slik så det ut på det jeg leste av norsk presse.

William Dalrymple plukker henne behørig ned fra pidestallen i denne artikkelen i Time.

Men modig var hun, det skal hun ha.

Ut av ribberusen

Etter tre uker i ribberus, er jeg tydeligvis i det skriveglade hjørnet igjen.

Over på Fri tankes debattsider har jeg fått inn et svar på et debattinnlegg fra Åge Stavsøien, hvor han hevder at jeg tøver i debatten om tildelingen av Humanistisk kulturpris til Kjartan Slettemark. Ikke overraskende er jeg litt uenig i hvem det er som tøver. I tillegg må jeg innrømme at jeg finner Stavsøien noe ufin mot min gamle sjef Lars Gule.

Jeg har dessuten lagt inn en kommentar i den pågående Dawkins-debatten, blant annet med et svar på en utfordring fra Even.

Dawkins-debatt

Dawkins-debatten lever sitt eget liv, også i mitt fravær, hvilket er enhver bloggers drøm. For å beholde en smule oversikt, vil denne saken ligge lenket opp i høyremargen, slik at man lett kan finne de aktuelle innleggene.

Jeg lenker til postene her hos Den Tvilsomme. Der finner man en lenke videre, i den grad jeg har skrevet tekster så lange at jeg har sett meg nødt til å legge dem på stedet for slikt. Denne teksten vil bli oppdatert ettersom begivenhetene måtte kreve det.

Dawkins Dodo er min opprinnelige tirade. Der finner man også en rekke tirader fremprovosert av min tirade

Dawkins kommentert inneholder mine kommentarer til de første kommentarene. Det er også her debatten i hovedsak foregikk.

Jul og Dawkins er stedet for mine kommentarer til kommentarene til mine kommentarer til andres kommentarer til mine kommentarer til The God Delusion. Her er det lite debatt.

Chick igjen

Jeg er stor, stor fan av Jack Chick, hvis tegnede traktater er misjonsvirksomhet på sitt mest fascinerende forskrudde.

Hver gang jeg får litt for stor sympati med kristenheten, kommer Chick med en ny traktat, som for å minne meg om hvor ustyrtelig smakløs den kan være.

Nå har han gjort det igjen. Enjoy.

Tvilsomt nytt år

Og der var Den Tvilsomme utvilsomt på plass igjen, klar for et tvilsomt nytt år.

En av julens aller mest lattervekkende nyheter (bare slått av utpekingen av Benazir Butthos etterfølger), er at Vårt Land kjøper Ny tid. SV-land er r-r-r-r-r-rystet.

Sånn går det når dere selger ut til storkapitalen folkens. Dere dealer med Djevelen da vet dere ...

Fri tanke er også tilbake fra ribbeland og der er min udmerkede kollega Jens Brun-Pedersen bekymret over hva som skal skje med Ny tid, nå som redaktør Martine Aurdal ikke blir byttet ut med en kristning. Eh, Jens, det er Martine Aurdal vi snakker om. Damens som i sin tid illustrerte en artikkel i kvalitetstidsskriftet Fett med bilder av Janne Haaland Matlary fotomanipulert som demon. Det er vanskelig å skjønne hva som ikke skulle være en fremskritt.

(Skjønt damen som redigerte Dabladets ukemagasin, som jeg ikke er kar om å huske hva heter (både damen og bladet), ville antagelig ikke vært det ...)

Hva Jens angår, har han i julen fått Bjørn Are Davidsen på nakken for utsagnet "de kristne sto samlet mot innføringen av parlamentarismen på 1880-tallet". Det kan kanskje være god trim sånn på nyåret.