Dagbladet har trykket en falsk Kjetil Try-kronikk og ror så det fosser. Det er i grunnen ganske søtt.
Kjetil Try er skikkelig fornærmet, men interessant nok minst like mye på Dagbladet som på kronikkskriveren:
- Du får ta med at jeg synes dette er dårlig arbeid av Dagbladet. Om noen har lurt avisa med vilje til å trykke dette, så er det utrolig lite kreativt og morsomt, sier han.
Slett håndverk? Muligens. Men dårlig gjort? Try er tydeligvis ikke av "tilgi dem, for de vistte ikke hva de gjorde"-skolen.
Utover å mene at det i grunnen er både ganske kreativt og ganske morsomt, er det jeg lurer mest på dette:
Dagbladets debattredaktør Simen Ekern sier:
- Dette er en selvfølgelig en fare vi er klar over og naturligvis forsikrer vi oss normalt om hvem som er avsender. Vi tenkte dette var et friskt utspill fra Try, og sjekket det dessverre ikke ut.
Er det flere enn meg som tror innlegget kun kom på trykk fordi det bar Trys navn? Betyr det i så fall at kjendiser og omgangsvenner av statsministeren har lettere tilgang på spalteplass enn oss andre?
Ne-ei. Det kan det vel umulig gjøre ... Kan det vel?
2 kommentarer:
Jeg forsøkte å få denne inn i Dagbladet: http://www.forskning.no/artikler/2008/april/179060
Det er mildest talt vanskelig å fatte hvordan Dagbladet proriterer.
Dagbladet har ofret betydelig spalteplass på den diskusjonen som kronikken kommenterer. En av debattantene poengterer (og han har helt rett!) at han aldri er møtt med vitenskapelig belagt argumentasjon mot sitt syn. Dagbladet får en unik sjanse til å bli den første avisa i landet til å trykke et innlegg i debatten om hva vitenskapen faktisk sier. Dette takker Dagbladet nei til.
Jeg er helt sikker på at det er flere enn jeg som har skrevet inn ting med litt faglig tyngde og som Dagbladet ikke trykker. I stedet trykker de tøys som innlegget fra liksom-Try. Det virker som om Dagbladet bevisst holder faglighet unna debattene for at de skal vare lenger og for at de ikke skal gå over hodet på folk.
Dagbladet er tatt med buksene nede.
Dagbladet var engang (hevdes det) de kulturradikales redning i et hav drittaviser. Takke meg til den gamle tanta i Postgirobygget, de trykker av og til tull av Nina Karin Monsen, men bevares.
Legg inn en kommentar